Redigerer Australsk vin

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Cabernet Sauvignon Gaillac.jpg|thumb|300px|Cabernet Sauvignon-druer]]
'''Australia''' er egentlig ikke etter naturen særlig godt egnet for vinproduksjon. Solen står rett på, og her er lite nedbør. [[Vin]]stokkene her ble ikke klippet, men fikk lov til å vokse slik at bladene kunne skjerme [[drue]]ne for solen.

I de senere årene{{når}} har kvaliteten på vin fra [[Australia]] bare økt. Den verdensberømte{{tr}} vinen ''Grange'' kommer blant annet herfra.

==Historie==
Vinproduksjonen er i verdenssammenheng ganske ny her. Det var først i år [[1788]] at de første vinstokkene ble plantet. Siden da har det vært produsert vin som ikke utmerket seg noe spesielt.
 
I [[1843]] startet legen Henry Lindeman egen vinproduksjon i [[Cawarra]] i [[Hunter Valley]]. Bakgrunnen sies å være at han var bekymret for all spritdrikkingen i Australia. Her dyrket han fram druene [[Syrah|Syrah/Shiraz]], [[Riesling]] og [[Verdelho]].{{tr}}

Det som for alvor satte i gang australsk vinproduksjon var at vinkjellermesteren Max Schubert fra det store vinfirma Penfolds på 1960-tallet var på besøk i [[Bordeaux]]. Her lærte han hvordan kvalitetsvinene av druen [[Cabernet Savignon]] ble foredlet. I hjemlandet hadde han ikke Cabernet Sauvignon-druer og heller ikke franske eiketrefat. Til gjengjeld vokste der Syrah/Shiraz-druer og han kunne få tak i amerikanske eketrefat. Med dette utgangspunktet skapte Max Schubert «Grange Hermitage»-vinen.

==Vinlover==
De australske vinlovene ble tatt i bruk fra [[1994]], selv om de i prinsipp har vært der siden midten av 60-tallet.
Klassifiseringen kalles GI – [[Geografical Indications]]. Det er det offisielle organet GIC som styrer denne kvalifiseringen. En GI inneholder en beskrivelse av vinregionen eller underregion.

Kriterier som bestemmer en GI er:
* Historie (generell historie for produsenten, druedyrkingen og vinproduksjon)
* Klimaet
* Geografi
* Drenering
* Tillgang til vann
* Beskjæringtidspunktet
* Utviklingforutsetninger
* Tradisjonell utnyttelse av området og navnet
Australia har ca. 100 GI-klassifiserte områder.

==Krav til druesorter==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Vineyard.jpeg|thumb|200px|Vinstokker]]
Den viktigste regel er at når en enkelt drue angis på etiketten, skal det være minst 85&nbsp;% av den angitte sort i vinen. Står det mer enn én drue på etiketten, skal druen med høyest andel stå først. Et annet krav er at 95&nbsp;% av vinen i en flaske skal komme fra den påståtte årgangen.

Av de mest utbredte druesortene kan nevnes:
* [[Syrah|Syrah/Shiraz]]
* [[Cabernet Sauvignon]], denne er blant Australias stolthet, og av denne produseres det kvalitsviner på lik linje med [[Bordeaux]]
* [[Pinot Noir]], denne er benyttet i store målestokk
* [[Chardonnay]], er Australias viktigste grønne drue
* [[Sémillon]], skaper tørre og fruktige [[vin]]er som fransmenn har prøvd å etterlikne
* [[Sauvignon Blanc]], ny i [[Australia]]
* [[Riesling]], tørr [[vin]] med veldig tyngde

==Australias vinregioner==
{{refforbedreavsnitt}}
Vinmessig deles Australia opp i vinregionene:
* [[New South Wales]], et område ligger omkring [[Sydney]]. De første vinstokkene her ble plantet av straffanger. Regionen deles videre opp i områdene [[Upper Hunter Valley]], [[Lower Hunter Valley]], [[Mudgee]],[[Cowra]] og [[Canberra]]. Det meste av produksjonen foregår på druene Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon og Chardonnay, men også druen Sémillon blir anvendt her.

* [[Sør-Australia]], denne regionen var sist ute med sin vinproduksjon. I dag kommer imidlertid over halvpartan av all vin, som produseres, herfra. Da området er kjempestort svinger også vinens kvalitet veldig. De mest anvendte druene herfra er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Grenache. Den verdensberømte vinen Grange kommer herfra. Viktige vinområder her er [[Barossa]], [[Clare Valley]], [[Eden Valley]], [[Murray river]], [[McLaren vale]], [[Adelaide Hills]], [[Coonwarra]] og [[Padthaway]].

* [[South Eastern Australia]], i denne regionen kommer det en god del mindre bra viner, men også flotte kvalitetsviner. Blant druer som benyttes her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Riesling, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Mataro, Sémillon og Grenache.

* [[Tasmania]], klimaet her er like kjølig  og egnet for [[vin]]produksjon som [[New Zealand]]. Men  Australia begynte å produsere vin her først etter at New Zealand var blitt berømt for sin vin. Til tross for at klimaet her ligner på klimaet i de beste vinområder i [[Europa]] har utviklingen her gått meget langsomt. De mest berømte druene her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvignon Blanc. Her ligger øyas fire distrikter [[Piper River]], [[Tamar River]], [[Bicheno]] og [[Hobart]].

* [[Victoria (Australia)|Victoria]], ligger i den sydøstlige del av Australia. Her var landets vinsenter på [[1800-tallet]]. Det var her innvandrere fra [[Sveits]] bygde opp en effektiv vinproduksjon. Dette ble avbrutt av gullfunn, noe som tiltrakk seg arbeidskraft, samt en periode med mye [[vinlus]]. Det var først på [[1900-tallet]] at denne vinindustrien tok seg opp igjen. Her finns en egen lokal drue [[Sultana]]. I tillegg benyttes en god del av druene Pinot Noir, Cabernet Sauvignon og Syrah/Shiraz. Områdene her er [[Geelong]], [[Pyrenees]], [[Yarra Valley|Yarra]], [[Goulburn]] og [[Great Western]].

* [[Vest-Australia]], kalles ofte for ”den nye vinstat”, men dette stemmer ikke helt. Her har det vært produsert vin lenge. Druene som benyttes mye her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Sauvignon Blanc og Chardonnay. Områdene her er [[Swan River]], [[Margaret River]], [[Pemberton]] og [[Great Southern]].

{{Vin per land}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vin etter produksjonsland]]