Redigerer Azawakh

{{Infoboks hunderase| rasenavn =Azawakh
| bilde                =Goumsao de Nulle Par Ailleurs et Fahim de Kel Az'Amour..JPG
| bildetekst           =
| navn                 =afrikansk mynde, <br />tuareghund, <br />aidi n'ailluli m.m.
| hundetype            =[[mynder|mynde]], <br />[[urmynder|urmynde]], <br />[[urhund]], <br />[[pariahunder|pariahhund]]
| opprinnelsesland     ={{Flagg|Mali|størrelse=25px|lenke}}
| FCI                  =Gruppe 10, seksjon 3<ref name="FCI (1998)"/>
| AKC                  =Hound<ref name="Green (2018)"/>
| CKC                  =Ikke anerkjent
| KC                   =Hound (standard ikke klar)
| UKC                  =Sighthounds
| bruksegenskaper      =[[vakthunder|vakthund]], <br />[[vokterhunder|vokterhund]], <br />[[hetsende hunder|hetsende jakthund]], <br />[[familiehund]]
| år-år                =12–15
| størrelse            =middels
| kg-kg                =15–25
| passerfor            =svært erfarne hundefolk
}}
<references group="http://viewer.zmags.com/publication/0627a368#/0627a368/1" /><!-- La overstående stå, det tilhører malen som benyttes --> 

'''Azawakh''' ([[Fédération Cynologique Internationale|FCI]] #307<ref name="FCI (1998)"/>) er [[Mali]]s nasjonalhund og kalles '''aidi n'ailluli''' av [[tuareger|tuaregene]], som man mener opprinnelig formet disse hundene. Rasen er opprinnelig en [[landrase]] av [[afroasiatisk]] type, og som sådan regnes den som den mest opprinnelige av alle nålevende [[mynder]]. Den tilhører gruppen av [[urmynder]] og er kjent under en rekke andre beskrivelser, blant annet som '''afrikansk mynde''', '''tuareghund''' og '''tuareg sloughi'''. I sitt naturlige [[habitat]] lever den nærmest som [[pariahunder]], i og rundt landsbyene og leirene til [[nomade]]ne. De regnes som landsbyhøvdingens eiendom.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Azawakh head 3 bitch.jpg|thumb|left|Azawakh {{Byline|T. Bjørnstad}}]]
[[Fil:Azawakh1.jpg|left|thumb|«Azawakh»{{Byline|I.Blix}}]]
[[Tuareg]]ene omtaler denne [[tamhund|hunden]] som ''idii n'illeli''. De flotteste og mest eksotiske eksemplarene blir kalt ''oskas'' eller ''idii-idii''. I [[Norge]] og ellers i verden kalles den ''azawakh'', men det ville kanskje vært mer korrekt å kalle den ''vestafrikansk jaktmynde'', siden typen stammer fra landområder som regnes som sentrale i [[Vest-Afrika]].

Azawakh regnes som [[tuareg]]enes jakthund og er egentlig en endemisk landrase for det søndre [[Sahara]] og sentrale deler av [[Sahel]] – en hundetype som lever naturlig i et begrenset geografisk landområde.

Tuaregene er opprinnelig et [[berbere|berbisk]] nomadefolk som utvandret til det [[sør]]lige Sahara og Sahel fra mer [[nord]]lige strøk i [[Afrika]], trolig [[Libya]]. Man antar at de har bragt med seg denne spesielle hunden fra disse strøkene, men man kjenner ikke til noen detaljer omkring tiden før utvandringen. Man vet imidlertid at nomadiske tuareger i mer enn 1&nbsp;000 år har holdt slike hunder, og da spesielt i visse områder av Mali, [[Burkina Faso]] og [[Niger]]. Det gjør rasen unik i verdenssammenheng, fordi man kan være rimelig sikker på at denne hunden har endret seg svært lite i dette tidsrommet. Azawakh regnes derfor som den mest opprinnelige av alle myndene.

