Redigerer Auld-alliansen

'''Auld-alliansen''' var en allianse mellom [[Skottland]], [[Frankrike]] og [[Norge]].

Grunnlaget for alliansen var en traktat som ble signert i Paris av [[John Balliol]] og [[Filip IV av Frankrike|Filip IV]] den 23. oktober [[1295]]. Den militære Auld-alliansen bestod til 1560.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.jstor.org/stable/24424506|tittel=Tidsskriftet 'History' Vol. 84, No. 273 (January 1999)|etternavn=Bonner|fornavn=Elizabeth|utgiver=|år=1999|isbn=|utgivelsessted=|sider=5-30|kapittel=Scotland's 'Auld Alliance' with France, 1295-1560|sitat=}}</ref> Kongeriket Norge var tilsluttet alliansepartene. Alliansen betydde også slutten på utvidelsen av det norske riket til De britiske øyer. Vilkårene i traktaten var at om ett av landene ble angrepet av [[England]] skulle de andre hjelpe til.

== Den norske bakgrunnen ==
{{Nøyaktighet}}
Etter kong [[Håkon Håkonsson]]s store, men mislykkede hærtog til Skottland brøt arvtakeren kong [[Magnus Lagabøte]] med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]]. Ved freden i [[Perth, Skottland|Perth]] i 1266 ga kong Magnus avkall på de fjernest liggende områdene som hadde vært under norsk besettelse. Øya [[Man]] i Irskesjøen og [[Hebridene|Suderøyene]] (Hebridene) ble gitt tilbake til Skottland mot 4000 mark sterling og en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelse for de norske innrømmelsene ble det norske herredømmet over [[Orknøyene]] og Hjaltland (Shetland) anerkjent av Skottland.

Kong [[Eirik Magnusson]], sønn av Magnus Lagabøte, som i ung alder ble gift med en skotsk prinsesse, sto for en danskfiendtlig politikk. Han ønsket følgelig en alliansepartner på andre siden av [[Nordsjøen]]. Ekteskapet mellom kong Eirik og den syv år eldre skotske kongsdatteren Margareta i [[1281]] medførte ikke bare en finansiell medgift, men knyttet også den norske kongen til den skotske tronen. Kongeparet fikk en datter som tre år gammel ble utropt til dronning av Skottland etter morfaren [[Aleksander III av Skottland|Alexander III]]s død i 1296. 

Eiriks danskfiendtlighet medførte at Norge ønsket å gjøre felles front med både England og Skottland mot [[Danmark]] og de tyske handelsbyene ([[hansaen]]). Men Norge endte opp med å gå til krig mot Danmark alene.

[[Margrete av Skottland]], «Jomfruen av Norge», døde på Orknøyene i 1290 på vei til Skottland for å overta den skotske tronen. Skottene henvendte seg da til den engelske kongen og [[John Balliol]] ble valgt som ny skotsk konge, men måtte sverge troskap til Edvard av England som overkonge. Da England ville gå til krig mot Frankrike og forlangte at skottene skulle avgi soldater og midler for invasjon, forhandlet skottene bak Englands rygg frem en treparts-avtale med Frankrike og Norge om et gjensidig forsvar.

Kong Eirik Magnusson forpliktet seg i traktaten til at Norge for en sum av 40 000 ‘groat’ <small>(se fotnote nederst)</small> skulle stille 100 krigsskip til rådighet for Skottland i fire måneder av året. Denne plikten skulle bestå så lenge som fiendskapet mellom Frankrike og England bestod.

Norge etterkom aldri traktaten og avga aldri en flåte på 100 skip til skottene. En av grunnene var at Skottland ikke oppfylte sine finansielle forpliktelser, og den andre grunnen var at Norge til tross for alliansen ikke ville komme på kant med England. Skottland vendte seg derfor mot Frankrike. 

Verdt å merke seg er også den reisen som den norske sendemannen [[Audun Hugleikson]] foretok til Frankrike i [[1295]]. Han klarte på denne turen å fylle en slunken norsk [[statskassen|statskasse]] med 6000 mark sølv som forskudd for en norsk krigshjelp på 300 skip og 50 000 soldater. Det sier seg selv at Norge aldri ville ha vært i stand til å oppfylle disse betingelsene.

== Videre påvirkninger ==
I tillegg til en prinsipiell militær og diplomatisk enighet innebar alliansen også delt statsborgerskap i landene, i praksis mellom Skottland og Frankrike. Det fikk betydning for dagliglivet til den skotske befolkningen på flere områder; blant annet ved fransk innflytelse på [[arkitektur]], [[juss]], [[Skotsk gælisk|det skotske språk]] og [[matlaging]], og ved at skotske leiesoldater tjenestegjorde i franske armeer. Skottene fikk også smaken på fransk [[vin]].

I 1326 fornyet [[Robert Bruce]] alliansen med [[Corbeil-traktaten]] uten norsk deltagelse. I løpet av 1300-tallet og 1400-tallet ble traktaten påkalt seks ganger.

I 1560, etter mer enn 250 år, ble alliansen mellom Skottland og Frankrike offisielt bragt til opphør gjennom [[Edinburgh-traktaten]]. Skottland ble erklært [[protestant]]isk og nå i allianse med det protestantiske England (se [[John Knox]]). Enkelte deler av traktaten fra 1295 ble likevel stående; alle skotske borgere var også franske borgere inntil denne rettigheten ble fjernet av den franske regjering så sent som i [[1903]].

== Forbindelsen til Frankrike ==
I [[1336]], ved begynnelsen av [[Hundreårskrigen]], ga den franske kongen [[Filip IV av Frankrike|Filip IV]] militær støtte til kong [[David II av Skottland|David II]] som senere måtte flykte til Frankrike etter å ha blitt utvist av [[Edvard III av England]].

I [[1421]] ved [[slaget ved Bauge]] vant de franske og skotske styrkene over de engelske styrkene. Etterpå var Frankrike svært generøse overfor skottene, men seieren var kortvarig: ved [[Verneuil-sur-Avre|Verneuil]] i [[1424]] ble de skotske styrkene fullstendig  tilintetgjort. Til tross for dette nederlaget hadde skottene gitt Frankrike et verdifull pusterom og effektivt hindret at landet kom under engelsk dominans.

I 1429 kom skottene for å støtte [[Jeanne d’Arc]] under hennes berømte frigjøring av [[Orléans]]; mange skotter ble etterpå med på å danne [[Garde Écossaise]], en fanatisk lojal livvaktstyrke for det franske monarki. Mange skotske leiesoldater ble boende i Frankrike til tross for at de regnet seg selv som skotter.

'''Fotnote:'''
* ''«Groat» er myntenhet fra 1200-tallet i noen europeiske nasjoner, omtrentlig 1/8 av en unse (: 28,349 g) sølv. 60 000 groats sølv er derfor ikke direkte sammelignbart med 6000 mark sølv.''


== Se også ==
* [[Entente cordiale]] (Anglo-franske enighet i 1904)

== Referanser ==
<references />

== Kilder==
* «Norges historie, fra de eldste tider til 1660», Andreas Holmsen, Oslo 1961

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theauldalliance.com/hist_auld.asp Auld-alliansens nettsted – historie]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20160916143859/http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/warsofindependence/auldalliance/ The Auld Alliance på nettstedet Education Scotland]
* [http://www.historichighlanders.com/auldfood.htm Auld-matlaging] {{Wayback|url=http://www.historichighlanders.com/auldfood.htm |date=20150924030355 }}

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internasjonale avtaler]]
[[Kategori:Skottlands historie]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Militære allianser]]