Redigerer August Strindberg

{{Infoboks forfatter
| debutarbeid    = ''[[Fritänkaren]]'' (1869)
}}
[[Fil:Portrait of August Strindberg by Richard Bergh 1905.jpg|thumb|Strindberg i 1905, malt av Richard Bergh. [[Bonnierska Porträttsamlingen]]]]
'''August Strindberg''' (1849–1912) var en [[Sverige|svensk]] [[forfatter]], [[dramatiker]] og [[maler]].

Strindberg regnes som [[Sverige]]s mest betydningsfulle forfatter og dramatiker. I rundt 40 år var Strindberg en dominerende skikkelse i det litterære Sverige. Han var stadig omdiskutert og ofte involvert i personlige konflikter. Hans litterære produksjon inneholder et stort antall romaner, noveller og drama som regnes som klassikere innen svensk litteratur.

== Biografi ==
[[File:August Strindberg by Edvard Munch.jpg|thumb|Strindberg malt av omgangsvennen [[Edvard Munch]] 1892 {{Byline|type=Eier|[[Nationalmuseum]]}}]]
=== Oppvekst og ungdomsår ===
Johan August Strindberg ble født i Sundhetskollegiets hus på [[Riddarholmen]] i Stockholm den 22. januar 1849, han var det tredje av åtte barn i farens første ekteskap. I 1851 flyttet familien til Klarakvarteren og i 1856 til Norrtullsgatan 14.

Strindbergs far Carl Oscar Strindberg var dampbåtkommisjonær og dermed ansvarlig for godstrafikken på [[Mälaren]] og [[Göta kanal]]. Strindbergs tante Lisette Strindberg var gift med dambåtpioneren [[Samuel Owen]]. Moren Eleonora Ulrika Norling var en enkel og religiøs forhenværende serveringsdame som hadde arbeidet som husholderske på Liljeholmens vertshus. Før giftermålet arbeidet hun som husholderske for Carl Oscar. Carl Oscar giftet seg med henne i 1847. Hennes fromhet hadde sterk påvirkning på sønnen.

August Strindberg var et stille og rolig barn. Faren var streng og Strindberg vokste opp i et hjem som var preget av disiplin, gudfryktighet og kulturell interesse. I barndommen henga han seg til lesing, naturvitenskapelige studier og plantedyrking.<ref>{{Kilde www|url=https://popularhistoria.se/kultur/litteratur/forfattare/august-strindberg-rebell-och-nationalhjalte|tittel=August Strindberg – rebell och nationalhjälte|forfattere=|dato=2006-09-13|språk=sv|verk=Popularhistoria.se|forlag=|sitat=}}</ref> I 1856 begynte han på Klara skola. Den 30. desember 1861 skrev Strindberg et brev om vennen Flodcrantz som gikk gjennom isen på [[Brunnsviken]] og døde. Natten mellom 19. og 20. mars 1862 døde moren og Strindberg skrev et brev om det til sin bror Oscar den 22. mars. Strindberg hadde et dårlig forhold til sin far og det ble enda dårligere etter morens død. Året etter giftet faren seg med den tretti år yngre Emilia Charlotta Peterson som var familiens 22 år gamle husholderske og som Strindberg kom til å avsky.<ref>{{Kilde www |url=http://www.strindbergska.se/disg9/0001/63.htm |tittel=Ansedel Carl Oscar Strindberg |besøksdato=2012-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120819233809/http://strindbergska.se/disg9/0001/63.htm |arkivdato=2012-08-19 |url-status=død }}</ref>

