Redigerer
Avkjølingsspann
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Avkjølingsspann NFL.26765.jpg|thumb|Avkjølingsspann av jern. Spannet har vært forsinket, men har nå bare rester av [[sink]] igjen. Spannet har vært brukt i [[Rakkestad]] i [[Østfold]]. Høyde 43,8 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]], NFL.26765.]] '''Avkjølingsspann''' er en beholder til avkjøling av [[melk]]. Avkjølingsspann er laget av metall. De har rette sider og to ører i toppen til å løfte i. Volumet kan variere fra 10 til 40 liter. Spann på under 30 liter er gjerne sylinderformet, mens større spann kan ha et ovalt tverrsnitt for å øke avkjølingsflaten i forhold til melkemengden. I 1860-årene tok man i bruk avkjøling av melk i vann, en ny metode som fikk stor betydning for [[seter]]bruket. Det første avkjølingsanlegget av denne typen ble anlagt på Odnes i [[Søndre Land]], og omkring 1870 ble denne metoden tatt i bruk flere steder både i [[Gudbrandsdalen]] og i [[Valdres]].<ref>Ødegaard (1918) s. 172-218.</ref> Om bruk av denne metoden i Valdres skriver [[Knut Hermundstad]]:''I bekker og kjelder vart det laga vasskummar. Bøndene kjøpte seg avkjølingsspann som dei silte mjølki i. Spanni sette dei så i kummane. Mjølki heldt seg då søt lengre. Dei sa det vart meir og betre fløyte når dei bruka avkjøling. Men denne bruksmåten var det berre ein og annan Valdres-bonde som bruka.'' For slik avkjøling kunne det lages en karm av bord eller en laftet firkant i en bekk der man satte spannene ned. Noen støpte også murer for slik avkjøling og andre la en renne inn i et avkjølingskar i melkebua. Fordelene med avkjøling skulle være at melken holdt seg søtere og bedre. Den var bedre som for til små kalver og små griser. [[Smør]] og [[prim]] ble også bedre, men folk savnet den gamle surosten. Det ser ut til at denne avkjølingsmetoden går av bruk når [[separator]]en kommer på 1900-tallet, mens andre først anla slike kjøleanlegg når de begynte med melkelevering fordi de mente at den avkjølte melken tålte transporten bedre.<ref>Gudheim (2013) s. 102.</ref> ==Referanser== <references/> ==Litteratur== * Gudheim, Helge (2013): ''Kinning, bresting og ysting i Valdres sett i norsk og internasjonal sammenheng''. Ulnes. * Ødegaard, N. (1918): ''Kristians amt 1814-1914: en kort oversigt.'' Kristiania. * Østby, Jon Birger (1984): ''Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand.'' Oslo == Eksterne lenker == * [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=Avkj%C3%B8lingsspann Se avkjølingsspann i DiditaltMuseum] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landbruksredskaper]] [[Kategori:Landbrukshistorie]] [[Kategori:Melkestell]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon