Redigerer Auguste Beernaert

{{Infoboks biografi}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1909}}

'''Auguste Marie François Beernaert''' (født [[26. juli]] [[1829]] i [[Oostende]] i [[Belgia]], død [[6. oktober]] [[1912]] i [[Luzern]] i [[Sveits]]) var en [[Belgia|belgisk]] [[jurist]] og [[politiker]].<ref name="N1909 Beernaert">{{Kilde www|tittel=Auguste Beernaert - Facts |url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1909/beernaert-facts.html
|besøksdato=28. september 2015 }}</ref> Beernaert ble tildelt [[Nobels fredspris]] i [[1909]] for sitt arbeid som medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i [[Haag]] og sin innsats for å løse internasjonale konflikter.<ref name="N1909">{{Kilde www|tittel=The Nobel Peace Prize 1909 |url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1909/ |besøksdato=28. september 2015 }}</ref><ref name="N1909 Beernaert" />

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Auguste Beernaert var sønn av en finansmann. Han studerte rettsvitenskap ved [[Katholieke Universiteit Leuven]], og reiste deretter på studiereiser til [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. 

===Yrke, karriere===
Han vendte så hjem igjen til Belgia, der han ble en framgangsrik advokat.

Fra 1873 ble han involvert i den nasjonale politikk som medlem av [[det katolske parti i Belgia]]. I 1884, da partiet fikk flertall i parlamentet, ble han først [[finansminister]] i [[Jules Malou]]s regjering, og senere samme år statsminister.  

===Statsminister===
Han ble sittende som statsminister i hele ti år.  Som statsminister brukte Beernaert mange krefter på å forbedre infrastrukturen i Belgia; både kanalene, sjøveiene, jernbanen og veinettet. En utvikling av hovedstadsområdet var også et sentralanliggende. Han førte også en diplomatisk linje med nabolandet [[Nederland]].  Han spilte en viktig tolle for å overvinne den belgiske språk- og konfesjonsstrid som skilte mange av de sterkere katolske flamlendere fra manmgew av de mer sekulært sinnede valloner. 

Dessuten var han rådgiver for den belgiske konge [[Leopold II (Belgia)|Leopold II]] hva gjaldt den første fase av hans kolonipolitikk i [[Fristaten Kongo]]. I september 1891 tok kong Leopold II som personlig besittelse alt herreløst land i Kongo. Hans stadig mer usmakelige metoder ved anskaffelsen av [[elfenbein]] ble i noen grad kjent omtrent til samme tid. Begge de to forhold mishaget systatsminisdter Beernaert, som brukte sin innflytelse dor å få moderert kongen.

Da han i 1894 trakk seg fra regjeringsarbeidet var det dels fordi han var åpent kritisk mot kongens Kongo-politikk som raskt slo over til en meget grov slaveri- og utbyttingspolitikk. En annen grunn var at hans utkast til en forholdstallsvalgordning i ble avvist av det belgiske parlament.

===Senere virke===
Han trakk seg tilbake til advokatvirksomheten, men forble som medlem av det katolske parti i parlamentet. Beernaert var en utmerket taler og politisk taktiker. Etter at han gikk av i 1894, ble han president i deputertkammeret fra 1895 til 1900.

Beernaert representerte [[Belgia]] i [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907]]. Han var også sterkt involvert i [[Den faste voldgiftsdomstolen]] i [[Haag]], der han satt som president i perioder. For arbeidet sitt her vant han sammen med [[Paul-Henri-Benjamin d'Estournelles de Constant]] [[Nobels fredspris]] i 1909. 

Han var den drivende kraft bak arbeidet med å forene og harmonisere internasjonal maritim lovgivning. En rekke konvensjoner som dreide seg om kollisdjoner og assistanse til sjøs utviklet i 1910 ble på kort tid undertegnet av mange nasjoner.

Blant flere høytstående verv stod Beernaert som formann i [[International Law Association]] og han var æresmedlem av [[Folkerettsinstituttet]].

I 1911 ble han innen rammene for  Voldgiftsdomstolen valgt til den kommisjon som behandlet [[Vinayak Damodar Savarkar|Savarkarsaken]]. Året etter døde han av lungebetennelse under et opphold i Sveits.

==Litteratur==
* VANDER SMISSEN (red), ''Leopold II et Beernaert, d'après leur correspondance inédite de 1884 à 1894.
** Dl. I: ''Fondation de l'Etat du Congo'', Brussel, 1919. 
** Dl. II: ''Révision de la Constitution'', Brussel, 1920.
* Henry CARTON DE WIART, ''Beernaert et son temps'', Brussel, 1945.
* R. DEMOULIN, ''Auguste Beernaert'', in: Biographie nationale de Belgique, T. XXXIII, Brussel, 1966.
* Paul VAN MOLLE, ''Het Belgisch Parlement, 1894-1972'', Antwerpen, 1972.
* Jean-Luc DE PAEPE & Christiane RAINDORF-GERARD, 'Le Parlement belge, 1831-1894'', Brussel, 1996.
* Reginald DE SCHRIJVER, ''Auguste Beernaert'', in: Nieuwe encyclopedie van de Vlaamse Beweging, Tielt, 1998.

== Referanser ==
<references />

{{Belgias premierministere}}
{{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Beernaert, Auguste}}
[[Kategori:Belgiske politikere]]
[[Kategori:Belgiske jurister]]
[[Kategori:Belgias statsministre]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Personer fra Oostende]]
[[Kategori:Fødsler i 1829]]
[[Kategori:Dødsfall i 1912]]