Strindberg tok studenteksamen ved  [[Stockholms lyceum]] i 1867. Etter avsluttet skolegang begynte han på [[Uppsala universitet]] men sluttet etter bare en halv termin ettersom han vantrivdes og hadde pengemangel. Deretter forsørget han seg en tid som folkeskolelærer og privatlærer samtidig som han studerte medisin. Han forsøkte så å bli skuespiller og ble statist ved [[Dramatiska teatern]], men bestemte seg i 1870 for å vende tilbake til [[Uppsala universitet]], og det var i studietiden der som Strindberg begynte sitt forfatterskap. Det er uklart om Strindberg faktisk fullførte studiene ved å ta eksamen. [[Strindbergsmuseet]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.strindbergsmuseet.se/ | utgiver = Strindbergsmuseet | besøksdato=2024-11-29 }}</ref> indikerer at han avsluttet studiene uten å fullføre. Dette støttes også av flere biografiske gjennomganger som vektlegger hans konfliktfylte forhold til utdanning og autoriteter, noe som kan ha hindret ham i å oppnå en formell avslutning på studiene og en akademisk karriere.<ref>{{Kilde www |url=https://www.gale.com/intl/databases-explored/literature/august-strindberg |tittel=BIOGRAPHY |besøksdato=2024-11-29 |utgiver=gale.com }}</ref>

Hans forfattertalent ble ansett som lovende og ble bemerket av kong [[Karl XV]] som ga han et stipendium i 1871 for videre universitetsstudier. I novellesamlingen ''Från Fjärdingen och Svartbäcken'' (1877) skildrer han minnene fra Uppsala satirisk og pessimistisk. Etter to år tvang Strindbergs økonomiske situasjon han imidlertid å avbryte studiene og vende tilbake til Stockholm, noe hans far var svært misfornøyd med. Han begynte å skrive kunstkritikk i flere aviser. 

I 1874 arbeidet han som journalist ved ''[[Dagens Nyheter]]'' og samme år fikk han ansettelse som [[amanuensis]] ved [[Kungliga biblioteket]], han spesialiserte seg på det kinesiske språket og fikk anseelse som [[sinolog]], ved biblioteket skaffet han seg også gode kunnskaper i kulturhistorie og litteratur. Stillingen ved Kungliga biblioteket kom til å vare frem til 1882. Faren hadde bestemt seg for at favoritsønnen Oscar skulle arve hele firmaet og etter en krangel i 1876 traff Strindberg aldri mer sin far.<ref>[http://www.magasinett.net/start/doc.php?did=224 Magasin 1] {{Wayback|url=http://www.magasinett.net/start/doc.php?did=224 |date=20080213182108 }}</ref> 

I midten av 1870-årene møtte Strindberg finlandssvenske [[Siri von Essen]], født [[1850]] i Jakob og Johannes forsamling. Hun var gift, men August bestemte seg for å vinne hennes hjerte. Han lurte henne til å tro at han ikke kunne få barn, men snart ble hun gravid. Hun forlot da sin mann (som også var utro) og giftet seg i 1877 med Strindberg. Siri drømte om en karriere som skuespiller, noe som ble mulig med ekteskapet med Strindberg. De innså snart at barnet ville bli en belastning og overgav det, men barnet døde etter tre dager. De fikk senere en datter som de beholdt, [[Karin Smirnoff|Karin]] (født 1880 i Hedvig Eleonora), deretter datteren Greta (født 9. juni<ref>''[[Oscar II]] och hans tid 1872-1907'', [[Erik Lindorm]] 1979 ISBN 91-46-13375-5 s.136</ref> 1881 dito) og i 1884 ble sønnen Hans født i [[Lausanne]], [[Sveits]].<ref>''Sveriges befolkning 1890'', ([[Cd|CD-ROM]]) [[Riksarkivet (Sverige)|Riksarkivet]] 2003</ref>

=== Gjennombrudd ===
[[Fil:Strindberg eldh.png|miniatyr|left |[[Carl Eldh]]s statue over August Strindberg i [[Tegnérlunden]] i Stockholm]]
Teaterstykket ''[[Mäster Olof]]'', påbegynt i 1872, var et gjennombrudd i svensk drama. Det ble innsendt til en konkurranse arrangert av [[Svenska akademien]] men de likte det ikke, det ble så innlevert til [[Stockholmsoperaen|Kungliga teatern]]s direksjon, men ble heller ikke der godtatt som det var, Strindberg fikk en oppfordring om å endre stykket og komme tilbake med det. Han endret og kom tilbake fem ganger men stykket ble igjen refusert, Strindberg fikk beskjed at det var [[Nihilisme|nihilistisk]] og inneholdt [[blasfemi]]. Fem års arbeid var bortkastet og den unge forfatteren var nedbrutt. Stykket ble ikke satt opp før 1881 på Nya teatern.<ref>[[Carl Grimberg]], ''Svenska folkets underbara öden'', del IX, s. 506, P. A. Norstedt & söners förlag, 1924</ref> 

