Redigerer Atoll

[[Fil:Atoll forming.jpg|thumb|Modell for geologisk dannelse av an atoll]]
En '''atoll''' er en eller flere [[koralløy]]er som helt eller delvis omkranser en grunn [[lagune]]. Korallene danner [[korallrev]] tilknyttet atollen. Koraller bygger rev bare i varme tropiske og subtropiske farvann. Ordet kommer fra [[dhivehi]] ''atholhu''. Atoller er dannet fra utslukkede vulkaner som ofte reiser seg flere tusen meter opp fra havbunnen. Over tid har vulkanen sunket og erodert ned til under havflaten, mens de tilhørende korallrevene har fortsatt å vokse i høyden. 

==Avgrensning==
Ordet ''atoll'' kommer fra [[dhivehi]] (et [[Indoariske språk|indoarisk språk]] snakket i [[Maldivene]]) ''atholhu''. [[Charles Darwin]] introduserte ordet (''atollon'') som generell betegnelse i sin 1842-avhandling ''The Structure and Distribution of Coral Reefs'' (''Strukturen og fordelingen av korallrev''). Hans definisjon av atoll var der "en ...ringformet gruppe av små koralløyer ... synonymt med lagune-øyer". 

Det finnes også koralløyer uten lagune som i noen sammenhenger blir kalt atoller.

==Geomorfologi==
Darwin foreslo en teori for hvordan atoller er dannet etter ekspedisjonen med [[HMS «Beagle»]] på 1830-tallet. Teorien er at atollene opprinnelig var rev som hadde omgitt en [[vulkan]]øy. Korallene hadde vokst på grunt vann omkring vulkanen. Etterhvert hadde vulkankjeglens egen tyngde fått den til å synke ved havbunnenes isostatiske endringer. Erosjon ved vind og havbølger hadde også bidratt til å bryte ned vulkanen. Bølgenes virkning på revet ga store mengder korallstein og korallsand. Noe av dette bidro til å bygge revet utover, mens noe ble avsatt nær kysten og dannet en grunn, ringformet [[lagune]]. Korallveksten er under gunstige forhold maksimalt 10 mm årlig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/243/4891/638|tittel=Critical Depth for the Survival of Coral Islands: Effects on the Hawaiian Archipelago|språk=engelsk|dato=3. februar 1989|utgiver=[[Science]]|forfatter=Richard W. Grigg og David Epp}}</ref> Mens vulkanfjellet sank fortsatte korallveksten i overflatevannet omkring. Til slutt forsvant vulkanen og korallsanden dannet en sentral lagune.

Enkelte atoller har i tillegg til [[kalkstein]] også store mengder [[fosfat]]stein, dannet ved avleiring av [[guano]].

==Nedbrytningsprosesser==

Mange flate og lave atoller er truet av [[tsunami]]er, og i nyere tid truet av at havnivået stiger raskere enn tilveksten. 

Den stadig økende konsentrasjonen av [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] i atmosfæren har ført til forsuring av havenes overflatevann. Karbonatet i sjøvann angriper kalk og svekker atollenes stabilitet.<ref>{{Språkikon|en}} [http://www.guardian.co.uk/environment/2010/feb/23/worlds-coral-reefs-disintegrate-2100 "World's coral reefs could disintegrate by 2100"] [[The Guardian]]</ref>

Det er observert at koraller dør ved havtemperaturer bare 1–2°C høyere enn normal maksimumstemperatur over noen få uker.<ref>{{Språkikon|en}} [http://www.gcrmn.org/pdf/P2 Status 2009 Brochure 7th draft.pdf Global Coral Reef Monitoring Network: "Warmer Waters Cause Coral Bleaching and Death"]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I noen land som [[Komorene]] er utgraving av korallsand en vesentlig eksportindustri.<ref>{{Språkikon|en}} [http://gridnairobi.unep.org/chm/EAFDocuments/Comoros/wiomsa_comoro.pdf "Marine Science Country Profiles - Comores] [[UNEP]] {{Wayback|url=http://gridnairobi.unep.org/chm/EAFDocuments/Comoros/wiomsa_comoro.pdf |date=20110726192353 }}</ref> [[CITES|Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter]] har vedtatt en henstilling om å begrense virksomheten.<ref>[http://www.cites.org/eng/res/11/11-10.shtml CITES]   {{Wayback|url=http://www.cites.org/eng/res/11/11-10.shtml |date=20050330190916 }}</ref>

