Redigerer Australia

{{andrebetydninger}}
{{koord|25|S|134|E|type:country_region:AU_scale:50000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = ''Commonwealth of Australia''
| norsknavn = Australia
| flagg = Flag of Australia.svg
| våpen = Coat of Arms of Australia.svg
| våpenstørrelse = 77px
| motto = intet (tidligere ''«Advance Australia»'')
| antallspråk = 1
| språk = intet ''([[engelsk]] de facto)''
| hovedstad = [[Canberra]]
| innbyggernavn = Australier, australsk
| styreform = [[Føderasjon|Føderalt]] [[parlamentarisk demokrati|parlamentarisk-demokratisk]] [[konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Det australske monarkiet|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Liste over Australias generalguvernører|Generalguvernør]]<br/>[[Liste over Australias statsministere|Statsminister]]
| leder2p = [[David Hurley]]<br/>[[Anthony Albanese]]
| arealrang = 6
| areal = <!-- ingen verdi, genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi, genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = <!-- ingen verdi, genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[1. januar]] [[1901]]<br />(''Constitution Act'')<br />[[11. desember]] [[1931]]<br />(''Statute of Westminster'')<br />[[3. mars]] [[1986]]<br />(''Australia Act'')
| valuta = [[Australsk dollar]]
| valutakode = AUD
| tidssone = +8 til +11
| nasjonaldag = [[26. januar]]
| nasjonalsang = [[Advance Australia Fair|«Advance Australia Fair»]]<br />[[God_Save_the_King/Queen|«God Save the King/Queen»]]
| toppnivådomene = [[.au]]
| altplassering = Australia (orthographic projection).svg
| kart = As-map-no.png
}}
'''Australia''', offisielt '''Samveldet Australia''',{{efn|[[engelsk]]: ''Commonwealth of Australia''}} er et [[stat|land]] i [[Oseania]] sør for [[Indonesia]] og [[Papua Ny-Guinea]]. Det er verdens sjette største land regnet etter areal, og opptar mesteparten av den [[Australia (kontinent)|verdensdel]]en det er del av. Den østlige siden av landet ligger ved [[Stillehavet]], den vestlige ved [[Indiahavet]]. Det bor i overkant av 25 millioner mennesker i Australia (2020).<ref>{{Kilde www|url=http://www.abs.gov.au/AUSSTATS/abs@.nsf/mf/3101.0|tittel=Main Features - Key Figures|besøksdato=2017-03-24|fornavn=c=AU; o=Commonwealth of Australia; ou=Australian Bureau of|etternavn=Statistics|språk=en|verk=www.abs.gov.au}}</ref> Navnet «Australia» er avledet fra det [[latin]]ske ordet ''Australis'', som betyr «sydlig» eller «sørlandsk».
<div style="float: right;">
{|
|-
|[[Fil:Sydney skyline at dusk - Dec 2008.jpg|300px|Sydney etter solnedgang]]
|- align=center
|[[Fil:Ayers Rock Uluru.jpg|300px|Ayers Rock]]
|-
|[[Fil:View from macmillans lookout - benambra.jpg|300px|Koalabjørn]]
|}</div>
== Etymologi ==

Navnet Australia kommer av det [[latin]]ske ordet ''australis'', som betyr «sørlig».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Australia&allowed_in_frame=0 «Australia»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> [[Legende]]r om et ukjent sørlig land, ''[[Terra Australis]]'', sirkulerte allerede under [[Romerriket]], og var vanlig i [[middelalderen]]s geografi, men de var ikke basert på noen faktisk kunnskap om dette kontinentet. Det nederlandske adjektivet ''australische'', i betydningen «sørlig», ble først brukt av nederlandske politikere i [[Jakarta|Batavia]] som en referanse til det nyoppdagede landet i sør så tidlig som i 1638. Den første skribenten som brukte ordet «Australia» på engelsk var [[Alexander Dalrymple]] i ''An Historical Collection of Voyages and Discoveries in the South Pacific Ocean'', som ble utgitt i 1771. Med begrepet mente han ''hele'' det sørlige stillehavsområdet, ikke spesifikt kontinentet Australia. I [[1793]] utga [[Zoologi|zoologen]] [[George Shaw]] og [[Botanikk|botanikeren]] [[James Edward Smith]] ''Zoology and Botany of New Holland'', der de skrev om «den store øya, eller egentlig kontinentet, Australia, Australasia eller Nye Holland».

Navnet «Australia» ble popularisert i boken ''A Voyage to Terra Australis'' av [[Matthew Flinders]] (1814). Guvernør [[Lachlan Macquarie]] for [[New South Wales]] brukte senere ordet i sine rapporter til Storbritannia. I 1817 anbefalte han at ordet skulle bli offisielt, og i 1824 gikk forslaget gjennom.

== Geografi ==

{{utdypende|Australias geografi|seogså=Liste over Australias delstatshovedsteder}} 

Australias 7&nbsp;686&nbsp;850&nbsp;km² store landmasse ligger på den [[Den indoaustralske kontinentalplate|Indo-Australske plate]], og er omgitt av [[Det indiske hav]], [[Sørishavet]] og [[Stillehavet]]. Det er separert fra [[Asia]] av [[Arafurasjøen]] og [[Timorsjøen]], har en kystlinje på 25&nbsp;760&nbsp;km, og gjør krav på en [[økonomisk sone]] på 8&nbsp;148&nbsp;250&nbsp;km², ikke inkludert det [[australske antarktiske territoriet]].

Verdens største [[korallrev]], [[Great Barrier Reef]], strekker seg 2&nbsp;000&nbsp;km langs den nordøstre kysten. Verdens største [[monolitt]], [[Mount Augustus]], ligger i [[Vest-Australia]]. Det høyeste punktet i Australia er [[Mount Kosciuszko]] på 2228 meter.

=== Klima === 
<div style="float: right;">[[Fil:Australia-climate-map MJC01.png|left|thumb|240px|Klimasoner i Australia]]</div>
{{utdypende|Australias klima}} 
Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et [[temperert klima]], og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og [[subtropisk klima|subtropiske]] kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et [[tropisk klima]], og vegetasjon som består av [[regnskog]], [[skog]], [[slette]]landskap, [[mangrove]] [[sump]]er, og [[ørken]]. Klimaet er sterkt påvirket av [[havstrøm]]mer, og spesielt [[El Niño]]-fenomenet som fører til periodisk [[tørke]], og tropiske lavtrykkssystemer som lager [[syklon]]er i det nordlige Australia.

Selv om Australia er tørr på overflaten er det enorme vannansamlinger i grunnen. Under den uttørkede jordskorpen finnes 19 store grunnvannsmagasiner. Det største, [[Det store artesiske basseng]], ligger under en femtedel av kontinentet og dekker et areal på 1,7 millioner kvadratkilometer. Det strekker seg fra spissen av [[Kapp York-halvøya]] i nord til [[Eyresjøen]] i Sør-Australia og rommer {{nowrap|8 700 kubikkilometer}} vann.