Strindbergs gjennombrudd kom i 1879 med utgivelsen av ''[[Röda rummet]]'' som skildrer hans bohemtid i Stockholm og boken gjorde Strindberg til en omtalt forfatter, med denne roman bryter [[Naturalismen]] inn i Sverige og boken var gjennombruddsverket for 1880-tallet. I de følgende årene skrev han det historiske verket ''Svenska folket i helg och söcken'', samt romanen ''[[Det nya riket|Det nya riket, satiriska skildringar från attentatens och jubelfesternas tidevarv]]'', som er et av hans mest infame verk der han gjør narr av «det officiella Sverige» i ulike situasjoner: de langtrukne debattene i [[riddarhuset]] om gjennomføringen av den nye fordelingene av representantene til [[Sveriges riksdag|riksdagen]], den oppskrudde feststemningen ved allskens innvielser av jernbaner, som alltid obligatorisk kulminerte med at kongen hevet sitt glass for den nye jernbanestasjonen, 

{{Sitat|en urgammal härd för svenskmannatrohet (Obs. alla nya järnvägsstationer äro sådana härdar). 'Efter fanfarerna och [[kungssången]] kommer turen till landshövdingen, som talar om att 'svenska folket alltid älskat sina konungar (såsom [[Erik av Pommern]], [[Albrekt av Mecklenburg]], [[Kristian II]]).' På grund av denna trohet mot sina konungar 'är svenska folket det lyckligaste i Europa (vilken lycka är så stor, att den icke kan bäras här hemma utan måste njutas i ett annat land, Amerika. Fanfarer. Om igen 'Ur svenska hjärtan'!|Det nya riket}}

I kapitlet ''Våra idealister'' og ''Om den offentliga lögnen, kanoniseringar och festtal'' pekte Strindberg ut menn innen det offentlige livet ut og dikteren diktet om deres lyter og laster, noe som førte til skandale.<ref>[[Carl Grimberg]], ''Svenska folkets underbara öden'', del IX, s. 511-512, P. A. Norstedt & söners förlag, 1924</ref> Disse verkene kritiserte stort sett alle samfunnsinstitusjoner og mange av de faglitterære forfatterne oppfattet også det som galt at en skjønnlitterær forfatter gav seg inn i genren. 

Strindberg ble så omdiskutert og kritisert at han så seg tvunget å forlate Sverige. Med sin hustru Siri von Essen (som var skuffet over å forlate landet og teateret) og sine barn sluttet ekteparet Strindberg seg i september 1883 til den skandinaviske kunstnerkolonien i [[Grez]], men bare noen uker senere flyttet de til [[Paris]] og senere til Ouchy ved [[Genfersjøen]] rett sør for [[Lausanne]] i [[Sveits]]. I 1884 skrev Strindberg i et brev fra Sveits til sin bror Axel Strindberg: «Det luktar rutten skit af Sverge ända hit ner ibland, men det skall väl ge sig!»
 
Under utenlandsoppholdet fortsatte Strindberg å skrive og publisere selvbiografiske romaner som ''[[Giftas]]'', ''Tjänstekvinnans son'' og ''En dåres försvarstal'', skuespill som ''Fadren'' og ''Fröken Julie'', samt samfunnskritiske romaner som ''Utopier i verkligheten''. Første delen av novellesamlingen ''Giftas'' ledet til tiltale for blasfemi; rettssaken benevnes vanligvis som ''[[Giftas|Giftas-prosessen]]''. Strindberg ble frikjent men striden rundt boken ble en stor psykisk belastning og han mente etter dette at han ble forfulgt. 

