Redigerer
Avarer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
:''Se [[kaukasiske avarer]] for den moderne folkegruppen'' [[Fil:Coins of the Avars 6th-7th centuries CE imitating Ravenna mint types of Heraclius.jpg|thumb|300px|Avariske gullmynter fra 500-600-tallet som etterligner myntene til keiser [[Herakleios]] preget i [[Ravenna]].<ref>[https://www.cngcoins.com/Coin.aspx?CoinID=133085 CNG Coins]</ref>]] '''Avarene''' eller egentlig '''pannoniske avarer''' (også kjent som ''obri'' i gammelrussiske kilder<ref>Se ''[[Nestorkrøniken]]''</ref>; ''abaroi'' eller ''varchonitai''<ref>[http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages\A\V\Avars.htm «Avars»], ''Encyclopedia of Ukraine''</ref> eller pseudo-avarer<ref>I henhold til Grousset, René (1970): ''The Empire of the Steppes: A History of Central Asia'', Rutgers University Press, s. 171, kalte den bysantinske historikeren [[Theophylact Simocatta]] dem for «pseudo-avarer» ettersom han mente de virkelige avarer var [[Rouran]] (i indre Kina)</ref> i [[Østromerriket|bysantinske]] kilder) var en gruppe [[Eurasia|eurasiske]] [[nomade]]r av ukjent opprinnelse<ref>Frassetto, Michael (2003): [https://books.google.com/books?id=yW-GfElbafQC ''Encyclopedia of Barbarian Europe: Society in Transformation''], ABC-CLIO. ISBN 1576072630, s. 54–55. Sitat: «The exact origins of the Avars remain uncertain...»; [http://global.britannica.com/EBchecked/topic/45428/Avar «Avar»], ''Encyclopædia Britannica''. Sitat: «Avar, one of a people of undetermined origin and language...»</ref><ref name="Waldman">Waldman, Carl; Mason, Catherine (2006): [https://books.google.com/books?id=kfv6HKXErqAC ''Encyclopedia of European Peoples''], Infobase Publishing, ISBN 1-4381-2918-1, s. 46–49</ref><ref>Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road: A History of Central Eurasia from the Bronze Age to the Present'', Princeton University Press. ISBN 0691135894, s. 390–391. Sitat: «... the Avars certainly contained peoples belonging to several different ethnolinguistic groups, so that attempts to identify them with one or another specific eastern people are misguided.»</ref> i [[tidlig middelalder]].<ref>Pritsak, Omeljan (1982): ''The Slavs and the Avars''. Spoleto, s. 359</ref> Betegnelsen «pannoniske avarer» (etter det området som de til sist slo seg ned i, [[Pannonia]]) er benyttet for skille dem fra [[Kaukasiske avarer|avarer]] i [[Kaukasus]], et adskilt folk som de pannoniske avarer kan eller ikke kan ha vært knyttet til. Disse avarene vandret inn i [[Europa]] på [[500-tallet]], i [[folkevandringstiden]] da mange folk var på vandring og spredte seg. De etablerte et rike som kalles for det avariske khaganatet som strakte seg over [[den pannoniske slette]] og betydelige områder av Sentral- og Øst-Europa (omtrentlig dagens [[Ungarn]] og [[Romania]]) fra slutten av 500-tallet og til begynnelsen av 800-tallet.<ref>Pohl, Walter (2002): ''Die Awaren: ein Steppenvolk im Mitteleuropa, 567–822 n. Chr'', C.H.Beck , ISBN 978-3-406-48969-3, s. 26-29.</ref> Selv om betegnelsen «avarer» første gang opptrådte på midten av 400-tallet, som kom de pannoniske avarer på den historiske scenen på midten av 500-tallet<ref> Curta, Florin (2006): [https://books.google.com/books?id=YIAYMNOOe0YC&pg=RA2-PA100 ''Southeastern Europe in the Middle Ages, 500–1250''], Cambridge medieval textbooks. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-81539-0</ref> på [[den pontisk-kaspiske steppe]] som et folk som forsøkte å unnslippe overherredømmet til [[göktürkerne]], [[nomadisme|nomadisk]] [[konføderasjon]] i [[Sentral-Asia]], kjent som flere stater med det felles navnet [[Det tyrkiske khaganatet|Göktürk-khaganatet]] == Historie == Deres opprinnelse er uklar da det ikke finnes etterlatte skriftlige kilder om folket av dem selv, kun andres omtale av dem. [[Karl den store]]s biograf, [[Einhard]], kalte dem for «[[Huner|hunere]]», noe som ikke er riktig.<ref>Einhard: [https://sourcebooks.fordham.edu/halsall/basis/einhard.asp#War%20with%20the%20Huns «The Life of Charlemagne»], #13, ''Medieval Sourcebook''</ref> De formodes å være et tyrkisk folk, og de ble sannsynligvis fordrevet fra deres områder og søkte vestover hvor de omkring 555 e.Kr. bosatte seg i det nåværende [[Ukraina|ukrainske]] området og søkte derfra videre mot vest til Donau. Den første dokumenterte kontakt med [[Romerriket|romere]] skjedde vinteren [[558]]/[[559]] i [[Konstantinopel]]. Sammen med [[langobarder]], en [[germanere|germansk]] folkegruppe, ødela de [[gepidene]]s kongedømme i [[Transilvania]]. De etablerte deretter en nasjon i Donauområdet og herfra utvidet de sitt område ned mot de slaviske områdene og trengte inn i [[Dalmatia]], [[Albania]] og [[Hellas]]. Avarene fortsatte som en regional stormakt som hadde stor påvirkning på handelsvegene mot øst og var på denne tiden den viktigste maktfaktoren mellom [[Frankerriket]] og [[Østromerriket]]. [[Karl den store]] grunnla en østlig grensemark som beskyttelse mot avarene.<ref>Navn med ordet mark i seg betyr grense eller grenseområde, også på norsk</ref> Denne grensen het først ''Avarermarken'', men fikk senere navnet ''Marchia Orientalis'' som betyr «den østlige mark». Området ble grunnlaget for det senere [[Østerrike]]. I felttogene i årene mellom [[791]] og [[803]] beseiret frankerkongen Karl den store avarene og deres rike fikk deretter en nedgang. Den avariske befolkningen ble siden for en stor del opptatt i den sørslaviske befolkningen. Navnet for den gamle regionen [[Banat]] inneholder den avariske fyrstetittelen «ban» etter hærføreren [[Khagan Baian]]. == Referanser == <references/> {{portal|Historie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oghurtyrkisk]] [[Kategori:Antikke folkeslag]] [[Kategori:Tidligere tyrkiskmongolske stater]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon