Redigerer Avhengig personlighetsforstyrrelse

{{infoboks sykdom |
  Navn          = Avhengig Personlighetsforstyrrelse|
  ICD10         = {{ICD10|F|60|7|f|60}}|
  }}
'''Avhengig personlighetsforstyrrelse''' (F60.7 i [[ICD-10]]) er preget av personer som spiller en passiv rolle og underkaster seg andre. De oppfordrer andre til å bestemme og ta viktige avgjørelser i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som misbruker avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer med alvorlig fysisk lidelse som barn.

Ingen vet nøyaktig hvorfor noen utvikler avhengig personlighetsforstyrrelse. Både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger kan ha betydning for utviklingen. 

== Symptomer ==
===ICD-10===
For å oppfylle kriteriene skal individet ifølge [[ICD-10]] og de generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser ha minst tre av følgende trekk stabilt over tid:<ref>[http://www.mentalhealth.com/icd/p22-pe09.html Dependent personality disorder] - ''International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision'' ([[ICD-10]]) [https://web.archive.org/web/20060427115243/http://www.mentalhealth.com/icd/p22-pe09.html Arkivert] 27. april 2006 på the Wayback Machine</ref>

*Oppmuntring eller tillatelse til at andre skal ta de fleste viktige beslutninger i ens liv
*Underordning av egne behov i forhold til behovene til de man er avhengig av, og urimelig ettergivenhet overfor deres ønsker
*Manglende vilje til å stille selv berettigede krav til de man er avhengig av
*Følelse av å være utilpass eller hjelpeløs når man er alene, på grunn av overdreven frykt for manglende evne til å ta vare på seg selv
*Opptatthet av frykt for å bli forlatt av en person man har et nært forhold til, og for å bli overlatt til å ta vare på seg selv
*Begrenset evne til å ta dagligdagse beslutninger uten en overdreven mengde råd og bekreftelser fra andre

Ledsagende egenskaper kan være å oppfatte seg selv som hjelpeløs, inkompetent og lite utholdende.

===DSM===
[[DSM]] beskriver avhengighet personlighetsforstyrrelse hvor det refereres til et gjennomgripende og overdrevent behov for å bli ivaretatt, hvilke fører til underdanig og klamrende oppførsel, frykt for separasjon. Atferden begynner ofte som ung voksen.<ref>"[https://behavenet.com/dependent-personality-disorder Avhengighet personlighetsforstyrrelse]". [https://web.archive.org/web/20150210115542/http://behavenet.com/dependent-personality-disorder Arkivert] fra orginalen 10. februar 2015. Besøkt 6. mars 2019.</ref> 

I femte versjon av [[DSM]]-5 er det kriterier med åtte trekk. Lidelsen er indikert med minst fem av følgende faktorer:<ref>Simonelli, Alessandra; Parolin, Micol (2017). "Dependent Personality Disorder". ''Encyclopedia of Personality and Individual Differences''. Springer, Cham. s. 1–11. [[doi]]:[[doi:10.1007/978-3-319-28099-8_578-1|10.1007/978-3-319-28099-8_578-1]]. ISBN 978-3-319-28099-8. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:202238251 202238251].</ref>

*Har vansker med å ta hverdagslige avgjørelser uten overdreven mengde råd og trygghet fra andre.
*Trenger at andre tar ansvar for dem på de fleste områdene i livet deres.
*Har problemer med å være uenig med andre på grunn av frykt for manglende støtte eller godkjenning.
*Har problemer med å sette i gang prosjekter eller gjøre ting på egenhånd (på grunn av manglende selvtillit, motivasjon eller energi).
*Går langt for å få omsorg og støtte fra andre, helt til punktet hvor de melder seg frivillig til å gjøre noe som er ubehagelig.
*Føler seg ukomfortabel eller hjelpesløs når de er alene på grunn av overdreven [[frykt]] for å ikke klare å ta vare på seg selv.
*Søker andre forhold som en kilde til omsorg og støtte når et annet nært forhold tar slutt.
*Har en urealistisk frykt for å bli overlatt til å ta vare på seg selv.

Diagnosen i fjerde utgaven ble oppfattet problematisk på grunn av overdreven diagnotisk [[komorbiditet]], utilstrekkelig dekning, vilkårlige grenser og heterogenitet blant individer innenfor samme kategoridiagnose.<ref>Clark, Lee Anna (2006-12-06). "[https://zenodo.org/record/1134186 Assessment and Diagnosis of Personality Disorder: Perennial Issues and an Emerging Reconceptualization]". Annual Review of Psychology. 58 (1): 227–257. [[doi]]:[https://doi.org/10.1146%2Fannurev.psych.57.102904.190200 10.1146/annurev.psych.57.102904.190200]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0066-4308 0066-4308]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16903806 16903806].</ref>

===SWAP-200===
[[SWAP-200]] er et diagnotisk verktøy for å overvinne begrensinger, som diagnosekriteriene til [[DSM]]. Dette verktøyet er et mulig alternativ på å skape en empirisk tilnærming til personlighetsforstyrrelser - samtidig som kompleksiteten til virkeligheten bevares. Basert på Q-sort metoden, er SWAP-200 en personlighetsvurderingsprosedyre som trenger ekstern observasjon. 
'''
Kriteriene for avhengighet personlighetsforstyrrelse vurdert etter SWAP-200 kriteriene, er:'''
*De har tendens til å knytte seg raskt eller/og intenst og kan utvikle følelser eller forventing som ikke har noe med forholdet å gjøre.
*Siden de har tendenser til å være innbydende og underdannig, har de tendens til å ende opp i forhold hvor de opplever [[psykisk vold|psykisk]] eller [[fysisk vold]].
*De kan føle seg skamfull, utilstrekkelig og deprimert.
*Maktesløs og entydig
*Er ofte engstelig og tendenser til å føle [[skyld]].
*De har ofte problemer med å anerkjenne og uttrykke sinne og strever med å få oppfylt egne behov og mål.
*De er ute av stand til å roe ned eller trøste seg selv når de er bekymret. De krever at andre hjelper til for å regulere følelsene deres.

===Millon´s undertyper===
[[Psykolog]] [[Theodore Millon]] har identifisert fem undertyper av diagnosen avhengighet personlighetsforstyrrelse. En avhengighet kan vise til ingen eller et av følgende:<ref>Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah; Grossman, Seth; Ramnath, Rowena (2004). Personality Disorders in Modern Life. Wiley. ISBN 978-0-471-66850-3.</ref><ref>Millon, Theodore (2006). "[http://millon.net/taxonomy/summary.htm Personality subtypes]".</ref>

{| class="wikitable"
|-
!Undetype
!Personlighetstrekk
|-
| '''Urolig avhengig''' (Inkludert [[avhengig personlighetsforstyrrelse|avhengig]] trekk)
| Rastløst og forstyrret; forvirret og irritert; føler frykt og er varsom; ekstremt sårbar for avvisning; ensom med mindre de er i nærheten av noen som støtter.
|-
| '''Uselvisk avhengig''' (Inkludert [[Selvødeleggende personlighetsforstyrrelse|selvødeleggende]] trekk)
| Smelter fort sammen med andre; er oppslukt, absorbert, innlemmet, gir lett opp sin egen identitet; blir raskt bare som en forlengelse av andre
|-
| '''Umoden avhengig''' (en variant av "rent" mønster)
| Usofistikert, veslevoksen, uvitende, barnslig; underutviklet, uerfaren, godtroende og uformert; ute av stand til å være ansvarlig.
|-
| '''Imøtekommende avhengig''' (inkludert [[Dramatiserende personlighetsforstyrrelse|dramatiserende]] trekk)
| Nådig, nestekjærlighet, ivrig, velvillig, medgjørlig, imøtekommende, behagelig; benekter forstyrrende følelser; inntar en underdanig og underordnet rolle.
|-
| '''Ineffektiv avhengig''' (inkludert [[Schizoid personlighetsforstyrrelse|schizoid]] trekk)
| Ikke produktiv, gevinstløs, inkompetent, verdiløs; søker uproblematisk liv; nekter vanskeligheter; uberørt av mangler.
|}

== Differensialdiagnoser ==
Avhengige trekk finnes ved mange psykiatriske tilstander. [[Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse|Emosjonelt ustabil]]e personer, og dramatiserende kan utvise avhengige trekk, men de er ikke så stabile i sine relasjoner som de avhengige er. Det er ikke uvanlig at mennesker som fyller kriteriene til en diagnose på avhengig personlighetsforstyrrelse har komorbide psykiske tilstander som depressive lidelser eller angstlidelser.