Etter frifinnelsen kritiserte han [[Svenska akademien]] som ble stiftet av [[Gustav III]] og som han anså besto av amatører. Svenska akademiens faste sekretær [[Carl David af Wirsén]] var kritiker av Strindberg. Strindberg ville også hevnes på [[Oscar II]] og kongehuset som hadde hatt en ledende rolle i Giftasprosessen. Kongen ville at Strindbergs verk skulle forbys. Strindberg ble utenlands til 1889. I løpet av den tiden hadde hans ekteskap blitt stadig dårligere, hvilket uten tvil fikk betydning for utformingen av kvinneportrettene i hans litterære arbeid. {{Sitat|Nu har jag piskat henne så att hon blifvit en samvetsgrann mor, och nu vågar jag lemna barnen åt henne, sedan jag afskedat pigan, med vilken hon supit och horat!|Strindberg i et brev til [[Edvard Brandes]] i 1888}} 

Strindberg tilbrakte mange sommere på [[Kymmendö]] i [[Stockholms skjærgård]] og skrev mye om skjærgårdboernes liv: ''[[Hemsöborna]]'' 1887, en av hans letteste romaner som ble skrevet i bayerske [[Lindau]], [[Tyskland]] i en dyp krise, i et brev fra 1887 nevner han dette: «Men jag kände, att något var brustet i mig och fattas snart af den öfvertygelsen att jag var sinnessjuk. Ser min omgifning, mina vänner behandla mig som en dåre eller ett sjukt barn.», ''[[Skärkarlsliv]]'' 1888 og [[övermänniska|övermänniskoromanen]] ''[[I havsbandet]]'' 1890. Motiv fra skjærgården forekommer i mange av de malerier Strindberg gjorde – symbolladede verk i impresjonistisk stil. Etter at Strindberg hadde skrevet den utleverende romanen ''Hemsöborna'' fikk han ikke komme tilbake til Kymmendö.

=== Infernokrisen ===
[[Fil:August Strindbergs hem.JPG|mini|left|En av Strindbergs bosted i [[Lund (Sverige)|Lund]] på Grönegatan 8. Strindberg bodde egentlig i det gårdshuset som hører til eiendommen, men minneplaketten er plassert på hovedbygningen. Senere bodde han på Grönegatan 14.]]
August og Siri Strindberg skilte seg i 1891. August Strindberg hadde først elsket henne dypt men følelsene hadde gått over i brennende hat. Oppbruddet førte til en krise for dikteren. Strindberg flyttet til [[Berlin]], der han omgikkes blant andre [[Edvard Munch]], [[Stanisław Przybyszewski]] og [[Adolf Paul]] på vinstuen [[Zum schwarzen Ferkel]] (det svarte svinet). Ola Hanssons hustru [[Laura Marholm]] satte igang med ett fremgangsrikt forsøk med å få Strindberg kjent i Tyskland. Det ledet til at Strindberg trodde at Marholm hadde tatt hand om han for å få han inn på asyl og at hun hadde stjålet hans brev for å anvende dem mot han.<ref>[[Carl Grimberg]]: ''Svenska folkets underbara öden'', del IX, s. 542, P. A Norstedt & söners förlag, Stockholm 1924</ref> I et brev til [[Adolf Paul]] i 1894 skriver han om Marholm: «Med fru Mara käbblar man ej, man flår henne lefvande från fotsulan opp till örmandlarne och stoppar huden i halsen så hon qväfs -- vid gynnsamt tillfälle.»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet">[http://spraakbanken.gu.se/konk/ Språkbanken, Göteborgs universitet]</ref> 

I det korte ekteskapet (1893-1897) med den [[østerrike|østerrikske]] journalisten [[Frida Uhl]], som han fikk datteren Kerstin med, ble Strindberg rammet av en psykisk krise. Symptombildet har gjort at forskere på området har bedømt at det kan ha vært om en [[paranoid psykose]].<ref name="cullberg">[[Johan Cullberg|Cullberg, Johan]] (1992), ''Skaparkriser - Strindbergs Inferno och Dagermans''</ref>) Denne perioden, fra august 1894 og til slutten av 1896, har blitt kalt for «Infernokrisen» og ble beskrevet i den delvis selvbiografiske ''[[Inferno (bok)|Inferno]]'', som ble skrevet på fransk for et publikum som var interessert av det okkulte og handler om hans religiøse og psykiske krise i Paris og Østerrike, ''Legender'' og ''[[Till Damaskus]]''. 

{{Sitat|Hallucinationer, fantasier, drömmar synas mig ega en hög realitet. Om jag ser min hufvudkudde antaga menskliga former, så finnas dessa former der, och säger någon att de endast (!) danas i min fantasi, så svarar jag: –Ni säger endast? –Hvad mitt inre öga ser är mig mer!<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" />|Strindberg i et brev 1897}} 

Mellom 1893 og 1896 bodde han av og til i byene [[Dornach]], hvor Frida Uhls besteforeldre bodde, i [[Saxen]] og i [[Klam]], alle i [[Oberösterreich]]. To år senere vendte han tilbake for å treffe sin datter Kerstin og bodde da i Klam och Saxen. Han fikk sine visjoner om helvetet på jordene i Saxen i ravinelandskapet Klamschlucht. Byens innbyggere kalte ham «ein Spinner», en narr. I byen finnes et Strindbergsmuseum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.se/resor/osterrike/vandra-i-strindbergs-fotspar/|tittel=Vandra i Strindbergs fotspår|forfattere=|dato=2009-09-09|språk=sv|verk=DN.SE|forlag=|sitat=|url-tilgang=abonnement}}</ref> Schluchtweg minnet ham om inngangen til [[Dante]]s ''Inferno'' i ''[[Divina Commedia]]'', og det ½tyrkerhodet» som er omtalt i  Strindbergs ''[[Inferno (bok)|Inferno]]'' i kapitelet «Swedenborg»  fant han ved inngangen till Schluchtweg<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.klam.at/index.aspx?rubriknr=3101|tittel=Klamschlucht & Strindberg|forfattere=|dato=|verk=www.klam.at|forlag=|sitat=}}</ref> i Saxen. Etter denne perioden skal for øvrig Strindbergs kontakt med datteren Kerstin ha opphørt; som tenåring forsøkte hun å gjenoppta kontakten med sin far via brev, men han avviste henne, og ba henne glemme ham.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nsd.se/kultur/strindbergs-glomda-dotter-6623151.aspx|tittel=Strindbergs glömda dotter|forfattere=|dato=2011-12-31|fornavn=Kurt|etternavn=Bäckström|verk=www.nsd.se|forlag=|sitat=|besøksdato=2019-06-23|arkiv-dato=2019-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190623164046/https://www.nsd.se/kultur/strindbergs-glomda-dotter-6623151.aspx|url-status=død}}</ref>
[[Fil:August Strindberg (1899) painted by Carl Larsson.JPG|miniatyr|August Strindberg portrettert 1899 av [[Carl Larsson]].]]

Under «Infernokrisen» bodde Strindberg hos sin venn doktor Anders Eliasson på Lilla Norregatan 9 i [[Ystad]] for å pleie helsen, i ett hus som idag huser avisen [[Ystads Allehanda]]. Her hentet han inspirasjon til [[selvbiograf]]ien ''[[Inferno (roman)|Inferno]]''. Strindberg var hos Eliasson fra 12. juni til midten av juli 1895, og han var på sykehuset i Ystad siden hendene hadde blitt skadet av alkymi.  Strindberg bodde i 1896 på Hotel Orfila, som hadde navn etter kjemikeren [[Mathieu Orfila]], i [[Paris]] og det var her han fikk sitt psykoseanfall, da han trodde han ble forfulgt av en kunstforfalskerliga og hørte bankinger i veggene.<ref>Johan Cullberg, 1996 ISBN 91-27-05831-X</ref> Hotellet minte ham om et kloster.<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" />

Strindberg traff også en tysk maler som han trodde var en [[dobbeltgjenger]] til [[Healing|helbrederen]] [[Francis Schlatter]] som på mystisk vis hadde forsvunnet dette året. Strindberg ble redd og flyktet fra Paris i panikk til gode venner i [[Dieppe]]. Han skrev ett brev om opplevelsen: «Hvad det är vet jag ej! Men att jag är utsatt för något det är visst, ty samma hostningssignaler och knackningar som i Orfila upprepas här. Är det Polacken med sin gasapparat eller är det elektriska ingeniörer med ackumulatorer och reflektorer? ... Ser Ni nu att jag icke har mani utan är förföljd...»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" /> Polakken var [[Stanisław Przybyszewski]], som Strindberg trodde var ute etter hans liv. Strindberg trodde at han ble forfulgt og at Przybyszewski og hans hustru [[Dagny Juel]] hadde kommet till Paris for å drepe ham.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/cu31924026330666|tittel=Strindberg the man|etternavn=Uddgren|fornavn=Carl Gustaf|etternavn2=Uppvall|fornavn2=Axel Johan|dato=1920|utgiver=Boston, The Four Seas Company}}</ref>  

