Redigerer Australias delstater og territorier

'''[[Australia]]''' er en [[føderasjon]] av seks '''delstater''', i tillegg til ti [[Føderalt territorium|føderale '''territorier''']].  Det [[Australia (kontinent)|australske fastland]] (inkludert Tasmania) omfatter alle seks delstatene og tre av de føderale territoriene.
De tre fastlandsterritoriene klassifiseres som «interne» territorier, mens de øvrige syv kalles «eksterne» territorier. Alle delstatene er [[selvstyre|selvstyrte]], og de to største interne territoriene har også en stor grad av selvstyre, og er også representert i [[Australias parlament]]. De øvrige territoriene blir administrert av [[Australias regjering|den føderale regjeringen]]. Tre av de eksterne territoriene er befolket, mens de øvrige er folketomme, bortsett fra midlertidig opphold av vitenskapsfolk.

== Liste over delstater og territorier ==
{| class="wikitable" style="text-align:center;width:420px;font-size:90%"
|-
|+ style="text-align:center;background:#BFD7FF"| '''Australias delstater og territorier'''
|-
|style="text-align:left"| [[Fil:Australia, administrative divisions - Nmbrs - colored.svg|340px|float=left]]
|style="text-align:right"| [[Fil:Australian external territories-no.png|500px]]
|}

Under følger en liste over Australias delstater og territorier. Områdene som finnes på kartet er markert med tilsvarende siffer. I parentes angis forkortelse og hovedstad.

=== Delstater ===

1. {{flagg|Vest-Australia|lenke}} (WA) ([[Perth (Australia)|Perth]])<br />
3. {{flagg|Queensland|lenke}} (QLD) ([[Brisbane]])<br />
4. {{flagg|Sør-Australia|lenke}} (SA) ([[Adelaide]])<br />
5. {{flagg|New South Wales|lenke}} (NSW) ([[Sydney]])<br />
8. {{flagg|Victoria}} [[Victoria (Australia)|Victoria]] (VIC) ([[Melbourne]])<br />
9. {{flagg|Tasmania|lenke}} (TAS) ([[Hobart]])<br />

=== Fastlandsterritorier ===
2. [[Fil:Flag of the Northern Territory.svg|25x15px]] [[Northern Territory]] (NT) ([[Darwin (Australia)|Darwin]])<br />
6. [[Fil:Flag of the Australian Capital Territory.svg|25x15px]] [[Australian Capital Territory]] (ACT) ([[Canberra]])<br />
7. [[Fil:Flag of the Australian Capital Territory.svg|25x15px]] [[Jervis Bay Territory]]<br />

=== Eksterne territorier ===
* {{flagg|Australia}} [[Ashmore og Cartierøyene]]
* {{flagg|Norfolkøya|lenke}}
* {{flagg|Christmasøya|lenke}}
* {{flagg|Kokosøyene|lenke}}
* {{flagg|Australia}} [[Korallhavøyene]]
* {{flagg|Australia}} [[Heard- og McDonaldøyene]]
* {{flagg|Australia}} [[Australian Antarctic Territory]]

== Historie ==
[[Fil:Australia history.gif|330px|right]]

Forut for Australias uavhengighet i 1901 var delstatene separate [[Storbritannia|britiske]] kolonier. [[Kolonien New South Wales]] ble grunnlagt i 1788 og omfattet til å begynne med en stor del av det australske fastlandet, i tillegg til [[Lord Howe-øya]], [[Kolonien New Zealand|New Zealand]], [[Norfolkøya]] og [[Tasmania]]. I løpet av 1800-tallet ble store områder suksessivt skilt ut for å danne [[Kolonien Tasmania]] (opprinnelig etablert under navnet [[Van Diemens land]] i 1825), [[Kolonien Vest-Australia]] (opprinnelig etablert som den mindre [[Swan River-kolonien]] i 1829), [[Provinsen Sør-Australia]] (1836), [[Kolonien New Zealand]] (1840),<ref>A.H. McLintock (red), ''An Encyclopaedia of New Zealand", 3 bind, Wellington, New Zealand, R.E. Owen, Government Printer, 1966, bind 3 s. 526.'</ref> [[Victoria-kolonien]] (1851) og [[Kolonien Queensland]] (1859). Ved Australias uavhengighet i 1901 ble de seks koloniene New South Wales, Victoria, Queensland, Sør-Australia, Vest-Australia og Tasmania delstater i den nye [[Føderasjon|føderale]] staten ''Commonwealth of Australia''.
== Styresett ==
Delstatenes rettigheter er beskyttet i [[Australias konstitusjon]], seksjon 107. Hver delstat har sin egen [[konstitusjon]] og sitt eget parlament med omfattende rettigheter, og føderale lover er bare gjeldende i delstatene der dette eksplisitt tillates av den føderale konstitusjonen. Territoriene, på den annen side, er fra et konstitusjonelt perspektiv direkte underlagt de føderale styresmaktene. I henhold til konstitusjonens seksjon 122 har det australske parlamentet makt til å vedta lover for territoriene, noe det ikke har i delstatene.

