Redigerer Avantgarde

[[Fil:The Love of Zero, 35mm film Robert Florey1928.jpg|mini|''The Love of Zero'', en avantgardistisk, eksperimentell [[kortfilm]] fra 1928 av den [[ekspresjonistisk]]e, fransk-amerikanske regissøren [[Robert Florey]] (1900–1979).]]
[[Fil:Duchamp Fountaine.jpg|thumb|[[Marcel Duchamp]]s [[dada]]istiske «fontene», en [[ready-made]] fra 1917 lagd av et [[urinal]], regnes som et banebrytende og nyskapende verk i moderne [[kunsthistorie]].]]
<onlyinclude>'''Avantgarde''' eller '''avant-garde''' (fra [[fransk]]: «fortropp»; foregangsfolk som innfører en ny retning)<ref>{{Ordbok-søk|Avantgarde}}</ref><ref>[http://dictionary.reference.com/search?q=avant-garde «Avant-garde definitions»], ''Dictionary.com''. Lexico Publishing Group, LLC.</ref> er mennesker eller verker som er eksperimentelle eller innovative, særskilt i henhold til kunst, kultur, og politikk. Begrepet generelt henviser til å være en [[Pionér (uttrykk)|pionér]] for nye strømninger i [[kultur]]en, [[politikk]]en og kunsten.</onlyinclude>

== Bakgrunn ==
''Avantgardisme'' benyttes om flere [[kunst]]neriske og [[intellektuell]]e virksomheter som oppfattes [[radikal]], eksperimentell og nyskapende. Begrepet er i utgangspunktet hentet fra militær terminologi, og henviser til spesialavdelinger som opererer i felten foran større fremrykkende hæravdelinger, gjerne bak fiendens forsvarslinjer. Innenfor [[modernisme|modernistiske]] kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men er samtidig utfordrende og ikke akseptert av samfunnet generelt. Straks en avantgardistisk retning blir akseptert, vil den generelt til sist opphøre å være avantgardistisk. Avantgardismen presser grensene for hva som er akseptert som normen eller ''[[status quo]]'', hovedsakelig innenfor kulturen. Avantgarde er betraktet som selve essensen av [[modernisme]], som forskjellig fra [[postmodernisme]]. Mange kunstnere har likestilt seg med den avantgardiske bevegelsen og fortsetter å gjøre så, og har en historie fra [[dadaisme]] via [[Den situasjonistiske internasjonale|situasjonistene]] til postmodernistiske kunstnere som [[språkpoetene]] fra tiden rundt [[1981]] (navngitt etter det avantgardiske tidsskriftet [[L=A=N=G=U=A=G=E]]).<ref>[http://www.ubu.com/ UBU Web]; opplisting av kunstnere innenfor den avantgardiske bevegelse.</ref>

Avantgarden har også fremmet radikale sosiale reformer. Det i denne meningen som ble påkalt av den [[Saint-simonere|saint-simonske]] [[Olinde Rodrigues]] (1795–1851) i hans [[essay]] ''«L'artiste, le savant et l'industriel»'' («Kunstneren, forskeren og industrialisten», [[1825]]) som inneholdt den første dokumenterte bruken av begrepet «avantgarde» i den nå kjente betydningen. Her oppfordret Rodrigues kunstnere til «fungere som [folkets] avantgarde», insisterte at «kunstens makt er virkelig den mest umiddelbare og raskeste veien» til sosiale, politiske og økonomiske reformer.<ref>Calinescu, Matei (1987): ''The Five Faces of Modernity: Modernism, Avant-Garde, Decadence, Kitsch, Postmodernism''. Duke University Press.</ref>

==Avantgardistisk kunst==
Den første kunstneriske avantgarde sies å være utstillingen [[De refusertes salong]] (''Salon des refusés'') i [[Paris]] i [[1863]]. ''De refusertes salong'' ble organisert av en gruppe [[maler]]e hvis arbeider hadde blitt refusert fra den opprinnelige [[Parissalongen|Salongutstillingen]], som var basert på strenge og konservative akademiske regler for hva som var god kunst. Kjente malere som [[Gustave Courbet]], [[Paul Cézanne]] og [[Édouard Manet]] viste arbeider på ''De refusertes salong'', malerier som senere har blitt vurdert som store mesterverker.

Avantgardistisk kunst har vært en viktig bestanddel i [[modernisme]]n, som særlig verdsatte originalitet og nyskaping i kunsten. Viktige kunstretninger som har fått karakteristikken avant-garde er [[futurisme]], [[dadaisme]], [[russisk konstruktivisme]], [[abstrakt ekspresjonisme]], [[situasjonisme]] og [[popkunst]].

==Se også==
*[[Avantgardistisk musikk]]
*[[Abstrakt kunst]]
*[[Atonal musikk]]
*[[Modernisme]]

== Litteratur ==
* Bazin, Germain (1969): ''The Avant-garde in Painting''. New York: Simon and Schuster. ISBN 0-671-20422-X
* Daly, Selina; Insinga, Monica, red. (2013): [https://books.google.com/books?id=FMYwBwAAQBAJ ''The European Avant-garde: Text and Image'']. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars. ISBN 978-1443840545.
* Kostelanetz, Richard; Brittain, H. R. (2000): ''A Dictionary of the Avant-Gardes'', 2. utg., New York: Schirmer Books. ISBN 0-02-865379-3. Paperback 2001, New York: Routledge. ISBN 0-415-93764-7
* Léger, Marc James, red. (2014): ''The Idea of the Avant Garde—And What It Means Today''. Manchester and New York: Manchester University Press; Oakland: Left Curve. ISBN 9780719096914.
* Mann, Paul (1991): ''The Theory-Death of the Avant-Garde''. Indiana University Press.
* Roberts, John (2015): ''Revolutionary Time and the Avant-Garde''. London and New York: Verso. ISBN 9781781689127 (innb.); ISBN 9781781689134 (pbk).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://library.princeton.edu/projects/bluemountain// The Blue Mountain Project, Historic Avant-Garde Periodicals for Digital Research] {{Wayback|url=http://library.princeton.edu/projects/bluemountain// |date=20150219195828 }}, Princeton University Library
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/avantgarde.pdf Avantgarde]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]