I perioden 30. juli til 28. august var Strindberg tilbake på besøk hos Anders Eliasson. Eliassons innelukkede gård gjorde han i ''Inferno'' om til et kloster. De «bengaliska rosor» som Strindberg skrev om i kapitlet «Helvetet» finnes fortsatt utenfor huset i Ystad. Etter dette besøket flyttet Strindberg til [[Lund (Sverige)|Lund]]<ref>[https://web.archive.org/web/20050405051017/http://genealogi.aland.net/bokkatalog/merinfo.php?id=2310&fulltext=1 Nättidningen Rötter]</ref> hvor han via [[Bengt Lidforss]] fikk kontakt med poeten [[Emil Kléen]], en av de få venner som Strindberg ikke hadde blitt uvenn med. Det var i Lund han skrev ''Inferno''. 

Strindbergs søster Elisabeth Strindberg ble i 1898 lagt inn på Nyköpings hospital, da hun led av [[depresjon]] og [[paranoia]], og hun døde på det [[Psykiatrisk sykehus|psykiatriske sykehuset]] i [[Uppsala]] i 1904. Strindberg baserte rollefiguren Eleonora i dramaet ''[[Påske (teater)|Påske]]'' på henne.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.se/books?id=fmR0VVRsWN8C&pg=PA95&lpg=PA95&dq=elisabeth+strindberg&source=bl&ots=o_yHyJB-Gj&sig=-nJMZ1yNQCanIbm7A_ChG2eSpYg&hl=sv&ei=S8e3StnEHc7r-AaUltDJCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result|tittel=Strindberg's Letters|etternavn=Strindberg|fornavn=August|dato=1992-01-01|utgiver=Athlone Press|år=|isbn=9780485114102|utgivelsessted=|side=96|sider=|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref> Fra midten av [[1890-tallet]] begynte Strindbergs med forsøk på [[vitenskap]]elige og [[alkymi]]stiske eksperimenter, blant annet ville han lage gull. En ny retning kom i denne perioden innen Strindbergs forfatterskap: fra [[anarkisme]], [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[naturalisme]] til [[mystikk]], [[symbolisme]] og [[okkultisme]].

=== Siste ekteskap og senere år ===
I 1901 giftet Strindberg seg for tredje og siste gang, med skuespillerinnen [[Harriet Bosse]]. Året etter fikk de datteren Anne-Marie (som døde i 2007, utrolige 105 år gammel<ref>{{Kilde www|url=https://www.sydsvenskan.se/2007-08-20/august-strindbergs-dotter-dod|tittel=August Strindbergs dotter död|forfattere=|dato=2007-08-20|verk=Sydsvenskan|forlag=|sitat=|besøksdato=2019-06-23|arkiv-dato=2019-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190623164042/https://www.sydsvenskan.se/2007-08-20/august-strindbergs-dotter-dod|url-status=død}}</ref>). Ekteparet skiltes i 1904, men fortsatte å ha sporadisk kontakt i årene som fulgte, først og fremst via brev. I 1902 skrev Strindberg skuespillet ''Ett drömspel'', som fikk sin urpremiére i 1907 og regnes for å være en forgjenger til [[ekspresjonisme|ekspresjonistisk]] teater.

I april 1910 begynte hva som ble kjent som den såkalte ''[[Strindbergsfeiden]]''. Strindberg hadde fått publisert artikkelen "Faraon-dyrkan" i avisen ''Aftontidningen'', hvor han kritiserte den tidligere kongen [[Karl XII av Sverige]], som Strindberg mente ble ufortjent dyrket som en helt i Sverige.<ref>{{Kilde avis|tittel=Litterär strid gav en seger med bismak|url=https://www.svd.se/litterar-strid-gav-en-seger-med-bismak|avis=Svenska Dagbladet|dato=2010-04-29|issn=1101-2412|språk=sv|fornavn=Andreas|etternavn=Nyblom|side=|sitat=}}</ref> Han kritiserte også, blant andre, oppdagelsesreisende [[Sven Hedin]]. Artikkelen fikk flere rasende motsvar, og i månedene som fulgte skal Strindberg selv ha skrevet omkring 30 flere lignende artikler i Aftontidningen.

