Redigerer Avfallshierarkiet

[[Fil:Reverse waste pyramid (Norwegian).png|miniatyr|Den omvendte avfallspyramiden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn|etternavn=Ulltveit-Moe|fornavn=Marte|utgiver=Spartacus|år=2024|isbn=9788243015661|utgivelsessted=Oslo}}</ref>]]
[[Fil:Waste hierarchy rect-en.svg|miniatyr|Avfallshierarkiet]]
'''Avfallshierarkiet''' eller '''avfallspyramiden'''<ref name=Husflid/>  er et begrep i norsk [[Avfallshåndtering|avfallspolitikk]] og EUs rammedirektiv for avfall og beskriver prioriteringer i avfallspolitikken.<ref name=NOU20078/> Politikken knyttet til begrepet går ut på behandle avfall så nær toppen av hierarkiet som mulig og består av følgende punkter:<ref name=NOU20078/><ref name=NL2012/>
#Avfallsreduksjon
#Ombruk og Gjenbruk
#Materialgjenvinning
#Energigjenvinning
#Deponering

Avfallshierarkiet finnes i flere former: Det sprang ut av en liste i [[EF]]s søppelhåndteringsdirektiv fra 1975. En hierarkisk ordning kom med ''Lansinks stige'' lansert i Nederland i 1979, vedtatt i 1993.<ref>{{Kilde www |url = https://wasteonline.uk/blog/the-hierarchy-of-waste/|tittel = A Brief History Of The Waste Hierarchy |besøksdato = 2024-11-27 |utgiver = Waste Online|dato = 17. juli 2022}}</ref> «''Reduce, Reuse, Recycle''», er et uttrykk fra den amerikanske miljøbevegelsen som handler om de samme tre øverste nivåene.<ref name=Husflid/> En norsk versjon av  pyramiden på 1990-tallet hadde seks nivåer ved at reduksjon av mengden skadelige stoffer var trukket inn som et eget nivå,<ref name=Brataas /> men regnes ellers til nivå én. Begrepet ble introdusert i norsk miljøpolitikk med Stortingsmelding 44(1991–92).

==Avfallsreduksjon==
'''Avfallsreduksjon''' eller  '''avfallsforebygging'''<ref name=NOU200219/> er å redusere mengden avfall som produseres og er det øverste nivået i avfallshierarkiet.<ref name=MiljostatusNorge/>

Målet i norsk avfallspolitikk er at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. ”Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.<ref>[http://www.regjeringen.no/pages/15735702/Norsk_avfallspolitikk_produsentansvar_Sorensen_110217.pdf Statssekretær Heidi Sørensen – Norsk avfallspolitikk – produsentansvar]</ref> Fra 1995 til 2011 var veksten i avfallsmengden fulgt veksten i BNP, og er i sum henholdsvis 39 % mot 41 %.<ref name ="miljø"/>

Produsenter kan avverge mye avfall ved å produsere på en mest mulig miljøeffektiv måte, ved å produsere miljømerkede varer der det er mulig, og ved å bruke emballasjeoptimering. Emballasjeoptimering går blant annet ut på minimere mengden [[emballasje]] (men likevel sørge for tilstrekkelig emballering til at varene ikke går i stykker), og på å sørge for at transport og lagring av varene blir mest mulig effektiv. Det er også viktig for avfallsreduksjon at produktene designes med tanke på gjenvinning og at man unngå miljøfarlige stoffer som senere skaper problemer under gjenvinning og avfallsbehandling.

Forbrukere kan bidra ved å være bevisste forbrukere og begrense innkjøp av varer man ikke har behov for, samt  å velge miljømerkede produkter og produkter med lang varighet som kan repareres. Næringslivet som innkjøpere kan også bidra til at man velger å selge produkter som er mer miljøvennlige. Politikernes ansvar er å vedta målene for avfallspolitikken og legge til rette for at forbrukere kan ta miljøvennlige valg.

==Ombruk og gjenbruk==
{{hoved|Ombruk|gjenbruk}}
'''Ombruk''' og '''gjenbruk''' er å bruke ting om igjen framfor å kaste dem, og utgjør det andre nivået i avfallshierarkiet. Forbrukere kan la være å kjøpe nye varer og i stedet kjøpe brukt, og selge eller gi bort når man ikke har bruk for ting mer. Reparasjon av gjenstander slik at det fortsatt kan brukes, regnes også som gjenbruk.

Til forskjell fra det som ellers er vanlig, opererer Miljøverndepartementet med en utvidet definisjon av gjenbruk som i tillegg til ombruk omfavner gjenvinning<ref>{{Kilde www |url = https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/sirkular-okonomi/|tittel = Ordforklaringer av viktige begreper i en sirkulær økonomi|besøksdato = 2024-11-21 |utgiver = Miljøverndepartementet|dato = }}</ref>

==Materialgjenvinning==
{{hoved|Materialgjenvinning}}
'''Materialgjenvinning''' (også kalt resirkulering) er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallshierarkiet. Her inngår mekanisk og kjemisk gjenvinning, og biologisk behandling som [[biogass]]produksjon og [[kompostering]]. 

