Redigerer Austråttborgen

{{Andrebetydninger3|Austrått|Austrått}}
{{Infoboks bygning
|bilde=Austrattborgen.jpg
|bildetekst=Austråttborgen ved [[Trondheimsfjorden]] er en herregård som har vært kjent siden 1000-tallet
|bildestørrelse= 350px
|zoom=8
}}
[[Fil:Austrattborgen1.jpg|thumb|Borgens portal med eiernes våpenskjold i kleberstein. Se også [[Austråttborgens heraldikk]].]]
'''Austråttborgen''', eller '''Austrått''', (tidligere skrevet ''Østråt'', ''Østraat'' og ''Austråt'') er en [[herregård]] i [[Ørland kommune]] i [[Trøndelag]]. Herregården har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie. 

Borganleggets utforming er flere ganger blitt endret og tilpasset, og de vesentligste endringene ble gjort mens det ble eid av [[Ingerd Ottesdatter]], kansler [[Ove Bjelke]], lagmann [[Abraham Dreyer]], slekten [[Holtermann]] og godseier [[Johannes Heftye (1849–1907)|Johannes Heftye]]. Borgen brant ned i 1916. Restaurering var ferdig i 1961. Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom. Staten eier selve borgen med [[Statsbygg]] og [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]] som forvaltningsorganer. Borgen er åpen for omvisninger fra juni til august.

Navnet Austrått kommer trolig av gammelnorsk ''austr'' og ''átt'', som skal bety østlig himmelegn eller austerut.

== Historie ==
[[Jernskjegge|Skjegge Asbjørnson]], også kjent som Jernskjegge (død [[997]]; drept av [[Olav Tryggvason]]) er den første person som nevnes i relasjon til Austrått. [[Snorre]] forteller at Jarnskjegge ble gravlagt i ''Skjegghaugen'' på Austrått. Hvor denne haugen ligger, er usikkert. 

Gården er en av Norges eldste stormannsgårder. På 1000-tallet bodde lendmann [[Finn Arnesson]] her. Han var besvogret med kongene [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]]. Finn ble uvenn med kong Harald i forbindelse med broren [[Kalv Arnesson|Kalvs]] skjebne. I tiden etter Finn ble ikke Austrått nevnt i historiske kilder på 80 år. Trolig var gården i denne tiden [[krongods]]. Fra 1130 var [[Kåre Kongsbror]] herre på Austrått. Han ble etterfulgt av sin sønn Sigurd Kåresson og sønnesønn Jon Sigurdsson. Det var trolig Jon som bygde [[Austrått borgkapell|kapellet]]. Jons datter Baugeid eide deretter Austrått. Hun var gift med [[Åsulv Eiriksson]], som var [[Hertug Skule]]s banemann.

Tidlig på 1700-tallet omfattet godset 105 bønder og 81 [[strandsitter]]e/husmenn.<ref name="Andersen" />

=== Rømer/Bjelke ===
[[Fil:Ovebjelke.jpg|thumb|upright|left|[[Ove Bjelke]] (1611–1674) var gift tre ganger: først med Maren Juel (død [[1643]]), så [[1647]] med Regitze Gedde ([[1629]]&ndash;[[1657]]), og [[1660]] med Hedvig Lindenow ([[1635]]&ndash;[[1678|78]]). [[Austråttborgens heraldikk|Våpenskjoldene til alle fire]] går igjen på Austrått, mest de tre første.]]
[[Fil:Austraatt 1770.jpg|thumb|Tegning av [[Gerhard Schøning]], ca. 1774]]
[[Fil:Austrattborgen10.jpg|thumb|[[Loggia]]en, hvor godsets herre poserte som Guds og Kongens representant]]
Det vites lite om Austråttgodsets eiendomsforhold på 1200- og 1300-tallet, men en ridder Serk nevnes som eier i 1309, 1311 og 1312. På 1400-tallet kom herregården inn i slekten [[Rømer (slekt)|Rømer]], trolig med [[Otte Rømer]] (ca. 1330 – ca. 1411) som den første eieren av slekten. Riksråd Jep Fastulvsson står som eier fra ca. 1400 til 1428. Hans enke Elsebe Ottesdatter Rømer<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_elsebe_romer.htm Terje Sørensen: Elsebe Rømer]</ref> arvet godset etter Jep i 1428 og satt med det til ca. 1444. Trolig var det gjennom Elsebes familie at Jep Fastulvsson først fikk godset i hende. Jep og Elsebes sønn Narve Jepsson<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_narve_jakobsen.htm Terje Sørensen: Narve Jacobsen]</ref> eide herregården i fire år før han døde. Hans bror Mads gjorde krav på Austrått etter Narves død, men eiendommen kom etter hvert i hendene på enken Philippa Borkvardsdatter Krummedike og deretter datteren Gjertrud Narvesdatter.<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_g_narvesdatter.htm Terje Sørensen: Gjertud Narvesdatter]</ref> Gjertud bodde aldri selv på Austrått. Hun giftet seg ca. 1462 med den svenske ridderen Magnus Green, og solgte Austrått til sin stefar, Philippas nye mann, Henrik Jensson. 

Etter at Henrik Jensson døde en gang mellom 1472 og 1478 var det imidlertid Gjertruds kusine, Gjertrud Madsdatter som i 1478/1481 tok gården tilbake på [[odel]]srett. Hun overlot den snart til broren herr Otte Madsson. Otte selv er lite beskrevet, men hans datter, svigersønn og datterdøtre er godt kjent for ettertiden: Riksråd og rikshovmester [[Niels Henrikssøn]] («[[Gyldenløve]]») (ca. 1458–1523) og hans hustru [[Ingerd Ottesdatter]] («Fru Inger til Austrått») (ca. 1470&ndash;1555) eide gården ca. 1500&ndash;1552. Fru Ingerd var en av de mest markante personer i Norge i reformasjonstiden. Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson. Gjennom hans ekteskap med Ingerd Ottesdatter ble det således slått strek over en arvefeide mellom to familiegrener. [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Fru Inger til Østeraad]]'' har gjort Austrått og dets kvinnelige eier kjent. Stykket er imidlertid en fri dramatisering, med liten dekning i historiske kjensgjerninger.

Det er trolig at deler av borgen, slik den står i dag, ble bygget på Niels og Ingerds tid,<ref>Bratberg/Andersen skriver «det hadde vært forbudt for adelen å befeste sine gårder siden slutten av 1300-tallet, men [[kong Hans]] ga i sin håndfesting av 1483 adelen rett til å bygge faste hus»</ref> trolig var det i denne tiden at oppholdsrommene og venstre halvdel av hovedbygningen ble oppført. Ingerd levde anonymt inntil hennes ektemann døde i 1523, hvoretter hun som enke fremtrådte både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Biskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arverettssaker.<ref>Halvard Bjørkvik skriver i [[Norsk biografisk leksikon]] at «ho var godsrik og hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte.</ref> 

Fru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren [[Lucie Nilsdatter]] og svigersønnen [[Jens Tillufssøn Bjelke]]. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var [[Henrik Nielsson]], morfaren Niels' utenomekteskapelige sønn. Åge druknet i [[Bjugnfjorden]], og hans enke satt med Austrått i 6 år før hun overdro det til sønnen, kansler [[Jens Bjelke]] (1580–1659). Bjelke hadde embete som Norges Rikes kansler fra 1614, som lensherre Bergenshus fra 1633, i Stavanger fra 1641. Han var senere i Onsøy. Godset fikk i Åge Bjelkes og Jens Bjelkes tid økte inntekter som følge av det rike [[sildefiske]]t på Trøndelagskysten.

[[Ove Bjelke]] (1611–1674), som forpaktet Austrått fra 1641, overtok både Austrått og kanslerembetet da faren Jens døde i 1659. Som lensherre til [[Bakke kloster]] hadde Ove vært i stand til å oppholde seg regelmessig på Austrått og styre utviklingen der. Man antar at herregården, slik den står i dag, er resultat av hans innsats. Utvilsomt er det at borggården, fløybygningene, inngangsporten og utformingen av hovedtrappen kan knyttes til ham. Ove Bjelke var utdannet blant annet i [[Padova]], Italia, og det er pekt på<ref>Astrid Dahlsveen. «På sporet etter Ove Bjelke i Italia» I: ''Årbok for Fosen'', 2000, s 137-140</ref> at både sentraltårnet og søylegangene har forbilder der. Samtidig inneholder sentralaksen fra loggiaen et klart uttrykk for [[enevoldstiden]]s verdensbilde, med kansleren som Kongens, og derved også Guds, representant.

Ingen av Ove Bjelkes tre døtre overtok Austrått. Gården gikk til Oves nevø Christoffer Bjelke, sønn av riksadmiral [[Henrik Bjelke]]. Christoffer eide Austrått fra 1674 til 1686, besøkte det nesten ikke, og solgte videre til sin fetter [[Christian Frederik von Marschalck]] (ca. 1650–1739). Marschalck, som var rikskansler som sin onkel Ove Bjelke, førte Austrått til konkurs. Han forlot Austrått i 1698 for Danmark, og overlot i 1699 godset til dets kreditorer, vesentlig [[Den norske krigshospitalkasse]] og andre offentlige finansinstitusjoner.

