Vis kilden til Aulos

[[Fil:Banquet Euaion Louvre G467 n2 cropped.jpg|thumb|Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på [[attisk]] [[rødfigur]]kopp, ca. 460–450 f.Kr.]]
[[File:Musicians_and_dancers_on_fresco_at_Tomb_of_Nebamun.jpg|thumb|[[Gammelegyptisk]] veggmaleri av sangere, dansere og fløytespiller med dobbeltfløyte ca. 1400 f. Kr.]]
[[File:Vagrant musicians MAN Napoli Inv9985.jpg|thumb|[[Mosaikk]] fra antikkens [[Pompeii]] utført av den greske kunstneren Dioskourides fra Samos viser omreisende komediespillere og musikere, blant annet med dobbeltfløyte.]]
'''Aulos''' ([[klassisk gresk]] αυλός flertall αυλοί, ''auloi'', eller [[latin]] ''tibia'' (flertall ''tibiæ'') er et treblåseinstrument fra [[antikken]]. Navnet betyr «rør», «pipe» og er egentlig et samlenavn for en rekke blåseinstrument. Ulike former for samme type instrument ble karakterisert som aulos, blant annet en enkeltfløyte uten munnstykke kalt ''monaulos'' (μόναυλος, fra μόνος «enkelt»), og en enkeltfløyte som ble holdt horisontalt som en moderne [[fløyte]], kalt ''plagiaulos'' (πλαγίαυλος, fra πλᾰγιος «sidevegs»), men den vanligste formen var en rørbladfløyte.<ref>Howard, Albert A. (1893): [http://www.jstor.org/view/00730688/ap020004/02a00010/0 «The Αὐλός or Tibia»] (GIF). Harvard Studies in Classical Philology 4: 1–60. doi: [http://dx.doi.org/10.2307%2F310399 10.2307/310399]</ref>

[[Arkeologi]]ske funn og andre bevis tyder på at den oftest hadde et dobbeltrør, omtrent som en [[obo]]<ref>West, Martin L. (1992): ''Ancient Greek Music''. Clarendon Press, 81-5. ISBN 0-19-814975-1.</ref>, men enklere utgaver med enkelt rør som en type [[klarinett]] kan ikke bli utelukkes. Selv om den tidvis ble dyrket i [[aristokrati]]ske kretser, omtrent som med [[lyre]]n, med nok fritid til øve, var det fra slutten av 400-tallet f.Kr. at aulos ble hovedsakelig assosiert med profesjonelle musikere, som oftest [[slave]]r.

Aulos fulgte en rekke greske aktiviteter: den var med ved ofringer, [[drama]], og selv [[brytekampe]]r, for [[lengdehopp]], [[diskos]]kasting, seilerens dans på [[trirem]]en.<ref>West, Martin L. (1992)</ref> [[Platon]] assosierte fløyten med ekstatiske [[Dionysos]]-kulter og [[korybantene]] (væpnete dansere som dyrket den [[Frygia|frygiske]] gudinnen [[Kybele]] med musikk og dans). I sine skrifter forbød Platon aulos i boken ''Republikken'', men introduserte den på nytt i ''Lovene''.

== Historie ==
Doble rørbladpiper av samme type som aulos har også blitt funnet i andre antikke kulturer enn den greske. Fra kongegravene i byen [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] i [[Sumer]], datert til rundt 2500 f.Kr., er det funnet et eksemplar av en liten sølvfløyte med doble piper. Fra det førgreske [[Oldtidens Egypt|Egypt]] finnes det veggmalerier med kvinner som spiller aulos og grekerne selv hadde oppfatningen om at aulos var et importert instrument fra [[Midtøsten]]. I [[Minoisk kultur|den minoriske sivilisasjonen]] ble dette instrumentet benyttet, men forsvant sammen med kulturens nedgang.

Omkring 700 f.Kr.<ref>Anderson, Warren D.: «Music and Musicians in Ancient Greece», Cornell University Press, Ithaca & London 1997.</ref> ble instrumentet spredt til [[Antikkens Hellas|Hellas]] og de greske øyene, og synes å ha blitt et meget populært instrument som ble spilt i mange samfunnsklasser. Grekerne selv var overbevist om at instrumentet kom fra Frygia, og denne koblingen er gjenspeilt i mytologien hvor instrumentet skal ha blitt oppdaget av [[Satyr|satyrene]] [[Marsyas]] og [[Hyagnis]], begge deler frygiske navn. Disse skal ha utfordret [[Apollon]] til kappleik i musikk, en kamp som Apollon vant da han i egenskap som lyrespiller kunne traktere instrumentet opp og ned, noe som er fullt mulig med en auloi. I henhold til moderne forskning er det ikke usannsynlig at instrumentet kan ha vandret denne vegen fra [[Lilleasia]] og til greske kulturområdet.<ref>Anderson, Warren D. (1997)</ref>

Det er usikkert når instrumentet nådde [[romerriket|romersk]] kulturområde, men det fantes flere greske kolonier i særlige i sørlige [[Italia]] slik at kulturutvekslingen kan ha skjedd tidlig, og da sannsynligvis først til [[Etruskere|den etruskiske kulturen]], som romerne fikk det videre fra eller direkte fra grekerne. I hele den romerske perioden finnes auloi avbildet på veggmalerier og vaser i Italia, og i [[Pompeii]] finnes et instrument av meget høy klasse som er bevart fra vulkanutbruddet i [[79]] e.Kr.<ref>Howard, Albert A. (1893)</ref>. Selv i de romerske provinser utenfor Italia har det blitt funnet spor av instrumentet, blant annet i [[Mook]] i dagens [[Nederland]].<ref>Rimmer, Joan (1976). [http://www.jstor.org/pss/841859 «The Tibiae pares of Mook»] (GIF). The Galpin Society Journal 29: 42-46. Hämtat 2008-09-30.</ref> I senantikk tid falt aulos ut av bruk og finnes deretter mest avbildet i kunst som har den hensikt å etterligne antikkens maleri eller skulptur. I folkemusikken overlevde dog ulike varianter av auloi fra til vår tid, først og fremst på [[Sardinia]] og [[Lilleasia]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050920113848/http://didaskalia.open.ac.uk/issues/vol2no2/Neuman.html «The Aulos and Drama: A Performer's Viewpoint», by Philip Neuman]
* [http://www.oeaw.ac.at/kal/agm/ «Ancient Greek Music – The Aulos, with sound examples»]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Treblåseinstrumenter]]
[[Kategori:Historiske musikkinstrumenter]]