==Forekomst== 
[[File:20 Grad Isotherme.png|thumb|400px|center|Det blå området markerer havvann varmere enn 20° C. De fleste atollene finnes innenfor dette området.]]
[[Fil:Diego Garcia (satellite).jpg|thumb|[[Diego Garcia]] i Det indiske hav.]]
[[Fil:Kwajalein Atoll.png|thumb|[[Kwajalein]], verdens største atoll.]]
[[Fil:Wake Island.png|thumb|[[Wake Island]].]]
[[Fil:Male-total.jpg|thumb|[[Malé]], [[Maldivene]]s hovedstad.]]
[[Fil:Bikini Atoll.png|thumb|[[Bikiniatollen]].]]
[[Fil:Palmyra Atoll.png|thumb|[[Palmyra Atoll]].]]
[[Fil:Nukuoro ISS013-E-28610.jpg|thumb|[[Nukuoro]]atollen i [[Mikronesia]].]]
Selv om koraller forekommer både i tempererte og tropiske farvann forekommer det korallrev på grunt vann bare i sonen mellom 30°&nbsp;N to 30°&nbsp;S. Tropiske koraller vokser ikke dypere enn 50 meter under havflaten. Den optimale temperaturen for de fleste korallrevene er 26–27&nbsp;°C, og bare unntaksvis finnes det korallrev i havvann med temperatur under 18&nbsp;[[celsius|°C]].<ref>Achituv, Y. and Dubinsky, Z. 1990. Evolution and Zoogeography of Coral Reefs Ecosystems of the World. Vol. 25:1-8.</ref> Verdens nordligste atoll er Kure Atoll, 28° 24' N, [[Hawaiiøyene]]. Det sydligste atollen er [[Elizabeth Reef]], 29° 58' S, i [[Tasmanhavet]].

Hyppigst forekommer atoller i [[Stillehavet]]. Verdens største atoll ved landareal er [[Kiritimati]], 322 km² fulgt av [[Aldabraøya]], 155 km². Den største ved lagunens utstrekning er [[Kwajalein]] 130 km lang og 32 km bred (2.174 km²). [[Banke]]n Saya de Malha er et ringformet korallrev med total størrelse på 35.000 km², like stort som [[Nederland]], men da revet er fullstendig undersjøisk klassifiserer det ikke til å kalles atoll.

[[Amerikas forente staters geologiske undersøkelse]] har publisert en katalog over verdens atoller fordelt på områder.<ref>[ftp://rock.geosociety.org/pub/reposit/2001/2001075.pdf Liste over atoller] fra [[Amerikas forente staters geologiske undersøkelse]]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I Stillehavet:
* [[Gambierøyene]], tre atoller
* [[Tuamotu]], 81 atoller
* [[Marquesasøyene]], tre atoller
* Det sentrale Stillehavet, 20 atoller
* [[Hawaii]], fire atoller
* [[Tuvalu]] (tidl. Gilbert og Ellice), 13 atoller
* [[Marshalløyene]], 24 atoller
* [[Wake Island]]
* [[Karolinene]], 31 atoller
* [[Fiji]], 23 atoller
* Fra vest av Fiji til [[Korallhavet]], 13 atoller
* [[Papua Ny-Guinea]]
** [[Nukumanuøyene]] (Nord for [[Salomonøyene]])
** [[Louisiadeøyene]], tre atoller
** [[Admiralitetsøyene]]
* [[Cookøyene]], seks atoller

I [[Sørkinahavet]]:
* [[Dongshaøyene]] (tidl. Pratas)
* 47 andre atoller

I [[Filippinene]]:
* Tubbataharevet i [[Sulusjøen]]

I [[Indonesia]]:
* 17 atoller

I [[Det indiske hav]]:
* [[Vest-Australia]], åtte atoller
* [[Lakkadivene]], åtte atoller
* [[Maldivene]], 22 atoller
* [[Chagosøyene]], fem atoller
* [[Seychellene]] 
** Amirantene, 
** Alphonse-gruppen, 
** Cosmoledo, 
** Farquhar, 
** [[Aldabraøya]], 
** Saya de Malha, og 
** [[Europaøya]]

I [[Rødehavet]]:
* [[Sanganeb-atollen]]

I [[Det karibiske hav]]:
* åtte atoller

I [[Atlanterhavet]]:
* [[Rocas-atollen]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Atoller]]