=== Holtermann ===
[[Abraham Dreyer]] (1671–1736) var [[lagmann]] i Trondheim, [[berghauptmann]] og betydelig investor. Han kjøpte Austrått i 1721, etter at godset i tyve år hadde blitt drevet av [[fogd]]en i [[Fosen]] på kreditorenes vegne. Dreyer bodde hovedsakelig i Trondheim, men bekostet en oppussing av Austrått. Han solgte i 1736 videre til sorenskriver og kanselliråd [[Søren Dass]], som bosatte seg på herregården. Dass er bisatt i gravkapellet. Hans enke solgte i 1760 til [[kommerseråd]] [[Hans Holtermann]]<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_hans_holtermann.htm Terje Sørensen: Hans Holtermann]</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Østeraat - Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider|etternavn = Holtermann|fornavn = O.|år = 1901|isbn = |utgivelsessted = Trondhjem|sider = |kapittel = }}</ref> (1709–1781), noe som innledet 103 ''(113)'' års eierskap fra [[Holtermann]]slekten.<ref name="Andersen">{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Håkon A. | utgivelsesår = 1992 | tittel = Austrått | isbn = 8290502117 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Nordenfjeldske kunstindustrimuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005059 | side = }}</ref> Hans Holtermann solgte fra eiendommer i [[Stjørna]], og står trolig bak dagens [[mansardtak]] på borgen, til erstatning for et saltak. Han overdro gården til sønnen Eiler Hagerup Holtermann<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_eiler_holtermann.htm Terje Sørensen: Eiler Holtermann]</ref> (1748–1800). Både i Eilers og i sønnen Ove Bjelke Holtermanns<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_ove_b_holtermann.htm Terje Sørensen: Ove Bjelke Holtermann]<br />Ove Bjelke Holtermann er også far til arkitekten [[P.H. Holtermann]]</ref> (1782–1857) eiertid ble flere leilendingsbruk solgt fra godset. 

Rundt 1770/1790 importerte Eiler Holtermann kveg fra Irland og Nederland.<ref>Ola Syrstad. «Framande ferasar i Fosen på 1800-talet» I: ''Årbok for Fosen'', 2007</ref> Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902.<ref>På et møte 1902 ble det vedtatt å utvikle [[ayrshire]]blandingene i Trøndelag til en egen rase kalt [[Rødt trønderfe]], og Austråttfeet ble absorbert av denne; ref Syrstad ibid</ref> Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.  

Presten Eiler Hagerup Holtermann<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_e_h_holtermann.htm Terje Sørensen: Eiler H Holtermann]</ref> (1811–1872) overtok etter sin far i 1857, men bodde selv i liten grad på Austrått, vesentlig på grunn av prestestillingene. Eiler Holtermann solgte fra [[Gjølga]], en større skogeiendom i Bjugn før han i 1863 solgte Austrått til Anders Gravrok for {{formatnum:24000}} specidaler.<ref name="gaardens">{{ Kilde bok | forfatter = Holtermann, O. | tittel = Østeraat: Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider | forlag = Adresseavisens Bogtrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124047 | side = }}</ref><ref>navnet også skrevet ''Anders Eliassen Gravraak''; jf. [http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_a_gravraak.htm Terje Sørensen: Anders Gravraak]</ref> Gravrok satt med Austrått i 6 år før han gikk konkurs. Eiler H. Holtermann var den eneste som bød på gården, og ble i 1871 igjen eier av Austrått for {{formatnum:18000}} specidaler.<ref name="gaardens" /> Han døde i 1872. Enken Anna Andrine Holtermann rakk å selge unna [[Tarva]], før Austrått i 1873 ble solgt til hennes godsforvalter, [[oppdal]]ingen Ole Rise<ref name="gaardens" /><ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_o_s_rise.htm Terje Sørensen: Ole Rise]</ref> (1835–1899). I 1873 ble øyen [[Tarva]] (Tarven) solgt ut av godset. Tarva hadde tilhørt Austrått i flere hundre år ble benyttet som beite for unghester, okser og utegangersau.<ref name="Andersen" />

=== Bønder og finansfolk ===
Rise eide gården i 9 år, før han ble kjøpt ut av den følgende eieren Johannes Heftye. Rise bosatte seg deretter i konas hjembygd Stjørdal, hvor han kjøpte [[Ree gård]]. Han eide også en periode [[Sundnes brenneri]] på Inderøy. Rises innsats på Austrått blir ulikt vurdert.<ref>Andersen/Bratberg skriver at «Rise ... har fått et dårlig ettermæle som en mann som utarmet eiendommen og kun var interessert i å vri mest mulig penger ut av den»; mens lokalhistorikeren Terje Sørensen [http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_o_s_rise.htm skriver] at «Ole Rise drev jorda godt, satte i stand driftbygningene og bygde et tilbygg til fjøset. Det ble kalt «Risefjøset» Han fikk premie for godt fjøsstell i 1875, og ble premiert på utstillinger for buskap og meieriprodukter»</ref> Det var eget [[meieri]] på Austrått, trolig fra 1858, og fram til meieriet brant ned for annen gang i 1879.  

[[Johannes Heftye (1849–1907)|Johannes Heftye]] (1849–1907) eide Austrått fra 1882 til sin død. Han kom fra en rik [[Kristiania]]familie, var sønn av [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]], bodde selv på Austrått, og arbeidet aktivt for å gjenskape et herregårds- eller borgpreg både inne og utvendig. Heftye var «eksentrisk» etter lokale mål, og kom i konflikt med ørlendingene. En strid om bruk av [[veirett]] førte til at Heftye 26. desember 1899 løsnet skudd og ved et uhell drepte en mann. 

Stortingsmann og spekulant<ref>ordene «spekulant» og «slakte» brukes av Andersen/Bratberg</ref> [[Peder Rinde]] (1844–1937) eide Austrått fra 1908 til 1912. Han slaktet eiendommen, og solgte en rekke parseller. Et formelt skille mellom Borgen og Gården som separate eiendommer ble gjennomført i 1912,<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/001_austratt.htm Yrjar heimbygdslag: Gården Austrått]</ref> men ble ikke realisert før av en senere eier. Rinde solgte i 1912 til Kristiania-kapitalisten (konsul og verkseier) Georg Walentin Hammer,<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_hammer.htm Terje Sørensen: Georg W. Hammer]</ref> som eide Austrått i 2 år. Både under Rinde og Hammer var agronom Olaf Arnstad gårdsbestyrer. Etter Hammer ble Austrått i 1914 kjøpt på auksjon av et konsortium<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_simen_landeth.htm Terje Sørensen: Simen Landet]</ref> bestående av skogeier Simen A. Landet, bryggerieier Gunnerius Flakstad og advokat Hans Christian Bull Heyerdahl. Alle tre var hjemmehørende i Hedmark, og de to første var direksjonsmedlemmer i [[Oplandske Kreditbank]]. 
[[Fil:Austråttborgens brannruiner (ca. 1917) (23490743886).jpg|thumb|Borgruinen etter brannen i november 1916]]
Etter brannen 28. november 1916 hadde sameiet liten interesse eller evne til å gjenreise Austråttborgen. I 1919 overdro de Borgen til staten, mens [[Austråttgården|jordeiendommen]] ble beholdt av Simen Landet. Hans dødsbo overdro i 1935 jordeiendommen til kommunen. Kommunen solgte videre til fylket i 1947, med tanke på at gården skulle bli en jordbruksskole. Dette ble ikke realisert, og jorden ble i 1985 solgt tilbake til kommunen. Ørland kommune eier nå det som er igjen av jordeiendommen, om lag 1500 dekar.

En restaurering ble påbegynt i 1920-årene, og var ferdig i 1961.

== Jordegodsets utstrekning ==
Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom, men jorden er nå skilt ut.
Det er usikkerhet om hvor stort Austråttgodset har vært. Enkelt sagt har godset i sin tid eid alt av sine nærområder i [[Fosen]] som ikke var kirkegods. I tillegg har noen av eierne eid jordegods andre steder i Norge, uten at dette har vært regnet som del av og integrert i Austråtteiendommen. Eiendommen knyttet til Austrått, eller mer presist knyttet til ''Herren til Austrått'', var antagelig på sitt største under [[Ingerd Ottesdatter|Fru Inger]] og under hennes etterkommere, som [[Jens Bjelke]]. Etter Jens Bjelke ble godset delt mellom hans 8 barn.<ref>Jens Bjelke hadde i alt 14 barn, hvorav 8 overlevde ham</ref>

For Jens Bjelkes vedkommende finnes flere fremstillinger av hans eiendommers utstrekning,<ref>Nielsen, s 380-389; Hosar 1980 og 1981</ref> alle basert på Bjelkes jordebøker. Eiendommene var på dette tidspunktet trolig på sitt største; Jens Bjelke forvaltet på det tidspunktet arven etter sin mor fru Margrethe Thott, som hadde hatt [[Tønnøl]] som enkesete. Denne arven ble delt mellom to arvinger i 1640-årene. I 1651 måtte Bjelke pantsette [[Holla gård|Holla]]. Han hadde tidligere hatt eiendommer andre steder, som [[Hatteberg]] og [[Mel gård|Mel]] i Sunnhordland, og gårder i andre deler av landet. 
[[Fil:Austratt.jpg|thumb|Austråttborgen til venstre, Jordeiendommen [[Austråttgården]] til høyre. Austråttgården er Ørlands [[tusenårssted]].]]
{| class="wikitable"
! colspan="3" | Jens Bjelkes eiendommer, pr [[1648]]
|-
! Distrikt
! Herregård eid av Bjelke
! Antall gårder og leilendinger knyttet til herregården
|-
| [[Fosen]]
| Austrått
| 83 gårder, 107 leilendinger
|-
| Fosen
| [[Tønnøl]] i [[Nes (Sør-Trøndelag)|Nes]]
| 31 gårder, 35 leilendinger
|-
| Fosen
| [[Storfosen gods]], [[Storfosna]]
| 21 gårder, 35 leilendinger
|-
| Fosen
| [[Holla gård|Holla]] i [[Hemne]]
| 26 gårder, 38 leilendinger
|-
| [[Nordmøre]]
| [[Kanestraum]]
| 19 gårder, 23 leilendinger
|-
| [[Hedmarken]]
| [[Hovinsholm]] i [[Nes (Hedmark)|Nes]]
| 31 gårder, 30 leilendinger
|-
| Hedmarken
| [[Skredshol]] i [[Ringsaker]]
| 20 gårder, 21 leilendinger
|-
| [[Østfold]]
| [[Elingård]] i [[Onsøy]]
| 41 gårder, 49 leilendinger
|-
| Østfold
| [[Kjølberg Herregård]] i Onsøy
| 23 gårder, 26 leilendinger
|-
| Østfold
| [[Evje gård|Evje]] i [[Rygge]]
| 25 gårder, 26 leilendinger
|-
| Østfold
| [[Sande gård|Sande]] i [[Tune]]
| 36 gårder, 40 leilendinger
|-
| Østfold
| [[Veden]] i [[Tistedal]]
| 12 gårder, 11 leilendinger
|-
| Østfold
| [[Herrebrøden]] i [[Rokke]]
| 10 gårder, 12 leilendinger
|}

Til sammen beregnet Bjelke selv at dette utgjorde 1 438 [[Tønne (flatemål)|tønner]] [[hartkorn]]. 