Azawakh er en primitiv hund som må betegnes som en [[kynologi]]sk sjeldenhet, men ingen vet nøyaktig når og hvor den oppsto. Den kan vise seg å være like gammel som [[saluki]] og [[sloughi]], og har således trolig sitt ur-opphav i [[Orienten]], uten at dette er særlig godt dokumentert. Kunnskapen om avl og utvelgelse har tradisjonelt gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. I sitt naturlige habitat lever disse hundene i en slags fri pariahhundtilværelse, der de kan formere seg fritt. Tuaregenes utvelgelsesprinsipper sørger imidlertid for at kun et fåtall valper får leve opp. Hundene er landsbyhøvdingens eiendom og regnes som svært verdifulle.

I mangel av kunnskap om rasens egenart ble hundetypen i mange år kalt ''tuareg sloughi'', i det man trodde at den var en sydlig variant av sloughi. Etterhvert innså man imidlertid at dette var en egen hunderase, med helt andre og mer primitive kvaliteter enn sloughi. Moderne forskning med [[DNA]] har siden fastslått at azawakh har mer til felles med tradisjonelle [[pariahunder]] av sub-saharisk opprinnelse (såkalte [[afrikansk bushhund|bush]]- og [[senjihund]]er, for eksempel [[basenji]], enn med nesten alle andre mynder, som den ellers kun har et fjernt slektskap med (til tross for store [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] likheter med disse). Studien viser at azawakh og sloughi er slektninger, men altså ikke like nære som det man tidligere trodde.<ref name="Wimmer (2002)"/> Begge stammer imidlertid fra basale linjer, sammen med noen ytterst få andre hunder.<ref name="Larson ''et al.'' (2012)"/><ref name="vonHoldt ''et al.'' (2011)"/>

I en nylig publisert [[genom|genomisk]] studie i det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Cell Reports]]'', konkluderer Parker ''et al.'' (2017) med at de omkring 400 hunderasene som eksisterer kan deles inn i 23 [[klade]]r. Studien omfattet {{nowrap|1 346}} rasehunder fra 161 hunderaser, fordelt over alle kontinenter (unntatt [[Antarktika]]). Prøvene for alle raser ble dessuten samlet inn fra både [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]]. Studien viser at azawakh tilhører en [[klade]] bestående av blant annet saluki, sloughi, [[levriero meridionale]] og afghanske mynde, men kladen inkluderer også [[podencoer]], [[komondor]], [[ungarsk kuvasz|kuvasz]] og [[anatolsk gjeterhund]] med flere. Likeledes viser studien at azawakh og basenji deler en unik [[haplotype]], som ikke deles av noen andre mynder, men bekrefter [[genflyt]] mellom disse to afrikanske urhundene. Basenji, på sin side, danner en klade alene.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

Azawakh har en sjelden [[glucose-fosfat-isomerase]] [[allel]] B variant ([[GPI B|GPI<sup>B</sup>]]) som foruten hos sloughi og en håndfull andre sjeldne asiatiske hunderaser (for det meste japanske) bare opptrer hos [[rever]], [[sjakaler]] og [[italiensk ulv]]. Tilstedeværelsen av GPI-B antyder en urgammel differensiering av azawakh fra andre populasjoner av hunder nær opprinnelsen av hundens familietre (der ulv og hund skiller lag).<ref>Scherer, K. and Kluge, K. (1993) ''Biochemical variation of blood proteins in racehounds''. Journal of Veterinary Medicine (Series A) 40, 169–177.</ref>

== Spredning ==
Hunderasen er oppkalt etter [[Azaouaghdalen]] i [[Gao (region)|Gaoregionen]] (Mali), som ligger på den [[niger]]ianske høysletten. Det var der denne hunden først ble ''«oppdaget»'' av oss i vesten, og det er der man siden har funnet de mest enhetlige representantene for rasen.

Til [[Europa]] kom rasen først mot slutten av [[1960-årene|1960-tallet]], og da spesielt til [[Frankrike]], som derav regnes som rasens hjemland og står ansvarlig for [[rasestandard]]en. Opprinnelseslandet er imidlertid Mali. Tidlig på [[1970-årene|1970-tallet]] ble det dessuten importert hunder til både [[Tyskland]] og det tidligere [[Jugoslavia]], der det ble igangsatt avlsarbeide. Franske og tysk-jugoslaviske linjer er derfor de mest framtredende i dag, selv om også andre land har begynt et visst oppdrett med rasen. Den første [[rasestandard]]en ble publisert i [[1981]] under navnet «sloughi-azawakh», men fra [[1986]] het den kun ''azawakh''. 

De første azawakhene kom til [[Skandinavia]] fra Tyskland i [[1989]]/[[1990]], da to hunder ble importert til [[Sverige]]. Det skulle imidlertid gå mange år før det første valpekullet ble født her. Det så dagens lys i Sverige den [[29. september]] [[2001]]. Den første azawakhen kom til Norge i 1995, dette var en tispe født i Tyskland.{{Tr}} Pr. [[januar]] [[2005]] var kun 2 eksemplarer av rasen blitt innført hit, begge tisper. Siden ble en hannhund (valp) ble imidlertid importert fra [[Skottland]] til [[Stavanger|Stavanger-distriktet]] på [[høst]]parten i [[2005]], og det ble importert en tispevalp fra Tyskland i [[januar]] [[2006]]. I 2008 kom nok en tispe fra Tyskland, hun skulle siden bli mor til Norges første Azawakh-kull. Det første kullet i Norge ble født 2. juli i 2011 hos Kennel El-Adini.<ref name="Blix (2012)"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Akiki3 (1 of 1).jpg|thumb|Azawakh har ekstreme proporsjoner {{Byline|Bani-Bangou}}]]
[[Fil:Chart afrykański Azawakh II 654.jpg|thumb|{{Byline|Lilly M}}]]
Det er europeere, som gjennom selektiv avl, har gjort denne hunden til en vanlig [[hunderase]], gjennom å gi den en definert [[rasestandard]] og drive avl etter vestlige prinsipper. Standarden er basert på sju individer som opprinnelig ble importert til Frankrike mot slutten av 1960-tallet. Hunderasen som sådan er basert på grunnleggende avl med 13 individer, for det meste importert til Europa på 1970- og 1980-tallet, blant annet de sju som opprinnelig ble importert til Frankrike.

Tuaregene beskriver disse hundene slik: <blockquote>
''«Raske nok til å fange en gasell, hare eller villsau, modige nok til å skremme store rovdyr, utrettelige som en kamel og vakre som en arabisk hest.»''
</blockquote>  Om man ser bort fra at denne hunden har hengende ører, er den trolig den hunderasen som anatomisk sett, både gjennom sitt ekstreme ytre og sin karakteristiske haleføring, gir størst assosiasjoner til [[tesem]] – selveste urmynden.

=== Rasestandarden ===
Standarden har i senere tid møtt sterk kritikk fra flere [[kynologi|kynologer]] og forskere, fordi den ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den opprinnelige landrasen, verken eksteriørmessig eller atferdsmessig. Man kan derfor se at såkalte ''raserene individer'' i henhold til dagens rasestandard (datert [[22. august]] [[1994]]) er i ferd med å gi moderne avlsindivider uønskede avvik i forhold til den opprinnelige landrasen. Dette gjelder spesielt hundens primitive atferd, men også ekteriørmessige detaljer som størrelse og utfarging er avvikende. FCI har blant annet utelatt å godkjenne mange av landrasens naturlige utfarginger. Gjeldende rasestandard er derfor under sterkt press for å bli endret, slik at den for framtiden vil kunne ivareta rasens egenart.

