Redigerer Audhumbla

[[Fil:Ymir.jpg|thumb|Mens [[Yme]] suger på Audhumblas jur blir Bure slikket ut av isen, maleri av [[Nicolai Abraham Abildgaard]] (1790)]]
'''Audhumbla''' ([[norrønt]]: ''Auð(h)umbla'') er i den [[Norrøn mytologi|norrøne mytologien]] urkua som ble skapt i [[Ginnungagap]]. Kua sørget for at [[Yme]] fikk melk å ernære seg på. Hun slikket også fram [[Bure]] fra de saltdekte steinene der. Bure er stamfaren til gudene ([[æser|æsene]]).

== ''Gylvaginning'' ==
Kua er dokumentert i ''[[Gylvaginning]]'', en del av [[Snorre Sturlason]]s ''[[Den yngre Edda]]'', i tilknytning med [[Ginnungagap]] og [[Yme]]:

{|
|
:Þá mælti Gangleri: «Hvar bygði Ymir, eða við hvat lifði hann?»
:<Hár svarar>: «Næst var þat þá er hrímit draup at þar varð af kýr sú er Auðhumla hét, en fjórar mjólkár runnu ór spenum hennar, ok fœddi hún Ymi.»
:Þá mælti Gangleri: «Við hvat fœddisk kýrin?»
:Hár svarar: «Hon sleikti hrímsteinana er saltir váru. Ok hinn fyrsta <dag> er hon sleikti steina, kom ór steininum at kveldi manns hár, annan dag manns höfuð, þriðja dag var þar allr maðr. Sá er nefndr Búri. Hann var fagr álitum, mikill ok máttigr.»<ref>{{Kilde www |url=http://www3.hi.is/~eybjorn/gg/gg4par06.html |tittel=Gylfaginning |besøksdato=2009-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090225053411/http://www3.hi.is/~eybjorn/gg/gg4par06.html |arkivdato=2009-02-25 |url-status=død }}</ref>
|
:''Ganglere: «Kvar budde Yme? Og kva levde han av?»''
:''Høg: «Det neste var, at då rimet draup, vart det ei ku av det. Ho heitte Audhumbla og or spenane hennar rann det fire mjølke-elvar, og med det fødde ho opp Yme.»''
:''Ganglere: «Kva nært kua seg med?»''
:''Høg: «Ho sleikte rimsteinane – dei var salte; og fyrste dagen som ho sleikte steinane, kom det om kvelden mannehår ut or steinen, andre dagen eit hovud, og tredje dagen heile mannen. Han er nemnd Bure, og var fager å sjå til, og stor og sterk.»''.<ref>''Edda'', «Den yngre Edda», side 278-279. Oslo 2002.</ref>
|
|}

Audhumbla er ikke nevnt på nytt i ''Den yngre Edda'', og med unntak av en omtale i ''[[Nafnathulur]]'' opptrer navnet ikke i noe annet kilde fra oldtiden. Kua er uansett generelt akseptert av forskerne som en ekte del av [[norrøn mytologi]] og er ikke avvist som en oppfinnelse av Snorre Sturlason.

== Hellige norrøne kyr ==
Det finnes dog en annen referanse hos Snorre Sturlason i hans ''[[Olav Tryggvasons saga]]''<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer''. «Olav Tryggvasons saga». 6. ut. 2003. Side 173</ref> hvor den gjenfortelles et gammelt sagn for kong Olav om tidligere småkonge ved navn Augvald eller [[Ogvald]] som hadde ei ku som han dyrket. Denne hadde han med seg over alt hvor han reiste og han trodde det var helsebot å drikke melka fra kua. Ogvald døde i et slag og ble hauglagt, og kua, som ikke nevnes med navn, ble også hauglagt.