Da Strindberg fylte 63 år den 22. januar 1912, var det allment kjent at han var blitt svært syk, som følge av både lungebetennelse og magesykdom, og at denne fødselsdagen antagelig ville bli hans siste. Det ble i den anledning arrangert fakkeltog i Stockholm til ære for forfatteren; hundrevis av mennesker marsjerte opp mot huset i Drottninggatan hvor Strindberg da bodde.<ref>{{kilde www |url=http://www.strindbergsmuseet.se/livet8.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304211851/http://www.strindbergsmuseet.se/livet8.html |arkivdato=2016-03-04 }}</ref> Da fakkeltoget sto utenfor, åpnet Strindberg sin verandadør, og kastet angivelig noen roseblader ned til folkemengden.

==Antisemittisme==
I Sverige var Strindberg en ledende [[antisemitt]] på 1880-tallet.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref> Strindberg var talsmann for den typen antisemittisme som ble spredt med utgangspunkt i [[Richard Wagner]] og [[Bayreuth]]-miljøets kulturteorier. Strindberg hentet sine antisemittiske ideer særlig fra den tyske journalisten [[Wilhelm Marr]] og hans bok ''Der Sieg des Judentums über das Germanentum'' (1880).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘A Wagner for the Jews’: Moses Pergament, Richard Wagner and anti-Semitism in Swedish cultural life in the interwar period|publikasjon=Scandinavian Journal of History|doi=10.1080/03468755.2013.783505|url=https://doi.org/10.1080/03468755.2013.783505|dato=2013-05-01|fornavn=Henrik|etternavn=Rosengren|serie=2|bind=38|sider=245–261|issn=0346-8755|besøksdato=2022-05-11}}</ref> Strindbergs antisemittisme var godt kjent i samtiden og ''Det nya riket'' (1882) fikk [[Edvard Brandes]] til å bryte kontakten med Strindberg. Hans [[misogyni]] (kvinnehat) er velkjent og mye studert.<ref>Gedin, D. (2019). Strindberg skönmålad–antisemitism, misogyni, personförföljelse och kanonisering. Jan Balbierz (red.) ''Strindberg and the Western Canon''. Jagiellonian University Press</ref>

== Familie ==
Han var i årene [[1877]]–[[1891]] gift med den [[Finlandssvensker|finlandssvenske]] [[adel]]skvinnen [[Siri von Essen]] som han også fikk datteren Karin Smirnov med. I årene [[1893]]–[[1897]] var han gift med [[Frida Uhl]], og i årene [[1901]]–[[1904]] med [[Harriet Bosse]], som han fikk datteren Anne-Marie med. Det er hevdet at han også har hatt et forhold til [[Dagny Juel]].

== Død ==
Strindberg døde 14. mai 1912, 63 år gammel. Han fikk en kraftig lungebetennelse i julen 1911 og ble aldri helt frisk igjen; han led også av en magesykdom på slutten. Han ble gravlagt på Norra begravningsplatsen i Stockholm.