=== Tidssoner ===

Australia har tre [[tidssone]]r: «Eastern Standard Time» er [[UTC]] pluss 10 timer, «Central Time» er UTC pluss 9,5 timer, og «Western Time» er UTC pluss 8 timer.

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Koala climbing tree.jpg|right|thumb|[[Koala]]en og [[eukalyptus]]en er et typisk par i den australske floraen og faunaen.]]

De mest utbredde naturtypene i Australia er [[savanne]] og [[ørken]]. Utover dette finnes også en stor variasjon av ulike naturtyper av mindre omfang, alt fra alpine sletter til tropiske [[regnskog]]er. På grunn av kontinentets høye alder, dets svært varierende værmønster, og dets lange geografiske isolering er mye av Australias flora og fauna unik og inneholder mange svært ulike organismer. Rundt 85&nbsp;prosent av plantene, 84&nbsp;prosent av pattedyrene, mer enn 45&nbsp;prosent av fuglene og 89&nbsp;prosent av de kystnære fiskene er [[endemisk]]e.<ref>{{kilde www|url=http://www.deh.gov.au/biodiversity/about-biodiversity.html |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070205015628/http://www.environment.gov.au/biodiversity/about-biodiversity.html |arkivdato=2007-02-05 |tittel=About Biodiversity |besøksdato=18. september 2007 |utgiver=Department of the Environment and Heritage |url-status=død }}
</ref> Australia har blant annet flest [[reptil]]arter av alle verdens land med totalt 765 arter.<ref>[http://www.press.uchicago.edu/Misc/Chicago/468283.html Lambertini, A Naturalist's Guide to the Tropics, excerpt<!-- bot-generated title -->] at www.press.uchicago.edu</ref> Mange av Australias økologiske regioner, og artene innen disse regionene, trues av menneskelig aktivitet og importerte plante og dyr. Den føderale ''Environment Protection and Biodiversity Conservation Act 1999''<ref>{{kilde www 
 | url = http://www.environment.gov.au/epbc/index.html 
 | tittel = Environment Protection and Biodiversity Conservation Act 
 | utgiver = Australian Government, Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts 
 | besøksdato = 2008-12-27}}
</ref> er et sett lover som er vedtatt for å beskytte truede arter. Mange naturreservater og beskyttede områder har blitt laget for å beskytte og bevare Australias flora og fauna.

De fleste av de australske plantene er grønne året gjennom og mange er tilpasset ild og tørke, inklusive [[eukalyptus]]en og [[Akasieslekten|akasien]]. Australia har et stort antall endemiske [[Erteblomstfamilien|belgvekster]] som kan vokse i næringsfattig jord takket være deres symbiose med [[rhiozobia]]bakterien og [[mykorrhiza]]sopper. Velkjent australsk fauna inkluderer [[koala]]en, [[kenguru]]en, [[vombat]]en og fugler som [[emu]]en, [[kakadue]]n og andre fugler samt [[kookaburra]]en. Australia er hjem til flere av jordens giftigste ormer.<ref>"Snake Bite", ''[http://www.avru.org/compendium/biogs/A000084b.htm The Australian Venom Compendium]''.</ref> [[Dingo]]en ble introdusert av austronesiske folkeslag som handlet med aboriginene rundt 4000 f.Kr.<ref name="savolainen2004">Savolainen, P. et al. 2004. A detailed picture of the origin of the Australian dingo, obtained from the study of mitogondrial DNA. ''Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America''. 101:12387–12390 PMID</ref> Mange planter og dyr døde ut etter at menneskene slo seg ned i Australia, inklusive den [[Megafauna|australske megafaunaen]], og mange flere døde ut etter at europeerne slo seg ned i Australia, for eksempel [[pungulv]]en.<ref name="NW">{{kilde www|url = http://www.naturalworlds.org/thylacine/additional/persecution/image_6.htm|tittel = Additional Thylacine Topics: Persecution|utgiver = The Thylacine Museum|besøksdato = 27. november 2006|dato = 2006|arkiv-dato = 2011-08-21|arkiv-url = https://www.webcitation.org/616hbzVie?url=http://www.naturalworlds.org/thylacine/additional/persecution/image_6.htm|url-status=død}}</ref><ref>{{kilde www|url = http://www.deh.gov.au/biodiversity/threatened/ts-day/index.html|tittel = National Threatened Species Day|utgiver = Department of the Environment and Heritage, Australian Government|besøksdato = 21. november 2006|dato = 2006|arkiv-dato = 2011-08-21|arkiv-url = https://www.webcitation.org/616hcRrUr?url=http://www.environment.gov.au/biodiversity/threatened/species.html|url-status=død}}</ref>