I ''[[Karmøysagnet]]'', hvor det fortelles om kong Ogvald og kong Ferking, får kua faktisk navnet «Audhumla» og sagnet sier at hun har en gullklave om halsen. ''Karmøysagnet'' har et svært gammelt preg med direkte tilknytning til myten om den tvekjønnede Yme ved at Ogvald regnet seg som etterkommer av [[jotne]]n [[Fornjot]] (Yme).<ref>Nordland, Odd: «Karmsundet og Avaldsnes», Haugesund museums årshefte, 1950</ref><ref>Vea, Marit S.: [http://no.vikingkings.com/PortalDefault.aspx?portalID=115&activeTabID=795&parentActiveTabID=758 Den fabelaktige Augvald og hans ætt]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I historien og [[Sigurd Fåvnesbane]] møter vi kong Eystein i Sverige. Han tilber også en hellig ku.<ref>{{Kilde www |url=http://www.skole.karmoy.kommune.no/avaldpros/historie/kongeslekter.htm |tittel=Glemte konger fra Rogaland, Hordaland og Agder |besøksdato=2009-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20030511184332/http://www.skole.karmoy.kommune.no/avaldpros/historie/kongeslekter.htm |arkivdato=2003-05-11 |url-status=død }}</ref>

== Etymologi ==
Audhumblas navn opptrer i ulike variasjoner i de bevarte manuskriptene av Snorre Sturlasons ''Den yngre Edda''. Navnets mening er uklart. Forstavelsen ''auð-'' kan være beslektet med ord i betydningen «rikdom», «velvære», «skjebne» eller «tomhet», og hvor kanskje «rikdom» er den betydningen som er mest sannsynlig. Stavelsen ''-(h)um(b)la'' er også uklar, men ved å sammenligne med tilsynelatende beslektede ord i andre [[Germanere|germansk]]e språk kan betydningen være «hornløs ku». En annen teori knytter det med navnet [[Yme]]. Navnet kan ha vært dunkel og således fortolket forskjellig allerede i [[Hedendom|hedensk]] tid.

== Teorier ==
[[Fil:Manuscript_Audhumla.jpg|thumb|right|Ur-kua Audumbla slikker fram [[Bure]]. Illustrasjon fra islandsk smanuskript fra 1700-tallet.]]
Den [[Sverige|svenske]] forskeren [[Viktor Rydberg]], som skrev på slutten av [[1800-tallet]], trakk en parallell mellom de norrøne opphavsmytene og lignende redegjørelser i [[zoroastrisme]] og [[vedisk mytologi]], og han postulerte en felles urindoeuropeisk opprinnelse. Selv om mange av Rydbergs teorier har blitt avvist som altfor fantasifulle av senere forskere har hans verk om [[komparativ mytologi]] vært holdbar i en stor grad. Zoroastrismens mytologi har en opphavlig urokse som stundom ble sagt å være av hankjønn eller hunkjønn og oppsto midt på jorden sammen med det opphavelige menneske.

I [[egyptisk mytologi]] er [[Melkeveien|melkevegen]] personifisert som kugudinnen [[Hathor]] som også har en rolle i den egyptiske [[skapelsesmyte]]. På grunn av det store sprang i tid og rom som skiller de norrøne og oldtidens egyptiske kulturer er en direkte forbindelse usannsynlig. Tilsvarende mytologisk temaer kan ha oppstått uavhengig i ulike kulturer.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Magnússon, Ásgeir Blöndal (1989): ''Íslensk orðsifjabók''. Reykjavík: Orðabók Háskólans.
* Jónsson, Finnur (1931): ''Lexicon Poeticum''. København: S. L. Møllers Bogtrykkeri.
* Sturlason, Snorre: ''Edda'', «Den yngre Edda». Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3
* Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. «Olav Tryggvasons saga». 6. ut. 2003. ISBN 82-05-31464-0
* Rydberg, Viktor (1886–1889): ''Undersökningar i germanisk mythologi''. Stockholm: Bonnier.
* West, E. W. (overs.) (1860): [http://www.sacred-texts.com/zor/sbe05/index.htm ''Pahlavi Texts : Sacred Books of the East''], bind 5.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyr i norrøn mytologi]]