=== Kroppen ===
Azawakh er en mellomstor korthåret kvadratisk mynde med ekstreme proporsjoner. For ukyndige kan disse hundene virke nærmest utsultede, men de skal være så slanke. Hannene blir normalt 64–74&nbsp;cm i skulderhøyde og veier typisk 20–25&nbsp;kg, mens tispene er cirka 4&nbsp;cm lavere og skal veie omkring 15–20&nbsp;kg.

Kroppen er kvadratisk med rett overlinje og godt markert manke. Kort lende, markerte hofteben, som ofte er høyere eller minst like høy som manken. Opptrukket buklinje og rommelig brystkasse med godt hvelvede og tydelig synlige ribben. Halen er lang, tynn og tørr, og behåret med hvit haletipp. Den bæres enten hengende som en sabel eller i en høy krøll over ryggen. Beina er lange og tørre og lårene lange og muskuløse med flat muskulatur. Lange, muskuløse skuldre med meget åpen skuldervinkel. Meget åpne vinkler i bakbena.

Hodet er langt, tørt og godt utmeislet og bæres på en stolt måte. Skallen er nesten flat og langstrakt, med svakt markert pannefure og godt markert nakkeknøl. Meget svak stopp. Sort eller brun nesebrusk. Den har tynne, tørre lepper som er sorte eller brune, og lange, kraftige kjever med forstørrede [[rovtann|rovtenner]]. Halsen er lang, elegant og muskuløs, lett buet og tørr. Øynene er mandelformede og skråner svakt oppover, ganske store og mørke, eller ravfarget i nyanse med pelsfargen. Ørene er relativt små og henger tett inntil kinnet, ganske brede ved ansatsen, trekantede med avrundede spisser. De heves når hunden er oppmerksom.  

=== Pelsen ===
Pelsen, som helt mangler underull, er kort og glatt tilliggende til kroppen. Den kan variere i farge fra nærmest hvit, krem-hvit og sandfarget via rød og rød-brun til nærmest sort i alle nyanser og kombinasjoner, men [[Fédération Cynologique Internationale|FCI]] godtar kun farger i spekteret lys sobel til mørk rødbrun. Sort brindling  er tillatt, men såkalt ''partyfarging'' (polkadott) tillates ikke, selv om dette er en naturlig utfarging hos den opprinnelige landrasen. Sort ansiktsmaske, hvitt bliss og hvitt i brystet er tillatt. Hvite sokker er ønskelig, og hvite tegninger på tærne er obligatorisk for rasestandarden, men dette ikke like naturlig hos den opprinnelige landrasen.

== Bruksområde ==
[[Fil:Azawakh 52 jd.jpg|thumb|Azawakh er en utmerket [[vokterhunder|vokterhund]] {{Byline|Jörg Dahl}} ]]
Azawakh har opprinnelig blitt avlet som [[vokterhunder|vokterhund]] og [[jakthunder|jakthund]], og den er i dag den eneste mynderasen som klassifiseres som [[vakthunder|vakthund]].

Vokterhundegenskapene hos denne hunden er sterke. I sitt naturlige habitat vokser valpene opp sammen med buskapen og knytter sterke bånd til disse. Hundene vil siden vokte og beskytte husdyra mot ville [[rovpattedyr]] og uønskede inntrengere, sammen med landsbybeboernes andre eiendeler, fordi de regnes som en del av flokken. Rasen, som gjerne vokter i flokk, har en konfronterende atferd og vil aktivt angripe de som ikke respekterer dens territorium. Denne typen vokterhunder kalles gjerne ''territorialvoktere''. I dette begrepet ligger det at hundene snarere vokter et territorium enn husdyra, i kontrast til såkalte ''flokkvoktere''.

