Redigerer Atiu

{{Infoboks øy
| navn =Atiu 
| bilde =Atiu Aerial.jpg
| bildetekst =
| lokaltnavn = 
| lokalnavnelenke =
| plassering =[[Stillehavet|Sør-Stillehavet]]
| øygruppe =De sørlige Cookøyene
| antalløyer = 
| størreøyer = 
| areal =26.9
| lengde =
| bredde =
| høyestepunkt =
| høyde =70
| land =Cookøyene
| landregiontittel =
| landregion =
| landstørsteby =
| landstørstebybefolkning = 
| befolkning =480
| befolkningsår =2011
| befolkningstetthet =
| befolkningsgrupper =
| posisjonskart =
| lengdegrad =-158.11 
| breddegrad =-19.995 
| koordinatregion =
| kartskala = 
}}
'''Atiu''' er ei øy i [[Cookøyene]] i [[Stillehavet|Sør-Stillehavet]]. Den er en del av [[de sørlige Cookøyene]] og er den nest største og sørligste øya i landet. I 2011 hadde øya 480 innbyggere.

== Navn ==
Enua-Manu er et gammelt navn på øya. Det oversettes gjerne som «Fuglelandet», men kan også bety «Insektlandet».<ref name="Kloosterman">[http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-KloDisc-t1-body-d2.html «2. Atiu»] i Alphons M.J. Kloosterman: ''Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave'', Cook Islands Library and Museum, 1976.</ref> Navnet Atiu forklares som å stamme fra en av øyas første innbyggere, Atiu-mua, et navn som betyr «førstefødte».<ref name="Kloosterman"/>

== Geografi ==
[[Fil:Cook Landing.jpg|mini|Ved kysten]]
[[Fil:Lake Tiroto.jpg|mini|Innsjøen Tiroto]]
Atiu er sammen med [[Aitutaki]], [[Manuae]], [[Takutea]], [[Mitiaro]] og [[Mauke]] en del av den østlige kjeden av øyer i [[de sørlige Cookøyene]].<ref name="Hoffmann"/> Mauke, Mitiaro og Atiu danner øygruppen [[Ngaputoru]]. Avstanden til nærmeste øy, Mitiaro, er 27 [[Nautisk mil|nautiske mil]], til Mauke 50 nautiske mil, mens det til Cookøyenes hovedøy [[Rarotonga]] er 116 nautiske mil.<ref name="census7"/>

Atiu har et areal på 26.9 km².<ref name="census7">[http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf ''Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report'']  {{Wayback|url=http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf |date=20130502230514 }}, Statistics Office, 2012, s. 7.</ref> Øya er dannet av et hevet [[korallrev]] som utviklet seg rundt en vulkansk kjerne. Den vulkanske kjernen har en geologisk alder på 10–7 millioner år.<ref name="Hoffmann"/> 

Øya har et sentralt, flatt platå. Høyeste punkt er på 72 meter.<ref name="Hoffmann">Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 192.</ref> Rundt dette platået er det en 182 meter bred forsenkning der det dannes [[sump]]. Utenfor dette igjen består øya av en 20 meter høy<ref name="britannica">[http://www.britannica.com/place/Atiu «Atiu»], ''Encyclopædia Britannica Online''. Lest 6. februar 2016.</ref> og 1000 meter bred [[Makatea (geologi)|makatea]], det vil si [[kalkstein]] dannet av hevet korallrev. I sørvest finnes det en innsjø.<ref name="Kloosterman"/>

Det indre av øya har fruktbar, vulkansk jord som er egnet til dyrking av [[sitrus]]frukt, [[banan]] og [[papaya]]. Det vokser også kokospalmer.<ref name="britannica"/> 

[[Fil:Kopeka.jpg|mini|[[Atiusalangan]] bygger reir i grotter]]
Atiu har ingen skjermet [[lagune]] innenfor revet og dette har gjort skipsanløp vanskelig.<ref name="britannica"/> Øya er omgitt av et smalt [[korallrev]], maksimalt rundt 120 meter bredt på sørkysten.<ref>Rongo, T., Evans, J., Passfield, K., Cramp, J., Sudek, M., Tautu, B., McDonald, G., Rongo, T.C., og B. Hanchard: [http://www.mfem.gov.ck/mfemdocs/amd/237-cimp-final1/file '' Cook Islands Marine Park: Coral reef survey of Aitutaki, Manuae, Mitiaro, Takutea, and Atiu in the southern Cook Islands''] {{Wayback|url=http://www.mfem.gov.ck/mfemdocs/amd/237-cimp-final1/file |date=20141013195941 }}, Government of the Cook Islands, 2013, s. 40.</ref>.

[[Atiusalangan]] (''Aerodramus sawtelli'') er en fugleart som bare finnes på Atiu. Den bygger reir i to grotter<ref>[http://cookislands.bishopmuseum.org/species.asp?id=8265 «Aerodramus sawtelli. Atiu Swiftlet. Kōpeka (AT)»] {{Wayback|url=http://cookislands.bishopmuseum.org/species.asp?id=8265 |date=20160329233527 }}, Cook Islands Biodiversity and Natural Heritage. Lest 6. februar 2016.</ref> og regnes som sårbar.<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/22686581/0 «Aerodramus sawtelli»], International Union for Conservation of Nature and Natural Resources. Lest 6. februar 2016.</ref>

== Historie ==
Øya ble folkesatt av [[polynesiere]]. De første europeiske besøkende tilhørte [[James Cook]]s ekspedisjon, som først fikk Atiu i sikte 31. mars 1777.<ref name="Kloosterman"/> Folk fra øya kom om bord og 2. april 1777 ble et parti fra ekspedisjonen, inkludert [[Omai]], satt i land.<ref name="Kloosterman"/>

I 1823 begynte den kristne misjonsvirksomheten på øya. Det ble da anslått at det bodde under 2000 mennesker på øya.<ref name="Kloosterman"/>

[[Storbritannia]] gjorde øya til [[protektorat]] 30. oktober 1888. Atiu ble etter dette en del av Cookøyene-føderasjonen. I 1901 kom Atiu sammen med resten av Cookøyene under [[New Zealand]]s herredømme.<ref name="Kloosterman"/>

== Samfunn ==
I 1902 hadde øya 918 innbyggere. I 1936 var folketallet økt til over 1000 og i 1971 hadde Atiu en befolkning på 1455. Siden har folketallet avtatt.<ref>Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, s. 39.</ref> Folket bor i landsbyer i det indre av øya.<ref name="britannica"/> De fem landsbyene tilsvarer de tradisjonelle distriktene, Teenui, Ngatiarua, Areora, Tengatangi og Mapumai.<ref>[http://www.emci.gov.ck/wp-content/uploads/2014/06/Atiu-Profile.pdf ''Atiu Island Profile 2003'']{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }},Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 6.</ref>

I 2001 tilhørte 58 % av folket på Atiu kirkesamfunnet [[Cook Islands Christian Church]]. 25 % tilhørte [[Den katolske kirke]], mens 10 % var [[Syvendedags Adventistkirken|sjuendedagsadventister]].<ref>[http://www.emci.gov.ck/wp-content/uploads/2014/06/Atiu-Profile.pdf ''Atiu Island Profile 2003'']{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }},Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 8.</ref>

Det har vært produksjon av [[kaffe]] på øya siden 1800-tallet.<ref>[http://www.nzherald.co.nz/travel/news/article.cfm?c_id=7&objectid=10801901 «Atiu: Coffee revival in the Cook Islands»], ''New Zealand Herald'', 3. mai 2012. Lest 6. februar 2016.</ref> [[Kopra]] har også vært utført fra øya.<ref name="britannica"/>

Den lille, ubebodde sandøya [[Takutea]] forvaltes av det tradisjonelle lederskapet på Atiu på vegne av folket på Atiu.<ref>[http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-KloDisc-t1-body-d15.html «15. Takutea»], i Alphons M.J. Kloosterman: ''Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave'', Cook Islands Library and Museum, 1976.</ref>

Atiu hadde i 2015 én skole for elever opp til trinn 13. Skolen hadde i alt 148 elever.<ref>
[http://www.education.gov.ck/wp-content/uploads/2015/12/2015-Education-Statistics-Report.pdf ''Cook Islands Ministry of Education Statistics Report 2015''], Government of the Cook Islands, 2015, s. 34.</ref>

Øya har 8,9 km veg.<ref name="profile">[http://www.emci.gov.ck/wp-content/uploads/2014/06/Atiu-Profile.pdf ''Atiu Island Profile 2003'']{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }},Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 5.</ref> I 1977 åpnet en kort flystripe med grasdekke ved Areora midt på øya. I 1983 ble den erstattet av en ny flyplass med lengre rullebane (1300 meter). [[Atiu lufthavn]] ligger på nordkysten av øya.<ref>[http://www.cookislandsairports.com/other-airports/ «Other Airports of the Cook Islands»], Cook Islands Airports. Lest 6. februar 2016.</ref> [[Air Rarotonga]] flyr hit fra [[Rarotonga]].<ref>[http://www.airraro.com/en/our-destinations «Our Destinations - and Islands»], Air Rarotonga. 6. februar 2016.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[http://www.emci.gov.ck/wp-content/uploads/2014/06/Atiu-Profile.pdf ''Atiu Island Profile 2003'']{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }},Office of the Minister for Island Administration, 2003
*[https://web.archive.org/web/20130502230514/http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf ''Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report''], Statistics Office, 2012
*Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191–197
*Rongo, T., Evans, J., Passfield, K., Cramp, J., Sudek, M., Tautu, B., McDonald, G., Rongo, T.C., og B. Hanchard: [https://web.archive.org/web/20141013195941/http://www.mfem.gov.ck/mfemdocs/amd/237-cimp-final1/file '' Cook Islands Marine Park: Coral reef survey of Aitutaki, Manuae, Mitiaro, Takutea, and Atiu in the southern Cook Islands''], Government of the Cook Islands, 2013

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Cookøyene]]