== Demografi ==
{| class="wikitable"  style="float:right; margin-left:0.8em; margin-bottom:0.4em;font-size:90%;clear:right"
! colspan="3" | '''Befolkningsutvikling'''<ref>{{kilde www| tittel = AUSTRALIA: population growth of the whole country| url = http://populstat.info/Oceania/australc.htm| besøksdato = 2008-07-22| utgiver = populstat.info| arkiv-dato = 2008-05-21| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080521101533/http://populstat.info/Oceania/australc.htm| url-status=død}} Tall fra før 1900 inkluderer ikke urbefolkningen.</ref>
|-
! År || Befolkning || Økning<sup>1</sup>
|-
| style="text-align:center;"| 1788 || style="text-align:right;"| 900 || style="text-align:center;"|&nbsp;—
|-
| style="text-align:center;"| 1800 || style="text-align:right;"| 5&nbsp;200 || style="text-align:right;"| 15,7 %
|-
| style="text-align:center;"| 1850 || style="text-align:right;"| 405&nbsp;400 || style="text-align:right;"| 9,1 %
|-
| style="text-align:center;"| 1900 || style="text-align:right;"| 3&nbsp;765&nbsp;300 || style="text-align:right;"| 4,6 %
|-
| style="text-align:center;"| 1910 || style="text-align:right;"| 4&nbsp;525&nbsp;100 || style="text-align:right;"| 1,9 %
|-
| style="text-align:center;"| 1920 || style="text-align:right;"| 5&nbsp;411&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,8 %
|-
| style="text-align:center;"| 1930 || style="text-align:right;"| 6&nbsp;501&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,9 %
|-
| style="text-align:center;"| 1940 || style="text-align:right;"| 7&nbsp;078&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 0,9 %
|-
| style="text-align:center;"| 1950 || style="text-align:right;"| 8&nbsp;307&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,6 %
|-
| style="text-align:center;"| 1960 || style="text-align:right;"| 10&nbsp;392&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 2,3 %
|-
| style="text-align:center;"| 1970 || style="text-align:right;"| 12&nbsp;663&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 2,0 %
|-
| style="text-align:center;"| 1980 || style="text-align:right;"| 14&nbsp;726&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,5 %
|-
| style="text-align:center;"| 1990 || style="text-align:right;"| 17&nbsp;169&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,5 %
|-
| style="text-align:center;"| 2000 || style="text-align:right;"| 19&nbsp;169&nbsp;100 || style="text-align:right;"| 1,1 %
|-
| style="text-align:center;"| 2010 || style="text-align:right;"| 21&nbsp;620&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,3 %
|-
| colspan= "3" | <sup>1</sup> Gjennomsnittlig økning per år i løpet av perioden beregnet i henhold til [[CAGR]].
|}
Hoveddelen av Australias 24,6 millioner innbyggere stammer fra kolonitidens bosettere og den etterfølgende immigrasjonen fra [[Europa]], først og fremst fra [[Storbritannia]] og [[Irland]]. Befolkningen har firedoblet seg siden slutten av [[andre verdenskrig]],<ref>{{kilde www |url = http://www.abs.gov.au/AUSSTATS/abs@.nsf/DetailsPage/3105.0.65.0012006?OpenDocument|tittel = 3105.0.65.001—Australian Historical Population Statistics, 2006|besøksdato = 18. september 2007|dato= 23. mai 2006|format = [[Microsoft Excel|XLS]]|utgiver = [[Australian Bureau of Statistics]]|sitat = Australian population: (1919) 5,080,912; (2006) 20,209,993}}</ref> godt hjulpet av et ambisiøst immigrasjonsprogram, noe som har innebåret at nesten hver fjerde australier (23,1&nbsp;prosent) ikke er født i Australia.<ref name="Immigration">{{kilde www |url = http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2698.htm|tittel = Background note: Australia|utgiver = US Department of State|besøksdato = 19. mai 2007}}</ref> De fleste immigrantene er godt utdannet,<ref name="immig">{{kilde www|url = http://www.immi.gov.au/media/fact-sheets/20planning.htm|tittel = Australian Immigration Fact Sheet|utgiver = Immi.gov.au|besøksdato = 2014-07-10|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120711220926/http://www.immi.gov.au/media/fact-sheets/20planning.htm|arkivdato = 2012-07-11|url-status=død}}</ref> men til innvandrerne hører også familiemedlemmer til arbeidsinnvandrere samt [[flyktning]]er.<ref name="immig"/> Av den fjerdedelen som er født i andre land kommer de fem største gruppene fra Storbritannia, [[New Zealand]], [[Italia]], [[Vietnam]] og [[Kina]].<ref name="Year Book 2005" /><ref>{{kilde www|url=http://elecpress.monash.edu.au/pnp/free/pnpv7n4/v7n4_3price.pdf |tittel=Australian Population: Ethnic Origins |format=PDF |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050415074055/http://elecpress.monash.edu.au/pnp/free/pnpv7n4/v7n4_3price.pdf |arkivdato=2005-04-15 }}</ref> Siden politikken ''[[White Australia]]'' ble avskaffet 1973 har flere initiativ av staten blitt gjennomført for å oppmuntre sameksistens mellom ulike raser i samfunnet i en ny policy basert på [[multikulturalisme]].<ref>{{kilde www|url=http://www.immi.gov.au/facts/06evolution.htm |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060417082610/http://www.immi.gov.au/facts/06evolution.htm |arkivdato=2006-04-17 |tittel=The Evolution of Australia's Multicultural Policy |besøksdato=18. september 2007 |utgiver=Department of Immigration and Multicultural and Indigenous Affairs |dato=2005 |url-status=død }}
</ref>

[[Fil:Surfers Paradise Beach Queensland.jpg|thumb|left|Nesten tre fjerdedeler av australierne bor i storbyer og kystnære områder. Stranden er en viktig del av den australske identiteten.<ref>[http://www.cultureandrecreation.gov.au/articles/beach/ The Beach]   {{Wayback|url=http://www.cultureandrecreation.gov.au/articles/beach/ |date=20100226144234 }}, www.cultureandrecreation.gov.au. Besøkt 31. januar 2009</ref>]]

I 2008–2009 økte Australia kraftig sin innvandring til omtrent 300&nbsp;000 per år, det høyeste nivået siden immigrasjonsmyndighetene ble dannet etter andre verdenskrig.<ref>[http://www.abc.net.au/lateline/content/2007/s2272014.htm Immigration intake to rise to 300,000], 11/06/2008</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20090226132427/http://www.news.com.au/story/0%2C23599%2C23714642-421%2C00.html 300,000 skilled workers needed - Evans]</ref> Tilsvarende tall for 2006-2007 var 131&nbsp;000 invandrere.<ref>[https://web.archive.org/web/20071201013657/http://www.minister.immi.gov.au/media/media-releases/2006/v06297.htm Settler numbers on the rise]</ref>

Urbefolkningen, [[Aboriginer|aboriginene]] fra fastlandet og øyboere på [[Torres Strait Islands]], var i 2001 på totalt 410&nbsp;000(2,2&nbsp;prosent av den totale befolkningen), noe som er en kraftig økning fra folketellingen i 1976 som viste på en urbefolkning på cirka 116&nbsp;000. Urbefolkningen har blitt rammet av en høyere andel arbeidsløshet og fengselsdommer, lavere utdanningsnivå og en forventet levealder som er omtrent 17 år kortere enn den øvrige befolkningen.<ref name="Year Book 2005">Australian Bureau of Statistics. [http://www.abs.gov.au/ausstats/abs@.nsf/94713ad445ff1425ca25682000192af2/1a79e7ae231704f8ca256f720082feb9!OpenDocument Year Book Australia 2005]</ref>

På samme måte som i mange andre utviklede industriland, opplever Australia en dreining mot en stadig eldre befolkning, med flere pensjonister og færre i arbeidsfør alder. I 2004 var snittalderen i befolkningen 38,8 år.<ref>Parliament of Australia, Parliamentary Library (2005). [https://web.archive.org/web/20060422025420/http://www.aph.gov.au/Library/pubs/rn/2004-05/05rn35.pdf Australia’s aging workforce]</ref> En stor del av australierne (759&nbsp;849 under 2002–2003) bor utenfor Australia.<ref>Parliament of Australia, Senate (2005). [http://www.aph.gov.au/Senate/committee/legcon_ctte/expats03/ Inquiry into Australian Expatriates]   {{Wayback|url=http://www.aph.gov.au/Senate/committee/legcon_ctte/expats03/ |date=20080708224653 }}</ref>

=== Urbanisering === 
[[Fil:Melbourne skyline sor.jpg|thumb|left|[[Melbourne]]]]
{{utdypende|Liste over byer i Australia}}
Australia er i dag et av de mest urbaniserte land i verden – omkring 75 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.<ref>{{Citation| year =2006| title = 1301.0 - Year Book Australia, 2006 | publisher = [[Australian Bureau of Statistics]]| url =http://www.abs.gov.au/ausstats/abs@.nsf/Previousproducts/1301.0Feature%20Article72006?opendocument&tabname=Summary&prodno=1301.0&issue=2006&num=&view=| accessdate =29.10.2012}}</ref> Flesteparten av disse bor i de 8 største byene: [[Sydney]], [[Melbourne]], [[Brisbane]], [[Perth (Australia)|Perth]], [[Adelaide]], [[Gold Coast]], [[Newcastle (New South Wales)|Newcastle]] og [[Canberra]].