I en sammenstilling av adelens jordebøker fra [[1639]]<ref>Hosar, 1981, s 118</ref> står 56 adelsmenn, med et samlet jordegods på 9&nbsp;605 tønner hartkorn. Av dette eide Jens Bjelke den gang 12&nbsp;%, tilsvarende 1&nbsp;124 tønner. Bjelke var suverent rikest; neste mann på lista var stattholder [[Christoffer Urne]] med et jordsgods tilsvarende 558 tønner.

'''Til Austrått.''' Av de 83 gårdene som lå til Austrått i Jens Bjelkes opptegnelse lå de aller fleste i datidens Ørland prestegjeld ([[Ørland]], [[Bjugn]] og [[Stjørna]]). 5 lå i [[Jøssund]], 5 i [[Åfjord]], 5 i [[Roan]] og 1 i [[Stoksund]].

== Bygningen ==
[[Fil:Austråtborgen Østraat Herregaard i Fosens Fogderi.jpg|thumb|325px|Bilde fra 1857. Austrått har spor fra mange århundrer. Ladegården på nordsiden er for lengst borte, men hovedbygningen, gravkapellet og borggården med sidebygninger, porttårnet og portalen mot sør står igjen.]]
Borgen har vært gjennom flere bygge- og omformingsstadier i løpet av de kanskje 800 år den har eksistert. De av eierne som særlig antas å ha satt sitt preg på Austrått er [[Ingerd Ottesdatter]], kansler [[Ove Bjelke]], lagmann [[Abraham Dreyer]], slekten [[Holtermann]] og godseier [[Johannes Heftye (1849–1907)|Johannes Heftye]]. Borgen er siden helt bygget rundt en kirke som antas å være eldre enn resten av steinbygningen. Forut for denne steinkirken fra ca. 1150 til 1210 må det antagelig ha stått et gudshus av tre her i ca. 150 år.<ref>Som apropos til tanken om en tidligere trekirke: Gårdsnavnet ''Hov'' finnes ca. 3 km nordvest for Austrått</ref> Kirken fikk senere nytt interiør i barokk stil, men flere skulpturer helt tilbake fra 1200-tallet er bevart. Borgens sentraltårn var i sin tid kirkens vestlige tårn.

Det var tidligere vanlig å tro at Austråttborgen sto «ferdig» fra Ove Bjelkes hånd ca. 1656, men i nyere fremstillinger legges det vekt på at Austrått alltid har blitt forandret og endringsprosessene aldri har vært sluttført. (En seiglivet legende<ref>Legenden gjengis hos Ree & Wallem, s 28. Merk at Regitze Gedde var oppvokst på '''Sem'''. I noen gjengivelser av denne anekdoten nevnes feilaktig "Fjøsene på Elingård". Elingård var imidlertid Ove Bjelkes oppvekststed</ref> vil ha det til at Ove Bjelkes annen hustru [[Regitze Gedde]] var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på [[Sem (setegård)|Sem]] er finere enn husene her».)

De bygningene som fremdeles står, sammenbygget med sperremurene til et hele, utgjør bare en del av det tidligere anlegget. 

I dag er det bare representasjonsenhetene av herregården som er bevart, men bygninger som ivaretok eiendommens økonomi er fjernet, trolig på slutten av 1800-tallet. Noen økonomirom finnes også i nedre bordgård. Både nord og vest for dagens hovedbygg fantes det bolighus og driftsbygninger, jf. tegningen fra 1857. 

Borgen (og hovedporten) er bygget i [[renessanse]]stil, men utsmykningen er [[barokk]]. [[Austråttborgens heraldikk|Våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer]] er preget i kleberstein over porten, og ned langs sidene finnes skjoldene fra flere generasjoner av formødre.<ref>Ettersom Ove Bjelke førte samme våpen som sin far og farfar, er tidligere generasjoner for variasjonens skyld identifisert med nettopp ''formødrenes'' våpenskjold; på Ove Bjelkes side først hans mor ''Sophie Brockenhuus'', deretter hans farmor ''Margrethe Thott''</ref>

Bygningen er utpreget [[symmetri]]sk, det er 33 meter fra foten av hovedtrappen til tårnet, og 33 meter fra foten av hovedtrappen til hovedporten. 

