Redigerer Avskoging

[[Fil:View from macmillans lookout - benambra.jpg|thumb|Avskoging for [[jordbruk]]sformål i [[Australia]]]]
[[Fil:Lacanja burn.JPG|thumb|Avsvidd [[regnskog]] i [[Mexico]] for jordbruksformål]]
[[Fil:Lushoto.jpg|thumb|250px|Avskoging i Usambara-fjellene (Lushoto-distriktet, [[Tanga (region)|Tanga region]], Tanzania) for jordbruksformål.]]
'''Avskoging''' er et fenomen at et område som tradisjonelt har vært [[skog]]sbevokst helt eller hovedsakelig har mistet preget av skogslandskap, enten permanent eller midlertidig inntil ny skog har vokst fram. Fenomenet er et resultat av arealbruksendringer på grunn av [[jordbruk]], [[gruvedrift]], [[urbanisering|bebyggelse]], eller ved ukontrollert [[trefelling|felling]] av visse treslag.

Både permanent og midlertidig avskoging med fører som regel store endringer i grunnlaget for de ulike [[art]]ene som lever der til å eksistere. Dersom avskogingen er betydelig i utstrekning og omfang kan det føre til at arter forsvinner for godt, og i ytterste konsekvens dør ut. Det siste er spesielt aktuelt i habitat som er sårbare i seg selv, for eksempel i overgangssoner (eksempelvis i [[Sahel]], som ligger mellom [[ørken]] og [[skog]]).

Det skjer også en viss '''naturlig avskoging''', spesielt gjennom [[skogbrann]]er og [[svedjebruk]]. Slik avskoging er gjerne ikke ønskelig, men allikevel ofte ikke så kritisk som annen avskoging. I mange tilfeller drar faktisk artene nytte av skogbrannene, spesielt på litt sikt. Man kan også i en viss grad hevde at mange arter, som lever i områder der det ofte herjer skogbranner, har tilpasset seg en slik syklus.

== Årsaker ==
[[Fil:Amazon slash and burn agriculture Colombia South America.jpg|thumb|250px|right|Hovedveier og deretter sideveier gir enklere tilgang til skogen enn gjennom elvene, og danner akser for avskoging (her i [[Amazonas]]). Resultatet danner et karakteristisk « ''fiskebensmønster'' »]]
[[Fil:Bolivia_satellite_deforestation_1986_2001.jpg|thumb|250px|Satellittbilde som viser avskogingen i [[Bolivia]] fra 1986 til 2001.]]
[[Fil:Holzkohlegewinnung_im_Regenwald.jpg|thumb|250px|Trekullproduksjon i tidligere [[tropisk regnskog]]]]

=== Menneskelig aktivitet ===
Den avgjørende årsaken til avskoging er menneskelig aktivitet, selv om naturlige årsaksfaktorer også kan virke i samme retning.

==== Arealutnyttelse for jordbruk ====
I løpet av 1990-årene ble 70 % av avskogede områder omgjort til jordbruksland<ref>{{Kilde www |url=http://www.unep.org/geo/geo3/english/fig92.htm |tittel=FAO 2001 gjengitt av UNEP |besøksdato=2012-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110831175633/http://www.unep.org/geo/geo3/english/fig92.htm |arkivdato=2011-08-31 |url-status=død }}</ref>:

De viktigste årsakene til avskoging i tropiske strøk rangert:
* [[kveg]]avl. 75 % av avskoget område i Amasonas 1990 var utnyttet til kvegavl.<ref>{{Språkikon|fr}}[http://www.lemonde.fr/planete/article/2009/06/13/la-deforestation-de-l-amazonie-mirage-economique-pour-les-bresiliens_1206457_3244.html#ens_id=1206550 Le Monde, 13 juin 2009]</ref>
* [[soya]]dyrking. 16 % av skogarealet i Amasonas var endret til dyrkingareal for soyabønner.<ref>{{Språkikon|fr}}[http://www.lemonde.fr/planete/article/2008/11/28/agrocarburants-et-betail-europeens-detournent-les-terres-du-sud_1124413_3244.html ''Le monde'', 28 novembre 2008]</ref>;
* [[palmeolje]]produksjon for drivstoff som i regionen [[Riau]] i [[Indonesia]].<ref>{{Språkikon|en}}[http://www.cbd.int/doc/meetings/sbstta/sbstta-13/other/sbstta-13-keynote-en.pdf]</ref>
* Overbeite. Buskap reduserer vegetasjonen og hindrer gjenvekst ved beite. Brasiliansk kveg holder på denne måten nede store skogarealer.