=== Språk ===
Australia har ikke et offisielt språk ''de jure'', men [[engelsk]] anses for å være det ''de facto'' offisielle og nasjonale språket.<ref name="language">{{kilde www|tittel=Pluralist Nations: Pluralist Language Policies? |verk=1995 Global Cultural Diversity Conference Proceedings, Sydney |url=http://www.immi.gov.au/media/publications/multicultural/confer/04/speech18b.htm |besøksdato=2009-01-11 |utgiver=[[Department of Immigration and Citizenship (Australia)|Department of Immigration and Citizenship]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081220020910/http://www.immi.gov.au/media/publications/multicultural/confer/04/speech18b.htm |arkivdato=2008-12-20 }} "English has no de jure status but it is so entrenched as the common language that it is de facto the official language as well as the national language."</ref> [[Australsk engelsk]] er den lokale varianten av det engelske språket med en egen uttale og vokabular (noen særaustralske ord har senere blitt overført til andre varianter av det engelske språket). Lokale forskjeller innen den australske engelsken er likevel mindre enn for både britisk og amerikansk engelsk. Grammatikk og staving bygger for en stor del på den britiske engelsken. Ifølge folketellingen i 2001, er engelsk det eneste språket som tales i hjemmet for 80&nbsp;prosent av befolkningen. De vanligste språkene etter dette er kinesisk (2,1&nbsp;prosent), italiensk (1,9&nbsp;prosent) og gresk (1,4&nbsp;prosent). En stor del av de senere innvandrerne er tospråklige.

Det anses å ha vært mellom 200 og 300 [[australske språk]] før den europeiske koloniseringen. Bare omkring 70 av disse språkene har overlevd, og samtlige, unntatt 20, anses for å være [[truede språk|truet]]. Ulike australske språk er i dag første språk for omtrent {{formatnum:50000}} (0,25&nbsp;prosent) av befolkningen. Australia har et eget [[tegnspråk]] kalt [[auslan]] som er førstespråk for omkring 6&nbsp;500 døve.

[[Fil:Barossa Valley South Australia.jpg|left|thumb|Den vinproduserende dalen [[Barossa Valley]] i South Australia. Færre enn 15&nbsp;prosent av australierne bor på landsbygda.]]

=== Religion ===
[[Fil:Hermannsburg NT.jpg|thumb|Hermannsburg Lutheran Church, en [[luthersk]] kirke midt på kontinentet, i [[Nordterritoriet]]. Hermannsburg ble grunnlagt i 1877 av to lutherske misjonærer fra [[Tyskland]] som hadde reist fra Bethany i [[Sør-Australia]]. De ga den navnet til den tyske byen Hermannsburg. I 1891 forlot de to misjonærene bosetningen. I 2006 var fortsatt bosetningen dominert av [[aboriginer]], men 85,1 % av befolkningen var kristne i et område som tidligere var dominert av [[australsk mytologi]].]]

Australia har ingen [[statsreligion]]. Ifølge folketellingen i 2016 var rundt 52,1 % av befolkningen [[kristendom|kristne]]. Av disse var 22,6 % [[Den katolske kirke|katolikker]] og 13,3 % [[Den anglikanske kirke|anglikanere]]. 30,1 % oppgav at de ikke tilhørte noen religion, mens 9,6 % ikke svarte på spørsmålet. Bare rundt 8,2 % tilhørte ikke-kristne trossamfunn. Den raskest voksende og nest største religionen i Australia er [[buddhisme]], etterfulgt av [[islam]] og [[hinduisme]]. Totalt bekjente knapt 8,2&nbsp;prosent seg til ikke-kristne religioner.<ref>[http://www.censusdata.abs.gov.au/CensusOutput/copsub2016.NSF/All%20docs%20by%20catNo/2016~Community%20Profile~036/$File/GCP_036.zip?OpenElement 2016 Census of Population and General Community (Sheet G14)] {{Wayback|url=http://www.censusdata.abs.gov.au/CensusOutput/copsub2016.NSF/All%20docs%20by%20catNo/2016~Community%20Profile~036/$File/GCP_036.zip?OpenElement |date=20171010154359 }} Australian Bureau of Statistics</ref>

Undersøkelser har vist at Australia er et av de minst religiøse landene, og religion anses ikke som en viktig del av mange australiernes liv.<ref>Morris, Lindy. [http://www.smh.com.au/news/world-youth-day/gods-ok-its-just-the-religion-bit-we-dont-like/2008/07/10/1215658037568.html God's OK, it's just the religion bit we don't like] (2008), ''Sydney Morning Herald''. Besøkt 5. januar 2008.</ref> Som i mange vestlige land besøker få innbyggere gudstjenester og denne andelen minker.<ref>[http://www.ad2000.com.au/articles/2004/apr2004p3_1581.html National Church Life Survey: church-going declines further]   {{Wayback|url=http://www.ad2000.com.au/articles/2004/apr2004p3_1581.html |date=20100922131035 }}, www.ad2000.com.au. Besøkt 5. januar 2008.</ref> I 2004 besøkte i gjennomsnitt 1,5 millioner (7,5&nbsp;prosent av befolkningen) gudstjenester ukentlig.<ref>[http://www.ncls.org.au/default.aspx?docid=2250&track=82083 NCLS releases latest estimates of church attendance], National Church Life Survey, Media release, 28. februar 2004</ref>

