Redigerer Avignon

:''«Avignon» er også en kommune i Canada, se [[Avignon (Quebec)]].''
{{Infoboks Frankrike kommune
| navn = Avignon
| lokalt navn = 
| motto = 
| bilde = Avignon-place-palais.jpg
| bildetekst = 
| region = Provence-Alpes-Côte d'Azur
| departement = Vaucluse
| arrondissement = Avignon
| kanton = 
| høyeste = 122
| laveste = 10
| høyde = 23
| kart = Map commune FR insee code 84007.png
}}
'''Avignon''' ([[provençalsk]] ''Avignoun'') er en [[Kommuner i Frankrike|kommune]] i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Vaucluse]] i [[Frankrikes regioner|regionen]] [[Provence-Alpes-Côte d'Azur]] sørøst i [[Frankrike]]. Selve byen har omkring 88 300 innbyggere ([[2004]]), mens Stor-Avignon har omkring 155 500. Det ligger på østre bredd av [[Rhône]], omkring 640&nbsp;km sør-sørøst for [[Paris]] og 80&nbsp;km nord-nordvest for [[Marseille]]. Byen er mest kjent for sin historiske rolle som sete for flere [[pave]]r i det [[14. århundre]].

== Politisk status ==
Avignon er hovedstad i departementet Vaucluse. Byen utgjør kjernen i et område som kalles Stor-Avignon, som består av tolv kommuner fordelt på begge sider av Rhône: Les Angles, Rochefort-du-Gard, Saze et Villeneuve-lès-Avignon i departementet [[Gard (departement)|Gard]] og  Avignon, Caumont-sur-Durance, Jonquerettes, Morières-lès-Avignon, Le Pontet, Saint-Saturnin-lès-Avignon, Vedène et Velleron i departementet Vaucluse.

== Tidlig historie ==
En høyde ved nordenden av byen, Rocher les Doms, har spor etter en festning eller befestet landsby som er datert til keltisk tid. I [[Romerriket|romersk tid]] var byen et viktig senter i [[Gallia Narbonensis]], men med unntak av noen få rester av et ''[[romersk forum|forum]]'' ved Rue Molière er det lite spor etter denne tiden. Under invasjonene i det [[5. århundre]] ble byen sterkt skadet, og i [[737]] ble den ødelagt av frankerne under [[Karl Martell]] etter at borgerne hadde tatt [[maurere]]s (arabernes) side. Etter dette hørte byen først til [[kongedømmet Burgund]] og siden til [[kongedømmet Arles]].

Mot slutten av [[12. århundre]] erklærte byen seg som selvstendig republikk. Denne perioden tok slutt i [[1226]], da [[Ludvig VIII av Frankrike]] tok byen og ødela festningsverkene som straff for at de hadde støttet [[katarene]]. Avignon ble først gitt til greven av Provence, og så videre til greven av [[Toulouse]].

== Gamlebyen - et verdensarvsted ==
{{Infoboks verdensarven
|tittel= Avignons gamleby, med pavepalasset, kirkelige bygninger og broen
|bilde= Palais des Papes d'Avignon par Joseph ROSIER.jpg
|bildetekst= Pavepalasset, tegning av Jean-Marc Rosier
|land= Frankrike
|sted= 
|år= 1995
|sone= Europa
|kriterium= i, ii, iv
|nr= 228
}}
Gamlebyen i Avignon ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005. Den historiske bykjernen inneholder [[pavepalasset i Avignon]], den [[gotisk arkitektur|gotiske]] [[katedral]]en [[Notre-Dame des Doms d'Avignon]] og den gamle broen [[Pont d’Avignon]] fra 1100-tallet, kjent fra sangen ''Sur le pont d’Avignon''.

Pavepalasset er en av de største bygningene fra europeisk middelalder. I sin største utstrekning omfattet det 11&nbsp;000 m². Det ble bygget i to faser, fra [[1335]]&ndash;[[1364]], har vegger som er mer enn 5 meter tykke, og ligger på en naturlig klippe som gjør den vanskelig å angripe. Murene som ble bygget av pavene i årene før 1348 er godt bevart. De utgjør ikke spesielt sterke festningsverker, da pavene i stedet satte sin lit til å befeste selve pavepalasset.

Etter revolusjonen ble palasset i mange år brukt som militærforlegning, og er nå et museum.

