Redigerer
Avnazifisering
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Denazification-street.jpg|miniatyr|Avnazifisering var [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte seiersmaktenes]] tiltak for å fjerne [[nazistisk]]e elementer i [[Det tredje riket|tyske samfunn]] etter [[andre verdenskrig]]. Bildet er fra [[Trier]] like etter fredsslutningen og viser hvordan gata ''Adolf Hitler Strasse'' under tilsyn av det amerikanske militæret får tilbake sitt gamle navn ''Bahnhofstrasse''.{{byline|12. mai 1945}}]] '''Avnazifiseringen''' ble igangsatt av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte seiersmaktene]] etter [[andre verdenskrig]] for å fjerne alle rester av det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet. Prosessen var særlig omfattende i [[Hitler-Tyskland|Tyskland]] og [[Østerrikes historie|Østerrike]]. Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av [[NSDAP]], som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker. Seiersmaktene i 1945 krevde at alle nasjonalsosialistiske organisasjoner og innretninger ble oppløst. Nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under [[Potsdamkonferansen|Potsdam-konferansen]]: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering. I tillegg kom straffesakene mot nasjonalsosialistene, der [[Nürnbergprosessen]] var den viktigste.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/kurz-knapp/lexika/das-junge-politik-lexikon/320213/entnazifizierung/|tittel=Entnazifizierung|besøksdato=2022-12-14|fornavn=Gerd Schneider / Christiane|etternavn=Toyka-Seid|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> Begrepet avnazifisering ble også tatt i bruk av Russland under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022#Russlands påstand om nazister i Ukraina|krigen mot Ukraina i 2022]]. ==Tyskland== {{hovedartikkel|Avnazifiseringen i Tyskland}} Den internasjonale militærdomstol behandlet i Nürnberg sakene mot de hovedskyldige og mot nasjonalsosialistiske organisasjoner. Flertallet av tyskere måtte fremstille seg for myndighetenes [[Avnazifiseringsprosess|avnazifiseringsnemder]] som først var under alliert, deretter tysk administrasjon.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/nachkriegsjahre/entnazifizierung-und-antifaschismus/entnazifizierung.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Entnazifizierung|besøksdato=2023-01-08|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> === Den sovjetiske okkupasjonssonen === Avnazifiseringen foregikk forskjellig i de ulike okkupasjonssoner. I den sovjetiske okkupasjonssonen ble de sterkt knyttet til ønsket om å gjøre Øst-Tyskland til et sosialistisk samfunn. Inntil 1949 fjernet sovjeterne om lag 520 000 personer fra deres stillinger og erstattet dem med kommunister. I spesialleirene plasserte det sovjetiske hemmelige politi i tillegg til NS-forbrytere også politiske motstandere og mennesker som var angitt for sin virksomhet.<ref name=":0" /> === De vestlige okkupasjonssonene === {{utdypende|Avnazifiseringsprosess}} Amerikanerne hadde lagt stort arbeid i å gjennomtenke hvordan alle tidligere nazister skulle kunne fjernes fra det offentlige liv og næringslivet. De førte innledningsvis en meget streng praksis. For å undersøke den enkeltes innstilling og eventuelle medvirkning, utarbeidet amerikanerne et spørreskjema som hver tyske statsborger skulle besvare. [[Franz Neumann]] hadde bidratt til utarbeidelse av skjemaet, i samarbeid med general [[Lucius D. Clay|Lucius Clay]].<ref name=":122">{{Kilde bok|tittel=År null|etternavn=Buruma|fornavn=Ian|utgiver=Forlaget Press|år=2013|isbn=9788275477659|oversetter-fornavn=Christian|oversetter-etternavn=Rugstad|sider=220}}</ref><ref name=":52">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/themen/nationalsozialismus-zweiter-weltkrieg/dossier-nationalsozialismus/39605/demokratisierung-durch-entnazifizierung-und-erziehung/|tittel=Demokratisierung durch Entnazifizierung und Erziehung|besøksdato=2022-12-12|forfattere=[[Wolfgang Benz]]|dato=13.07.2005|språk=de|verk=bpb.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/images/e/e6/Artikel_46003_bilder_value_2_entnazifizierung_c.pdf|tittel=Spørreskjema|besøksdato=23. desember 2022}}</ref> Da amerikanernes avnazifisering ble avsluttet 31. mars 1948 var sakene mot de tungt belastede ikke avsluttet. Mange skyldige gikk dermed fri. I den britiske og den franske sonen, tok avnazifiseringen en mer pragmatisk retning. Tanken om gjenoppbygningen hadde forrang fremfor den politiske kontroll.