=== Utdanning === 
Skolebarn begynner sin utdanning når de er 5-6 år gamle. Australia har en allmenn skoleplikt på totalt 11 år, med unntak av South Australia og Tasmania som har 10 år, etterfulgt av 2 valgfrie år. Dette har ført til en andel lese- og skrivedyktige på 99&nbsp;prosent. [[Programme for International Student Assessment|PISA]] (''Programme for International Student Assessment''), koordinert av [[OECD]], har rangert Australias utdanning som den åttende beste av de 30 medlemmene i OECD.<ref>{{kilde www |url = http://www.oecd.org/dataoecd/42/8/39700724.pdf|tittel = OECD 42/8/39700724|format = PDF}}</ref> Staten har bidratt økonomisk til opprettelsen av Australias 38 universiteter og også flere av de private universitetene som har blitt etablert mottar statlig finansiering. Det finnes også et system av yrkes- og fagutdanninger kalt ''TAFE Institutes''. Rundt 58&nbsp;prosent av australierne i alderen 25 til 64 år har en aller annen form for yrkes- eller universitetsutdanning.<ref name="Year Book 2005" /> Andelen utenlandske studenter i australske universiteter og høgskoler er den høysete av alle OECD-land.<ref>[http://www.ecs.org/html/offsite.asp?document=http%3A%2F%2Fwww%2Eoecd%2Eorg%2Fdataoecd%2F20%2F25%2F35345692%2Epdf Education at Glance 2005]   {{Wayback|url=http://www.ecs.org/html/offsite.asp?document=http%3A%2F%2Fwww.oecd.org%2Fdataoecd%2F20%2F25%2F35345692.pdf |date=20130723201800 }} by [[OECD]]: Percentage of foreign students in tertiary education.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Australien, karta, Nordisk familjebok.jpg|thumb|Gammelt kart fra den svenske [[Nordisk familjebok]] (utgitt 1904-1926).]]
[[Fil:Australisk fauna, Nordisk familjebok.jpg|thumb|Australsk (og newzealandsk) dyreliv framstilt i [[Nordisk familjebok]] (utgitt 1904-1926).]]
[[Fil:Truganini and last 4 tasmanian aborigines.jpg|thumb|Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen, [[aboriginer|aboriginene]], førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginene på øya [[Tasmania]] kledt i vestlige klær på [[1870-årene|1870-tallet]]. Det er i dag rundt 460&nbsp;000 aboriginer i hele Australia.]]
{{utdypende artikkel|Australias historie}}
Det er antatt at de første innbyggerne i Australia kom fra [[Indonesia]] for mer enn 50&nbsp;000 år siden, og spredde seg ut over hele kontinentet. Den første europeer til å utforske litt av Australia var nok den spanske kapteinen [[Luis Vaez de Torres]] som seilte gjennom stredet som ligger mellom Australia og Papua Ny-Guinea. Dette heter nå [[Torresstredet]] og har fått navn etter han. Deretter dukket nederlandske oppdagere og navigatører som [[Abel Janszoon Tasman]] opp og kartla nesten hele den lange nordkysten. Første engelskmann var eventyreren og piraten [[William Dampier]] som utforsket Australias kyster i 1699. 71 år etter kom [[James Cook]] som erklærte at det nye landet tilhørte Storbritannia og at det skulle hete [[New South Wales]].

=== Kolonisering ===
Den [[Europa|europeiske]] koloniseringen startet for fullt i [[1787]] da elleve skip fulle av fanger forlot [[Storbritannia]] med kurs sydover. Det var en av deltagerne på [[James Cook]]s ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet kunne bli et avlastingssted for de overfylte britiske fengslene. Etter den første tvungne koloniseringen kom det også flere og flere frie mennesker til Australia, men det var først etter det ble oppdaget [[gull]] i [[1850]] at strømmen av immigranter økte for alvor. Import av sauer fra [[Storbritannia]] og [[Sør-Afrika]] la et mer solid grunnlag for den økonomiske utviklingen, og Australia utviklet seg til å bli en nasjon. Transport av fanger fra Storbritannia sluttet i [[1868]], da hadde totalt mer enn 160&nbsp;000 kriminelle funnet veien over havet til den andre siden av kloden.

=== Selvstyre === 
Siden Australia var så enormt stort og Storbritannia lå så langt unna gikk det ikke så lang tid før immigrantene følte et behov for lokalt selvstyre. [[New South Wales]] var den første kolonien i Australia som fikk en viss grad av selvstyre i [[1823]] og laget i [[1855]] sin egen grunnlov. I [[1859]] hadde alle koloniene/områdene, bortsett fra [[Vest-Australia]], selvstyre. Australia ble en nasjon [[1. januar]] [[1901]], da alle koloniene slo seg sammen. Landet var fortsatt en del av Det britiske samveldet, og beholdt mange kulturelle og rettslige bånd til Storbritannia, men var nå et selvstendig land med eget styre. Australia hadde på dette tidspunkt en befolkning på 1&nbsp;795&nbsp;873 mennesker.

Den voldsomme tilstrømming av folk til Australia, og behovet for jordbruksprodukter og mineraler i Storbritannia gikk sterkt ut over den opprinnelige aboriginale befolkningen, som ofte ble drept eller fortrengt fra sine boplasser og sitt land.

=== Verdenskrigene og etterkrigstiden ===
Under både [[Første verdenskrig|den første]] og [[Andre verdenskrig|den andre verdenskrig]] kjempet Australia sammen med [[allierte (andre verdenskrig)|de allierte]], men det at [[USA]] beskyttet landet mot [[japan]]sk invasjon under den siste krigen, kom til å bety at Australia endret politisk kurs og fulgte USA både i [[Koreakrigen]] og [[Vietnamkrigen]]. De to byene [[Darwin (Australia)|Darwin]] og [[Broome]], nord i landet, var de eneste byene i Australia som ble bombet (av japanerne) under andre verdenskrig.

Immigrasjonen til landet etter verdenskrigene økte nesten proporsjonalt med behovet på verdensmarkedet etter råvarer.
Etter andre verdenskrig ble det et emigrasjonsprogram etablert og administrert av den australske regjeringen. Programmet omfattet over en million britiske emigranter (kalt [[Ten Pound Poms]]) og var det siste store systematiske migrasjonsprogrammet fra Storbritannia til Australia. I [[1980-årene]] opplevde man nesten en befolkningseksplosjon hvor man tok i mot store mengder flyktninger fra [[Asia]], spesielt [[Vietnam]]. I dag er flyktningpolitikken langt mer restriktiv og det å søke lykken «down under» er ikke lenger lett.

== Politikk og administrasjon ==
=== Styresett ===
[[Fil:LasseterHighway.JPG|thumb|Lasseter Highway knytter [[Uluru]] til Stuart Highway som går tvers gjennom Australia fra [[Darwin (Australia)|Darwin]] i [[Nordterritoriet]] til [[Port Augusta]] i [[Sør-Australia]].]]
Australia er et selvstendig land, som deler statsoverhode med en rekke andre såkalte [[samvelderike]]r, medlemsland i [[Samveldet av nasjoner]] som har felles statsoverhode med [[Storbritannia]]. [[Charles III av Storbritannia|Kong Charles III]] har tittelen ''[[Det australske monarkiet|konge av Australia]]''.

Landet er også delt inn i [[Australias delstater og territorier|6 delstater og 10 territorier]]. Alle delstatene og de to folkerikeste territoriene er selvstyrte, mens de øvrige territoriene administreres av den føderale regjeringen.

Australia har parlamentarisme, med «House of Representatives (Lower House)» og «Senate (Upper House)». Antall seter i «House of Representatives» er 150, og de er delt mellom statene etter befolkningstall:

* 50 fra [[New South Wales]]
* 37 fra [[Victoria (Australia)|Victoria]]
* 26 fra [[Queensland]]
* 14 fra [[Vest-Australia]]
* 12 fra [[Sør-Australia]]
* 5 fra [[Tasmania]]
* 3 fra [[Australian Capital Territory]] (ACT)
* 2 fra [[Nordterritoriet]] (NT).

Representantene velges hvert tredje år.