=== Kapellet og dets inventar ===
{{Utdypende|Austrått borgkapell}}
[[Fil:Austratt grunnplantegning.JPG|thumb|Tegninger av borgens grunnplan]]
[[Fil:Austrattborgen8.JPG|thumb|Omvisning i borgkapellet under kongefamiliens besøk i 2006]]
[[Fil:Austrattborgen9.jpg|thumb|Borgen med pyramiden i forgrunnen]]
Kapellet, med sine merkbart tykkere murer, utgjør høyre fløy av hovedbygningen. Før det ble lagt inn en sal i annen etasje, var det om lag 13 meter opp til mønet. I vestenden fantes det smalere tårnet som i dag er sentralaksen i hovedbygningen. Dagens lave himling i kapellet skriver seg fra den ombyggingen som ble gjennomført på 1600-tallet. I tårnet kan det tidligere ha vært et privat kapell for slottsherren i etasjen over grunnplanet. Bak i kapellet står en skillevegg, trolig oppført som kor-skranke ca. 1620, men senere flyttet bakover i kirken. Kapellets benker har utskårede vanger, og én av benkedørene er bevart. 

Altertavlen i 1650-tallets barokkstil er malt og skåret ut av anonyme kunstnere. Maleriet viser korsfestelsen, mens de utskårede englene på rammen viser fram pasjonsredskaper som nagler og [[tornekrone]]. Nederst på altertavlen, under bildet, er Bjelkes, Juuls og Lindenows våpenskjold utskåret. Kalk og alterdisk i sølv fra 1655 er bevart på Austrått. En messehagel fra 1662 er bevart i [[Vitenskapsmuseet]]s kirkesamling. Den utskårede prekestolen er fra tidlig 1600-tall.

Foruten altertavlen er bevart 4 av 7 malerier med bibelske motiv som Ove Bjelke anskaffet til kapellet. 7 av i alt 10 skulpturer fra middelalderen ble reddet under brannen i 1916. Den viktigste av disse er [[Austråttmadonnaen]], en av fire skulpturer i kapellet som skriver seg fra perioden 1220–1260, og som enten er importert fra Nord-England, eller er skåret i Trondheim av en engelsk håndverker. Her finnes også to [[Olav den hellige|Olavs]]-skulpturer, fra 1300- og 1400-tallet.

I et gravkammer bak kirkerommet, med inngang bak alteret, finnes kistene til [[Ove Bjelke]], hans tre hustruer Maren Juul, Regitze Giedde og Hedvig Lindenow, og borgens senere eier, sorenskriver Søren Dass (død 1757). Gravkammeret ble bygget i 1667 av Ove Bjelke. Kistene var nedgravd på [[Ørland kirke]]gård fra 1859 til 1928. De ble tilbakeført til borgen på [[olsok]]dagen 1928, under en stor seremoni med 3000 tilskuere.

=== Hovedbygningen ===
Hovedbygningen er bygget rundt kapellet, uvisst når, men sannsynligvis sluttført av Ove Bjelke i 1665/66. Over kapellet, og i hovedbygningens høyre del, finnes slottets store sal, nå kalt ''Riddersalen''. Salen har antagelig vært brukt til representasjonsoppgaver og formelle anledninger. Den var på Ove Bjelkes tid prydet med 11 malerier, hvorav det viktigste var et portrett av kong [[Christian IV]]. I sin restaurerte stand inneholder salen legemsstore portretter av Ove Bjelke og hans tre brødre [[Jørgen Bjelke|Jørgen]], [[Henrik Bjelke|Henrik]] og ''Christian''. Salen har eikegulv med innleggsarbeider etter mønster fra salens gulv fra 1700-tallet. Kaminen fra 1625–50 i hollandsk renessansestil «er blant det fornemste på Austrått».<ref>Sitat Bratberg/Andersen</ref> På vestveggen, mot forstuen/tårnaksen, finnes to eikedører, rekonstruert etter opprinnelige fra 1600-tallet.

Vest for tårnet finnes i annen etasje to rom, hvor det første er større enn det andre. Det første har blitt brukt som oppholdsrom, og inneholder både en kamin og en kakkelovn. I Ove Bjelkes tid fantes en våpensamling her. En tinntallerken, laget i Hamburg i 1666, med Ove Bjelkes og Hedvig Lindenows våpenskjold, finnes i dag i rommet. Den innerste, mindre rommet var inntil ca. 1800 delt i to separate rom: Herrens og Fruens soverom.

Første etasje i hovedbygningens venstre del var fra slutten av 1800-tallet kjøkken og anretning. I dag er det en kafé for besøkende, kombinert med kunstutstillinger.

Tårnspiret har initialene ''E.H.'' og årstallet 1781, etter det året da Eiler Holtermann overtok Austrått fra sin far.

=== Borggården og sidefløyer ===
[[Fil:Austrattborgen karyatide.jpg|thumb|left|90px|En av de fem kloke brudepikene (jomfruene)]]
[[Fil:Austrattborgen2.JPG|thumb|Bygget fikk sin nåværende, innebygde form i 1656]]
På 1600-tallet ble hovedbygningen supplert med støttemurer, to sidefløyer med beboelsesrom og et porttårn med portal og et beboelsesrom. Ytre sett fremstår borgen med dette tilnærmet kvadratisk. Det er en vesentlig nivåforskjell inne i borggården, slik at terrenget i øvre del av borggården ligger på nivå med svalgangen og andre etasje i sidefløyene. Grunnfjellet er synlig både i grunnen i nedre borggård, og i overgangen. Både øvre og nedre borggård er hellelagt. Trappen mellom nivåene er fra 1950. 

