Redigerer Avlat

{{Referanseløs}}

'''Avlat''' eller '''indulgens''' er i [[den romersk-katolske kirke]] en ettergivelse av timelig (jordisk) [[straff]] som mennesker ifølge katolsk lære må sone for [[synd]]ige handlinger de har begått. Bakgrunnen er at den katolske kirke mener at synd fører til [[skyld]], som må [[skriftemål|skriftes]], og [[straff]] som må avtjenes. Denne straffen kan avtjenes på tre måter: Ved å gjøre [[bot]], ved å gjøre handlinger som gir avlat, eller i [[skjærsilden]] etter jordelivet.

== Skriftemål, botøvelser og avlat ==
Ifølge katolsk lære tilgis syndene i skriftemålet slik at det ikke lenger finnes skyld. Men straffen gjenstår. Presten som tar imot skriftemålet vil oppgi en bot man skal utføre, men man anser at denne ikke alltid er tilstrekkelig; blant annet dekker den ikke straff for mindre synder som er tilgitt gjennom den allmenne syndsbekjennelse i [[messe (katolsk)|messen]]. For å sikre at denne straffen er sonet, er avlat den beste mulighet i det jordiske liv, og mange velger derfor å utføre de handlinger som fører til avlat. 

Kriteriene for å få avlat er at all synd er skriftet og tilgitt, at man har et oppriktig ønske om ikke å synde mer, og at man utfører en av de foreskrevne handlinger. Den mest kjente av disse handingene er å foreta en [[pilegrim]]sreise til [[Roma]] i et [[hellig år]], og gå gjennom en av de [[hellig port|hellige porter]]. Men det er også knyttet avlat til for eksempel det å be visse [[bønn]]er i tilknytning til messen. Det er [[den apostoliske skriftemålsdomstolen]] som administrerer oversikten over hvilke handlinger som gir avlat. 

Avlaten kan være plenær (fullstendig) eller partiell (delvis). Dersom man utfører en handling som gir plenær avlat, men ikke helt oppfyller kravene, kan man allikevel oppnå partiell avlat. Det er også mulig å få avlat på vegne av en avdød person for å forkorte vedkommendes tid i skjærsilden.

== Avlatshandel ==
[[Fil:Indulgence.png|thumb|Moderne forfalskning av avlatsbrev gitt i navnet til [[pave]]n av [[Johann Tetzel]] i 1517.]]
Fordi botsøvelsene kunne være svært strenge, etablerte den katolske kirken en praksis i middelalderen som innebar at syndere kunne gi pengegaver til kirken isteden. Dette utviklet seg i seinmiddelalderen til misbruk og etter hvert handel med avlatsbrev, det vil si skriftlige dokumenter som beviste at vedkommende hadde kjøpt seg fri fra den evige straff for syndene sine. Dette var særlig utbredt i [[Tyskland]], der den mest kjente avlatshandleren var [[Johann Tetzel]]. Slik handel ble blant annet brukt til å finansiere byggingen av den nye [[Peterskirken]] i [[Roma]]. Avlatshandelen i den katolske kirkes lære og praksis var noe av det reformatoren [[Martin Luther]] reagerte sterkest mot. Etter ca. 1550 har avlatshandel vært forbudt i den romersk-katolske kirken.

== Se også ==
* [[Martin Luther]]
* [[Jan Hus]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/kkk Katolsk.no: «Katekismen om avlat»]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolisisme]]
[[Kategori:Reformasjonen]]