===Monarkiet i Australia===
Den 6. november [[1999]] gikk Australias 12,5 millioner stemmeberettigede til urnene i en folkeavstemning som i praksis ville avgjøre om landet skulle fortsette å være et [[monarki]] med [[Dronning Elisabeth 2]] som overhode eller om det skulle bli en republikk. Opptellingene viste at 55 % av velgerne stemte mot å endre statsformen til republikk.<ref>[http://www.aec.gov.au/Elections/referendums/1999_Referendum_Reports_Statistics/Key_Results.htm 1999 Referendum Report and Statistics – Key results''], Australian Electoral Commission.</ref> Det ble flertall mot republikken i alle delstater og i [[Nordterritoriet]], men flertall for å skifte statsform i [[Australian Capital Territory]] rundt hovedstaden [[Canberra]].

Folkeavstemningen var en betydelig seier for statsminister [[John Howard]], som hadde engasjert seg sterkt på monarkistenes side. Republikanerne erklærte med en gang at de ville fortsette kampen og mente at de tapte på grunn av spørsmålsstillinga. Et klart flertall av befolkningen ønsket direkte valg på president, ikke at valget skulle foretas av nasjonalforsamlingen.

=== Internasjonale relasjoner og forsvar ===
[[Fil:War memorial 01.jpg|thumb|[[Australian War Memorial]] i [[Canberra]].]]
I de siste tiårene har Australias internasjonale relasjoner vært preget av et nært samarbeid med USA gjennom [[ANZUS|ANZUS-pakten]] og av et sterkt ønske om å utvikle relasjonene med Asia og stillehavslandene, først og fremst gjennom [[ASEAN]] og [[Pacific Islands Forum]]. I 2005 fikk Australia et gjestemedlemskap i [[East Asia Summit]] (EAS) og siden er det undertegnet en avtale om vennskap og samarbeid. Australia er medlem av [[Samveldet av nasjoner|Commonwealth]] (tidligere ''Det britiske samveldet'') der møtene mellom medlemsstatenes ledere skaper et forum for samarbeid. Det har blitt arbeidet intensivt for en økt liberalisering innen internasjonal handel og Australia ledet dannelsen av [[Cairnsgruppen]] samt [[APEC|Asia-Pacific Economic Cooperation]] (APEC). Australia er medlem av [[OECD]] og [[WTO]] og har der arbeidet for opprettelsen av flere frihandelsavtaler, sist en frihandelsavtale mellom USA og Australia (AUSTFA) samt en avtale om nærmere økonomiske relasjoner med [[New Zealand]]. Australia forhandler også om en frihandelsavtale med [[Japan]] som de har nære økonomiske forbindelser med.<ref>[http://www.mofa.go.jp/region/asia-paci/australia/index.html Japan-Australia Relations], www.mofa.go.jp</ref>

Som et av de grunnleggende medlemmene av [[FN]] har Australia arbeidet energisk for [[multilateralisme]] sammen med blant andre [[Canada]] og de [[Norden|nordiske statene]], samtidig som man opprettholder et internasjonalt hjelpeprogram til om lag 60 ulike land. I budsjettet for 2005-06 lå 2,5 milliarder [[Australsk dollar|dollar]] avsatt til hjelpeinnsatser.<ref name="budget">Australian Government. (2005). [http://www.budget.gov.au/ Budget 2005–2006]   {{Wayback|url=http://www.budget.gov.au/ |date=20090514093434 }}</ref> Regnet i prosent av BNP er dette mindre enn det som er anbefalt i [[FNs tusenårsmål]].

Australias forsvarsmakt, [[Australian Defence Force]] (ADF) består av [[Royal Australian Navy]] (RAN), [[Australian Army]] og [[Royal Australian Air Force]] (RAAF), med totalt omkring 51&nbsp;000 ansatte.<ref name="military">[http://www.nationmaster.com/red/country/as-australia/mil-military&all=1 Nation Master]</ref> Alle deler av Australias forsvarsmakt har deltatt i ulike fredsinnsatser i FNs regi og regionalt (sist i [[Øst-Timor]], [[Salomonøyene]] og [[Sudan]]), katastrofeinnsatser og væpnede konflikter, inklusive [[Irakkrigen|invasjonen av Irak 2003]]. Regjeringen utnevner en forsvarssjef, ''Chief of the Defence Force'', fra en av de tre forsvarsgrenene. Mens generalguvernøren teknisk sett er øverstkommanderende for forsvaret har hen ingen aktiv rolle i praksis. Isteden kontrolleres forsvaret av den valgte australske regjeringen.<ref>{{kilde bok |tittel = Australian Defence Almanac 2004–05|etternavn = Khosa|fornavn = Raspal|år = 2004|utgiver = [[Australian Strategic Policy Institute]]|utgivelsessted = Canberra|isbn = |side = 4}}</ref> I budsjettet for 2006-07 ble det brukt 22 milliarder [[Australsk dollar|dollar]] på forsvaret.<ref>Australian Department of Defence (2006).[http://www.defence.gov.au/budget/06-07/pbs/index.htm ''Portfolio Budget Statements 2006–07.'']   {{Wayback|url=http://www.defence.gov.au/budget/06-07/pbs/index.htm |date=20090122105455 }} Page 19.</ref> Australia fikk i 2008 27.-plass på [[fredsindeks]]en, først og fremst på grunn av nærværet i krigen i [[Afghanistan]].<ref>Everingham, Sara. [http://www.abc.net.au/news/stories/2008/05/21/2251569.htm Australia ranks 27th on peace index] (2008), www.abc.net.au Besøkt 23. januar 2008</ref>

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Australia locator-MJC coloured (labelled).png|thumb|right|180px|Australias stater og territorier]]
{{utdypende|Australias delstater og territorier}}
Australia er en forbundsstat som består av seks [[delstat]]er og diverse territorier. Delstatene er [[New South Wales]], [[Queensland]], [[Sør-Australia]], [[Tasmania]], [[Vest-Australia]] og [[Victoria, Australia|Victoria]]. De to største territoriene er [[Nordterritoriet]] og [[Australian Capital Territory]].

Australia har også flere befolkede eksterne territorier ([[Norfolkøya]], [[Christmasøya]] og [[Kokosøyene]]) og diverse ubebodde eksterne territorier ([[Coral Sea Islands Territory]], [[Heard Island and McDonald Islands]] og [[Australian Antarctic Territory]]).

== Økonomi ==

Australia benytter seg av en fremgangsrik vestlig [[markedsøkonomi]], med en [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] per capita noe høyere enn i [[Storbritannia]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. Landets [[bruttonasjonalprodukt|BNP]] var 795 milliarder [[USD]] i 2008, som tilsvarer 37&nbsp;300 USD per capita.<ref name="dfat">{{kilde www|url=http://www.dfat.gov.au/geo/fs/aust.pdf |utgiver=Australian Government Department of Foreign Affairs and Trade |dato=2006 |tittel=Australia fact sheet |besøksdato=2006-08-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060824020854/https://www.dfat.gov.au/geo/fs/aust.pdf |arkivdato=2006-08-24 }}</ref> Landet lå på andreplass på [[FN]]s [[HDI]]-liste for 2016, og på sjetteplass i ''[[The Economist]]s'' indeks over livskvalitet, også denne fra 2005.