Som jakthund ligger rasens styrke i en kombinasjon av dens samarbeidsegenskaper, hurtighet, spenst, stamina og størrelse. Den brukes til [[hetsjakt]] på all slags ørkenvilt (helst parvis eller i små flokker på 3-5 hunder), men denne jaktformen er ikke lenger tillatt i mange vestlige land. Et rasetypisk særtrekk er at denne hunden aldri dreper byttet selv, men kun nedlegger det og holder det fast til eieren kommer. Dette har vært en nødvendig egenskap å utvikle i de varme strøkene tuaregene tradisjonelt jakter, om ikke kjøttet skulle bli ødelagt.

En azawakh er typisk svært spenstig og smidig. Bevegelsene er nærmest katteaktige og feminine. Den tilhører ikke de hurtigste myndene hva toppfart angår over en rett kort strekning, men den kan allikevel oppnå en topphastighet på mer enn 60 km/t. I ulent terreng er den usedvanlig fotsikker og bevegelig, og den kan gjøre lynhurtige manøvrere i stor fart. Rasen tilhører også de mest utholdende myndene og kan holde en jakt gående i 4–5 timer i strekk om den er skikkelig trent. Den tåler dessuten intens varme og (til tross for den tynne pelsen) kulde ned mot −10&nbsp;°[[Celsiusskalaen|celsius]].

Azawakh kan utgjøre en ypperlig [[familiehund]] for folk med erfaring og kunnskap om primitive hunder, men den bør definitivt ikke være et førstevalg for andre. Den krever mye oppmerksomhet og tidlig og grundig sosialisering om den skal bli en harmonisk [[utstillingshund]]. Den er også meget godt egnet til [[lure coursing]] og en rekke andre former for [[hundesport]], men den er kanskje ikke et like typisk valg for en som ønsker seg en [[terapihund]], selv om noen også har lykkes med det.

Man må uansett være klar over at dette er en hunderase med svært lange tradisjoner som vakthund. Den vil instinktivt vokte i og rundt hjemmet og det habitat den regner som sitt domene (bil, hytte, campingvogn m.v.), selv om graden nok vil kunne variere fra individ til individ.

== Atferd ==
[[Fil:Azawakh K9.jpg|thumb|Godt utviklede tenner er typisk for [[primitive hunder]] {{Byline|T. Bjørnstad}}]]
[[Fil:Azawakh 14 big.jpg|thumb|left|Azawakh er ofte [[dominans|dominant]] {{Byline|Jörg Dahl}}]]
[[Fil:Azawakh-lek.jpg|left|thumb|«Azawakh leker» {{Byline|I.Blix}}]]
Azawakh er en nådeløs hund med sterk [[flokk]]mentalitet og psyke, stor voktertrang og et heftig, men reservert temperament. Den har beholdt en stor grad av [[primitiv atferd hos tamhund|primitiv atferd]], noe som blant annet medvirker til at overlevesestrangen er høyt utviklet. Dette er en type [[atferd]] som gjør rasen uegnet som [[familiehund]] for folk flest, selv om de «rette [[menneske]]ne» kan finne «den perfekte familiehunden» nettopp blant denne typen hunder. Azawakh har imidlertid utpreget [[rovdyratferd]] (stimuleres i [[lateral hypothalamus]]) i forhold til mange andre hunder, noe mange mennesker kan oppfatte som tradisjonell [[sinneatferd]] (stimuleres i [[medial hypothalamus]]). Rovdyratferden gir seg typisk utslag i et kraftfullt og utagerende [[kroppsspråk]] og territorial atferd med [[dominant]] holdning.

Skal man holde en slik hund må man ta en rekke hensyn, som andre hundeeiere gjerne ikke tenker særlig mye over. Det ekstreme utseendet gjør sitt til at hunden ofte tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Rasens primitive holdning gjør imidlertid møter med fremmede vanskelig. Det strider mot dens natur å bli konfrontert av andre enn sine egne, noe den tydelig tilkjenngir gjennom kroppsspråket. Dette er klassisk rovdyradferd som ikke må forveksles med tomme trusler og redsel. Den vil forsvare seg og «flokkens interesser» uten nølen og om nødvendig med livet som innsats. Det må heller ikke forveksles med vanlig aggresjon, for den vil ikke selv oppsøke slike situasjoner.<ref>{{Cite web|url=http://www.hunderase.no/azawakh/ |title=Azawakh |language=Norsk |work=Hunderase.no |date=2014-10-10 |accessdate=2014-12-24 }}</ref>

En azawakhs tillit er noe man må gjøre seg fortjent til. Den bygger på gjensidig respekt og forståelse og tar tid å bygge opp. En azawakh vil aldri møte en fremmed med logrende hale og vennlige slikk, men med vaktsomhet og stor skepsis, ofte tilkjennegitt med høylytt snerring og dyp knurring. Fremmede vil således ikke få oppleve denne hundens umåtelige hengivenhet og toleranse, slik den gjerne er overfor familien og dens aller nærmeste venner, selv om også slike hunder selvsagt kan trenes opp til å bli håndtert av andre. Om man skal ha den på utstilling er dette også en absolutt nødvendighet, men alle kan som regel se at den trives svært dårlig når den håndteres av fremmede, eksempelvis en eksteriørdømmer. Tidlig og mye sosialisering er nøkkelen til dette.

Den letteste måten å skape tillit og respekt til en azawakh skjer fra valpestadiet av. Den trenger en tydelig, men mild og balansert leder som gir den klare grenser og kommuniserer på en så naturlig måte som mulig med den. Den trenger å kjenne sin plass i flokken og må behandles som et fullverdig og respektert medlem om den skal trives. I den grad man lykkes kan man oppleve den nærmest perfekte familiehund. Om man derimot velger å dominere den psykisk og fysisk vil man aldri få oppleve hva som bor i denne flotte hunden.

Rasens kroppsspråk er ofte mer komplekst enn hos hunder flest. Den ligner på ville [[hundefamilien|hundedyrs]] måte å kommunisere på. Lydforrådet er variert, tydelig og gjerne svært vokalt. Den varsler med ulike lyder og intensitet, alt etter hva den ser, hører eller lukter. Den skiller også mellom varsling på eget domene og nøytral grunn, der den ikke er like voktsom. Det er selvsagt individuelle forskjeller hundene i mellom, men vokaliseringen kan medføre problemer om en bor i ei blokk eller i tett bymessig bebyggelse.

Azawakh regnes som tolerant og flink med egne barn, men må kontinuerlig kontrolleres når andre er til stede. Den er typisk leken og inviterer ofte selv til lek. Den elsker å løpe løs, noe den også trenger for å holde seg i god fysisk form. Når den ferdes løs i skog og mark vil den normalt holde seg innen synsvidde, og om man treffer på andre folk vil den på grunn av sin primitive natur normalt trekke seg unna, selv om den kanskje vil varsle. Slike hunder bør imidlertid aldri slippes løs der det ferdes mye folk eller andre dyr.

=== Særtrekk ===
Hunderasen deler flere særtrekk med andre urhunder:
* intens mistenksomhet til det ukjente
* ekstremt vokterinstinkt
* sterk flokkmentalitet og stor jaktlyst
* kompleks sosial hierarkiordning
* tisper graver instinktivt hi (fødegrop) nær valping
* unik vokalisering (sang)
* fleksible håndledd (gripeevne), nakke og skuldre

== Annet ==
Azawakh er en utrydningstruet landrase. Organisasjonen [[Accociation Burkinabé Idi du Sahel]] (A.B.I.S.)<ref>[http://www.azawakh-abis.de Accociation Burkinabé Idi du Sahel (A.B.I.S.)] Besøkt 22. oktober 2011</ref> har arbeidet for å redde den i dens naturlige [[habitat]], blant de [[islam|muslimske]] nomadene i Sør-Sahara og Sahel.

Denne hunderasen er naturlig territorial og kan virke aggressiv og pågående overfor fremmede, men den regnes ikke som farlig. Atferdens skyldes rasens naturlige skepsis til fremmede elementer, og har med dens overlevelesinstinkt å gjøre. Slik atferd er naturlig blant ville, semiville og primitive hunder, som normalt bare blir farlige dersom de tvinges til å forsvare seg.

Noe av det mest kritiske for rasens framtid er vestens tendens til å ville endre dens primitive karakter, for slik å gjøre den mer attraktiv og tilgjengelig for et større publikum. Endringer i atferden vil trolig føre til at tuaregenes 1 000 årige tradisjon med å forme denne spesielle hunden går tapt. Alt nå kan man registrere forskjell mellom hunder som lever i sitt naturlige habitat og hunder som er avlet fram etter eksteriørmessige prinsipper her i vesten.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Blix (2012)">{{Kilde artikkel|url = http://viewer.zmags.com/publication/0627a368#/0627a368/1|tittel = Azawakh- Nomadenes Urhund|forfatter = Blix,I. /Norsk Myndeklubb|dato = april 2012|publikasjon = Hundesport 4/2012}}</ref>

<ref name="FCI (1998)">FCI (1998) [https://web.archive.org/web/20030318115724/http://www.fci.be/uploaded_files/307gb98_en.doc FCI-Standard N° 307 / 03. 06. 1998 / GB]. Besøkt 22. oktober 2011</ref>

<ref name="Green (2018)">Ranny Green (2018) [https://www.akc.org/expert-advice/sports/newest-breed-the-azawakh/ Meet the AKC’s Newest All-Breed Show Campaigner, the Azawakh]. American Kennel Club, Jan 02, 2018.</ref>

<ref name="Larson ''et al.'' (2012)">Greger Larson, Elinor K. Karlsson, Angela Perri, Matthew T. Webster, Simon Y. W. Ho, Joris Peters, Peter W. Stahl, Philip J. Piper, Frode Lingaas, Merete Fredholm, Kenine E. Comstock, Jaime F. Modiano, Claude Schelling, Alexander I. Agoulnik, Peter A. Leegwater, Keith Dobney, Jean-Denis Vigne, Carles Vilà, Leif Andersson, and Kerstin Lindblad-Toh. 2012-05-21. [http://dx.doi.org/10.1073/pnas.1203005109  Rethinking dog domestication by integrating genetics, archeology, and biogeography]. ''PNAS'': 1203005109v1-201203005. Besøkt 2013-10-07</ref>

<ref name="Parker ''et al.'' (2017)">Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) [http://www.chinookclubofamerica.org/uploads/4/9/4/7/49477275/cell_reports_04.25.2017.pdf Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development]. ''Cell Reports'' '''19'''(4):697–708, 25 April 2017. DOI: [http://dx.doi.org/10.1016/j.celrep.2017.03.079 10.1016/j.celrep.2017.03.079].</ref>

<ref name="vonHoldt ''et al.'' (2011)">Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011-05-12). [http://dx.doi.org/10.1101/gr.116301.110 A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids]. ''Genome Res.'' 2011 '''21''': 1294-1305 originally published online May 12, 2011. Besøkt 2013-09-08</ref>

<ref name="Wimmer (2002)">Wimmer, Dr. Barbara. (2009). [http://www.dwzrv.de/files/dr.wimmer_vortrag_hund_dwzrv_2012_baw.pdf DNA-Test zur Rassebestimmung bei Windhunden]. Eurofins Medigenomix GmbH/MARS Scientific. Besøkt 2013-10-04</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.myndeklubben.no Norsk Myndeklubb]
* [http://www.pawpeds.com/db/?p=aza The Azawakh Database]


{{Mynder}}
{{Pariahhunder}}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hunderaser]]
[[Kategori:Mali]]