Redigerer Atrieflimmer

{{Infoboks sykdom|
  bilde       = Atrial Fibrillation.jpg |
  bildetekst  = Normal hjerterytme (topp) og atrieflimmer (bunn), målt ved [[ECG]] | 
  Navn        = Atrieflimmer |
  ICD10       = I48 |
  ICD9        = 427.31 |
  ICPC2       = K78 |
}}
'''Atrieflimmer''', også kalt '''forkammerflimmer''', oppstår når pacemakercellene i atriene aktiveres uregelmessig. En samtidig beskyttende virkning av en delvis blokkering i [[atrioventrukulœrknuten]] sørger for at [[hjertekammer|ventriklene]], hovedkamrene, ikke slår like fort.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Dag Jacobsen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2001
  | artikkel=
  | tittel= Sykdomslære
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Gyldendal Norsk Forlag
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> Hjertefrekvensen ved atrieflimmer vil ofte være mellom 100 og 150 slag i minuttet. Omkring 1 % av alle i Norge har atrieflimmer. Atrieflimmer er hyppigst hos eldre.<ref name="kronikk">[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2810428.ece John Kjekshus: Det urolige hjertet / note]</ref>  

== Navn ==
Navnene atrieflimmer og forkammerflimmer brukes begge medisinsk.<ref name="nhi">{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/hjertearytmier/atrieflimmer-og-flutter/|tittel=Atrieflimmer og -flutter|besøksdato=2020-01-31|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Første ledd kommer av ''atrium'' eller ''forkammer'', mens andre ledd spiller på at det ''flimrer'', dvs. skjelver eller beveger seg urolig,<ref>{{kilde www | url=https://naob.no/ordbok/flimre | utgiver=NAOB | besøksdato=23. februar 2023 | tittel=flimre}}</ref> istedenfor å trekke seg sammen med en jevn bevegelse.

Atrieflimmer har også på folkemunne blitt kalt for ''jegerhjerte'' og ''harehjerte''.<ref name="nhi" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.altomhelse.no/artikkel/atrieflimmer-behandling-er-viktig|tittel=Atrieflimmer - behandling er viktig|besøksdato=2020-01-31|språk=sv|verk=ALTOMHELSE.no - Kunnskap, trygghet & nysgjerrighet - gjennom hele livet}}</ref>

== Patofysiologi ==
I løpet av et hjerteslag i et friskt hjerte sendes et elektrisk signal ut fra [[sinusknuten]], som brer seg utover [[atrium (hjertekammer)|atriene]]. Dette elektriske signalet fører videre til at muskelvevet trekker seg sammen, en bevegelse som gjør at blod blir sendt fra atriene til [[ventrikkel (hjertekammer)|ventriklene]]. Samtidig sendes et elektrisk signal til [[atrioventrikulærknuten]], som, noe senere, sender et tilsvarende signal til ventriklene.

Atrieflimmer kjennetegnes av at elektriske impulser utløses uregelmessig og usynkronisert. Når det elektriske signalet ikke brer seg i muskelfiberet synkronisert, fører dette igjen til at muskelcellene i de ulike delene trekker seg sammen på ulike tidspunkt, på en ikke-synkronisert måte, hvilket totalt sett fører til at hjertemuskelen ikke trekker seg sammen i én synkronisert bevegelse. Isteden trekker vevet seg sammen lokalt, på ulike tidspunkt, slik at det får en «flimrende» bevegelse. Mangel på synkronisert sammentrekning gjør at blodet i atriene ikke pumpes til ventrikelen slik det skal, men isteden bare «renner igjennom» kammeret.

== Forekomst ==
Atrieflimmer er, i hele verden, den vanligste formen for [[arytmi]] som er observert klinisk.<ref name="mathew">{{kilde artikkel
| tittel=Atrial fibrillation: Mechanistic insights and treatment options
| url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S095362050900140X
| forfattere=Sunil T. Mathew, Jigar Patel og Satheesh Joseph
| publikasjon=European Journal of Internal Medicine
| doi=10.1016/j.ejim.2009.07.011
| dato=2009
| volum=20
| sider=672-681
}}</ref> Atrieflimmer forekommer i hele verden, men det er store geografiske forskjeller: det er for eksempel dobbelt så mange tilfeller av atrieflimmer, prosentvis, i vestlige land i forhold til i [[Kina]]. Det er også dobbelt så mange menn som kvinner som utvikler atrieflimmer.<ref name="munger">{{kilde artikkel
| tittel=Atrial fibrillation
| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3904170/
| forfattere=Thomas M. Munger, Li-Qun Wu og Win K. Shen
| publikasjon=Journal of Biomedical Research
| doi=10.7555/JBR.28.20130191
| dato=2014
| volum=28
| hefte=1
}}</ref>

Atrieflimmer er til en viss grad korrelert med alder. Tilstanden er ekstremt skjeldent blant barn, mens blant eldre er det relativt vanlig. I en studie fra Nederland fra 2006, blant over 6000 personer der alle var over 55 år gamle, fant forskere ut at den rammet 5.5 % av alle, fra 0.7 % i den yngste aldersgruppen (55–59 år) til 17.8 % i den eldste (over 85 år).<ref>{{kilde artikkel
| tittel=Prevalence, incidence and lifetime risk of atrial fibrillation: the Rotterdam study
| url=https://academic.oup.com/eurheartj/article/27/8/949/2887153
| forfattere=Jan Heeringa, Deirdre A.M. van der Kuip, Albert Hofman, Jan A. Kors, Gerard van Herpen, Bruno H.Ch. Stricker, Theo Stijnen, Gregory Y.H. Lip, Jacqueline C.M. Witteman
| publikasjon=European Heart Journal
| doi=10.1093/eurheartj/ehi825
| dato=9. mars 2006
| volum=27
| sider=949–953
}}</ref>

== Årsaker  ==
* [[Koronarsykdom]] (surstoffmangel på grunn av trange kar i hjertemuskulaturen),
* [[hypertensjon]], (høyt blodtrykk)
* [[mitralstenose]], (trange klaffer mellom venstre forkammer og hjertekammer).
* [[hypertyreose]], (høyt stoffskifte). 

Ved såkalt ''lone fibrillation'' opptrer atrieflimmer uten annen sykdom.<ref name="retningslinje-primærforebygging">{{Kilde bok
  | forfatter=
  | redaktør=Bent Indredavik
  | utgivelsesår=2010
  | artikkel=
  | tittel=Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Helsedirektoratet
  | side=72
  | isbn=978-82-8081-153-0
  | id=
  | språk=norsk
  | kommentar=
  | url=http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Hjerneslag/Sekundarforebygging/Antitrombotisk-behandling/Kardial-embolikilde/Prim%C3%A6rforebygging#
  | besøksdato=2014-02-11
  | arkivurl=https://web.archive.org/web/20140222201138/http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Hjerneslag/Sekundarforebygging/Antitrombotisk-behandling/Kardial-embolikilde/Prim%C3%A6rforebygging
  | arkivdato=2014-02-22
  | url-status=død
  }}</ref> 

== To typer av atrieflimmer ==
Det finnes to typer av atrieflimmer:{{tr}}
* '''Sympatikus-indusert flimmer'''  
* '''Vagus-indusert flimmer''' 

Atrieflimmer klassifiseres også som ''nyoppdaget atrieflimmer'', ''paroksysmalt atrieflimmer'' (varer i syv dager eller mindre), ''persisterende atrieflimmer'' (mer enn syv dager), ''langvarig persisterende atrieflimmer'' (mer enn 12 måneder} og ''permanent atrieflimmer'' (kronisk).<ref name="risøe">{{kilde artikkel
| url=https://tidsskriftet.no/2021/01/leder/ablasjonsbehandling-av-atrieflimmer
| tittel=Ablasjonsbehandling av atrieflimmer
| forfatter=Cecilie Risøe
| publikasjon=[[Tidsskrift for Den norske legeforening|Tidsskriftet]]
| doi=10.4045/tidsskr.20.0990 
| dato=5. januar 2021
}}</ref>

Tidligere har atrieflimmer blitt klassifisert inn i ''lone atrial fibrillation'', ''valvulær/ikke-valvulær atrieflimmer'' og ''kronisk atrieflimmer'', men disse anbefales ikke lenger brukt av klinisk personell siden denne type klassifisering regnes som upresis.<ref name="mathew" /><ref name="risøe" />

== Andre arytmier ==
Det finnes flere rytmer i forkamrene som innebærer en rask rytme.
* [[Atrieflutter]] skiller seg fra atrieflimmer ved at den gir en ''regelmessig'' høy puls, til forskjell fra atrielfimmer som gir en ''uregelmessig'' høy puls. Det kan være nødvendig med EKG for å skille mellom de to tilstandene.
* [[Paroksytisk supraventrikulær takykardi]] er en rask hjerterytme som gir puls fra 130-160 slag i minuttet. Den oppstår plutselig og er en belastning for hjertet om den varer en eller to timer. Den kan gi seg plutselig ved massasje av [[blodåre]]n på ene siden av halsen, eller ved å holde pusten og øke lufttrykket i [[lunge]] og [[munn]]hule ([[Valsalvas manøver]]).