For mat- og hageavfall regnes anaerob nedbryting med [[biogass]]-utvinning som bedre for miljøet enn kompostering alene. Etterfølgende kompostering regnes som bedre enn energigjenvinning.<ref>{{Kilde www |url = https://assets.publishing.service.gov.uk/media/5a795abde5274a2acd18c223/pb13530-waste-hierarchy-guidance.pdf|tittel = Guidance on applying the Waste Hierarchy |besøksdato = 2024-11-27 |utgiver = Department for Enviroment Food and Rural Affairs, UK|dato = juni 2011}}</ref>

I norsk avfallspolitikk er det et mål at mer avfall skal materialgjenvinnes. I 2002 var det tatt sikte på at ikke mer enn 25 % av avfallet skulle gå til deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse i 2010, med en videre reduksjon til 20 %. I 2001 hadde andelen vært 33 %, som allerede var en forbedring fra 1993.<ref name=NOU200219/> Allerede i 2006 var 75 % materialgjenvinning og energiutnyttelse oppnådd. I 2009 nådde man målet om 80 % gjenvinning, og i 2011 var andelen 87 %. Samtidig var også definisjonene endret: Tallene omfattet ikke farlig avfall, lett forurensede masser og avfall med ukjent behandlingsmåte, og gjenvinning  inkluderte bruk som fyll- eller dekkmasser.<ref name ="miljø"/>

Forbrukere kan 
*[[Kildesortering|Kildesortere]] avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Det er kildesortering som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene.
*Pante flasker og drikkebokser
*Levere annet avfall til en gjenvinningsstasjon f eks ved flytting, rydding, oppussing
*Kompostere eget matavfall og eventuelt hageavfall

==Energigjenvinning==
{{hoved|Energigjenvinning}}
'''Energigjenvinning''' (også kalt avfallsforbrenning) er å utvinne energi i form av strøm og/eller varme fra avfall. Energigjenvinning er det fjerde nivået i avfallshierarkiet.

Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. For eksempel papiravfall som ikke er så godt sortert at det er rent nok for materialgjenvinning egner seg godt for energiutnyttelse fordi den har et høyt energiinnhold. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.

==Deponering==
{{hoved|Deponi}}
'''Deponering''' er å plassere avfall på dedikerte områder egnet til dette formålet. Deponering er det femte og laveste nivået i avfallshierarkiet. Avfall som verken kan brukes om igjen, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes blir deponert.

Vi vil legge minst mulig avfall på deponi (fylling). Siden [[1. juli]] [[2009]] har det vært forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge, siden dette forurenser unødvendig mye. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som material- eller energigjenvinning.

==Referanser==
<references>
<ref name=Brataas>{{ Kilde bok | forfatter = Brataas, Jan | utgivelsesår = 1999 | tittel = Miljøledelse: hvordan møter bedriften miljøutfordringene? | isbn = 8276342027 | utgivelsessted = Kristiansand | forlag = Høyskoleforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100700075 | side = 86}}</ref>

<ref name=Husflid>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = -naturligvis!: husflid i et økologisk perspektiv | isbn = 8291195064 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norges husflidslag | kapittel=Avfallshierarkiet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010506083 | side = 42-43}}</ref>

<ref name=MiljostatusNorge>{{Kilde www|forfatter=Miljødirektoratet|tittel=Avfallshåndtering|url=http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Avfall-og-gjenvinning/|utgiver=Miljøstatus i Norge, miljøstatus.no|dato=03.02.2017|besøksdato=2017-10-21|språk=norsk|arkiv-dato=2018-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180804200941/http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Avfall-og-gjenvinning/|url-status=yes}}</ref>
<ref name=NL2012>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2012 | tittel = Norsk lovtidend. 2012 Nr. 1 | kapittel=15. feb. Nr. 165 2012. Forskrift om renovasjon av husholdningsvfall, Oslo kommune, Oslo.  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Justis- og politidepartementet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015111880003_001 | side = 32}}</ref>

<ref name=NOU20078>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = En vurdering av særavgiftene: utredning fra et utvalg oppnevnt av Finansdepartementet 1. desember 2006 : avgitt 22. juni 2007 | isbn = 9788258309267 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning | verk=NOU 2007: 8| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040105011 | side = 117|postscript=. [Særmerknad medlemmene Anne Karin Kolstad og Erlend Randeberg]}}</ref>

<ref name=NOU200219>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Avfallsforebygging: en visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning : utredning fra et utvalg oppnevnt av Miljøverndepartementet 2001, avgitt 7. november 2002 | isbn = 8258306707 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning | verk=NOU 2002: 19 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080301099 | side = 13}}</ref>

<ref name ="miljø">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2013 | tittel = Fra avfall til ressurs | isbn = 9788245704723 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Miljøverndepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018073048216 | side = 12–26}}</ref>

</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjenvinning]]
[[Kategori:Avfallshåndtering]]