Redigerer Avlegger

[[Fil:Fragaria virginiana 15-p.bot-fraga.virgin-27.jpg|miniatyr|Jordbærplante som har dannet avleggere i grusen.]]

'''Avleggere''' er en form for [[ukjønnet formering]]strukturer hos [[planter]]. Slike strukturer kan dannes naturlig gjennom [[knoppskyting]], eller kan gjøres mekanisk via å ta [[stikling]]er.

==Naturlige avleggere==
Enkelte plantesorter danner avleggere, altså en ny plante som dannes og lager røtter mens den sitter fast på morplanten. [[Jordbærslekta|Jordbærplantene]] danner slike avleggere, som kalles utløpere. Det samme gjør [[Grønnrenner|grønnerenner]] (''Chlorophytum comosum''), som er mye brukt som potteplante i Norge. Andre plantesorter danner avleggere fra røttene, og sprer seg på den måten. Kjente eksempler på dette er [[bringebær]] og ulike arter av [[agave]].

Enkelte planter danner [[yngleknopper]] (bulbiller) for å formere seg ukjønnet. Disse bulbillene tåler ikke å tørke ut, og skal plantes på høsten når bulbillen er moden. Eksempler på planter som formerer seg med bulbiller er [[harerug]], [[bendelløk]] og tigerlilje.<ref>{{Kilde bok|tittel=Planteformering|etternavn=Tønsberg, Ingebretsen|fornavn=Tommy, Kenneth|utgiver=Cappelen Damm|år=2021|isbn=9788202687779|utgivelsessted=Oslo|sitat=En avlegger er en plante som dannes på et fastsittende vegetativt skudd. Det betyr altså at planten dannes og lager røtter mens den fortsatt sitter fast på morplanten (...) Ved å bare klippe den fra morplanten får du en fiks ferdig plante som ofte roter seg raskt når den settes i jord}}</ref>

Busker kan danne avleggere ved at levende greiner som treffer bakken slår røtter og danner en ny plante. Dette er en vanlig formeringsmåte for [[solbær]] og [[Gullbuskslekta|gullbusk]].  

==Stiklinger==
I [[landbruk]]et og hagebruket blir av og til nye individer skapt ved at skudd klippes av en moderplante og plantes slik at den kan skyte røtter. Den avklipte plantedelen kalles en [[stikling]]. Plantehormonet [[auxin]] brukes gjerne til å fremme dannelse av røtter. 

Stiklinger kan i noen tilfeller festes på nærstående sorter. Dette kalles [[poding]]. Flere matplanter formeres nesten utelukkende på denne måten, for eksempel eplesorter og [[drue]]r til vinproduksjon.<ref>{{cite book|last=Stirzaker|first=Richard|title=Out of the Scientist's Garden: A Story of Water and Food|url=https://archive.org/details/outscientistsgar00stir_821|year=2010|publisher=CSIRO Pub.|location=Collingwood, VIC|isbn=978-0643096585|page=[https://archive.org/details/outscientistsgar00stir_821/page/27 27]}}</ref><ref>[http://www.pometet.kvl.dk/Vinkompendie.htm Dyrknings- og beskjæringstips] {{Wayback|url=http://www.pometet.kvl.dk/Vinkompendie.htm |date=20060521062430 }}</ref>

==Referanser==
<references />
[[Kategori:Botanikk]]
[[Kategori:Formering]]
[[Kategori:Hagebruk]]