== Kirkelig historie ==
Avignon ble [[bispedømme|bispesete]] svært tidlig, ifølge enkelte kilder så tidlig som år [[70]]. Mer sikre belegg for et bispesete i byen finnes først fra [[4. århundre|4.]] eller [[5. århundre]]. I [[1475]] ble dette oppgradert til [[erkebispedømme|metropolitterkebispedømme]]. Fra [[1801]] var det igjen et vanlig bispedømme, men i [[1822]] ble det igjen opphøyet til metropolitterkebispedømme. Siste endring så langt var i [[2002]], da det ble [[erkebispedømme]] uten [[suffragan]]er.

I [[1303]] opprettet [[pave]] [[Bonifatius VIII]] et universitet i byen, som ble berømt for sine [[jus]]studier. Universitetet var blant Frankrikes beste i dette faget fram til den [[franske revolusjon]].

[[Klemens V]] valgte i [[1309]] å bosette seg i Avignon. I [[1348]] solgte [[Jeanne I av Napoli|grevinne Jeanne av Provence]] byen til pave [[Klemens VI]] for 80&nbsp;000 gullgylden. Selv om byen etter at [[Gregor XI]] flyttet til [[Roma]] i 1377 var sete for flere [[motpave]]r tilhørte den [[Hellige Stol|Den Hellige Stol]] fram til [[1791]], da den ble innlemmet i Frankrike. Da [[Kirkestaten]] og de tilhørende pavelige biland ble restituert under [[Wienerkongressen]] i [[1815]], var Avignon blant unntakene – sammen med det omliggende [[Venaissin]] forble områder på franske hender.

Pavene som hadde sete i byen var:

* [[Klemens V]] ([[1305]], i Avignon fra 1309 – [[1314]])
* [[Johannes XXII]] ([[1316]]&ndash;[[1334]]
* [[Benedikt XII]] (1334-[[1342]])
* [[Klemens VI]] (1342-[[1352]])
* [[Innocens VI]] (1352-[[1362]])
* [[Urban V]] (1362-[[1370]])
* [[Gregor XI]] (1370-[[1377]], i Roma til [[1378]])

Perioden hvor pavene hadde sitt sete i Avignon, fra 1309 til [[1377]], har blitt kalt pavenes «babylonske fangenskap». Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man venter av paver. Blant kritikere av korrupsjonen i byen finner man blant annet [[Francesco Petrarca]], som bidro til å gjøre pavene oppmerksomme på hvor pinlig situasjonen begynte å bli. Denne italienske [[humanisme|humanisten]] og dikteren bodde i lange perioder i Avignon. Det var også to kvinner som spesielt markerte seg i arbeidet for å på pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma, nemlig [[Katarina av Siena]] og den [[Sverige|svenske]] [[Birgitta av Vadstena]].

Pavens avreise til Roma i 1377 utløste [[det store vestlige skisma 1378|det store vestlige skisma]]. To motpaver, [[Klemens (VII) (motpave)|Klemens (VII)]] og [[Benedikt (XIII) (motpave)|Benedikt (XIII)]] hadde tilhold i byen inntil 1408, da Benedikt flyktet til [[Aragón]].

Etter at skismaet hadde endt ble Avignon styrt av [[pavelig legat|pavelige legater]] som en del av [[Pavestatene]]. Byen var hele tiden truet av franske styrker, som holdt til i en stor garnison i Villeneuve-les-Avignon på den andre siden av elven.

== Befolkningsutvikling ==
'''''Antall innbyggere i kommunen Avignon'''''
{{Befolkningsutvikling i Frankrikes kommuner|84007}}

== Bilder ==
<gallery>
Avignon-palais-des-papes.jpg|Pavepalasset i Avignon
France Avignon Total 1.jpg|Avignon med elva [[Rhône]] i forgrunnen
Avignon bridge.jpg|[[Pont Saint-Bénézet]]
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.insee.fr/fr/recherche/recherche-geographique?geo=COM-84007 Kommunedata] [[INSEE]]
* [http://www.palais-des-papes.com/ Pavepalasset]
* [https://web.archive.org/web/20110109183418/http://www.world-heritage-tour.org/europe/france/avignon/map.html world-heritage-tour.org]

{{Verdensarven Frankrike}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Prefekturer i departementer i Frankrike}}
{{Kommuner i Vaucluse}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Avignon| ]]
[[Kategori:Verdensarven i Frankrike]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]
[[Kategori:Bosetninger ved Rhône]]