== Årsak ==
Den eksakte årsaken til avhengighet personlighetsforstyrrelse er ukjent.<ref>Sederer, Lloyd I. (2009). [https://books.google.com/books?id=7_7-5dQIpBQC&pg=PA30 Blueprints psychiatry] (femte versjon.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. s. 30. ISBN 9780781782531. [https://web.archive.org/web/20180915192415/https://books.google.ca/books?id=7_7-5dQIpBQC&pg=PA30 Arkivert] fra orginalen 15. september 2018. Besøkt 6. mars 2023.</ref> En studie i [[2012]] kom frem til at det er mellom 55% og 72% risiko for å arve tilstanden fra foreldre. Forskjellen mellom en «avhengig personlighet» og «avhengig personlighetsforstyrrelse» er subjektiv, hvilket gjør diagnosen sensitiv for kulturelle påvirkninger som kjønnsrolleforventinger.<ref>Gjerde, L. C.; Czajkowski, N.; Røysamb, E.; Ørstavik, R. E.; Knudsen, G. P.; Østby, K.; Torgersen, S.; Myers, J.; Kendler, K. S.; Reichborn-Kjennerud, T. (2012). "[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3493848 The heritability of avoidant and dependent personality disorder assessed by personal interview and questionnaire]". Acta Psychiatrica Scandinavica. 126 (6): 448–457. [[doi]]:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1600-0447.2012.01862.x 10.1111/j.1600-0447.2012.01862.x]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3493848 3493848]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22486635 22486635].</ref>

Avhengighet hos barn har visst seg å ha tendens å øke med en overbeskyttet og autoritær oppvekstholdning fra foreldre. På dette økte også sannsynligheten for å utvikle avhengig personlighetsforstyrrelse siden disse holdningene kan begrense barn til å utvikle en følelse av [[Det autonome nervesystem|autonomi]]. Traumatiske og uønskede opplevelser som [[omsorgssvikt]] og misbruk eller alvorlig sykdom, sies å øke sannsynligheten for utvikling av personlighetsforstyrrelser, inkludert avhengig personlighetsforstyrrelse, senere i livet. Dette gjelder spesielt for de individene som opplever mellomenneskelig stress og dårlig sosial støtte.<ref>Simonelli, Alessandra; Parolin, Micol (2017). "''Dependent Personality Disorder". Encyclopedia of Personality and Individual Differences''". Springer, Cham. s. 1–11. [[doi]]:[[doi:10.1007/978-3-319-28099-8_578-1|10.1007/978-3-319-28099-8_578-1]]. ISBN 978-3-319-28099-8. S2CID 202238251.</ref>

== Behandling ==
[[Psykoterapi]] er den foretrukne behandlingen. Ulike psykoterapeutiske tilnærminger som [[psykodynamisk]] terapi eller [[kognitiv terapi]] kan også benyttes. Psykoterapien kan administreres både som individualterapi og gruppeterapi. Det oppnås ofte gode resultater hvis terapeuten er tålmodig. Når behandlingen er vellykket blir pasienten mer selvstendig og tar mer ansvar for eget liv.

Det finnes lite dokumentasjon for hvordan medikamentell behandling hjelper ved avhengig personlighetsforstyrrelse. Dersom komorbide tilstander vanskeliggjør nyttiggjøring av psykoterapeutisk behandling kan det være aktuelt med medikamentell behandling for de komorbide tilstandene (det mest aktuelle er [[antidepressiva]] for [[depresjon|depressive lidelser]] eller [[angst]]).

== Historie ==
Konseptualiseringen av avhengighet personer, innenfor klassisk psykoanalytisk teori, er relatert til [[Sigmund Freud|Freuds]] orale psykoseksuelle utviklingsstadium. [[Frustrasjon]] eller overtilfredsstillelse kunne resultere i en oral fiksering preget av å føle seg avhengig av andre for næring og atferd som er representativ for det orale stadiet. I senere psykoanalytiske teorier flyttet de fokus fra en drivbasert tilnærming av avhengigheten til en erkjennelse av viktigheten av tidligere relasjoner og etablering av separasjon fra tidlige omsorgspersoner.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Personlighetsforstyrrelse]]
*[[Avhengighet]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Personlighetsforstyrrelser Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser]

{{ICD-10 F60}}
{{DSM-IV 301}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personlighetsforstyrrelser]]