== Symptomer og funn ==
Atrieflimmer kan være asymptomatisk, men kan også merkes som ubehagelige uregelmessige pulsslag, hjertebank, tung pust eller svimmelhet. 

Karakteristisk for atrieflimmer er uregelmessig hjerteaktivitet slik at det er forskjellig tidsintervall mellom alle pulsslagene. Siden hjertekamrene trenger litt tid for å kunne ta imot neste pulsslag, vil den raske forkammeraktiviteten gjøre at mange forkammerslag ikke lager sammentrekning i hjertekamrene, noe man kaller for pulsdeficit. Den uregelmessige hjerteaktiviteten kan registreres med [[stetoskopi]] eller ved å registrere [[puls]]en. Diagnosen stilles ved [[elektrokardiogram|EKG]].

== Komplikasjoner ==
Atrieflimmer øker risikoen for dannelse av [[blodpropp]]er i et flimrende atrium med [[turbulens|turbulent]] blodstrøm. Den hyppigste alvorlige komplikasjonen ved atrieflimmer er [[hjerneslag]]. Omkring 2000 nordmenn får hvert år hjerneslag på grunn av ubehandlet atrieflimmer.  Langvarig atrieflimmer kan i noen tilfeller føre til [[hjertesvikt]]<ref name="kronikk"/>

==Behandling==
Detaljerte behandlingsanbefalinger er publisert i Nasjonale retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, kapittel Antitrombotisk behandling ved kardial embolikilde.<ref name="retningslinje-primærforebygging"/>.

=== Generell behandling ===
For å hindre hjerneslag og andre komplikasjoner som følge av klumping av blodet er det mange av pasientene med atrieflimmer som behandles med antikoagulasjonsbehandling, (blodfortynnende) slik som [[Marevan]]. Riktig bruk av antikoagulerende behandling kan redusere risikoen for blodpropp med 60-70 %.<ref name="kronikk"/><br/> Hvorvidt blodfortynnende behandling gis og hvilken type behandling som anbefales avgjøres av [[lege]] basert på hvilke andre risikofaktorer for hjerneslag pasienten har.   

Pasienter som ikke får konvertert atrieflimmeret permanent vil som regel også behandles med medisiner som demper aktiviteten i hjertemuskelen. Dette gjøres for å gi en langsommere hjerterytme som avlaster hjertet, frekvensrekulerende legemiddelbehandling. Det kan også gjøres for å hindre nye anfall med atrieflimmer, profylaktisk behandling.  [[Betablokker]] er et eksempel på en medikamentgruppe som brukes til begge disse formålene.<ref name="legemiddelhandboka">{{Kilde bok
  | forfatter= Foreningen for utgivelse av norsk legemiddelhåndbok
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 2007
  | artikkel=
  | tittel= Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag= 
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk= 
  | kommentar=
  | url=http://www.legemiddelhandboka.no
 }}</ref>

=== Konvertering og kurativ behandling ===

Mange tilfeller av akutt atrieflimmer vil gå tilbake av seg selv. Ofte vil man allikevel forsøke å endre atrieflimmerrytmen til [[sinusrytme]], (normal, jevn hjerterytme) ved hjelp av [[elektrokonvertering]] (støt fra en hjertestarter) i [[narkose]] eller ved hjelp av medikamenter.  Hvis atrieflimmeret har vart i mer enn 48 timer, må en sørge for effektiv antikoagulering (på folkemunne kalt "blodfortynnende") med warfarin før konverteringsforsøk. <br />

[[Ablasjonsbehandling]] er en ny, tids- og ressurskrevende behandlingsform som kan kurere atrieflimmer permanent.<ref name="radiofrekvensablasjon">{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://snl.no/radiofrekvensablasjon
 |tittel = radiofrekvensablasjon
 |besøksdato = 2014-02-11
 |utgiver = Store norske leksikon 
 |dato = 
}}</ref>
Man bruker tynne katetre som føres til hjertet fra blodårene i lysken. Ved hjelp av radiofrekvensstrøm kan man bryte nervebaner som leder strøm i og til forkamrene.<ref name="kronikk"/><br />

== Referanser ==
<references />


{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arytmi]]