Inne i borggården er det svalganger utenfor andre etasje i sidefløyene, og søylene som holder taket til sidefløyene er utskårne trefigurer. På langsidene er det ti brudepiker, fem kloke og fem uforstandige, kjent fra Jesu lignelse i [[Matteusevangeliet|Matteus kap. 25]]. På vestenden av borggården står to små engler, og fire mannsfigurer fra Det gamle testamente: [[Moses]], [[Josva]], [[Elia]] og sannsynligvis [[Gideon]]. De opprinnelige figurene fra 1600-tallet var barokkpreget, mens rekonstruksjonene fra 1950-tallet er utført i et strammere formspråk.

Sentralt på hovedbygningen, som et dominerende trekk både ved bygningen og ved borggården er en trapp med autentisk smijernsgitter, dobbelt løp og en [[loggia]] med tre buer. Over loggiaens buer står våpenskjold og bibelvers som bekrefter borgherren Ove Bjelkes herkomst og status. Sett fra borgherrens posisjon øverst i trappen gir de ti brudepikene symbolsk mening der de fordeler seg med de dårlige til venstre og de gode til høyre. 

Lignelsen om brudepikene står i Matteusevangeliet,<ref>Matteus 25:34ff, jf. [http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=MAT&chapter=25 bibelen.no] {{Wayback|url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=MAT&chapter=25 |date=20070208134203 }}</ref> og følges av en billedlig framstilling av Guds dom: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far’». Motsatt dømmes de som står på hans venstre side: «Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet’» Slik er byggets utforming med på å understreke borgherrens rolle som dommer, Kongens representant og derved indirekte Guds stedfortreder i landet og på herregården. Utvalget av [[karyatide]]figurer fra Det gamle testamentet er også med på å vise hvem borgherren ser som sine likemenn: lovgiveren, hærføreren og profeten.<ref>Daniel Johansen. [http://www.adressa.no/meninger/article1652394.ece Austråttborgen, adelsmannens selvbilde] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/meninger/article1652394.ece |date=20110627094836 }}. Adresseavisen, 24.6.2011</ref> 

Over hoveddøren, inne i loggiaen står i latin, på en kobberplate: «Dette byggverk har Ove Bjelke overgitt etterslekten å bevare med Guds hjelp».

=== Pyramiden ===
En firkantet, murt steinpyramide sørvest for borgen bærer en minnetavle med innskriften
:''«Her bær den Sted nu Korn som fordum haffuer baaren den dyre Rigens Mand af Herren sielff udkaaren Jens Bielcke, som i Fem og Fyrretiuffe aar Rett Landsens Fader och To Kongers Kandtzler waar»
Minnetavlen bærer dertil våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer, og en latinsk tekst som forteller at Bjelke, «en elsket fars første sønn og etterfølger i embetet», satte opp minnesmerket anno 1665. Stilhistorisk sett er det ikke sannsynlig at pyramiden ble reist i 1665,<ref>«pyramider som reiser seg rett opp av bakken var ikke i bruk på 1600-tallet. Man hadde pyramider på sokkel ("obelisk-pyramider"), mens egentlige pyramider kan ses først i løpet av 1700-tallet», sitat Bratberg/Andersen</ref> og det kan derfor tenkes at minnetavlen har stått et annet sted tidligere, og har blitt flyttet til pyramiden da den ble reist en gang på 1700-tallet, før 1774.<ref>Pyramiden er beskrevet i [[Gerhard Schøning]]s ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven'', som vier flere sider til Austrått. Dateringen kan da passe med Søren Dass' engasjerte eierskapsperiode 1736-1760.</ref>

== Fra brannen i 1916 til nåtid ==
[[Fil:Austratt brannen 1916 3.jpg|thumb|Kapellet, fullstendig utbrent]]
Austråttborgen brant ned natten mellom [[28. november|28.]] og [[29. november]] [[1916]]. Brannen skyldtes etter alt å dømme et lynnedslag. Alt trevirke i bygningen brant ned, også de 14 utskårne karyatidene på svalgangen rundt borggården. Ved stor felles innsats lyktes det å redde det meste av kirkeinventaret. Sju av ti middelalderskulpturer ble reddet, sammen med prekestolen, kirkesølvet, altertavlen, benkevangene, fire av sju malerier, fire [[epitaf]]er og to tinnfat. Gårdsbestyrer Julian Frengen og naboen Peder Hagemo var to av mennene som deltok i arbeidet med å berge kirkeinventaret. De mottok [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv allerede i januar 1917.<ref>Stein-Arne Solberg, som har skrevet en artikkel om brannen, mener at det «må bero på informasjonssvikt overfor Riksantikvaren» at ikke også Paul Skjæret og Jens Bakken mottok tilsvarende medalje for sin innsats</ref>

Borgen tilhørte fra 1914–19 et sameie. Eierne hadde ingen forutsetninger for å restaurere anlegget, og forsøkte å overdra borgen til [[Fortidsminneforeningen]]. I 1919 kom imidlertid staten inn som eier, og en restaurering ble påbegynt. Restaureringen ble utført i samarbeid med [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] med [[Wilhelm Swensen]] som leder. Restaureringen var ferdigstilt i 1961. Ved et lykketreff hadde Austråttborgen blitt omfattende oppmålt og bygningsmessig beskrevet av arkitekt [[Lorentz Harboe Ree]] og kunsthistoriker [[Fredrik B. Wallem]] året før brannen. Denne registreringen var avgjørende for at det lot seg gjøre å gjenreise borgen.