== Bibliografi ==
[[Fil:Strindbergmuseet april 2008.jpg|mini|[[Strindbergsmuseet]] i Drottninggatan.]]
* 1869: ''[[En namnsdagsgåva]]'' (skuespill) – verket har senere gått tapt
* 1869: ''[[Fritänkaren]]'' (skuespill)
* 1870: ''[[Hermione (skuespill)|Hermione]]'' (skuespill)
* 1870: ''[[I Rom]]'' (skuespill)
* 1871: ''[[Den fredløse|Den fredlöse]]'' (skuespill)
* ''[[Mäster Olof]]'' (''Mester Olof'') ([[1872]])
* ''[[Anno fyrtioåtta]]'' (ca. 1876–77)
* 1877: ''Från Fjerdingen och Svartbäcken'' (novellesamling)
* 1879: ''[[Röda rummet (roman)|Röda rummet]]'' (roman)
* 1880: ''[[Gillets hemlighet]]'' (skuespill)
* 1881–1882: ''Svenska folket i helg och söcken'' (historisk verk)
* 1882: ''Det nya riket'' (satirisk roman)
* 1882: ''[[Lycko-Pers resa]]'' (''Lykke-Pers reise'') (skuespill)
* 1882: ''[[Herr Bengts hustru]]'' (skuespill)
* 1882–1891: ''Svenska öden och äfventyr I-IV'' (novellesamling)
* 1883: ''Dikter på vers och prosa'' (lyrikksamling)
* 1884: ''Sömngångarnätter på vakna dagar'' (lyrikksamling)
* 1884–1886: ''Giftas I-II''. Tolf äktenskapshistorier, med Interview och förord.<ref>''Giftas'' inneholder også et fiktivt intervju, hvor Strindberg har gitt seg selv en anledning til å svare på spørsmål omkring kvinner og ekteskap.</ref> Holmbergska Bokhandeln. Stockholm
* 1885: ''Utopier i verkligheten''. Fyra berättelser. Albert Bonniers Förlag. Stockholm
* 1886–1887: ''[[Kamraterna]]'' (skuespill)
* 1886–1909: ''Tjensteqvinnans son I-V'' (roman)
* 1887: ''Hemsöborna'' (roman)
* 1887–1895: ''Le plaidoyer d'un fou'' (roman) – på svensk som ''En dåres försvarstal'', svensk oversettelse [[1914]]
* 1887: ''[[Fadren]]'' (skuespill)
* 1888–1889: ''Fordringsägare''
* 1888: ''[[Frøken Julie|Fröken Julie]]'' (skuespill)
* 1888: ''Skärkarlslif''
* 1889: ''Paria''
* 1889: ''Bland franska bönder''
* 1890: ''I hafsbandet''
* 1897: ''Inferno''
* 1898: ''Legender''
* 1898–1904: ''Till Damaskus I-III''
* 1899: ''Advent''
* 1899: ''Gustaf Vasa'' 
* 1899: ''Erik XIV'' 
* 1900: ''Kaspers fet-tisdag'' (skuespill for [[dukketeater]])
* 1900–1901: ''Påsk'' (skuespill)
* 1900: ''Midsommar'' (skuespill)
* 1900–1901: ''Dödsdansen''
* 1901: ''Kronbruden''
* 1902: ''Gustaf III''
* 1901–1902: ''Ett drömspel'' 
* 1902: ''Fagervik och Skamsund'' 
* 1903: ''[[Näktergalen i Wittenberg]]'' (skuespill)
* 1903: ''Ensam''
* 1904: ''Götiska rummen'' 
* 1904–1907: ''Svarta fanor''
* 1905: ''Ordalek och småkonst'' 
* 1907: ''[[Uvær (skuespill)|Oväder]]'' (skuespill)
* 1907: ''[[Brente tomter|Brända tomten]]'' (''Brente tomter'') (skuespill)
* 1907: ''Spöksonaten''
* 1907: ''Pelikanen'' 
* 1907–1912: ''En blå bok I-IV''
* 1908: ''Riksföreståndaren''
* 1909: ''Svarta handsken'' 
* 1909: ''Stora landsvägen''
* 1910: ''Tal till Svenska Nationen...''
* 1911: ''Världs-språkens rötter'' 
* 1958: ''Vivisektioner'' 
* 1977: ''Ockulta Dagboken'' 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|sv}} [http://www.auguststrindberg.se/ Strindbergssällskapet] ''på svenska''
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20100812063835/http://www.auguststrindberg.se/index2.htm The Strindberg Society (Strindbergssällskapet)] ''pages in English''

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Sverige}}

{{STANDARDSORTERING:Strindberg, August}}
[[Kategori:August Strindberg| ]]
[[Kategori:Svenske forfattere]]
[[Kategori:Svenske dramatikere]]
[[Kategori:Alumni fra Uppsala universitet]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Antisemittisme]]