Redigerer Atlas (mytologi)

[[Fil:Atlas Santiago Toural GFDL.jpg|thumb|right|Skulptur av Atlas, Praza do Toural, [[Santiago de Compostela]]]]
'''Atlas''' (gresk: Ἄτλας, «den som holder ut») er en  [[titan (mytologi)|titan]] i [[gresk mytologi]]. Han er sønn av titanen [[Iapetos]] og deltok i titanenes kamp mot gudene. [[Zevs]] straffet ham ved å la ham bære [[himmelhvelving]]en på sine skuldre. I motsetning til broren [[Prometeus]] og [[Epimeteus]], kjempet Atlas på Kronos sin side mot Zevs, og det er grunnen til at han ble straffet med å måtte bære himmelhvelvingen på skuldrene sine. [[Hesperidene]] og [[Atlantis]] var Atlas' døtre. I annen mytologi er Atlas også sønnen til titanen [[Gaia]].

Fjellkjeden [[Atlasfjellene|Atlas]] har fått navn etter ham og det samme har dagens geografiske [[kart]]bøker ettersom det var vanlig å tegne inn Atlas som dekorasjon på tidlige kart. Også den arkitektoniske søyleskulpturen 
[[atlant]] er oppkalt etter Atlas.

== Etymologi ==
[[Fil:Titanen Atlas, Nordisk familjebok.png|thumb|left|120px|Titanen Atlas, illustrasjon fra ''Nordisk familjebok''.]]
[[Etymologi]]en på navnet Atlas er usikker og fortsatt diskutert blant [[filolog]]er. [[Vergil]] hadde glede i å oversette etymologier av greske navn ved å kombinere dem med [[adjektiv]]er som tilsynelatende forklarte dem. For Atlas var hans adjektiv ''durus'', «hard», «vedvarende»<ref>''Æneiden'' iv.247: «Atlantis duri» og andre instanser; se Robert W. Cruttwell: «Virgil, Aeneid, iv. 247: 'Atlantis Duri'» i ''The Classical Review'' '''59.1''' (Mai 1945), s. 11.</ref>,
noe som ga et forslag for George Doig<ref>Doig, George (Oktober 1968): «Vergil's Art and the Greek Language» i ''The Classical Journal'' '''64.1''' (ss. 1-6) s. 2.</ref>
at Vergil var klar over det greske τλήναι, «å holde ut»; Doig foreslår den mulighet at Vergil også var klar over [[Strabon]]s bemerkning at det innfødte, stedegne nordafrikanske navnet for Atlasfjellene var ''Douris''.<ref>Strabon, 17.3; ettersom Atlasfjellene stiger opp i regionen som er bebodd av berberne, har det blitt foreslått at navnet kan være tatt fra en av de berbiske språkene, særlig ''adrar'', «fjell».</ref>

En del moderne [[Lingvistikk|lingvister]] har avledet det og dets greske rot fra [[urindoeuropeisk]]e rot ''*tel'', «å bære», «holde oppe», «støtte».

== Straffen ==
Atlas hadde gått med sin bror [[Menoitios]] og stilt seg på [[titanene]]s side i deres krig mot [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]]. Hans brødre [[Prometheus]] og [[Epimetheus]] veide fordeler og ulemper og forrådte de andre titanene ved å gå inn i en allianse med de olympiske gudene. Da titanene ble beseiret ble mange av dem, blant annet Menoitios, holdt fange i [[Tartaros]], en del av underverden, men [[Zevs]] fordømte Atlas til å stå på den vestlige delen av verden ([[Gaia]]) og holde oppe himmelen ([[Uranos]]) på sine skuldre og således forhindre at de to gjenopptok sin opprinnelige allianse.

Således var han ''Atlas Telamon'', «den vedvarende Atlas» og ble en dublett av [[Koios]], personliggjøringen av himmelaksen som himlene roterte rundt.<ref>Anvendelse i Virgils «maximum Atlas axem umero torquet stellis ardentibus aptum» (''Æneiden'', iv.481f, cf vi.796f), kombinerer poetiske og paravitenskapelige bilder, det er diskutert hos Hardie, P. R. (1983): «Atlas and Axis» i ''The Classical Quarterly N.S.'' '''33.1''' (220-228).</ref> En vanlig fortolkning i dag er at Atlas ble tvunget til å holde [[Jorden]] på sine skuldre, men klassisk kunst viser at Atlas holder himmelsfærene, ikke jordkloden; volumet av marmorkloden som ble fremmet av den berømte skulpturen [[Farnese Atlas]], en romersk kopi av en [[Hellenistisk kunst|hellenistisk statue]] hvor Atlas holder en solid klode på skuldre som tvinger ham til å støtte det ene kneet mot bakken, har nok bidratt til forvirringen. Det ble styrket på [[1500-tallet]] da det utgitt kartverk som ble kalt for ''[[Atlas (oppslagsverk)|atlas]]''.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [http://www.mapforum.com/01/atlas.htm Origin of «Atlas» for a collection of maps] {{Wayback|url=http://www.mapforum.com/01/atlas.htm |date=20200726110819 }}, opprinnelsen av «Atlas» for en samling med kart
* Graves, Robert (1955): ''The Greek Myths'', London: Penguin; Baltimore: Penguin. ISBN 0-14-001026-2
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titansk guddom]]