<ref name=":0" /> I de vestlige okkupasjonssonene avsluttet de allierte sin del av avnazifiseringen i 1948. Gjennom landets egne lover avsluttet Tyskland avnazifiseringen mellom 1951 og 1954. Lovene inneholdt også regler for tilbakeføring til samfunnet av de oppsagte. Den ordinære straffeforfølgningen av krigsforbrytere fortsatte siden.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.bundestag.de/resource/blob/414744/78fc7c8a664a0d7d87621bd9ebc4ed40/wd-1-072-11-pdf-data.pdf|tittel=Die Entnazifizierung|besøksdato=9. januar 2023|dato=27. september 2011|forlag=Forbundsdagen}}</ref> == Østerrike == I Østerrike hadde omtrent 700 000 personer vært medlem av NSDAP. Av disse ble 540 000 registrert. Disse mistet midlertidig sin rett til å inneha bestemte stillinger og dessuten sine statsborgerlige rettigheter, som for eksempel stemmeretten. Av de registrerte hadde 98 330 personer vært medlem av partiet i den perioden medlemskapet var forbudt, fra juli 1933 til mars 1938. Disse såkalte «illegale», ble ansett som «høyforrædere». Samtlige av de registrerte partimedlemmene ble idømt straffeskatt og avkrevet egenerklæringer for bøtelegging («Sühneabgaben»). Av de som mistet arbeidet var 100 000 i offentlig tjeneste, 36 000 i privat virksomhet og 960 i ledende posisjoner i det offentlige og private.<ref name=":04">{{Kilde www|url=https://ausstellung.de.doew.at/m28sm129.html|tittel=DöW - Dokumentationsarchiv des Österreichischen Widerstandes|besøksdato=2022-12-22|verk=ausstellung.de.doew.at}}</ref> Gjennom den såkalte nasjonalsosialistloven (Nationalsozialistengesetz, NSG) fra februar 1947, ble de registreringspliktige inndelt i henholdsvis «belastede» og «mindre belastede». De mindre belastede fikk ved denne loven tilbake sin stemmerett. I 1948 bestemte [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]] et amnesti for 500 000 av de registreringspliktige, og partiene innledet dermed kampen om disse stemmene.<ref name=":04" /> == Andre land == [[File:Square Colosseum EUR district Rome.jpg|thumb|[[Palazzo della Civiltà Italiana]] i Roma, med sitat fra [[Mussolini]], lederen i [[Partito Nazionale Fascista]], øverst, Colosseum-liknende buer og neoklassisistiske skulpturer, er eksempel på fascistisk arkitektur i modernistisk rasjonalisme i Italia. Monumentalbygning og sitat er beholdt etter andre verdenskrig.<ref>[https://www.newyorker.com/culture/culture-desk/why-are-so-many-fascist-monuments-still-standing-in-italy/amp Ruth Ben-Ghiat, Newyorker.com 2017: ''Why Are So Many Fascist Monuments Still Standing in Italy?'']</ref>{{byline|Alexandre Delbos, 2011}}]] Avnazifiseringen ble i hovedsak gjennomført i Tyskland og Østerrike, som like før og under krigen var samlet i det tredje riket. Men også i land der det hadde blitt opprettet [[fascisme|fascistiske]] eller nasjonalsosialistiske [[marionettregjering]]er, slik som i [[Belgias historie#Den andre verdenskrig|Belgia]], [[Vichy-regimet|Frankrike]], [[Jugoslavia under andre verdenskrig|Jugoslavia]], [[Okkupasjonen av Hellas under andre verdenskrig|Hellas]] og [[Norge under andre verdenskrig|Norge]], ble det gjennomført rettsoppgjør. I Italia var oppgjøret med [[fascisme]]n mindre omfattende enn [[avnazifiseringen i Tyskland]].<ref name="antifacisme">Dørum, Knut: antifascisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2020 fra https://snl.no/antifascisme</ref> ==Russeres bruk av begrepet under Ukraina-krigen 2022== {{utdypende|Russlands invasjon av Ukraina 2022#Russlands påstand om nazister i Ukraina}} Russlands president [[Vladimir Putin]] begrunnet landets [[Russlands invasjon av Ukraina 2022#Russlands påstand om nazister i Ukraina|invasjonskrig mot Ukraina i 2022]] blant annet med behovet for å «avnazifisere» det ukrainske samfunnet og redde befolkningen fra nazister i den politiske ledelsen. Nazismen i Ukraina er blant annet blitt knyttet til den fascistiske ultranasjonalisten og separatisten [[Stepan Bandera]] (1908–1959), [[nynazistisk]]e grupper under [[Euromajdan]]-protestene i Kyiv 2013–2014 og den [[høyreekstrem]]e [[Azov-bataljonen]] som er del av den ukrainske nasjonalgarden. Selv om paramilitære ultranasjonalister har gjort seg gjeldende i debatten, fikk landets høyreradikale parti [[Den allukrainske unionen Svoboda]] bare litt over to prosent av stemmene ved parlamentsvalget 2019. Nynazisme og voldelig nasjonalisme er ikke mer utbredt i Ukraina enn i Russland og flere andre land,<ref name="Verdibørsen">[https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/l_5b89094d-e5eb-4026-8909-4de5eb2026f3 ''Verdibørsen'' i NRK 29. april 2022: ''"Et land styrt av nazister"'']</ref> og vestlige kommentatorer har derfor betegnet de russiske beskrivelsene av «nazifiserte» myndigheter som [[desinformasjon]] og en retorisk [[propaganda]]løgn.