De fleste territoriene blir direkte administrert av den føderale regjeringen, men to av dem, Nordterritoriet og Australian Capital Territory (ACT), har en viss grad av selvstyre, men mindre enn delstatene. I de selvstyrte territoriene har det australske parlamentet fortsatt full lovgivende makt, og kan overstyre lover vedtatt av territoriets institusjoner, noe det også har gjort i sjeldne tilfeller, som ved Nordterritoriets [[dødshjelp]]-lov i 1997.<ref>{{Kilde www|url=http://www.worldrtd.net/faqs/factsheets/?id=164 |tittel=Euthanasia and Assisted Suicide in Australia |besøksdato=5. mai 2016 |verk=The World Federation of Right to Die Societies |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080201030028/http://www.worldrtd.net/faqs/factsheets/?id=164 |arkivdato=2008-02-01 |url-status=død }}</ref> I australske mellomdelstatlige organisasjoner blir Nordterritoriet og ACT behandlet på lik linje med delstatene.

[[Jervis Bay Territory]] er det eneste interne territoriet uten selvstyre. Juridisk gjelder ACTs lover også for Jervis Bay Territory, i henhold til betingelsene i ''Jervis Bay Territory Acceptance Act'', forutsatt at de ikke er i strid med føderale lover.<ref>{{Kilde www |tittel= Jervis Bay Territory Governance and Administration |url= http://www.regional.gov.au/territories/jervis_bay/governanceadministration.aspx |verk= Although the Jervis Bay Territory is not part of the Australian Capital Territory, the laws of the ACT apply, insofar as they are applicable and, providing they are not inconsistent with an Ordinance, in the Territory by virtue of the "Jervis Bay Acceptance Act 1915" |utgiver= The Department of Regional Australia, Local Government, Arts and Sport |besøksdato=5. mai 2016}}</ref> I andre sammenhenger blir territoriet administrert direkte av den føderale regjeringen.

Med unntak av Queensland, som avskaffet sitt overhus i 1922, har hver delstat et [[Tokammersystem|tokammer-parlament]]. Underhuset kalles ''Legislative Assembly'' eller ''House of Assembly'', og velges med [[flertallsvalg]], bortsett fra i Tasmania hvor det benyttes [[forholdstallsvalg]]. Overhuset kalles ''Legislative Council'' og velges ved forholdstallsvalg. De selvstyrte territoriene har [[Ettkammersystem|ettkammer-parlament]].

Regjeringssjefen i hver delstat kalles ''Premier'', og utnevnes av delstatens guvernør. I de selvstyrte interne territoriene kalles regjeringssjefen ''Chief Minister'' og utnevnes av territoriets administrator.

Hver delstat har en [[guvernør]], utnevnt av [[Elizabeth II|dronningen]], noe hun i praksis gjør etter råd fra delstatens Premier. Administratoren av Nordterritoriet utnevnes derimot av [[Australias generalguvernør]]. Australian Capital Territory (ACT) har hverken guvernør eller administrator, men generalguvernøren utøver her en del av den makt som andre steder utøves av en guvernør eller administrator, så som retten til å oppløse den lovgivende forsamlingen.

== Se også ==
*[[ISO 3166-2:AU]] – ISO- koder for Australias delstater og territorier.

== Referanser ==
<references/>

{{Australias delstater og territorier}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Australias delstater og territorier| ]]