[[Austråttmadonnaen]] fra 1220 hadde blitt delt i to under bergingsaksjonen, men ble sammenføyet i en restaurering. De nye karyatidene i borggården ble utført 1953-56 av [[Oscar Lynum]], [[Knut Skinnarland]], [[Kristofer Leirdal]] og [[Tone Thiis Schjetne]].

Staten eier i dag borgen med [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]] i Trondheim som forvaltningsorgan. Borgen er åpen for omvisning fra juni til august. Borghagen og den tilliggende [[Austråttlunden landskapsvernområde|Austråttlunden]] har vært [[landskapsvernområde]] siden 1975.

Kirken brukes fremdeles til gudstjenester og andre kirkelige handlinger i sommerhalvåret. Den er spesielt populær som [[vigsel]]skirke. Riddersalen brukes til konserter i sommerhalvåret, og til [[humanistisk konfirmasjon]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
[[Fil:Austrattborgen7.JPG|thumb|Den norske kongefamilien i borggården under besøk i juni 2006, underveis til Kroningsjubileet i Trondheim]]
* Håkon A. Andersen. ''Austrått''. [[Nordenfjeldske kunstindustrimuseum|NKIM]], 1992 ISBN 82-90502-11-7 (engelsk utgave, 1995: ISBN 82-90502-14-1)
* Håkon A. Andersen og Terje Bratberg. ''Austrått, herregård i tusen år''. [[Nordenfjeldske kunstindustrimuseum|NKIM]], 2006
* Håkon A. Andersen og Terje Bratberg. ''Austrått, en norsk herregårds historie''. Pirforlaget, 2011. ISBN 978-82-99848-75-6 509 sider.
* [[Anka Borch]]. ''Jomfru Birgit''. Damm, 1951. (Ny utg 1996 ISBN 82-91745-00-5) – faktadrama for ungdom
* [[Ludvig Daae]]. «Italieneren Francesco Negris reise i Norge 1664-1665» I: ''[[Historisk tidsskrift]]''; 2. rekke, 6. bind. 1887
* [[Yngvar Hauge]]. ''Arven fra Østråt''. Aschehoug, 1964
* Hans P. Hosar. «Herre og tenarar på Jens Bjelkes gods i Fosen på 1600-talet» I: ''Årbok for Fosen'', 1980
* Hans P. Hosar. ''Herre og bønder på Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet, ein studie i føydal utbytting i Norge''. Oslo, 1981. Hovudoppgåve i historie, Univ. i Oslo
* O. J. Johansen. ''Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt''. 1928 ([https://web.archive.org/web/20181129185939/http://www.orland.no/?itemid=500019846 pdf])
* [[Yngvar Nielsen]]. ''Jens Bjelke til Østråt, Norges riges kantsler''. Kristiania, 1872
* [[Lorentz Harboe Ree]] og [[Fredrik B. Wallem]]. ''Østraat''. 1916. (Ny utg 2006 ISBN 978-82-91745-05-3)
* Stein-Arne Solberg «Austråttbrannen i 1916» I: ''På leit etter liner..., glimt fra Ørlands historie'', 1973 ([https://web.archive.org/web/20181129185939/http://www.orland.no/?itemid=500019846 pdf]) 
* [[Wilhelm Swensen]]. ''Austråt''. Trondheim, 1961
* {{Kilde bok| forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nkim.no/austratt Kunstindustrimuseet om Austrått]
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Austr%C3%A5tt Omtale på kunsthistorie.com] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/fagwiki/Austr%C3%A5tt |date=20111204174537 }}
* [http://home.nvg.org/~oddso/nsh/t-austraatt.html Odd Sørgård: ''Norske slott og herregårder'']
* [http://www.orland.kommune.no/?itemid=500003580 orland.kommune.no: ''Austråttlunden landskapsvernområde''] {{Wayback|url=http://www.orland.kommune.no/?itemid=500003580 |date=20071016082358 }}
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/82_austratt/starten_austratt.htm Yrjar heimbygdslag om Austråtts «gårds- og slektshistorie»]
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk%3Aklipp%2F435381 nrk.no: Reportasje fra gjenreisningsarbeidet, anno 1955]
* {{Kulturminne|87399}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Ørland]]
[[Kategori:Byggverk i Ørland]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Gårder i Trøndelag]]
[[Kategori:Byggverk tegnet av Claus Hjelte]]
[[Kategori:Slott i Norge]]
[[Kategori:Bosetninger i Ørland]]