==== Areal brukt til gruvedrift i skogsområder ====
Utviklingen av gruveressurser skaper i visse tilfeller et [[miljøgift]]problem. For eksempel har gruven [[Serra dos Carajás]] i Brasil redusert skogarealet med 150.000&nbsp;km².

==== Ikke bærekraftig utnyttelse av skog som ressurs ====
Manglende driftsplaner medfører på lang sikt tap av skogen ved at avvirkningen får overstige tilveksten.
I mindre utviklede land er den viktigste bruken av skogvirket brensel. Det er slik [[Haiti]] er blitt nesten fullstendig avskoget.<ref>[[Lester Brown]], ''Plan B''</ref>

==== Utvikling av infrastruktur (urbanisering) ====
[[Urbanisering]] på bekostning av naturområder, utvikling i [[teigblanding]] og infrastruktur (motorveier, tilgangskorridorer), dammer til strømproduksjon eller jordbruksformål påvirker skogarealet avgjørende.

Branner som i tilfellet Kalimantan (Borneo), der 3,5 millioner hektar er svidd av.

==== Indirekte årsaker ====
* Krig og påfølgende folkeforflytninger i skogområder
* Fattigdom og sosiale problemer
* Demografisk eksplosjon
* Mangel på regelverk i berørte land, som følge av uvitenhet og av utøvernes og forbrukernes manglende engasjement.

=== Naturlige årsaksfaktorer ===
[[Fil:Mitch-Deforestation.JPG|thumb|250px|Avskoging i Honduras, forsterket etter syklonen Mitch i oktober 1998]]
I moderne tid er det flere naturlige årsaker som bidrar til redusert skogsareal:
* '''Sykdommer og sopper''' øker i omfang i monokulturer. [[Almesjuke]] (''Ceratocystis ulmi'') resulterte i at de fleste almetrærne i Europa forsvant i løpet av 1980-tallet.
* '''Naturlige skogbranner'''. Lynnedslag fører til brann spesielt i tempererte skogområder (USA, Øst-Sibir og Nordlige Kina), men også i tørrere tropiske skoger som i Indonesia.

== Miljøproblemer ==
Avskoging av stort omfang kan føre til flere forskjellige [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]].

=== Jordsmonn ===
{{Utdypende artikkel|Erosjon}}
Avskoging blottlegger i noen tilfeller jordsmonnet slik at nedbør slipper til og vasker det ut. [[Humus]] forsvinner og avdekket berggrunn ligger igjen. Når skogen forsvinner, spesielt i skråninger, går det lettere løsmasseskred, som igjen fører til økt [[turbiditet]] og forurensning av elvene på bekostning av vannplanter og dyreliv.

=== Biologisk mangfold ===
Avskoging medfører ødeleggelse av [[habitat]]et til tusenvis av dyrearter og plantearter, ofte med utryddelse som endelig resultat. Det utgjør også en vesentlig del av [[Biologisk mangfold#Trusler mot det biologiske mangfoldet|problemet med oppstykkingen]] av leveområder som reduserer skogens motstandsdyktighet ([[Økologisk resiliens|resiliens]]).

=== Vannbalanse ===
Skogen spiller en viktig rolle i forløpet av [[vannets kretsløp]], spesielt ved [[evapotranspirasjon]] som igjen påvirker omfanget av [[nedbør]].<ref>[http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/sci;225/4658/129?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&fulltext=salati&searchid=1&FIRSTINDEX=0&resourcetype=HWCIT Salati et Voze, ''Science'', 1984]</ref> Trærne øker [[luftfuktighet]]en lokalt. Trærnes røtter trekker vann på opptil flere titalls meter avstand fra stammen, og i dybden. Ved å holde på nedbøren er skogen effektiv for fornyelse av grunnvannet.

