Redigerer Béla Kun

{{Infoboks politiker}}
'''Béla Kun''' (født [[20. februar]] [[1886]] i [[Szilágycseh]] i [[Transilvania]] som da var del av [[Østerrike-Ungarn]], henrettet [[30. november]] [[1939]] i [[Moskva]] i [[Sovjetunionen]]) var en ungarsk kommunist som kortvarig hadde makten i [[Ungarn]] i [[1919]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han kom fra en jødisk familie fra enkle forhold. I 1904 endret han etternavnet fra '''Kohn''' til den mer ungarske navneform ''Kun''. Han studerte en tid fra 1905 ved [[universitetet i Kolozsvár]]. Han ble senere avismann i [[Oradea|Nagy-Várad]].

=== Politisk engasjement ===
Han sluttet seg på denne tid til sosialismen. Han nyorganiserte sosialistpartiet i [[Cluj-Napoca|Koloszvár]] og var en kort tid assisterende leder av byens arbeiderforsikringskasse, men ble avskjediget på grunn av underslag.

I mai 1913 giftet han seg med  Iren Gal, en musikklærerinne av middelklassebakgrunn.

Kun kjempet for [[Østerrike-Ungarn]] under [[første verdenskrig]], og ble tatt som krigsfange og ført til Russland, hvor han ble kommunist. Under oppholdet i Russland ble han flytende i russisk. Han talte også tysk flytende, og klarte seg på engelsk. I desember 1918 ble han repatriert og dro tilbake til Ungarn, hvor regjeringen var svekket etter krigen, og i tillegg måtte ta hånd om store antall flyktninger fra landområder som var gått tapt under krigen. Béla Kun begynte å utgi «Den røde avis». Han ble raskt arrestert av grev [[Mihály Károlyi]]s regjering, men i all forvirring etter krigsslutt ble han løslatt den 21. mars 1919.

Han ønsket fortsatt å gripe makten, men kommunismen hadde ingen folkelig støtte, så det kunne kun skje gjennom et kupp. Dette fant sted den 21. mars 1919, blant annet med støtte fra oberst [[Aurél Stromfeld]] og andre fra [[Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig|den keiserlige og kongelige hær]] som var i ferd med å bli oppløst. Kun og det lille kommunistpartiet erklærte seg som nye makthavere for [[Den ungarske sovjetrepublikk]]. Han avviste imidlertid å omfordele land til bøndene. Styret varte bare 133 dager, til 6. august [[1919]]. Da klarte admiral [[Miklós Horthy]], støttet av rumenske antikommunister, å knuse kommunistene, og tvang dem til å gi opp makten til et sosialdemokratisk parti. Dette ble etterfulgt av gjenopprettelsen av Ungarn som monarki, riktignok uten konge.

Béla Kun dro i eksil til Wien i Østerrike, som da også var styrt av sosialdemokrater, og vendte senere tilbake til Russland. Kun ble der leder for den regionale revolusjonære komité på [[Krimhalvøya]], som var heftig omkjempet under [[den russiske borgerkrig]] og i en tid var et tilholdssted for den antibolsjevikiske [[Den hvite armé|hvite armé]]. Det var på Krim at Den hvite armé anført av [[Pjotr Nikolajevitsj Wrangel|general Wrangel]] førte sin siste forsvarskamp mot [[Den røde armé]] i 1920. Kun henrettet der med [[Lenin]]s tilslutning om lag 50&nbsp;000 «hvite» krigsfanger og sivilister.<ref>[[Donald Rayfield]]. ''Stalin and His Hangmen: The Tyrant and Those Who Killed for Him.'' New York: Random House, 2004; s. 83</ref> De hadde overgitt seg mot løfter om amnesti.<ref>Gellately, Robert (2007). ''Lenin, Stalin and Hitler: The Age of Social Catastrophe''. Knopf. s. 72. ISBN 1-4000-4005-1.</ref> Mens han styrte på Krim gjennomførte han massearrestasjoner, henrettelser og andre overgrep, såkalt «rød terror». Dette kostet mellom 60&nbsp;000 og 70&nbsp;000 av Krims innbyggere livet ved skyting.<ref>Bertold Spuler: «Die Krim unter russischer Herrschaft,» ''Blick in der Wissenschaft'', Berlin, 1948, No. 8, s. 364; Dzafer Sejdamet: ''Krym'', Warszawa, 1930, z. 128-29; A. Falken-horst: «Massenmord auf der Krim,» Donau-Zeitung, Beograd, 23. februar 1943.</ref><ref>http://www.iccrimea.org/historical/crimeanturks.html Complete Destruction of National Groups as Groups - The Crimean Turks</ref>

I Sovjetunionen tok han sovjetisk statsborgerskap, og han ble et ledende medlem av kommunistpartiet og [[Komintern]]. I denne egenskap dro han til Østerrike for å gi råd til kommunistene der. Han benyttet da dekknavnene ''Emmerich Schwarz'', ''Elemér Schwarz'' og ''Imre Schwarz''.

Han ble beskyldt for [[Leo Trotskij|trotskisme]] og henrettet på slutten av 1930-tallet under [[Josef Stalin]]s utrenskninger.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Rudolf Tőkés: «Béla Kun and the Hungarian Soviet Republic. The Origins and Role of the Communist Party of Hungary in the Revolutions of 1918–1919». F.A. Praeger, New York 1967, [http://lccn.loc.gov/67017142 LOC], [http://permalink.obvsg.at/AC01302563 OBV].
* Iván Völgyes (utg.): ''Hungary in Revolution, 1918–19. Nine Essays''. University of Nebraska Press, Lincoln 1971, ISBN 0-8032-0788-3, [http://lccn.loc.gov/71125855 LOC].
* Miklós Szinai:  «Otto Bauer und Béla Kun». I: Erich Fröschl (utg.), Helge Zoitl (utg.): ''Otto Bauer (1881–1938). Theorie und Praxis. Beiträge zum wissenschaftlichen Symposion des Dr.-Karl-Renner-Instituts, abgehalten vom 20. bis 22. Oktober 1981 in Wien''. Europa-Verlag, Wien 1985, ISBN 3-203-50927-X, s. 11–24.
* «Am Rande der Räterepublik. Bela Kun und Österreich». I: Konrad Jekl: ''Auf den Spuren der Republik Österreich. Aufsätze zur österreichischen Zeitgeschichte''. Lang, Frankfurt am Main/Wien (o.a.) 1992, ISBN 3-631-48950-1, s. 99–126.
* György Borsányi, Mario D. Fenyo (overs.): ''The Life of a Communist Revolutionary. Bela Kun''. Atlantic studies on society in change, Bind 75. Social Science Monographs, Boulder 1993. ISBN 0-88033-260-3, [http://lccn.loc.gov/93083147 LOC], [http://permalink.obvsg.at/AC02471821 OBV].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Ungarns historie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kun, Bela}}
[[Kategori:Ungarske politikere]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Personer fra Sălaj]]