Den australske økonomien har ikke lidt av [[resesjon]] siden det tidlige 1990-tallet. Den økonomiske veksten har i snitt vært 3-4 % per år. Under den internasjonale finanskrisen i 2008-2009 var det bare Australia av [[OECD]]-landene som kom seg igjennom krisen uten å havne i resesjon.<ref name="Engström">Engström Maria, http://www.swedenabroad.com/ImageVaultFiles/id_17218/cf_52/Landfakta_Australia_december_2013.PDF, publisert: 18. desember 2013, besøkt 11. mai 2014</ref>

{| class="wikitable"  style="float:right; margin-left:0.8em; margin-bottom:0.4em;font-size:90%;clear:right"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 768,2 mrd USD
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
| 4,3 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon
| 4,6 %
|   
|  Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
| 1,9 %
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
| 7,01 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1.jan-7. mai 2008
| −10,3 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
| 4,2 %
|  
|  Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| −13,6 mrd USD
|  
|  Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
|  −47,1 mrd USD
| −5,7 %
|  Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
|  
| 1,4 %
|  2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp 
|  −1,03 mrd USD
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb 
|  35&nbsp;199 USD
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|}
=== Australias økonomiske utvikling ===
[[Fil:Ormond College, Parkville, Victoria Australia (4598156543).jpg|thumb|[[Utdanning]] står for en stor del av Australias økonomi, som en stor andel internasjonale studenter. Her fra [[University of Melbourne]].]]
Mye av Australias økonomiske forandring og utvikling har skjedd etter andre verdenskrig. Under krigen ble handelen avbrutt over havet og Australia behøvde å skaffe seg et selvstendig næringsliv. Industrien i landet vokste og ble mangfoldig samtidig som industrialiseringen ble framskyndet da Australia hadde behov for krigsmateriell. Etter krigen kom den internasjonale handelen igang igjen og Australias handelsmønster og dets rolle i det globale næringslivet forandret seg. I begynnelsen av 1970-tallet gikk Storbritannia inn i det vesteuropeiske handelssamarbeidet og Australias handel med Storbritannia ble svekket. USA ble i stedet Australias viktigste handelspartner blant industrilandene og når land i Øst- og Sørøst-Asia begynte sin industrielle gjenoppbygging etter krigen ble Australias markeder ytterligere utvidet.<ref name="Mårtenson">Mårtensson Solveig, http://www.ne.se/lang/australien/120781?i_whole_article=true{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 6. mai 2014</ref>

På 1980-tallet startet arbeiderpartiet, ledet av Australias statsminister [[Bob Hawke]], en reform som gikk ut på å la den [[australsk dollar|australske dollaren]] flyte fritt fra og med 1983, sammen med en avregulering av det finansielle systemet.<ref>Macfarlane, I. J. (1998). [https://web.archive.org/web/20091028045901/http://www.rba.gov.au/PublicationsAndResearch/Bulletin/bu_oct98/bu_1098_2.pdf Australian Monetary Policy in the Last Quarter of the Twentieth Century]. ''Reserve Bank of Australia Bulletin'', October</ref> Handelshindrene ble minsket ettersom man ville at industrien skulle få konkurranse utenfra for å kunne utvikles og bli mer effektiv og senere kunne konkurrere globalt.<ref name="Mårtenson"/> [[John Howard|Howard-regjeringen]] fulgte opp med mikroøkonomiske reformer, inklusive en avregulering av arbeidsmarkedet og en privatisering av statlig eide foretak, noe som først og fremst gjorde utslag innen den australske [[telekom]]bransjen.<ref>Parham, D. (2002). [https://web.archive.org/web/20070927003142/http://www.pc.gov.au/research/confproc/mrrag/mrrag.pdf Microeconomic reforms and the revival in Australia’s growth in productivity and living standards]. ''Conference of Economists'', Adelaide, 1. oktober</ref> Skattesystemet ble reformert i juli 2000 med innføringen av en skatt på varer og tjenester på 10&nbsp;prosent.<ref>{{kilde www | url = http://www.austlii.edu.au/au/legis/cth/consol_act/antsasta1999402/ | tittel = A NEW TAX SYSTEM (GOODS AND SERVICES TAX) ACT 1999 | verk = | utgiver =  Commonwealth Consolidated Acts | besøksdato = 2009-04-24| dato = 1999 }}</ref> Etter reformene på 1980-tallet ble industrien i landet omstrukturert og enklere produksjoner ble flyttet til land i Sørøst-Asia og Kina med lavere lønninger og dermed ble produksjonskostnadene lavere. Når produksjonen ble flyttet økte importen av halvfabrikater.<ref name="Mårtenson"/>

Eksporten av mineraler og energiråvarer vokste i raskt tempo og på midten av 2000-tallet sto denne varegruppen for litt i overkant av 35 % av hele landets vareeksport. Vekten av gruveindustrien har fortsatt å øke. Budsjettåret 2010/11 sto industrien for cirka 55 % av hele landets eksportverdi.<ref name="Mårtenson"/>

I januar 2007 var 10&nbsp;033&nbsp;480 mennesker i arbeid med en åpen arbeidsløshet på 4,6&nbsp;prosent.<ref>Australian Bureau of Statistics. Labour Force Australia. Cat#6202.0</ref> Økonomines tjenestesektor, inklusive [[turisme]], [[utdanning]] og finansielle tjenester, utgjør 69&nbsp;prosent av landets BNP, mens jordbruket og ulike naturresurser bare utgjør tre respektive fem prosent av BNP, men står for en stor del av landets eksport.<ref>Department of Foreign Affairs and Trade (2003). ''Advancing the National Interest'', [https://web.archive.org/web/20090317204220/http://www.dfat.gov.au/ani/appendix_one.pdf Appendix 1]</ref>

Den [[australsk dollar|australske dollaren]] er valutaen i Australia, inklusive [[Christmasøya]], [[Kokosøyene]] og [[Norfolkøya]], samt i de uavhengige statene [[Kiribati]], [[Nauru]] og [[Tuvalu]]. De største [[Børs|aksjebørsene]] i Australia er [[Australian Securities Exchange]] og [[Sydney Futures Exchange]]. Den australske dollaren har vært svært sterk de siste årene og ettersom den australske dollaren står høyt i kurs har landets varer blitt dyrere på verdensmarkedet og det har også blitt dyrere for turister å besøke landet. Samtidig er det en konkurranse fra nyere industriland med lavere produksjonskostnader.<ref name="Engström"/>

=== Mineraler, energi, fiske og skogbruk ===
[[Fil:Kalgoorlie The Big Pit DSC04498.JPG|thumb|Australia er en av verdens store [[gull]]produsenter. Gullgruven [[Super Pit gold mine|The Super Pit]] i [[Kalgoorlie]] er Australias største [[dagbrudd]] av gull.]] 
Mineraler og energiråvarer er viktig for Australias eksport og står for drøyt halvparten av den. Jernmalmeksporten til Kina er veldig viktig og har blitt motoren for landets økonomiske vekst og stabilitet. I Australia er de fleste energiråvarene tilgjengelige og to tredjedeler av de energiråvarene som utvinnes eksporteres. Hverken skogsindustrien eller fiske spiller noen større rolle for landets økonomi. Sysselsettingen innen de to områdene er lav. Importen av skogsprodukter er betydelig større enn eksporten<ref name="Mårtenson"/>

=== Eksport og import ===

Australia er et eksportinnrettet land og landets viktigste eksportvarer er jernmalm (cirka 24 % av eksportinntektene), kull (cirka 18 %), gull, naturgass, bauxitt, aluminium og råolje. Tidligere var jordbrukets råvarer viktigst i landets eksport. Eksportinntektene fra mineraler og energiråvarer har økt mens industriproduktene har minket.<ref name="Engström"/><ref name="Mårtenson"/><ref>Utrikesdepartementet, {{kilde www|url=http://www.regeringen.se/sb/d/2520/a/13972 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140711135340/http://www.regeringen.se/sb/d/2520/a/13972 |arkivdato=2014-07-11 }}, publicerad: 080227, oppdatert: 140429, besøkt: 140511</ref> Australias største eksportmarknader inkluderar [[Japan]], [[Kina]], [[USA]], [[Sør-Korea]] og [[New Zealand]].<ref name="Year Book 2005"/>

De viktigste importvarene er råolje (cirka 9 % av importkostnadene), personbiler (cirka 7 %), telekomutrustning og legemidler. De viktigste importmarkedene er Kina, USA, Japan, Singapore og Thailand (DFTA).<ref name="Engström" />

82 % av utenrikshandelen omfatter handel med varer og 18 % omfatter handel med tjenester. Penger fra utenlandske studenter, forretningsfolk og turister som besøker landet er det som står for de fremste inntektene fra tjenestehandelen. Utgiftene i tjenestehandelen er fremfor alt kostnader for utenlandsreiser og godstransporter samt kjøp av forretningstjenester. I de siste årene har tjenestehandelen hatt et underskudd mens varehandelen i årene 2012-12 hadde et overskudd, mest på grunn av at mineralprisene steg på verdensmarkedet. Da hadde Australia en positiv handelsbalanse.

== Kultur ==
[[Fil:Kakadu-graffiti.jpg|thumb|Hulemalerier, fra Nordterritoriet]]
Hulemalerier som minst er 30&nbsp;000 år gamle tyder på at aboriginene sto for verdens eldste sivilisasjon. Det er i dag kun 380&nbsp;000 aboriginer og Torresstred-øyboere igjen, og selv om lovvedtaket av 1993, [[Native Title Act]], ble vedtatt, kjemper Australias opprinnelige innbyggere i dag for sin identitet og sitt levebrød.

Den opprinnelige kulturen er så godt som død, på grunn av innflytelsen fra de europeiske immigrantene og britisk styre, bare noen slangord og -vendinger har blitt overtatt.

Sport og utendørsaktiviteter er i dag veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Videre gjenspeiler matkulturen det kulturelle mangfoldet landet har fått ved de ulike kulturene tatt med av immigranter fra ulike deler av verden.

=== Sport ===
Sport og utendørsaktiviteter er veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Store sporter i Australia er [[hestesport|hestekappløp]], [[surfing]], [[australsk fotball]] og [[rugby (sport)|rugby]], hvor det australske landslaget er et av de mest fremgangsrike i verden. Også [[cricket]] og [[svømming]] er populære sporter. Siden 1996 har Formel 1-sesongen begynt i Australia, med unntak av i 2006, da den begynte i [[Bahrain]].

Innen [[tennis]] holdes turneringen [[Australian Open]] i begynnelsen av hvert år i [[Melbourne]].

=== Musikk ===
Musikken i Australia er, med unntak for urbefolkningen, klassifisert som vestlig. Band og artister som [[AC/DC]], [[Architecture in Helsinki]], [[Cut Copy]], [[INXS]], [[Men at Work]], [[John Farnham (sanger)|John Farnham]], [[Bee Gees]], [[Nick Cave]], [[S.P.K.]], [[Midnight Oil]], [[Savage Garden]], [[Wolfmother]], [[5 Seconds of Summer]], [[Natalie Imbruglia]] og [[Kylie Minogue]], Tina Arena og [[Olivia Newton-John]], kommer fra Australia.

Australia har også en [[folkemusikk]]arv, med kjente sanger som «[[Waltzing Matilda]]» som til og med ble foreslått som nasjonalsang. Australias nasjonalsang er «[[Advance Australia Fair]]».

=== Verdensarven ===
[[Fil:Kakadu 2431.jpg|thumb|Kakadu nasjonalpark]]

* [[Kakadu nasjonalpark]]
* [[Great Barrier Reef]]
* [[Willandrasjøene]]
* [[Den tasmanske villmark]]
* [[Lord Howe-øyene]]
* [[Gondwana-regnskogen]]
* [[Uluru-Kata Tjuta nasjonalpark]]
* [[Tropeområdene i Queensland]]
* [[Shark Bay]] i [[Vest-Australia]]
* [[K’gari]] 1992
* [[De australske funnsteder for fossiler av pattedyr]] (Riversleigh/ Naracote)
* [[Heard- og McDonaldøyene]]
* [[Macquarieøya]]
* [[Blue Mountains (Australia)|Blue Mountains]] området
* [[Purnululu nasjonalpark]]
* [[Royal Exhibition Building]] og [[Carlton Gardens]]
* [[Operahuset i Sydney]]
* Australske fangeleire

* [[Ningaloo]] Coast
* [[Budj Bim]] kulturlandskap


== Annet ==
[[Kriminell lavalder|Den kriminelle lavalderen]] i Australia er ti år, med unntak av [[Australian Capital Territory]], der den er 14 år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Australian Capital Territory votes to raise age of criminal responsibility from 10 to 14|url=https://www.theguardian.com/law/2020/aug/20/australian-capital-territory-votes-to-raise-age-of-criminal-responsibility-from-10-to-14|avis=The Guardian|dato=2020-08-20|besøksdato=2020-08-22|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Lorena|etternavn=Allam}}</ref>

== Se også ==
* [[Oseania]]
* [[Aboriginer]]
* [[Liste over flyplasser i Australia]]
* [[Den katolske kirke i Australia]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.dfat.gov.au/geo/australia Om Australia] (Australias UD)
* {{globalis|Australia}}
* [https://web.archive.org/web/20141007055102/http://www.landsider.no/land/australia/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Australia]

{{Samveldet av nasjoner}}
{{G20}}
{{WTO}}
{{OECD}}
{{APEC}}
{{oseania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Australia| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1901]]