==== Ørkenspredning ====
{{Utdypende artikkel|Ørkenspredning}}
Ørkenspredning truer 900 millioner mennesker og berører 3,5 milliarder ha, tilsvarende en firedel av landmassene over hav.<ref>[http://www.un.org/french/ecosocdev/geninfo/afrec/1997/desert.htm FN-dokument: Comment combattre la désertification? ](1997)</ref>

=== Klima ===

Avskogingen påvirker klimaet både på global og lokal skala.

==== Lokalklima ====
Skog absorberer lys mer effektivt enn et åpent område der solenergien blir reflektert ([[albedo]]effekt). Midlere lufttemperatur ved bakken kan visse steder i tropiske strøk øke mere enn 10&nbsp;°C når skogen blir fjernet. Denne lokale oppvarmingen påvirker lufttrykket, som igjen påvirker måten luftmassene beveger seg og hvordan bygeskyer forflytter seg.

==== Global oppvarming ====
{{Utdypende artikkel|Global oppvarming|Karbonkretsløpet|Karbonsluk|Drivhuseffekt}}
Skogens naturlige vekst kan fungere som sluk for atmosfærens karbondioksid. Samtidig er hogst en viktig kilde. Ifølge FAO balanserte disse aktivitetene hverandre i 2010. Skogens totale biomasse inneholdt i 2010 289 Gt karbon, døde planterester inneholdt 67 Gt karbon, jordsmonnet forøvrig 292 Gt karbon.<ref name="FAO_2010"/> Totalt utgjør all karbon i skog og jordsmonn om lag tre ganger atmosfærens karboninnhold.<ref>[http://grida.no/publications/vg/forest/ UNEP GRID Arendal: «Vital Forest Graphics» 2009]</ref>

Selv om trærne opptar inntil 20 % mere CO<sub>2</sub> ved den forhøyede CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen i atmosfæren, utgjør avskogingen et tilskudd av mere enn 1 Gt karbon hvert år.

{|
!colspan="4"| Utviklingen i skogens biomasse globalt (mengde karbon)
|-
! style="background:LightGreen; color:Black"| 1990 
! style="background:LightGreen; color:Black"| 2000 
! style="background:LightGreen; color:Black"| 2005 
! style="background:LightGreen; color:Black"|2010
|-
! style="center"| 299 Gt
| style="center"| 294 Gt
| style="center"| 292 Gt
| style="center"| 289 Gt
|-
|}

== Mottiltak ==

=== Forbruk av trevirke ===
{{Utdypende artikkel|Bærekraftig skogbruk}}
Det finnes ulike måter å utnytte trevirke fra skogen uten at forbruket er skadelig:
[[Miljømerking]] av skog: tropiske treslag er beskyttet ved økosertifikater som [[PEFC]], [[Forest Stewardship Council]], og flere andre. Sertifikatene går god for at treet er tatt ut i en bærekraftig sammenheng. Boikott av tropiske treslag som ikke er truet kan forsinke utviklingen i berørte land, og paradoksalt nok ha motsatt effekt av det som er tiltenkt. Når skogbruket ikke er lønnsomt kan fullstendig rydding gi plass til erstatningsjordbruk.

==Historisk utvikling==
[[Image:Kaiserslautern merian.gif|thumb|250px|I Europa økte avskogingen betydelig omkring de større byene i middelalderen og renessansen]][[Image:FFridrich, Karluv most, Praha, povoden 1872.jpg|thumb|250px|Oppsamling av tømmer ved [[Karlsbroen]] i Praha 1872. Elvene har hatt stor betydning som [[tømmerføting|fløtingsveier]], og hr bidratt til avskoging av områder ovenfor byene, gruver og industrianlegg.]]

Avskoging er urgammelt. Ifølge Williams<ref>Williams, M., 2000. Dark ages and dark areas: global deforestation in the deep past. J. Hist. Geogr. 26(1): 28-46 {{Språkikon|en}} ([http://idcalibrary.com éd.] {{Wayback|url=http://idcalibrary.com/ |date=20150801123552 }})</ref> begynte det i forhistorisk tid, men en klar korrelasjon i tid og rom mellom redusert skogareal og tettheten i menneskene utbredelse i tempererte strøk, selv om større befolkningsgrupper også lokalt kunne leve i skogen uten å ødelegge den i tropiske områder (f.eks. [[indianere]], befolkning i [[Afrika sør for Sahara]] og i det nåværende [[Indonesia]]).

[[Påskeøya]] representerer et spesielt tilfelle, der innbyggernes overforbruk medførte at kulturen brøt sammen og befolkningen så godt som forsvant kort tid etter. En matematisk modell<ref>Mauro Bologna, [[Tarapacà]]-universitetet i Brasil, sitert av ''Science et Vie'', April 2008, side 36</ref> har vist at befolkningen ikke kunne overstige 2000 innbyggere uten at de nødvendige skogsressursene, spesielt i form av palmer, ble overutnyttet.

;I Europa
Avskogingen fulgte menneskene nesten overalt der dannet fast bosetting. Helt opp til nåtiden har rydding av nye dyrkingsarealer vært hovedårsaken til avskoging fulgt av behovet for ved til oppvarming. Steinalderens [[Flint]]økser har i historieforskere rekonstruksjoner vist seg svært effektive. Omkring 1000 f.Kr. pågikk det en omfattende avskoging av Europa<ref>[http://infoscience.epfl.ch/record/136646 J.O. Kaplan, K. M. Krumhardt, K. M. og N. Zimmerman The prehistoric and preindustrial deforestation of Europe. Quaternary Science Reviews, 2009, p. doi:10.1016]</ref>, men det er særlig [[middelalderen]]s skogbruk sammen med [[tømmerfløting|fløtingsteknikken]] som reduserte skogarealet for bruk til forbrenning i smier, bergverk og annen industri.

;I Amerika
Før europeerne kom til Nord-Amerika var omtrent halvparten av arealet dekket av [[urskog]]. Skogarealet avtok fra begynnelsen av 19. århundre. Med unntak av den vestlige delen var skogen nesten fjernet fra kartet ved begynnelsen av 20. århundre.<ref>[http://www.globalchange.umich.edu/globalchange2/current/lectures/deforest/defores9.JPG Kart over avskogingen i USA] {{Wayback|url=http://www.globalchange.umich.edu/globalchange2/current/lectures/deforest/defores9.JPG |date=20120218202702 }}</ref>

;I Afrika
{{Hoved|Avskoging i Afrika}}

[[Image:Thailand.A2001334.0350.500m.jpg|thumb|250px|Satellittbilde som viser den relative avskogingen av Korat-platået og [[Thailand]]s senstrale sletteområde sammenlignet med områdene omkring]]

Den pågående avskogingen er først og fremst fjerning av [[tropene|tropiske]] skoger. I 2005 ble avskogingen karakterisert som « alarmerende » av [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]].<ref>[http://www.fao.org/newsroom/fr/news/2005/1000127/index.html FAO 2005]</ref>

Redusert skogdekke står for 18<ref>[''Le Monde'' 28 november 2008]</ref> – 20 %<ref>Kilde: [[Greenpeace]]</ref> av det totale [[drivhusgass]]utslippet, viktig for den [[global oppvarming|globale oppvarmingen]].

== Nyere tid ==
Ifølge [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]]<ref name="FAO_2010">{{Kilde bok|utgiver=FAO 2010|utgivelsesår=2010|språk=engelsk|url=http://www.fao.org/docrep/013/i1757e/i1757e.pdf|tittel=Global Forest Resources Assessment 2010}}</ref> forsvinner 16 millioner hektar skog årlig på Jorda. Arealet tilsvarer halve Norges størrelse.

'''Tap av opprinnelig skog:''' Offisielle tall fra hvert av medlemslandene, satt sammen av FAO viser at etter avskoging eller selektiv hogst har arealet plantet skog økt til å omfatte 7 % av totalt skogareal i 2010.<ref name="FAO_2010" /> [[Urskog]] eller skog uten menneskelig påvirkning av betydning utgjør 36 % av verdens totale skogareal, med 4 % reduksjon siste tiår.

'''Ny beplantning:''' Deler av avhoggingen blir fulgt av en kontrollert gjenvekst av skogkarakter, ofte av forringet kvalitet. Andre deler blir beplantet med nyttevekster som [[Eukalyptusslekten|eukalyptus]], [[oljepalme]], [[Ekte gummitre|gummitre]], [[kakao]]tre, [[te]]busk, [[kaffe]]busk o.a. I [[Amazonas]] blir de største områdene omdannet til [[soyabønne|sojadyrking]] og beitemark. I tropiske områder vil de åpne områdene raskt utvikle seg mot [[savanne]] eller [[ørken]].

'''Tap av biologisk mangfold:''' Olfield anslo i [[1998]] at nesten 10 % av kjente treslag, omkring 7.000 arter, er truet av utslettelse på kort eller mellomlang sikt (spesielt i tropiske strøk), og for hver art er det et ytterligere tap av [[genetikk|genetisk]] mangfold.<ref>Olfield, S., Lusty, C. and McKinven, A. 1998. The World list of threatened trees. IUCN Press. Cambridge, Storbritannia. 650 p.</ref>

En undersøkelse foretatt på vegne av FAO omkring de globale skogressursene viser at selv om avskoging er bekymringsfullt, har det relative omfanget avtatt i senere år: 5,2 millioner hektar skogkledde områder forsvant mellom 2000 og 2010, sammenlignet med 8,3 millioner mellom 1990 og 2000.

=== Geografisk omfang ===
[[Fil:Deforestation.png|right|400px|Skogdekkets arealutvikling siden 1990]]
[[Fil:Tea fields (Will Ellis).jpg|thumb|250px|Også i bratte skråninger har dyrking av [[te]] og [[kaffe]] bidratt til avskogingen i [[Malaysia]] og andre asiatiske land]]

I andre halvdel av det 20. århundre var det tre større soner av aktiv avskoging. I avtagende avskogingstakt er det [[Amazonas]], tropisk [[Afrika]] og sonen [[Malaysia]]/[[Indonesia]] i [[Asia]].

Ifølge FAO er den pågående avskogingen størst i Sør-Amerika,<ref name="autogenerated1">([http://www.fao.org/newsroom/fr/news/2005/1000127/index.html Communiqué] intitulé « ''La déforestation se poursuit à un rythme alarmant - Nouveaux chiffres de la FAO sur les forêts mondiales'' » Rome, 14 novembre 2005 ; basé sur les conclusions de l’''Evaluation des ressources forestières mondiales 2005'', étude la plus complète à cette date, portant sur l'usage et la valeur des forêts dans 229 pays et territoires, de 1990 à 2005)</ref> der nettotapet av skog utgjorde 4,3 millioner ha per år mellom 2000 og 2005.

De to enkeltlandene med størst avskoging i perioden 2000-2005 var<ref>[http://www.fao.org/forestry/site/32178/en/ FAO (2005) tabeller fra «Global Forest Resources Assessment 2005»]</ref>:
# [[Brasil]], 3,1 millioner ha per år ( 0,6 % av skogarealet)
# [[Indonesia]], 1,8 millioner ha per år ( 2 % av skogarealet)

Nærmere to tredeler av verdens skoger er utsatt for sterk avskoging de siste to hundreårene (et århundre utgjør en kort tid i forhold til å gjenopprette et borealt økosystem). Store områder er berørt i åtte større land: [[Australia]], [[Brasil]], [[Folkerepublikken Kina]], [[India]], [[Indonesia]], [[Russland]], [[Peru]], [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo]]. I [[USA]] og [[Canada]] er avskogingen stabilisert, men skogen er til gjengjeld forringet artsmessig. I [[Europa]] og [[Japan]] er skogarealet stabilt eller økende på bekostning av [[biologisk mangfold]]. Fragmentering ved veier og annen infrastruktur samt jordbruksareal bidrar vesentlig til redusert mangfold. De høyt utviklede landene bidrar indirekte til avskoging i fattigere land ved at de importerer tropisk trevirke og [[soya]] som er dyrket på arealer til erstatning for tropisk skog.

==Referanser==
<references/>

{{Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskelig miljøpåvirkning]]
[[Kategori:Skoger]]