Redigerer Avionikk

'''Avionikk''' er et luftfartøysinstrumenter og radioutstyr. Disse inkluderer som regel [[flyinstrumenter]], navigasjons- og kommunikasjonstyr, og eventuelt datamaskiner og radar. Instrumentene kan være elektriske eller mekaniske.

Flere flyinstrumenter er egentlig en trykkmåler. Dette gjelder:
* [[Høydemåler]], som måler det statiske trykket ved en åpning i siden av flyet. 
* [[Fartsmåler (luftfart)|Fartsmåler]]en måler trykket fra [[pitotrør]]et som er et rør med åpning mot fartsretningen i luftstrømmen, sammenlignet med det statiske trykket. 
* [[Stigehastighetsmåler]]en viser variasjon i det statiske trykket og viser stig eller synk i antall fot pr. minutt. I seilfly benyttes stigehastighetsmålere gradert i meter pr. sekund.
* [[Manifoldtrykk]]et er en egen trykkmåler for å regulere motor og propell med vridbare blad (constantspeedpropell).

Det er [[gyro]]instrumenter i flere fly. Disse består av et lite [[svinghjul]] som settes i rotasjon med høyt svingetall. Det finnes gyroinstrumenter som enten drives elektrisk eller med undertrykk / suction / sug som energitilførsel enten fra innsugningsmanifolden, fra en [[venturi]] i luftstrømmen eller fra en egen pumpe. Gyroinstrumentene er:
* [[kunstig horisont]],
* [[gyrokompass]],
* [[svingeindikator]]

Avionikk omfatter også:
* [[radio]]er for flyfrekvensene,
* [[intercom]] som kobler sammen øreklokker, [[mikrofon]]er, høyttaler og radioer,
* radarreflektor / [[transponder]],
* [[GPS]](Global Positioning System) / satellittnavigator,
* værradar / radar,
* [[autopilot]],
* VOR /[[Very High Frequency Omnidirectional Radio Range]] / Radionavigasjon som gir flyets kompasskurs til/fra et radiofyr.
* [[ADF]] (Automatic Direction Finder) Radionavigasjon som gir retningen mot et radiofyr / NDB(Non Directional Beacon).
* [[DME]](distance measuring equipment)/radioavstandsmåler for avstand fra spesielle radiofyr.
* [[radarhøydemåler]],
* [[ACAS]] (Airborne Collision Avoidance System) / System som bruker signaler fra transpondere til å varsle om fly i nærheten.
* [[G-måler]] / måler for akselererende krefter vertikalt i forhold til flyet,
* [[bensin]]målere for mengde på hver tank og for forbruket i øyeblikket,
* [[turteller]],
* [[Tachoteller]] som teller motorens omdreininger, og viser tekniske timer for flyet.
* [[Hobbsteller]] som er en klokke som går når tenninga er på, viser i timer og 1/10 timer, som brukes til fakturerte timer.
* [[EGT]](eksosgasstemperaturmåler),
* ELT (Emergency Locator Transmitter) / [[nødpeilesender]],

== Avioniker ==
[[Fil:Avioniker 1.JPG|thumb|Avionikerelev i arbeid på en Piper Cheyenne]]
En avioniker er en flymekaniker som er spesialist på avionikk.<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/avionics Dictionary.com:Avionics]</ref>

Avionikerens arbeidsoppgaver består i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere service, vedlikehold og testing av elektriske, elektroniske og digitale komponenter utmontert av luftfartøyet, og elektriske og elektroniske systemer i luftfartøyet.

===Norge===
I [[Norge]] er avionikere utdannet innen flyelektronikk med [[fagbrev]] som dokumentasjon. Dette er et fem-årig løp, hvor tre år er i den [[videregående skole]] og to er i lære. [[Utdanningsprogram]]met er: [[Videregående trinn 1]]  [[Elektrofag]], VG2 Flyfag og VG3 Avionikerfaget. Etter disse tre årene er det to år i lære, enten i et sivilt [[flyselskap]] eller i [[Luftforsvaret]]. I løpet av læretiden taes [[fagprøve]]n, som gjerne er delt opp i flere perioder. Ved bestått [[fagprøve]] får eleven et avioniker-[[fagbrev]]. Arbeidsoppgavene til en avioniker er reparasjon, inspeksjon, modifikasjon samt feilsøking, direkte på et [[luftfartøy]], eller i spesialverksteder.

==== Internasjonal godkjenning ====
For å opprettholde og ivareta [[flysikkerhet]]en i Europa, har [[EU]] etablert et eget organ, EASA. Norge ble medlem av EASA, ''European Aviation Safety Agency'', den 1. juni 2005. I Norge finnes det tre godkjente EASA-skoler innen avionikk. Dette innebærer at de tilfredsstiller EASA sine [[Part-147]]- og Part-66-krav.

Parallelt med fagbrevutdannelsen, tilbyr de tre EASA-godkjente [[Part-147]]-skolene en internasjonal godkjent utdannelse. Godkjennelsen er gitt av [[Luftfartstilsynet]] og innebærer en grundig gjennomgang av skolen og kvalitetssikring av denne.

Elever må da ha karakteren 75% = bestått, eller bedre på samtlige eksamener fra videregående skole (i alt 12). Alle eksamener er av flervalgstypen, der et av tre alternativer er rett. Antall spørsmål til eksamen varierer fra 20 til 130, alt etter hvilket fag det er.

==== Flytekniker B2 ====
Mange avionikere vil i løpet av karrieren sin bli videreutdannet til flytekniker. Det er som regel arbeidsgiver som avgjør hvem som er egnet til å bli flytekniker, ut ifra personlig egnethet, men det stilles også noen formelle krav fra Luftfartstilsynet:

* Aktuelle kandidater må ha karakteren 75% = bestått, eller bedre på samtlige eksamener fra videregående skole (i alt 12).
*Kandidaten må ha minst 2 års erfaring fra flyvedlikehold.
*Kandidaten må være fylt 21 år.

Etter å ha bestått typekursets eksamener og gjennomført jobbtrening, vil den aktulle kandidaten være autorisert flytekniker B2 i henhold til det europeiske luftfartsorganet EASA.

Dette medfører at man får et ''Certificate of Release To Service'' (CRS) for aktuell flytype. Det er med denne autorisasjonen man signerer i luftfartøyets loggbok når en jobb er utført, og erklærer luftfartøyet for flygedyktig.

Autorisasjonen gir også rett til å godkjenne og signere en avionikers arbeid. Den som har bestått typekurs, og innehar CRS på en [[Boeing 737]], vil ikke være flytekniker på for eksempel en [[Boeing 757]]. Det kreves typekurs for hver flytype.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Luftfart]]
[[Kategori:Elektronikk]]
[[Kategori:Teknologi]]