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/nazi-lognen-ar-med-propaganda/75514776/amp Johannes Fjeld og Jorun Gaarder, Dagbladet.no 5. mars 2022: ''Ukraina-krigen: «Nazi-løgnen»: - År med propaganda'']</ref> Påstandene om ukrainsk nazisme utnytter en etablert russisk myte og nasjonalistisk helteforestilling om at russerne alene nedkjempet de tyske nazistene under [[andre verdenskrig]]. Denne krigen kalles [[den store fedrelandskrigen]] i russisk historiefortelling og anses som en heroisk forsvarskrig som begynte da [[Operasjon Barbarossa|Hitler-Tyskland gikk til angrep på landet]] i 1941.<ref name="Verdibørsen"/> I sovjetisk propaganda blir ikke [[Molotov-Ribbentrop-avtalen]], militæroverenskomsten om deling av Polen mellom Tyskland og Sovjetunionen, nevnt.<ref name="Verdibørsen"/> I russisk offentlighet har det heller ikke blitt fokusert på Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire og ideologiens antidemokratiske og totalitære sider som liknet på forhold i de kommunistiske diktaturene.<ref name="Verdibørsen"/> Isteden har russiske myndigheter forklart nazisme og fascisme som den kapitalistiske verdens ytterste ondskap. Samtidig har de overdrevet betydningen av dagens ukrainske ultranasjonalister og knyttet ukrainerne til dem som valgte tysk side i motstanden mot et svært undertrykkende sovjetregime under andre verdenskrig.<ref name="Verdibørsen"/> == Litteratur == * [[Tim Greve]]: ''Tysk demokrati i søkelyset'', [[Den norske Atlanterhavskomité]] (1963). * [[Anette Storeide]], ''Arven etter Hitler : Tysklands oppgjør med naziregimet''. Oslo: Gyldendal (2010). [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788205391130|9788205391130]]. ==Se også== * [[Potsdamkonferansen]] og [[Potsdamavtalen]], forhandlingene og resultatet fra toppmøtet mellom seierherrene [[etterkrigstiden|etter den andre verdskrigen]] * [[Det norske landssvikoppgjøret]], det rettslige oppgjøret med nordmenn som hadde hjulpet fienden under krigen * [[Myten om det rene Wehrmacht]] * [[Omskolering av islamistiske ekstremister i Saudi-Arabia]] * [[Det allierte kontrollrådets lov nr. 10]] * [[Unabhängige Historikerkommission – Auswärtiges Amt]] * [[Ruth Andreas-Friedrich]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.independent.org/publications/tir/article.asp?issueID=47&articleID=599 Did the United States Create Democracy in Germany?] * [http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/pdf/eng/Denazification%202%20ENG.pdf Control Council Directive No. 38 (October 12, 1946)] * [http://vads.ac.uk/large.php?uid=28304&sos=0 Example of a poster used by U.S. forces to create "collective guilt"] {{Wayback|url=http://vads.ac.uk/large.php?uid=28304&sos=0 |date=20111005162052 }} * [https://web.archive.org/web/20070710235843/https://www.jagcnet.army.mil/JAGCNETInternet/Homepages/AC/MilitaryLawReview.nsf/20a66345129fe3d885256e5b00571830/45582b2d6ca0611985256f230049850a/$FILE/Volume180Hudson.pdf THE U.S. MILITARY GOVERNMENT AND THE ESTABLISHMENT OF DEMOCRATIC REFORM, FEDERALISM, AND CONSTITUTIONALISM DURING THE OCCUPATION OF BAVARIA, 1945–47] * [https://web.archive.org/web/20060515094710/http://www.ccges.yorku.ca/The-Denazification-of-Austria-by.html The Denazification of Austria by France] * [http://digital.library.wisc.edu/1711.dl/History. Denazi Denazification, cumulative review. Report, 1 April 1947 – 30 April 1948.]{{Død lenke}} * [http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2007/mar/29/comment.secondworldwar East Germany did face up to its Nazi past] * [http://www.wsws.org/en/articles/2010/08/stas-a23.html East German secret police files highlight role of ex-Nazis in post-war Germany] {{Tyskland etter kapitulasjonen i 1945}} {{Artikler om krigen i Ukraina}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Tyskland}} [[Kategori:Det tredje rike]] [[Kategori:Politisk terminologi]] [[Kategori:Høyreekstremisme i Ukraina]] [[Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig]] [[Kategori:Nasjonalsosialisme]] [[Kategori:Tysklands historie (1945–1990)]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artikler om krigen i Ukraina
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hovedartikkel
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Tyskland etter kapitulasjonen i 1945
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon