Vis kilden til Athene

{{Infoboks gud
|navn= Athene
|bilde= Mattei Athena Louvre Ma530 n2.jpg
|bildetekst= ''Mattei Athene'' i [[Louvre]]. Romersk kopi fra 1. århundre f.Kr./e.Kr. etter den greske originalen ''Piraeus Athene'' fra 4. århundre f.Kr. tilskrevet Kephisodotos eller Eufranor.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἀθηνᾶ
|foreldre= [[Zevs]] (ingen mor)
|søsken= flere halvsøsken
|make= Ingen
|barn= Erikhthonios (adoptert)
|aspekt= Visdom, krig og håndverk
|bosted= [[Olympos]]
|symboler= 
|tekster= [[Homer]],<br/> [[Hesiod]]<br/>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]<br/>m.m.
|andremytologier= [[Minerva]]<br />([[romersk mytologi]])
}}
'''Athene''' ([[attisk gresk]]: Ἀθηνᾶ, ''Athēnã'' eller [[jonisk gresk]]: Ἀθήνη, ''Athḗnē''), også omtalt med [[epitet]]en '''Pallas Athene''', var i henhold til [[Gresk religion i antikken|antikkens greske religion]] [[gudinne]] tilknyttet [[visdom]], [[krig]] og [[kunsthåndverk]].<ref>''Merriam-Webster's Encyclopedia of Literature''. Merriam-Webster. 1995. ISBN 9780877790426; [https://books.google.com/books?id=eKNK1YwHcQ4C&pg=PA81 s. 81].</ref> Hun ble senere [[Synkretisme|synkretisert]] med [[Etruskere|etruskernes]] gudinne [[Menrva]] og senere av romerne som [[Minerva]].<ref name="Deacy&Villing"> Deacy & Villing (2001).</ref> Athene ble sett på som beskytter av forskjellige byer over hele [[Hellas]], men særskilt for byen [[Athen]], som hun mest sannsynlig fikk navnet sitt fra.<ref name="Burkert_139"> Burkert (1985), s. 139.</ref> [[Parthenon]] på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen er dedikert til henne. Hennes viktigste symboler omfatter [[Kirkeugle|ugler]] (''Athene noctua''), [[oliven]]trær, [[slanger]] og ''[[Gorgoneion]]'' (magisk amulett formet som et monster). I kunsten er hun generelt avbildet med [[hjelm]], [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] (''[[aigis]]'') og holder et [[spyd]].

Fra sin opprinnelse som en [[Egeerhavet|egeisk]] palassgudinne under [[Mykensk kultur|mykensk]] [[bronsealder]], var Athene nært knyttet til de urbane sentrene. Hun hadde tilnavn som ''Polias'' og ''Polioukos'' (begge avledet fra ''[[polis]]'', «bystat»), og templene hennes var vanligvis plassert på toppen av den befestede [[Akropolis]] i den sentrale delen av byen. [[Parthenon]] på den athenske [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] er dedikert til henne, sammen med en rekke andre templer og monumenter. Som skytshelgen for håndverk og veving, ble Athene kjent som ''Ergane''. Hun var også en krigergudinne, og ble antatt å lede soldater i kamp som Athene ''Promakos''. Hennes viktigste festival i Athen var [[Panathenaia]], som ble feiret under måneden Hekatombaion på midtsommeren (juli) og var den viktigste festivalen på den athenske kalenderen.<ref>[https://greekerthanthegreeks.com/hekatombaion-the-ancient-athenian-month-of-july-and-first-month-of-the-year-in-ancient-greece/ «Hekatombaion - July - New Year in Ancient Greece»], ''Greeker than the Greeks''</ref><ref>[http://www.ime.gr/chronos/05/en/culture/4130panathenaia.html «The Panathenaea»], ''Ime.gr''</ref>

I [[gresk mytologi]] ble Athene antatt å ha blitt født fra pannen til faren [[Zevs]]. I noen versjoner av historien har Athene ingen mor og er født fra Zevs panne ved [[partenogenese]]. I andre versjoner, som [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'', svelger Zevs hustruen [[Metis]], som var gravid med Athene; i denne versjonen blir Athene først født i Zevs og slipper deretter ut fra kroppen hans gjennom pannen.<ref>[https://www.theoi.com/articles/how-was-athena-born/ «How was Athena Born?»], ''Greek Mythology''</ref> I den grunnleggende myten om Athen, vant Athene over [[Poseidon]] i en konkurranse om beskyttelse av byen ved å skape det første oliventreet. Hun var kjent som [[Athena Parthenos|Athene ''Parthenos'']], «Athene jomfruen», men i en arkaisk attisk myte prøvde guden [[Hefaistos]] å voldta henne, men mislyktes. Det resulterte i at [[Gaia]] fødte Erikhthonios, en viktig grunnleggende helt og legendarisk konge av Athen. Han ble født av jorden selv (Gaia) og adoptert av byen (ved Athene).<ref>[https://www.greeklegendsandmyths.com/erichthonius-of-athens.html «King Erichthonius of Athens»], ''Greek Legends and Myths''</ref><ref>[https://olympioi.com/greek-heroes/erichthonius «Erichthonius: The Serpent-Born Hero of Ancient Athens»], ''Olympioi''</ref> Athene var skytsgudinnen for heroisk bestrebelser; hun ble antatt å ha hjulpet heltene [[Persevs]], [[Herakles]], [[Bellerofon]] og [[Jason (gresk mytologi)|Jason]]. Sammen med [[Afrodite]] og [[Hera]] var Athene en av de tre gudinnene hvis [[Paris’ dom|feide over hvem som var vakrest]] resulterte i at [[Trojakrigen]] brøt ut.<ref>[https://ww1.odu.edu/content/dam/odu/offices/mun/trojan-war.pdf «The Gods of the Trojan War»] {{Wayback|url=https://ww1.odu.edu/content/dam/odu/offices/mun/trojan-war.pdf |date=20240616044132 }} (PDF), ''Old Dominion University''</ref><ref>[https://ec.europa.eu/programmes/erasmus-plus/project-result-content/3551810a-d12b-4d61-9e2b-9479a935c402/CYPRUS_The_Golden_Apple_traditional_story.pdf «The Golden Apple»] (PDF), ''European Commission''</ref>
Athene har en aktiv rolle i ''[[Iliaden]]'', der hun hjelper [[Akhaiere|akhaierne]], [[Homer]]s betegnelse på grekerne, og i ''[[Odysseen]]'' er hun den guddommelige rådgiveren til [[Odyssevs]]. I de senere skriftene til den [[Romerriket|romerske]] poeten [[Ovid]], ble det fortalt at Athene konkurrerte mot den dødelige mennesket [[Arakhne]] i en [[Veving|vevekonkurranse]], og deretter forvandlet Arakhne til den første [[Edderkopper|edderkoppen]].<ref>[https://www.greeka.com/greece-myths/arachne/ «Myth of Arachne, the spider woman»], ''Greeka''</ref> Ovid beskrev også hvordan Athene forvandlet sin prestinne [[Medusa]] og sistnevntes søstre, Stheno og Euryale, til [[gorgonene]] etter å ha sett en unge kvinne bli [[Voldtekt|voldtatt]] av [[Poseidon]] i gudinnens tempel. Samtidig ble Medusa forbannet ved å forvandle håret hennes om til vridende slanger.<ref>[https://www.theoi.com/articles/the-curse-of-medusa-in-greek-mythology/ «The Curse of Medusa in Greek Mythology»], ''Theoi Greek Mythology''</ref> Siden [[renessansen]] har Athene blitt et internasjonalt symbol på visdom, kunst og klassisk læring. Vestlige kunstnere og [[allegori]]ster har ofte brukt Athene som et symbol på [[frihet]] og [[demokrati]].<ref>Powelson, Todd (2022): [https://www.toddpowelson.com/blog/athena «Athena»], ''Toddpowelson.com''</ref><ref>Borkenhagen, David : [https://www.jhiblog.org/2022/10/26/the-parthenon-as-a-metaphor-of-democracy/ «The Parthenon as a Metaphor of Democracy»], ''JHI (Journal of the History of Ideas)''</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Akropolis by Leo von Klenze.jpg|thumb|Akropolis i Athen (1846) av Leo von Klenze. Athenes navn kommer sannsynligvis fra navnet på byen Athen.<ref name="Burkert_139"/>]]

Athene er assosiert med byen [[Athen]].<ref name="Burkert_139"/><ref name="Powell_230">Powell (2012), s. 230.</ref> Navnet på byen på [[gammelgresk]] er Ἀθῆναι (''Athȇnai''), et [[Toponymi|flertallstoponym]], som betegner stedet hvor hun – ifølge [[myte]]n – presiderte over ''Athenai'', et søsterskap viet til hennes tilbedelse.<ref name="Ruck&Staples_24"> Ruck & Staples (1994), s. 24.</ref> I antikken diskuterte de lærde om Athene ble oppkalt etter byen Athen eller om Athen hadde fått navn etter Athene.<ref name="Burkert_139"/> Nå er forskere generelt enige om at gudinnen har fått navnet sitt etter byen.<ref name="Burkert_139"/><ref name="Powell_230"/> Endelsen ''-ene'' er vanlig i navn på steder, men sjelden for personnavn.<ref name="Burkert_139"/> Vitnesbyrd fra forskjellige byer i [[antikkens Hellas]] vitner om at lignende bygudinner ble tilbedt i andre byer og tok, i likhet med Athene, navnene deres fra byene der de ble tilbedt.<ref name="Ruck&Staples_24"/> For eksempel, i [[Mykene]] var det en gudinne kalt Mykene, hvis søsterskap var kjent som ''Mykenai'',<ref name="Ruck&Staples_24"/> mens ved [[Theben (Hellas)|Theben]] ble en analog guddom kalt Thebe, og byen ble kjent under flertallsformen ''Thebai''.<ref name="Ruck&Staples_24"/> Navnet ''Athenai'' er sannsynligvis av før-gresk opprinnelse ettersom det inneholder det antagelig før-greske [[morfem]]et ''*-ān-''.<ref>Beekes (2009), s. 29.</ref>

I dialogen ''Kratylos'' ga den antikke greske filosofen [[Platon]] (428–347 f.Kr.) noen ganske fantasifulle [[etymologi]]er av Athenes navn, basert på teoriene til de gamle athenerne og hans egne etymologiske spekulasjoner, lagt i ordene til Sokrates: 

<blockquote>
«Dette er mer besværlig, min venn. For også de gamle har sannsynligvis hatt den samme oppfatning om Athene som de Homer-kyndige har nå. De fleste av disse sier jo når de tolker dikteren, at han har gjort Athene til fornuft og forstand. Likeledes ser navnmakeren ut til å tenke noe slik om henne, men ved å si det på en enda mer opphøyd måte: «Gudsforstand» [''theu noesis''] er det som om han sier at denne gudinnen er [''h'']''a Theonoa'' [«Gudesinnet»]: her har han brukt ''a'' [alfa] istedenfor ''e'' [''eta''] på fremmed vis og tatt vekk ''i'' [''iota''] og ''s'' [''sigma'']. Men kanskje var det heller ikke på denne måten, derimot kalte han henne ''Theonoe'' [«Gudesinn»] fordi hun fremfor de andre har forstand på guddommelige ting [''ta theia nousa'']. Intet er i veien for at han også ønsket å kalle denne gudinnen ''Ethonoe'' [«Karakterforstand»] i den oppfatning at hun er ''forstand'' i ''karakteren'' [''ethei noesis'']. Enten var det han selv eller noen andre forandret det senere til de som de mente var vakrere, og kalte henne ''Athenaa''.»<br>
─ Platon: ''Kratylos'', 407b<ref>Platon: ''Kratylos'', 407b.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/6169436e17e79b4b5cbdfbd627b3f6a5?page=3&searchText=Kratylos Kartylos], ''Platon samlede verker'', 2005, oversettelse Mette Heuch Berg, bind VII, Vidarforlagets Kulturbibliotek, s. 145-146</ref>
</blockquote>

Dermed mente Platon at Athenes navn var avledet fra gresk Ἀθεονόα, ''Atheonóa'' – som de senere grekerne rasjonaliserte som fra guddommens (θεός, ''theós'') «sinn» (νοῦς, ''noũs''). Oratoren Aelius Aristides fra det andre århundre e.Kr. forsøkte å utlede naturlige symboler fra de etymologiske røttene til Athenes navn til å være ''[[Eter (klassisk element)|eter]], luft, jord og måne''.<ref> Johrens (1981), s. 438–452.</ref>

== Opprinnelse ==
[[Fil:Goddess-boars-tusk-griffin.jpg|thumb|upright=1.3|Fragment av en freskomaleri fra kultsenteret i [[Mykene]] som dateres mot slutten av 1200-tallet f.Kr. som viser en krigergudinne, muligens Athene, iført en hjelm dekket av tenner fra villsvin og holder en [[griff]].]]

Athene var opprinnelig den [[Mykensk kultur|mykenske]] gudinnen til palass-sentrene i byer som [[Mykene]], og som ledet hushåndverk og beskyttet kongen.<ref name="Nilsson_347"> Nilsson (1967), s. 347, 433.</ref><ref name="Burkert_140"> Burkert (1985), s. 140.</ref><ref> Puhvel (1987), s. 133.</ref><ref> Kinsley (1989), s. 141–142.</ref> En enkelt [[Mykensk kultur|mykensk gresk]] inskripsjon ''a-ta-na po-ti-ni-ja'' dukker opp på [[Knossos]] i leirtavler skrevet med [[Linear B]] fra den sene minoiske II-epoken.<ref name="Hurwit_14">Hurwit (1999), s. 14.</ref><ref name="Ventris&Chadwick_126">Ventris & Chadwick (1973), s. 126.</ref><ref> Chadwick (1976), s. 88–89.</ref> Disse utgjør det eldste arkivet med tekster i Linear B.<ref name="Ventris&Chadwick_126"/> Selv om ''Athana potnia'' ofte oversettes som «herskerinne Athene», kan det også bety «[[Potnia]] av Athana», eller «fruen av Athen».<ref name="Hurwit_14"/><ref>Palaima (2004), s. 444.</ref> Enhver forbindelse til byen Athen i Knossos-inskripsjonen er imidlertid usikker.<ref>Burkert (1985), s. 44.</ref> En serie med tegn ''a-ta-no-dju-wa-ja'' dukker opp i det fortsatt ukrypterte korpuset av leirtavler i Linear A, skrevet på det uklassifiserte minoiske språket.<ref>Kofinas Za 1 inskripsjon, linje 1.</ref> Dette kan være forbundet med Linear B mykenske uttrykkene ''a-ta-na po-ti-ni-ja'' og ''di-u-ja'' eller'' di-wi-ja'' (''Diwia'', «av Zevs» eller, muligens, relatert til en likelydende gudinne),<ref name="Ventris&Chadwick_126"/> som resulterer i en oversettelse «Athene av Zeus» eller «guddommelige Athene». På samme måte, i den greske mytologien og episke tradisjonen, figurerer Athene som datter av [[Zevs]] (Διός θυγάτηρ; jfr. ''*Dyēus'').<ref name="Best_30"> Best (1989), s. 30.</ref> Imidlertid ser den siterte inskripsjonen ut til å være veldig lik ''«a-ta-nū-tī wa-ya»'', sitert som [[Kato Symi|SY]] Za 1 av Jan Best.<ref name="Best_30"/> Best oversetter den innledende ''a-ta-nū-tī'', som er tilbakevendende i linjebegynnelsen, til «Jeg har gitt».<ref name="Best_30"/>

Et mykensk freskomaleri viser to kvinner som strekker ut hendene mot en sentral skikkelse, som er dekket av et enormt skjold; dette kan skildre krigergudinnen med sitt ''palladium'' (hellig kultbilde), eller palladiumet hennes i en anikonisk (ikke-billedlig) representasjon.<ref> Mylonas (1966), s. 159.</ref><ref> Hurwit (1999), s. 13–14.</ref> I den såkalte «prosesjonsfreskoen» på Knossos, som ble rekonstruert av mykenerne, ser det ut til at to rader med menneskefigurer som bærer beholdere og møtes foran en sentral figur, som sannsynligvis er den minoiske forløperen til Athene.<ref> Fururmark (1978), s. 672.</ref> Den tidlige 1900-tallsforskeren [[Martin Persson Nilsson]] hevdet at de minoiske slangegudinnefigurene er tidlige representasjoner av Athene.<ref name="Nilsson_347"/><ref name="Burkert_140"/>

Nilsson og andre har hevdet at Athene i eldre tider enten var en ugle selv eller en fuglegudinne generelt.<ref name="Nilsson_496">Nilsson (1950), s. 496.</ref> I den tredje boken av ''[[Odysseen]]'' tar hun form av en [[havørn]].<ref name="Nilsson_496"/> Tilhengere av dette synet hevder at hun droppet den profylaktiske (forebyggende) uglemasken før hun mistet vingene. «Athene, da hun dukker opp i kunsten», bemerket [[Jane Ellen Harrison]], «har fullstendig mistet dyreformen, har redusert formene hun en gang hadde som slanger og fugler som attributter, men noen ganger i [[svartfigurvaser]] vises hun fortsatt med vinger.»<ref>Harrison (1922), s. 306. Cfr. [[ibid]]., s. 307, fig. 84: [https://web.archive.org/web/20041105112709/http://people.uncw.edu/kozloffm/Winged_Athena.jpg «Detail of a cup in the Faina collection»]. Arkivert fra [http://people.uncw.edu/kozloffm/Winged_Athena.jpg originalen] 5. november 2004.</ref>

[[Fil:Seal of Inanna, 2350-2150 BCE.jpg|thumb|upright=1.3|left|[[Det akkadiske rike|Akkadisk]] sylinderforsegling (datert ca. 2334–2154 f.Kr.) som viser [[Inanna]], krigsgudinnen, i rustning og med våpen, og som hviler foten på ryggen til en løve.<ref> Wolkstein & Kramer (1983), s. 92, 193.</ref>]]

Det er generell akademisk enighet om at Athene-kulten bevarte noen aspekter fra gudinnen i [[urindoeuropeisk religion]].<ref> Puhvel (1987), s. 133–134.</ref><ref> Mallory & Adams (2006), s. 433.</ref> Athene-kulten kan også ha blitt påvirket av krigergudinnene fra [[det nære østen]], som den [[Østsemittiske språk|østsemittiske]] [[Ishtar]] og den [[ugarit]]iske [[Anat]],<ref name="Hurwit_14"/> som begge ofte ble framstilt med våpen.<ref name="Burkert_140"/> [[Charles Penglase]] har bemerket at Athene ligner [[Inanna]] i sin rolle som en «skremmende krigergudinne»<ref name="Penglase_235"> Penglase (1994), s. 235.</ref> og at begge gudinnene var nært knyttet til skaperverket.<ref name="Penglase_235"/> Athenes fødsel fra hodet til Zevs kan være avledet fra den tidligere [[sumer]]iske myten om Inannas nedstigning til og tilbakekomst fra [[dødsriket]].<ref> Deacy (2008), s. 20–21, 41.</ref><ref> Penglase (1994), s. 233–325.</ref>

Platon bemerket at innbyggerne i [[Sais (Egypt)|Sais]] i Egypt tilbad en gudinne kjent som [[Neith]],<ref>Platons dialog [https://www.nb.no/items/6169436e17e79b4b5cbdfbd627b3f6a5?page=219&searchText=Timaios Timaios] 21e, ''Platon samlede verker'', 2005, oversettelse Jens Braarvig, bind VII, Vidarforlagets Kulturbibliotek, s. 218</ref> som han identifiserte med Athene.<ref>Herodotos: ''Historier'' 2:170–175.</ref> Neith var oldtidens egyptiske gudinne for krig og jakt, men var også var forbundet med [[veving]]; hennes tilbedelse begynte allerede under den egyptiske [[Førdynastisk tid i Egypt|førdynastiske perioden]]. I [[gresk mytologi]] ble Athene rapportert å ha besøkt mytologiske steder i Nord-Afrika, blant annet [[Libya]]s [[Triton (gresk mytologi)|Tritonelv]] og den flegreiske sletten.<ref>[[Aiskhylos]]: ''[[Orestien|Eumenidene]]'', v. 292 f. Cf. tradisjonen hun var datter av Neilos: se [[Klemens av Alexandria]]: ''Protr''. 2.28.2; [[Cicero]]: ''De Natura Deorum'' 3.59.</ref> Basert på disse likhetene skapte [[Sinologi|sinologen]] [[Martin Bernal]] hypotesen om «den svarte Athene», som hevdet at Neith ble brakt til Hellas fra Egypt, sammen med «et enormt antall trekk ved sivilisasjonen og kulturen i det tredje og andre årtusen».<ref> Bernal (1987), s. 21, 51 ff.</ref><ref> Fritze (2009), s. 221–229.</ref> Spekulasjonen om «den svarte Athene» fikk utbredt kontrovers nær slutten av 1900-tallet,<ref> Berlinerblau (1999), s. 93ff.</ref><ref> Fritze (2009), s. 221–255.</ref> men den fikk liten oppslutning av moderne forskere og er stort sett avvist.<ref> Jasanoff & Nussbaum (1996), s. 194.</ref><ref> Fritze (2009), s. 250–255.</ref>

== Epiteter og attributter ==
[[Fil:Athena Carpegna Massimo.jpg|thumb|Kultstatue av Athena med ansikt fra typen Carpegna (sent 1. århundre f.Kr. til tidlig 1. århundre e.Kr.), fra Piazza dell'Emporio, Roma.]]

Athene var også fredens gudinne.<ref name="Janson_111"> Janson, Horst Woldemar; Janson, Anthony F. (2004): ''History of Art: The Western Tradition''. Bind 1 (rev. 6. utg.). Upper Saddle River, New Jersey: Pearson Education. ISBN 0-13-182622-0; s. 111, 160.</ref> På en lignende måte som hennes beskyttelse av ulike aktiviteter og greske byer, ble Athene antatt å være en «beskytter av helter» og en «beskytter av kunst» og ulike lokale tradisjoner knyttet til kunst og håndverk.<ref name="Janson_111"/>

Athene var kjent som ''Atrytone'' (Άτρυτώνη, «den utrettelige»), ''Parthenos'' (Παρθένος, «jomfruen») og ''Promakhos'' (Πρόμαχος, «hun som kjemper i fremste rekke»). Epitetet ''Polias'' (Πολιάς, «av byen») refererer til Athenes rolle som beskytter av byen.<ref name="Schmitt_1059–1073"> Schmitt (2000), s. 1059–1073.</ref> Epitetet ''Ergane'' (Εργάνη, «den flittige») pekte henne ut som beskytteren for håndverkere og håndverkere.<ref name="Schmitt_1059–1073"/> Burkert bemerker at athenerne noen ganger ganske enkelt kalte Athene «Gudinnen», ''hē theós'' (ἡ θεός), absolutt en antikk tittel.<ref name="Burkert_139"/> Etter å ha tjent som dommer i rettssaken mot [[Orestes (mytologi)|Orestes]] der han ble frikjent for å ha myrdet sin mor [[Klytaimnestra]], fikk Athene tilnavnet ''Areia'' (Αρεία).<ref name="Schmitt_1059–1073"/> Athene har blitt satt sammen med gudinnene [[Hestia]] og [[Artemis]] og således beskrevet som aseksuelle, dette støttes hovedsakelig av det faktum at i Homeriske hymner, 5, ''Til Afrodite'', hvor Afrodite omtales som den som har «ingen makt» over de tre gudinnene.<ref> [https://www.worldcat.org/oclc/59339816 ''The Homeric hymns''. Overs. Cashford, Jules. London: Penguin Books. 2003. ISBN 0-14-043782-7. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/59339816 59339816].</ref>

Athene ble noen ganger gitt tilnavnet ''Hippia'' (Ἵππια, «av hestene», «rytter»),<ref name="Hurwit_15">Hurwit (1999), s. 15.</ref><ref name="Hubbard_28"> Hubbard (1986), s. 28.</ref> med henvisning til hennes oppfinnelse av hesteutstyr som bitt, [[grime]], [[seletøy]], og [[hestestridsvogn]].<ref name="Hurwit_15"/> Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nevner i sin ''Beskrivelse av Hellas'' (Ἑλλάδος περιήγησις, ''Hellados Periegesis'') på 100-tallet e.Kr. at tempelet til Athene ''Kalinitis'' («tømmeren»)<ref name="Hubbard_28"/> i [[Korint]] lå nær graven til [[Medeia]]s barn.<ref name="Hubbard_28"/> Andre tilnavn er blant annet ''Ageleia'', ''Itonia'' og ''Aethyi''a, under hvilke hun ble tilbedt i [[Megara]].<ref> Bell (1993), s. 13.</ref><ref> Pausanias, i. 5. § 3; 41. § 6.</ref> Ordet ''aíthyia'' (αἴθυια) betyr en «dykker», også noen dykkende fuglearter (muligens [[lirer]]) og i overført betydning, et «skip», slik at navnet må referere til Athene som den som ga kunsten å bygge skip eller navigasjon.<ref> [[Johannes Tzetzes]], ''ad Lycophr.'', l.c.</ref> I et tempel ved Frixa i Elis, angivelig bygget av Klymenos, ble hun kjent som Kydonia (Κυδωνία).<ref>Schaus & Wenn (2007), s. 30.</ref> Pausanias skrev at ved Buporthmos var det en helligdom for Athene ''Promakorma'' (Προμαχόρμα), som har betydningen «beskytter av ankerplassen».<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aentry%3Dbuporthmus-geo «Buporthmus»], Smith, William, red. (1854): ''Dictionary of Greek and Roman Geography''</ref><ref>Pausanias: ''Description of Greece'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-grc1:2.34.8 2.34.8]; [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-grc1:2.34.9 2.34.9].</ref>

Den greske biografen [[Plutark|Plutarkos]] (46–120 e.Kr.) viser til et tilfelle under konstruksjonen av [[Propyleene]] i Athen av at hun ble kalt Athene ''[[Hygieia]]'' (Ὑγίεια, det vil si personifisert «Helse») etter å ha inspirert en lege til et vellykket behandlingsforløp.<ref> ''Life of Pericles'' 13,8. Plutarch, ''Parallel Lives''. uchicago.edu. 1916. ''The Parallel Lives by Plutarch'', i bind III i ''Loeb Classical Library'', 1916</ref>

I Athen er det tempelet til Athena ''Fratria'' som beskytter av en fratria  (φρᾱτρῐ́ᾱ, broderskap), i [[Athens agora|antikkens agoraen]] i Athen.<ref>Beaumont, Lesley A. (2013): [https://books.google.com/books?id=iXSmuBlH79QC ''Childhood in Ancient Athens: Iconography and Social History'']. Routledge. ISBN 978-0415248747; s. 69.</ref>

=== ''Pallas Athene'' ===
[[Fil:Pallas Athena or, Armoured Figure by Rembrandt Harmensz. van Rijn.jpg|thumb|''Pallas Athenas'' (1657) av [[Rembrandt]], som gjenoppvekker hennes attributter som krigsgudinnen.]]

Athenes epitetet ''Pallas'' – hennes mest kjente – er avledet enten fra πάλλω, som betyr «å vifte [som et våpen]», eller, mer sannsynlig, fra παλλακίς og relaterte ord, som betyr «ungdom, ung kvinne».<ref>Chantraine, s.v.; ''New Pauly'' sier at etymologien rett og slett er ukjent</ref> Om dette emnet har [[Walter Burkert]] uttalt at «hun er Pallas av Athen, ''Pallas Athenaie'', akkurat som Hera av Argos er ''Here Argeie''.»<ref name="Burkert_139"/> I senere tider, etter at den opprinnelige betydningen av navnet var glemt, oppfant grekerne myter for å forklare dens opprinnelse, slik som det er rapportert av den [[epikur]]iske filosofen Filodemos og [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']] av [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]], som hevder at ''Pallas'' opprinnelig var en egen enhet, som Athene hadde drept i kamp.<ref>''New Pauly'' s.v. Pallas</ref>

I en versjon av myten var [[Pallas (datter av Triton)|Pallas]] datter av havguden [[Triton (gresk mytologi)|Triton]],<ref name="Graves_50–55">Graves (1960), s. 50–55.</ref> og hun og Athene var barndomsvenner. Zevs så en dag at Athene og Pallas hadde en vennskapelig sparringkamp. Zevs ville ikke at datteren hans skulle tape, og flakset med [[aigis]] for å distrahere Pallas, som Athene ved et uhell spiddet.<ref name="Graves_50">Graves (1960), s. 50.</ref> Fortvilet over hva hun hadde gjort, tok Athene navnet Pallas til seg selv som et tegn på sin sorg og som en hyllest til sin døde venninne, og Zevs ga henne aigis som en unnskyldning.<ref name="Graves_50"/> I en annen versjon av historien var Pallas en kjempe;<ref name="Kerényi_120">Kerényi (1951), s. 120.</ref> Athene drepte ham under krigen mot [[Giganter|gigantene]] og flettet huden hans for å lage kappen sin som hun hadde på seg som et seierstrofé.<ref name="Kerényi_120"/><ref name="Burkert_140"/><ref> Deacy (2008), s. 51.</ref> I en alternativ variant av den samme myten var Pallas i stedet Athenas far,<ref name="Burkert_140"/><ref name="Kerényi_120"/> som forsøkte å angripe sin egen datter,<ref>Kerényi (1951), s. 120-121.</ref> men Athene drepte ham og tok huden hans som trofé.<ref>Kerényi (1951), s. 121.</ref>

''Palladion'' (Παλλάδιον) var betegnelsen på en hellig framstilling, bilde eller statue av Athen, og en som ble sagt å ha stått i tempelet hennes på den [[troja]]nske Akropolis.<ref name="Deacy_68">Deacy (2008), s. 68.</ref> Athena ble sagt å ha skåret statuen selv i likhet med sin døde venn Pallas.<ref name="Deacy_68"/> Statuen skal ha hatt særskilte [[talisman]]lignende egenskaper og man trodde at så lenge den var i byen, kunne Troja aldri falle.<ref name="Deacy_68"/> Da grekerne erobret Troja, klamret [[Kassandra]], [[Priamos]]’ datter, seg til palladion for beskyttelse, men [[Ajax den mindre]] rev henne voldsomt vekk fra den og dro henne over til de andre fangene.<ref name="Deacy_68"/> Athene ble rasende over dette bruddet på hennes beskyttelse.<ref name="Deacy_68–69">Deacy (2008), s. 68–69.</ref> Selv om [[Agamemnon]] forsøkte å berolige hennes sinne med ofringer, sendte Athene en storm ved odden Kaphereos som nesten ødela hele den greske flåten og spredde alle de overlevende skipene over hele [[Egeerhavet]].<ref>Deacy (2008), s. 71.</ref>

=== ''Glaukopis'' ===
[[Fil:Greek coin tetradrachme panathenaic games.jpg|thumb|»Athenes ugle», omgitt av en olivenkrans. Baksiden av en athensk [[tetradrakme]] i sølv, ca. 175 f.Kr.]]
I Homers [[Epos|episke]] verker er Athenes mest vanlige tilnavn ''Glaukopis'' (γλαυκῶπις), som vanligvis oversettes med «lyse øyne» eller «med skinnende øyne».<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=glaukw=pis γλαυκῶπις], Liddell & Scott.</ref> Ordet er en kombinasjon av ''glaukós'' (γλαυκός, som betyr «skinnende, sølvfarget», og senere, «blåaktig-grønn» eller «grå»)<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=glauko/s1 γλαυκός], Liddell & Scott.</ref> og ''ṓps'' (ὤψ, «øye, ansikt»).<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=w)/y ὤψ], Liddell & Scott.</ref>

Ordet glaúx (γλαύξ,<ref> Thompson, D'Arcy Wentworth (1895): [https://archive.org/stream/glossaryofgreekb00thomrich#page/44/mode/2up ''A glossary of Greek birds'']. Oxford, Clarendon Press. s. 45.</ref> «lille ugle»)<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=glau/c γλαύξ], Liddell & Scott.</ref> er fra samme rot, antagelig ifølge noen, på grunn av fuglens egne særegne øyne. Athene ble assosiert med uglen fra veldig tidlig;<ref name="Nilsson_491–496"> Nilsson (1950), s. 491–496.</ref> i arkaiske bilder er hun ofte avbildet med en ugle på hånden.<ref name="Nilsson_491–496"/> Gjennom sin tilknytning til Athene utviklet uglen seg til athenernes nasjonale maskot og ble til slutt som generelt et symbol på visdom.<ref name="Deacy&Villing"/>

=== ''Tritogeneia'' ===
I ''[[Iliaden]]'' (4.514), ''[[Odysseen]]'' (3.378), ''[[De homeriske hymnene]]'' og i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'', får Athene også det merkelige epitetet ''Tritogeneia'' (Τριτογένεια), hvis betydning har forblitt uklar.<ref name="Graves_55">Graves (1960), s. 55.</ref> Det kan bety forskjellige ting, blant annet «Triton-født», kanskje noe som indikerer at den [[homonym]]e [[Triton (gresk mytologi)|sjøguden]] var hennes forelder ifølge noen tidlige myter.<ref name="Graves_55"/> En myte knyttet til fosterfarsforholdet til denne Triton og den halvt foreldreløse Athene, som han oppdro sammen med sin egen datter Pallas.<ref name="Graves_50"/> Kerényi antyder at «''Tritogeneia'' ikke betydde at hun kom til verden på noen spesiell elv eller innsjø, men at hun ble født av selve vannet; for navnet Triton ser ut til å være assosiert med vann generelt.»<ref> Kerényi (1951), s. 128.</ref><ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=*tritoge/neia Τριτογένεια], Liddell & Scott.</ref> I [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' blir Athene noen ganger referert til som ''Tritonia''.

En annen mulig betydning kan være «trippelfødt» eller «tredjefødt», som kan referere til en triade eller til hennes status som den tredje datteren til Zevs eller det faktum at hun ble født fra Metis, Zevs og seg selv; forskjellige legender viser henne som det første barnet etter Artemis og Apollon, selv om andre legender identifiserer henne som Zevs første barn.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' II, 886–900.</ref> Flere forskere har foreslått en forbindelse til den indiske guden Trita fra ''[[Rigveda]]'',<ref name="Janda_289-298"> Janda (2005), s. 289-298.</ref> som noen ganger ble gruppert med tre mytologiske poeter.<ref name="Janda_289-298"/> Michael Janda har koblet myten om Trita til scenen i ''Iliaden'' der de «tre brødrene» Zevs, Poseidon og Hades deler verden mellom seg, og mottar henholdsvis «den brede himmelen», havet og underverdenen.<ref name="Janda_293"> Janda (2005), s. 293.</ref><ref> Homer: ''Iliaden'' XV, 187–195.</ref> Janda kobler videre myten om at Athene ble født av hodet (det vil si den øverste delen) til Zevs, og forstår Trito- (som kanskje opprinnelig betydde «den tredje») som et annet ord for «himmelen».<ref name="Janda_293"/> I Jandas analyse av [[urindoeuropeisk religion]] er denne himmelske sfæren også assosiert med den mytologiske vannmassen som omgir den bebodde verden (jfr. Tritons mor, [[Amfitrite]]).<ref name="Janda_293"/>

Enda en mulig mening er nevnt i [[Diogenes Laertios]]’ biografi om filosofen [[Demokrit|Demokritos]], at Athene ble kalt «Tritogeneia» ettersom tre ting, som alt jordeliv er avhengig av, kommer fra henne.<ref> Diogenes Laertius: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0258%3Abook%3D9%3Achapter%3D7 «Democritus (? 460-357 B.C.)»], ''Lives of Eminent Philosophers'', Book IX, Chapter 7.</ref>

== Kult og beskyttere ==
=== Panhellensk og athensk kult ===
[[Fil:Tétradrachme athénien représentant Athéna.jpg|thumb|upright=1.3|Athensk [[tetradrakme]] som representerer gudinnen Athene.]]

I hennes aspekt som Athene ''Polias'' ble Athene æret som byens skytsgudinne og beskytteren av acropolis.<ref name="Burkert_140"/><ref name="Hurwit_15"/><ref> Herrington (1955), s. 11–15.</ref> I Athen ble festivalen ''Plynteria'', hvor dens navn kom fra ''plynein'' (πλύνειν), et gresk verb som betyr «å vaske».<ref> Schmitz, Leonhard (1870): [http://www.ancientlibrary.com/smith-dgra/0935.html "Plynteria"], Smith, William, red.: ''Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', Boston: Little, Brown and Company, s. 928</ref> Den ble feiret hvert år på slutten av måneden ''Thargelion'' (ca 24. mai og 25. mai).<ref> Simon (1983), s. 46.</ref> Festivalen varte i fem dager. I løpet av denne perioden utførte prestinnene til Athene, ''plyntrídene'', et rensende ritual i [[Erekhtheion]], en helligdom viet til Athene og Poseidon.<ref name="Herrington_1–11">Herrington (1955), s. 1–11.</ref><ref name="Hurwit_15"/> Her ble Athenes statue avkledd, klærne hennes vasket og kroppen renset. Athene ble tilbedt på festivaler som Khalkeia som Athene ''Ergane'', skytshelgen for forskjellige håndverk, særskilt veving.<ref name="Hurwit_15"/><ref name="Herrington_1–11"/> Hun var også beskytter av metallarbeidere og ble antatt å hjelpe til med smiing av rustninger og våpen.<ref name="Herrington_1–11"/> I løpet av slutten av 400-tallet f.Kr. ble rollen som filosofiens gudinne en viktig del av Athenes kult.<ref name="Herrington_1–11"/>

Som Athene ''Promakhos'' ble hun antatt å lede soldater inn i kamp.<ref name="Herrington_11–14"> Herrington (1955), s. 11–14.</ref><ref name="Darmon_114–115"> Darmon (1992), s. 114–115.</ref> Athene representerte den disiplinerte, strategiske siden av krigen, i motsetning til broren [[Ares]], guddom for vold, blodtørst og slakt – «krigens rå kraft».<ref name="Darmon_114–115"/><ref name="Hansen_123–124"> Hansen (2004), s. 123–124.</ref> Athene ble antatt å bare støtte de som utkjempet rettferdig krig og ble antatt å se på krig først og fremst som et middel til å løse konflikter.<ref name="Darmon_114–115"/> Grekerne så på Athene med mye høyere aktelse enn Ares.<ref name="Darmon_114–115"/><ref name="Hansen_123–124"/> Athene ble spesielt tilbedt i denne rollen under festivalene ''Panathenaea'' og ''Pamboeotia'', som begge viste framtredende atletisk og militær dyktighet.<ref name="Robertson_90–109"> Robertson (1992), s. 90–109.</ref> Som skytshelgen for helter og krigere, ble Athene antatt å favorisere de som brukte list og intelligens framfor kun brutal styrke.<ref>Hurwit (1999), s. 18.</ref>

[[Fil:The Parthenon in Athens.jpg|thumb|left|[[Parthenon]] på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] på [[Athen]], som er dedikert til Athene ''Parthenos''.<ref name="Burkert_143"/>]]
I hennes aspekt som en krigerjomfru, var Athene kjent som [[Athena Parthenos|''Parthenos'']] (Παρθένος, «jomfru»),<ref name="Herrington_11–14"/><ref> Goldhill (1986), s. 121.</ref>
<ref name="Garland_217"> Garland (2008), s. 217.</ref> ettersom hun, i likhet med medgudinnene [[Artemis]] og [[Hestia]], ble antatt å forbli en evig [[jomfru]].<ref name="Garland_217"/><ref> Hansen (2004), s. 123.</ref><ref> Goldhill (1986), s. 31.</ref> Athenes mest kjente tempel, [[Parthenon]] på den athenske Akropolis, har fått navnet sitt fra denne tittelen.<ref name="Kerényi"> Kerényi (1952).</ref> Ifølge [[Károly Kerényi]], en lærd i [[gresk mytologi]], er navnet Parthenos ikke bare en observasjon av Athenes jomfruelighet, men også en anerkjennelse av hennes rolle som håndhever av regler for seksuell beskjedenhet og rituelt mysterium.<ref name="Kerényi"/> Til og med til hinsides det gjenkjennelige tildelte athenerne gudinnen verdi basert på denne jomfruelige renheten, som de opprettholdt som et konservativt element for kvinnelig oppførsel.<ref name="Kerényi"/> Kerényis studie og teori om Athene forklarer hennes jomfruelige [[epitet]] som et resultat av hennes forhold til faren [[Zevs]] og en viktig, sammenhengende del av karakteren hennes gjennom tidene.<ref name="Kerényi"/> Denne rollen kommer til uttrykk i flere historier om Athene. Marinos fra Neapolis (400-tallet e.Kr.) rapporterte at da kristne fjernet statuen av gudinnen fra Parthenon, dukket en vakker kvinne opp i en drøm hos den [[Nyplatonisme|nyplatonistiske]] filosofen [[Proklos]], som var hengiven til Athene, og kunngjorde at «den atenske fruen» ønsket å bo hos ham.<ref> Marinus of Samaria: [https://www.tertullian.org/fathers/marinus_01_life_of_proclus.htm ''The Life of Proclus or Concerning Happiness''], Para:30. Tertullian.org. 1925. s. 15–55.</ref>

[[Fil:Peplos scene BM EV.JPG|thumb|En ny ''[[peplos]]'' ble vevd for Athene og seremonielt brakt for å kle hennes [[Idol|kultbilde]] ([[British Museum]]).]]
Athene ble også kreditert for å skape den rullesteinbaserte formen for [[spådom]]. Disse småsteinene ble kalt ''[[Thrier|thriai]]'', som også var samlenavnet på en gruppe [[Nymfe (mytologi)|nymfer]] med [[profeti]]ske krefter. Men hennes halvbror [[Apollon]], sint og ondskapsfull på utøverne av en kunstart som rivaliserte hans egen, klaget til faren Zevs om det, med påskudd om at mange mennesker tok til å støpe småstein, men få faktisk var sanne profeter. Zevs, som sympatiserte med Apollons klager, diskrediterte spådommene med småstein ved å gjøre de ubrukelige. Apollons ord ble grunnlaget for en gammel gresk talemåte.<ref>Apollodorus av Athen (2016), [https://books.google.com/books?id=eFmQCwAAQBAJ&pg=PT224 s. 224].</ref>

=== Regionale kulter ===
[[Fil:Bust Athena Velletri Glyptothek Munich 213.jpg|thumb|Byste av Athene av typen ''Velletri Pallas'', kopi etter en [[Votivgave|votivstatue]] av Kresilas i Athen (ca. 425 f.Kr.).]]

Athene var ikke bare skytsgudinnen til Athen, men også andre byer, blant dem [[Pergamon]],<ref name="Janson_111"/> [[Argos]], [[Sparta]], [[Gortyn]], [[Lindos]] og [[Larisa]].<ref name="Schmitt_1059–1073"/> De forskjellige kultene til Athene var alle grener av hennes panhelleniske kult og frambrakte ofte forskjellige ritualer for innvielse for gresk ungdom, som for eksempel overgangen til statsborgerskap av unge menn eller overgangen til unge kvinner til ekteskap.<ref name="Schmitt_1059–1073"/> Disse kultene var portaler for en ensartet sosialisering, også utenfor det greske fastlandet.<ref name="Schmitt_1059–1073"/> Athene ble ofte likestilt med [[Afaia]], en lokal gudinne på øya [[Egina]], opprinnelig med opphav på [[Kreta]] og var også assosiert med [[Artemis]] og nymfen [[Britomartis]].<ref> Pilafidis-Williams (1998).</ref> I [[Arkadia]] ble hun assimilert med den gamle gudinnen Alea og tilbedt som Athene Alea.<ref> Jost (1996), s. 134–135.</ref> Helligdommer dedikert til Athene Alea var lokalisert i de [[Lakonia|lakoniske]] byene [[Mantineia]] og [[Tegea]]. Templet til Athene Alea i Tegea var et viktig religiøst senter i antikkens Hellas.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', iii.5.6. Sitat: «This sanctuary had been respected from early days by all the Peloponnesians, and afforded peculiar safety to its suppliants.»</ref> Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ble informert om at ''temenos'' var grunnlagt av kong Aleos.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', viii.4.8.</ref>

Athene hadde et betydningsfullt tempel på [[Sparta]]s Akropolis, hvor hun ble æret som ''Polioukos'' og ''Khalkíoikos'' («av messinghuset», latinisert som ''Chalcioecus'').<ref name="Hurwit_15"/><ref name="Deacy_127">Deacy (2008), s. 127.</ref> Dette tilnavnet kan referere til det faktum at kultstatuen som ble holdt der kan ha vært laget av [[bronse]],<ref name="Deacy_127"/> at selve templets vegger kan ha vært laget av bronse, eller at Athene var beskytteren for metallarbeidere.<ref name="Deacy_127"/> Klokker laget av [[terrakotta]] og bronse ble brukt i Sparta som en del av Athenes kult.<ref name="Deacy_127"/> Et tempel i [[Jonisk søyleorden|jonisk stil]] for Athene Polias ble bygget i Priene på kysten av Anatolia på 300-tallet f.Kr.<ref name="Burn_10">Burn (2004), s. 10.</ref> Det ble formgitt av [[Pytheos av Priene]],<ref name="Burn_11">Burn (2004), s. 11.</ref> den samme arkitekten som utformet [[mausoleet i Halikarnassos]].<ref name="Burn_11"/> Templet ble innviet av [[Aleksander den store]]<ref>Burn (2004), s. 10–11.</ref> og en inskripsjon fra tempelet som erklærte hans innvielse, men som nå er oppbevart i [[British Museum]].<ref name="Burn_10"/>

I [[Pergamon]] ble Athene antatt å ha vært en gudinne for [[kosmos]] og aspektene ved det som bistod Pergamon og dens skjebne.<ref name="Janson_111"/>

== Mytologi ==
=== Fødsel ===
[[Fil:Amphora birth Athena Louvre F32.jpg|thumb|Athene ble «født» fra Zevs panne som et resultat av at han har svelget moren hennes [[Metis]], mens han tar tak i klærne til [[Eileithyia]] til høyre; [[Svartfigurvaser|svartfigur]] [[amfora]], 550–525 f.Kr., [[Louvre]].]]
[[Fil:Statuette of Athena (3rd cent. A.D.) in the National Archaeological Museum of Athens on 14 April 2018 (cropped).jpg|thumb|left|''Varvakeion Athene'', den mest nøyaktige kopien av ''Athene Parthenos'', som vist i [[Det nasjonale arkeologiske museum (Athen)|Nasjonalt arkeologisk museum]] i Athen.]]

I henhold til [[gresk mytologi]] var Athene datter av himmelguden [[Zevs]], men hun ble frambrakt uten en mor, og sprang fullvoksen ut av pannen hans. En alternativ historie forteller at Zevs svelget [[Matis]], rådets gudinne, mens hun var gravid med Athene, og da hun var fullvokst kom hun ut av Zevs panne. Som favorittbarnet til Zevs hadde hun stor makt. I [[De tolv olympiske guder|den klassiske olympiske gudeverden]] ble Athene sett på som favorittbarnet til Zevs, født fullt bevæpnet fra pannen hans.<ref> Kerényi (1951), s. 118–120.</ref><ref> Deacy (2008), s. 17–32.</ref><ref name="Penglase_230–231"> Penglase (1994), s. 230–231.</ref><ref>Harrison (1922), s.302</ref> Jane Ellen Harrisons berømte karakterisering av dette myteelementet som «et desperat teologisk middel for å kvitte en jordfødt Kore fra hennes matriarkalske forhold».<ref>Harrison (1922), s. 302</ref> 

Historien om hennes fødsel kommer i flere versjoner.<ref> Kerényi (1951), s. 118–122.</ref><ref> Deacy (2008), s. 17–19.</ref><ref> Hansen (2004), s. 121–123.</ref> Den eldste skriftlige omtale er i femte bok av ''[[Iliaden]]'', da Ares anklager Zevs for å være partisk til fordel for Athene ettersom ''«autos egeinao»'' (bokstavelig talt «du ble far til henne», men sannsynligvis ment som «du fødte henne»).<ref> Homer: ''Iliaden'', femte bok, linje 880</ref><ref name="Deacy_18"> Deacy (2008), s. 18.</ref> Hun var i hovedsak urban og sivilisert, antitesen i mange henseender til [[Artemis]], jeger og jaktgudinnen. Athene var sannsynligvis en førgresk gudinne og ble senere overtatt av grekerne. I versjonen fortalt av [[Hesiod]] i hans ''[[Theogonien]]'', giftet Zevs seg med gudinnen Metis, som beskrives som den «klokeste blant guder og dødelige menn», og engasjerte seg i seksuell omgang med henne.<ref name="Deacy_18"/><ref name="Hesiod_885–900">Hesiod: Teogonien [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D886 885–900], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D901 929e-929t]</ref><ref name="Kerényi_118–119"> Kerényi (1951), s. 118–119.</ref><ref name="Hansen_121–122"> Hansen (2004), s. 121–122.</ref>

Etter å ha fått vite at Metis var gravid, ble han imidlertid redd for at det ufødte avkommet skulle prøve å styrte ham, ettersom Gaia og [[Uranos]] hadde profetert at Metis ville føde barn som var klokere enn faren deres.<ref name="Hesiod_885–900"/><ref name="Hansen_121–122"/><ref name="Kerényi_118–119"/><ref name="Deacy_18"/> For å forhindre dette, lurte Zevs Metis til å la ham svelge henne, men det var for sent da Metis allerede hadde blitt gravid.<ref name="Hesiod_885–900"/><ref name="Deacy_18"/><ref name="Kerényi_118–119"/><ref name="Hansen_121–122"/> En senere beretning om historien fra [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']], skrevet 100-tallet e.Kr., gjør Metis til den uvillige seksuelle partner til Zevs, ikke hans kone.<ref name="Pseudo-Apollodorus">Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D3%3Asection%3D6 1.3.6].</ref><ref name="Hansen_122–123"> Hansen (2004), s. 122–123.</ref> Ifølge denne versjonen av historien forvandlet Metis seg til mange forskjellige former i forsøk på å unnslippe Zevs,<ref name="Pseudo-Apollodorus"/><ref name="Hansen_122–123"/> men Zevs voldtok henne og svelget henne.<ref name="Pseudo-Apollodorus"/><ref name="Hansen_122–123"/>

Etter å ha svelget Metis, tok Zevs ytterligere seks koner etter hverandre før han giftet seg med sin syvende kone [[Hera]] i et varig ekteskap.<ref name="Hansen_122–123"/> Da opplevde Zevs en enorm hodepine.<ref name="Deacy_18"/><ref name="Hansen_122–123"/><ref>Kerényi (1951), s. 119–120.</ref> Han fikk så vondt at han beordret noen (enten [[Prometheus]], [[Hefaistos]], [[Hermes]], [[Ares]] eller Palaemon, avhengig av kildene) til å kløyve hodet hans åpent med ''labrys'', den dobbelthodede minoiske øksen.<ref name="Kerényi_120"/><ref name="Deacy_18"/> Athene sprang ut fra hodet til Zevs, fullt utvokst og bevæpnet.<ref name="Kerényi_120"/><ref name="Deacy_18"/><ref name="Penglase_230–231"/><ref>Hansen (2004), s. 122–124.</ref> ''Første homeriske hymne til Athene'' hevder i linjene 9–16 at gudene ble overveldet av Athenes utseende<ref name="Penglase_233">Penglase (1994), s. 233.</ref> og til og med [[Helios]], solguden, stoppet vognen sin på himmelen.<ref name="Penglase_233"/> Pindaros i hans ''Syvende olympiske ode'', uttaler at hun «gråt høyt med et mektig rop» og at «himmelen og moder jord grøsset foran henne.»<ref name="Penglase_233"/><ref> Pindar: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0162%3Abook%3DO.%3Apoem%3D7 ''Seventh Olympian Ode''], lines 37–38</ref>

Hesiod uttalte at Hera var så irritert på Zevs for å ha født et barn på egen hånd at hun unnfanget og fødte [[Hefaistos]] [[Partenogenese|av seg selv]],<ref name="Hansen_121–122"/> men den greske retorikeren Filostratos den eldre fra 200-tallet e.Kr. skrev at Hera «frydet seg» over Athenes fødsel «som om Athene var hennes egen datter».<ref>Filostratos: ''Imagines'' [https://archive.org/stream/imagines00philuoft#page/246/mode/2up 2. 27]</ref> Den kristne apologeten [[Justin Martyr]] fra 100-tallet e.Kr. tok et oppgjør med de ikke-kristne som reiser bilder av Kore ([[Persefone]]) ved vannkildene, som han tolket som Athene: «De sa at Athene var datteren til Zevs, ikke fra samleie, men da guden hadde i tankene å lage en verden gjennom et ord (''[[logos]]'') hans første tanke var Athene.»<ref>Justin: ''Apology'' 64.5, sitert i Robert McQueen Grant, ''Gods and the One God'', bind 1:155, som observerer at det er [[Porfyrios]] «som på lignende måte identifiserer Athene med ’foruttenkning’».</ref> Ifølge en versjon av historien i et [[skolia]] (randbemerkninger) om ''Iliaden ''(ikke funnet andre steder), da Zevs svelget Metis, var hun gravid med Athene med [[kyklop]]en Brontes som far.<ref>Gantz, s. 51; Yasumura, [https://books.google.com/books?id=7cXUAAAAQBAJ&pg=PA89 s. 89]; scholia bT to Iliad 8.39.</ref> ''[[Etymologicum Magnum]]''<ref name="Kerényi_281">Kerényi (1951), s. 281.</ref> anser i stedet at Athene er datteren til [[Daktyl (mytologi)|daktylen]] Itonos.<ref> Kerényi (1951), s. 122.</ref> Fragmenter tilskrevet den kristne [[Eusebius av Cæsarea]] til den halvt legendariske fønikiske historikeren [[Sanchuniathon]], som Eusebius trodde var skrevet før [[Trojakrigen|den trojanske krigen]], gjør Athene i stedet til datteren til [[Kronos]], en konge av Byblos som besøkte «den beboelige verden» og testamenterte [[Attika]] til Athene.<ref> Oldenburg (1969), s. 86.</ref>
<ref> Cory, I.P., red. (1832): [http://www.sacred-texts.com/cla/af/af01.htm «The Theology of the Phœnicians from Sanchoniatho»], ''Ancient Fragments''. Overs. Cory. Via ''Sacred-texts.com''.</ref>

=== Fruen av Athen ===
[[Fil:René-Antoine Houasse - The Dispute of Minerva and Neptune, 1689.jpg|thumb|left|upright=1.3|''Tvisten om [[Minerva]] og [[Neptun (gud)|Neptun]]'' av [[René-Antoine Houasse]] (ca. 1689 eller 1706)]]

I Homers ''Iliaden'' inspirerte Athene, som krigsgudinne, og kjempet sammen med de greske heltene; hennes hjelp var synonymt med militær dyktighet. Også i ''Iliaden'' tildelte Zevs, hovedguden, krigssfæren spesielt til Ares, krigsguden, og Athene. Athenes moralske og militære overlegenhet overfor Ares kom delvis fra det faktum at hun representerte den intellektuelle og siviliserte siden av krigen og dydene rettferdighet og dyktighet, mens Ares representerte ren blodlyst. Hennes overlegenhet stammet også delvis fra den langt større variasjonen og viktigheten av funksjonene hennes og patriotismen til Homers forgjengere, da Ares var av utenlandsk opprinnelse. I ''Iliaden'' var Athene den guddommelige formen for det heroiske kampideal: hun personifiserte fortreffelighet i nærkamp, seier og ære.

Kvalitetene som førte til seier ble funnet på ''aigis'', eller brystplate, som Athene bar som rustning da hun gikk til krig: frykt, strid, forsvar og angrep. Athene dukker opp i Homers ''[[Odysseen]]'' som Odyssevs’ veiledende guddom, og myter fra senere kilder framstiller henne på samme måte som hjelperen til Persevs og Herakles. Som vokter av kongers velferd ble Athene gudinnen for gode råd, klok tilbakeholdenhet og praktisk innsikt og for krig. I en [[Opphavssagn|grunnleggende myte]] rapportert av [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]],<ref name="Kerényi_281">Kerényi (1951), s. 281.</ref> Athene konkurrerte med Poseidon om å være Athens beskytter.<ref name="Kerényi_224">Kerényi (1951), s. 224.</ref> De to gudene ble enige om at hver av dem skulle gi athenerne én gave<ref name="Kerényi_224"/> og at Kekrops, kongen av Athen, skulle avgjøre hvilken gave som var best.<ref name="Kerényi_224"/> Poseidon slo i bakken med sin [[trefork]] og en saltvannskilde sprang opp;<ref name="Kerényi_224"/> dette ga athenerne tilgang til handel og vann.<ref name="Graves_62">Graves (1960), s. 62.</ref> Athen på sitt høydepunkt var en betydelig sjømakt, og beseiret den [[Akamenidedynastiet|persiske]] flåten i [[slaget ved Salamis]]<ref name="Graves_62"/> — men vannet var salt og udrikkelig.<ref name="Graves_62"/> I en alternativ versjon av myten fra [[Vergil]]s ''[[Georgica]]''<ref name="Kerényi_281"/> ga Poseidon i stedet athenerne den første [[hest]]en.<ref name="Kerényi_124">Kerényi (1951), s. 124.</ref> Athene tilbød det første [[oliven]]treet.<ref name="Kerényi_124"/><ref name="Garland_217"/> Kekrops tok imot denne gaven og erklærte Athene som skytsgudinnen til Athen.<ref name="Kerényi_124"/> Oliventreet brakte innbyggerne ved, olje og mat, og ble et symbol på athensk økonomisk velstand.<ref name="Garland_217"/><ref>Kinsley (1989), s. 143.</ref> [[Robert Graves]] var av den oppfatning at «Poseidons forsøk på å ta visse byer i besittelse er politiske myter»,<ref name="Graves_62"/> som gjenspeiler konflikten mellom [[Matriarkat|matriarkalske]] og [[Patriarkat|patriarkalske]] religioner.<ref name="Graves_62"/>

[[Fil:Atena-Giustiniani---Vatican.jpg|thumb|''Athene Giustiniani'', en romersk kopi av en gresk statue av Pallas Athene. Den voktende slangen til Akropolis i Athen sitter sammenrullet ved føttene hennes.<ref name="Deacy_88"/>]]

Etterpå var Poseidon så sint over nederlaget at han sendte en av sønnene sine, [[Halirrhothios]], for å felle oliventreet. Men da han svingte øksen sin, bommet han på målet, og øksen traff ham selv og drepte ham. Dette var visstnok opphavet til å kalle Athenes hellige oliventre ''moria'', for Halirrhothios’ forsøk på hevn viste seg å være dødelig (''moros'' på gresk). Poseidon anklaget i raseri Ares for drap, og saken ble til slutt avgjort på [[Areopagus]] («Ares-høyden») til fordel for Ares, hvorpå høyden fikk navn etter hendelsen.<ref> [[Servius]]: ''On Virgil's Georgics'', 1.18; skolia på Aristophanes: ''Clouds'' 1005</ref><ref> Wunder (1855), s. 100, [https://books.google.com/books?id=4grgAAAAMAAJ&pg=RA2-PA100, note på vers 703].</ref>

Pseudo-Apollodorus nedtegnet en arkaisk legende<ref name="Kerényi_281"/> som går ut på at Hefaistos en gang forsøkte å voldta Athene, men hun dyttet ham bort, noe som fikk ham til å ejakulere på låret hennes.<ref name="Burkert_143"> Burkert (1985), s. 143.</ref><ref name="Kerényi_123">Kerényi (1951), s. 123.</ref><ref name="Hansen_125"> Hansen (2004), s. 125.</ref> Athene tørket av sæden med en dusk ull, som hun kastet på bakken,<ref name="Kerényi_123"/><ref name="Hansen_125"/> noe som førte til at jorden (Gaia) ble impregnert og fødte Erikhthonios.<ref name="Burkert_143"/><ref name="Kerényi_123"/><ref name="Hansen_125"/> Da Gaia ikke ville vite av barnet, adopterte Athene Erikhthonios som sin sønn og oppdro ham.<ref name="Kerényi_123"/><ref name="Hansen_125"/> Den romerske mytografen [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]<ref name="Kerényi_281"/> nedtegnet en lignende historie der Hefaistos krevde av Zevs å få gifte seg med Athene ettersom det var han som hadde kløvd hodeskallen til Zevs slik at Athene kunne bli født. Zevs gikk med på dette og Hefaistos og Athena ble gift,<ref name="Kerényi_123"/> men da Hefaistos var i ferd med å fullbyrde foreningen, forsvant Athene fra brudesengen, noe som fikk ham til å ejakulere på gulvet, og dermed impregnerte Gaia med Erikhthonios.<ref name="Kerényi_123"/>

Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]<ref name="Kerényi_281"/> nedskrev en fortelling der Athene plasserte spedbarnet Erikhthonios i en liten kiste (''cista''),<ref name="Kerényi_125">Kerényi (1951), s. 125.</ref> som hun lot de tre døtrene til Kekrops: Herse, Pandrosos og Aglauros fra Athen, ta vare på.<ref name="Kerényi_125"/> Hun advarte de tre søstrene mot å åpne kisten, men fortalte dem ikke hvorfor eller hva den inneholdt.<ref name="Kerényi_125"/> Aglauros åpnet kisten; trolig med hjelp av en av de andre søstrene.<ref name="Kerényi_125"/> Det finnes ulike beskrivelser av hva som skjedde videre: noen sier at de oppdaget at barnet var en slange, andre at barnet ble voktet av en slange, andre igjen at det ble voktet av to slanger, eller at det hadde underkroppen til en slange istedenfor bein.<ref> Kerényi (1951), s. 125–126.</ref> Slik Pausanias forteller historien, ble de to søstrene grepet av vanvidd straks de så hva kisten inneholdt; de kastet seg begge utfor Akropolis og døde øyeblikkelig.<ref name="Kerényi_126">Kerényi (1951), s. 126.</ref> Derimot finnes det et attisk vasemaleri som viser at de to jentene blir jaget av slangen utfor kanten av klippen.<ref name="Kerényi_126"/>

Erikhthonios var en av de viktigste grunnleggende heltene i Athen<ref name="Burkert_143"/> og legenden om Kekrops’ døtre var en kultmyte knyttet til ritualene til festivalen Arrheforia.<ref name="Burkert_143"/><ref>Deacy (2008), s. 88–89.</ref> I et av skriftene til Pausanias står det at under Arrheforia ville to unge jenter kjent som ''Arrheforoi'', som bodde nær tempelet til Athene Polias, bli gitt skjulte gjenstander av prestinnen til Athene, som de ville bære på hodet ned i en naturlig undergrunnpassasje.<ref name="Deacy_89">Deacy (2008), s. 89.</ref> De ville la gjenstandene de hadde fått ligge i bunnen av passasjen og ta et nytt sett med skjulte gjenstander, som de ville bære på hodet tilbake til templet.<ref name="Deacy_89"/> Ritualet ble utført i nattens mulm og mørke og ingen, ikke engang prestinnen, visste hva gjenstandene var.<ref name="Deacy_89"/> Slangen i historien kan være den samme som er avbildet kveilet ved Athenes føtter i [[Feidias]]’ berømte statue av Athene ''Parthenos'' i Parthenon.<ref name="Deacy_88">Deacy (2008), s. 88.</ref> Mange av de bevarte skulpturene av Athene viser denne slangen.<ref name="Deacy_88"/>

I Herodotos' nedtegnelser står det at en slange bodde i en sprekk på nordsiden av toppen av den athenske Akropolis og at athenerne la igjen en honningkake til den hver måned som et offer.<ref name="Deacy_88"/> På tampen av den andre persiske invasjonen av Hellas i 480 f.Kr., spiste ikke slangen honningkaken og athenerne tolket det som et tegn på at Athene selv hadde forlatt dem.<ref name="Deacy_88"/> En annen versjon av myten om de athenske jomfruene er fortalt i ''[[Metamorfoser]]'' av den romerske poeten [[Ovid]] (43 f.Kr. – 17 e.Kr.); i denne sene varianten blir Hermes forelsket i Herse. Herse, Aglauros og Pandrosos drar til templet for å ofre til Athene. Hermes krever hjelp fra Aglauros for å forføre Herse. Aglauros krever penger i bytte. Hermes gir henne pengene søstrene allerede har tilbudt Athene. Som straff for Aglauros’ grådighet ber Athene gudinnen Invidia («Sjalusi») om å gjøre Aglauros sjalu på Herse. Da Hermes kommer for å forføre Herse, står Aglauros i veien for ham i stedet for å hjelpe ham som hun hadde avtalt. Han gjør henne om til stein.<ref> Ovid: ''Metamorphoses'', X. Aglaura, Book II, 708–751; XI. The Envy, Book II, 752–832.</ref>

Athene ga sin tjeneste til en attisk jente ved navn Myrsine, en kysk jente som overgikk alle sine medsøstre i utøvelsen av idrett i både palaestra og løping. Av misunnelse myrdet de andre idrettsutøverne henne, men Athene forbarmet seg over henne og forvandlet hennes døde kropp til en [[myrt]], en plante som senere var like foretrukket av Athene som oliven.<ref>Cancik, Hubert; Schneider, Helmuth; Salazar, Christine F.; Orton, David E. (2002): [https://books.google.com/books?id=DzIOAQAAMAAJ ''Brill's New Pauly: Encyclopaedia of the Ancient World'']. Vol. IX. Brill Publications. ISBN 978-90-04-12272-7; s. 423.</ref> En nesten nøyaktig historie ble sagt om en annen jente, Elaea, som forvandlet seg til en oliven, Athenes hellige tre.<ref>Forbes Irving, Paul M. C. (1990): [https://books.google.com/books?id=URvXAAAAMAAJ ''Metamorphosis in Greek Myths'']. Clarendon Press. ISBN 0-19-814730-9; s. 278.</ref>

=== Heltenes beskytter ===
[[Fil:Douris cup Jason Vatican 16545.jpg|thumb|Attisk [[Rødfigurvaser|rødfigur]] maleri på [[kylix]] (drikkeskål) fra ca. 480–470 f.Kr. som viser Athene som observerer mens dragen fra [[Kolchis]] gulper opp helten [[Jason (gresk mytologi)|Jason]].<ref>Deacy (2008), s. 62.</ref>]]

Ifølge Pseudo-Apollodorus’ ''Bibliotheca'' ga Athene råd til Argos, skipsbyggeren som bygde «[[Argo]]», som helten [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og hans gruppe av [[Argonautene|argonauter]] seilte på, og hjalp til med skipets konstruksjon.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D9%3Asection%3D16 1.9.16].</ref><ref name="Hansen_124"> Hansen (2004), s. 124.</ref> Pseudo-Apollodorus nevner også at Athene veiledet helten [[Persevs]] i hans streben etter å få halshugget [[Medusa]].<ref name="Burkert_141"> Burkert (1985), s. 141.</ref><ref> Kinsley (1989), s. 151.</ref><ref name="Deacy_61"> Deacy (2008), s. 61.</ref> Sammen med [[Hermes]], guden for reisende, dukket hun opp for Persevs etter at han la ut på sin søken og ga ham verktøy han ville trenge for å drepe [[Gorgonene|gorgonen]].<ref name="Deacy_61"/><ref> Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' 2.37, 38, 39</ref> Athene lånte Persevs sitt polerte bronseskjold slik at han kunne å se Medusas refleksjon uten å bli forsteinet selv.<ref name="Deacy_61"/><ref name="Pseudo_2-41"> Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' 2.41</ref>Hermes lånte Perseus sin harpe til å halshugge Medusa med.<ref name="Deacy_61"/><ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' 2.39</ref> Da Persevs svingte sverdbladet for å halshugge Medusa, ledet Athene det, slik at bladet kunne kutte hodet til gorgonen rent av.<ref name="Deacy_61"/><ref name="Pseudo_2-41"/> Ifølge Pindarors trettende ''Olympiske ode'' hjalp Athene helten [[Bellerofon]] med å temme den bevingede hesten [[Pegasus]] ved å gi ham bittet som siden er en del av hesteutrustningen.<ref>Deacy (2008), s. 48.</ref><ref> Pindaros: ''Olympian Ode'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0162%3Abook%3DO.%3Apoem%3D13 13.75–78]</ref> 

I [[Gresk kunst i antikken|antikkens gresk kunst]] blir Athene ofte vist mens hun hjelper helten [[Herakles]].<ref name="Deacy_64–65">Deacy (2008), s. 64–65.</ref> Hun dukker opp i fire av de tolv [[metope]]ne på [[Zeus-tempelet i Olympia]] som skildrer [[Herakles’ tolv storverk]],<ref name="Deacy_64–65"/><ref> Pollitt (1999), s. 48–50.</ref> herunder det første storverket, der hun passivt ser ham drepe [[Løven fra Nemea|den nemeiske løven]],<ref name="Deacy_64–65"/> og den tiende, der hun er framstilt i å aktivt hjelpe ham med å holde himmelen oppe.<ref name="Deacy_65">Deacy (2008), s. 65.</ref> Hun blir presentert som hans «sterke allierte»,<ref name="Pollitt_50">Pollitt (1999), s. 50.</ref> men også den «milde ... anerkjenner av hans prestasjoner.»<ref name="Pollitt_50"/> Kunstneriske skildringer av Herakles’ [[apoteose]] viser Athene som kjører ham til gudenes fjell [[Olympos]] i vognen sin og presenterer ham for Zevs for hans guddommeliggjøring.<ref name="Deacy_65"/> I [[Aiskhylos]]’ tragedie ''[[Orestien]]'' griper Athene inn for å redde [[Orestes (mytologi)|Orestes]] fra [[Erinyer|erinyenes]] vrede og leder rettssaken hans for drapet på moren [[Klytaimnestra]].<ref name="Roman&Roman"> Roman & Roman (2010), s. 161.</ref> Når halvparten av juryen stemmer for frifinnelse og den andre halvparten stemmer for å dømme, avgir Athene den avgjørende stemmen for å frikjenne Orestes<ref name="Roman&Roman"/> og erklærer at fra da av, når en jury er bundet, skal den tiltalte alltid frifinnes.<ref>Roman & Roman (2010), s. 161–162.</ref>

I ''Odysseen'' vinner Odyssevs’ utspekulerte og kloke natur raskt Athenes gunst.<ref name="Hansen_124"/><ref name="Jenkyns_19">Jenkyns (2016), s. 19.</ref> For den første delen av eposet er hun imidlertid stort sett begrenset til å hjelpe ham kun på avstand, hovedsakelig ved å implantere tanker i hodet hans under reisen hjem fra [[Troja]]. Hennes veiledende handlinger forsterker rollen hennes som «heltenes beskytter», eller, som den tyske mytolog [[Walter Friedrich Otto]] kalte henne, «nærhetens gudinne», grunnet  hennes veiledning og moderlige sondering.<ref>Otto, Walter Friedrich (1929): ''Die Gotter Griechenlands'' (55–77). Bonn: F.Cohen</ref><ref>Deacy (2008), s. 59.</ref> Det er ikke før han ender opp på kysten av øya Scheria, hvor Navsikaa vasker klærne sine og hvor Athene kommer personlig for å gi mer håndgripelig hjelp.<ref>de Jong (2001), s. 152.</ref> Hun dukket opp i Navsikaas drømmer for å sikre at prinsessen reddet Odyssevs og spilte en rolle i hans eventuelle eskorte til [[Ithaka]].<ref>de Jong (2001), s. 152–153.</ref> Athene dukket opp for Odyssevs ved hans ankomst, forkledd som en gjeter;<ref name="Trahman_31–35"> Trahman (1952), s. 31–35.</ref><ref name="Burkert_142"> Burkert (1985), s. 142.</ref> hun løy først og fortalte ham at Odyssevs’ hustru [[Penelope]] har giftet seg på nytt og at han antas å være død,<ref name="Trahman_31–35"/> men Odyssevs løy tilbake til henne og benyttet dyktige unnvikende svar for å beskytte seg selv.<ref name="Burkert_142"/><ref>Trahman (1952), s. 35.</ref> Imponert over hans besluttsomhet og klokskap avslørte hun seg selv og fortalte ham hva han trengte for å vite for å kunne vinne tilbake sitt rike.<ref name="Jenkyns_19"/><ref>Trahman (1952), s. 35–43.</ref> Hun kledde ham ut som en eldre tigger slik at han ikke ble gjenkjent av frierne eller Penelope, og hjalp ham med å beseire frierne.<ref name="Trahman_31–35"/><ref name="Burkert_142"/> Athene viser seg også for Odyssevs’ sønn [[Telemakhos]].<ref>Murrin (2007), s. 499.</ref> Hennes handlinger får ham til å reise rundt til Odyssevs’ kamerater og spørre dem om faren.<ref name="Murrin_499–500"> Murrin (2007), s. 499–500.</ref> Han hørte historier om noen av Odyssevs’ reise.<ref name="Murrin_499–500"/> Athenes framstøt for reisen til Telemakhos hjalp ham med å vokse inn i en mannsrolle som faren hans en gang hadde.<ref name="Murrin_499–514"> Murrin (2007), s. 499–514.</ref> Hun spilte også en rolle i å få slutt på den resulterende feiden mot friernes slektninger. Hun instruerte Odyssevs’ far [[Laertes]] om å kaste spydet og drepe Eupeithes, faren til Antinoos.

<gallery mode="packed" heights="180">

Fil:Athena Herakles Staatliche Antikensammlungen 2648.jpg|Athene og Herakles på en attisk rødfigur kylix (drikkebeger, 480–470 f.Kr.
Fil:Kantharos 58.9.jpg|Athene, detalj fra en sølv ''[[kantharos]]'' med [[Thesevs]] på [[Kreta]] (ca. 440-435 f.Kr.), en del av Vassil Bojkov-samlingen, [[Sofia]], [[Bulgaria]].
Fil:Herakleia AR SNGANS 064.jpg|Sølvmynt som viser Athene med [[Skylla]] dekorert hjelm og Herakles som kjemper mot [[løven fra Nemea]] ([[Heraclea Lucania]], Italia, 390–340 f.Kr.)
Fil:Orestes Delphi BM GR1917.12-10.1.jpg|Rødfigur [[kratér]] (blandekar) fra [[Paestum]] i Italia (ca. 330 f.Kr.), som viser Orestes ved [[Delphi]] flankert av Athene og [[Pylades]] blant [[erinyer]] og prestinner til [[Apollon]], med [[Pythia]] sitter bak dem på sin [[offertripod]].
</gallery>

=== Myter om straff ===
[[Fil:Gorgona pushkin.jpg|thumb|upright=1.3|Klassisk gresk framstilling av [[Medusa]] fra 300-tallet f.Kr.]]

[[Gorgoneion]], en magisk amulett som viser det skremmende hodet av en[[Gorgonene|gorgon]], ser ut til å ha oppstått som et [[Apotropaion|apotropaisk symbol]] ment å avverge ondskap.<ref>Phinney (1971), s. 445–447.</ref> I en sen myte oppfunnet for å forklare opprinnelsen til Gorgon,<ref name="Phinney_445–463">Phinney (1971), s. 445–463.</ref> beskrives [[Medusa]] som å ha vært en ung prestinne som tjenestegjorde i Athenes tempelet i Athen.<ref name="Seelig_895">Seelig (2002), s. 895.</ref> Poseidon begjærte Medusa, og voldtok henne i Athenes tempel, og nektet å la hennes kyskhetsløfte stå i veien for ham.<ref name="Seelig_895"/> Etter å ha oppdaget skjenselsdåden av templet hennes, forvandlet Athene Medusa til et grusomt monster med slanger i stedet for hår og hvis blikk ville gjøre enhver dødelig til stein.<ref>Seelig (2002), s. 895-911.</ref>

I sin tolvte ''pythiske ode'' fortalte Pindaros historien om hvordan Athene oppfant [[aulos]], en slags fløyte, i etterligning av klagesangene til Medusas søstre, [[gorgonene]], etter at hun ble halshugget av helten Persevs.<ref name="Poehlmann">Poehlmann (2017), s. 330.</ref> Ifølge Pindaros ga Athene aulos til dødelige som en gave.<ref name="Poehlmann"/> Senere pyntet den komiske dramatikeren [[Melanippides]] fra [[Melos]] (ca. 480–430 f.Kr.) historien i sin komedie ''Marsyas'', og hevdet at Athene så seg i speilet mens hun spilte aulos og så hvordan det blåste opp kinnene hennes og fikk henne til å se dum ut, så hun kastet aulosen og forbannet den slik at den som tok den opp skulle møte en forferdelig død.<ref name="Poehlmann"/> Aulos ble plukket opp av satyren Marsyas, som senere ble drept av [[Apollon]] grunnet sin [[hybris]].<ref name="Poehlmann"/> Senere ble denne versjonen av historien akseptert som kanonisk og den athenske billedhuggeren [[Myron]] skapte en gruppe bronseskulpturer basert på den, som ble installert før den vestlige fronten av Parthenon i tiden rundt 440 f.Kr.<ref name="Poehlmann"/>

[[Fil:René-Antoine Houasse - Minerve et Arachne (Versailles).jpg|thumb|right|upright=1.3|''[[Minerva]] og [[Arakhne]]'', maleri av [[René-Antoine Houasse]] (1706)]]
En myte fortalt av poeten [[Kallimakhos]] fra tidlig på 300-tallet f.Kr. i hans hymne 5 begynner med at Athena bader i en kilde på fjellet [[Helikon]] ved middagstid med en av sine favorittfølgere, nymfen Khariklo.<ref name="Hansen_125"/><ref name="Morford&Lenardon_315">Morford & Lenardon (1999), s. 315.</ref> Khariklos sønn Tiresias var tilfeldigvis på jakt på det samme fjellet og kom til kilden på jakt etter vann.<ref name="Hansen_125"/><ref name="Morford&Lenardon_315"/> Han så utilsiktet Athene naken, og da hun oppdaget det gjorde hun ham blind for å sikre at han aldri igjen ville se det menn ikke var ment å se.<ref name="Hansen_125"/><ref name="Kugelmann_73">Kugelmann (1983), s. 73.</ref><ref>Morford & Lenardon (1999), s. 315–316.</ref> Khariklo grep inn på sønnens vegne og tryglet Athene om å vise barmhjertighet.<ref name="Hansen_125"/><ref name="Morford&Lenardon_315"/><ref name="Morford&Lenardon_316">Kugelmann (1983), s. 316.</ref> Athene svarte at hun ikke kunne gjenopprette Tiresias syn, man ga ham isteden evnen til å forstå fuglenes språk og dermed forutsi framtiden.<ref name="Hansen_125"/><ref name="Morford&Lenardon_315"/><ref name="Morford&Lenardon_316"/>

Myrmeks var en smart og kysk attisk jente som raskt ble en favoritt hos Athene. Men da Athene oppfant [[plog]]en, dro Myrmeks til attikanerne og fortalte dem at det faktisk var hennes egen oppfinnelse. Såret av jentas svik, forvandlet Athene henne til det lille insektet som bærer navnet hennes, [[maur]]en.<ref>Servius: ''Commentary on Virgil's Aeneid'' [https://topostext.org/work/548#4.402 4.402]; Smith 1873, s.v. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DM%3Aentry+group%3D32%3Aentry%3Dmyrmex-bio-1 ''Myrmex'']</ref>

[[Fabel]]en om [[Arakhne]] dukker opp i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' (8 e.Kr.),<ref>Ovids ''[[Metamorfoser]]'': vi.5–54 og 129–145</ref><ref name="Powell_233–234">Powell (2012), s. 233–234.</ref> som er nesten den eneste eksisterende kilden til legenden.<ref name="Roman&Roman_78">Roman & Roman (2010), s. 78.</ref><ref name="Norton_166"> Norton (2013), s. 166.</ref> Historien ser ikke ut til å ha vært godt kjent før Ovids gjengivelse av den<ref name="Roman&Roman_78"/> og den eneste tidligere referansen til den er en kort hentydning i [[Virgil]]s ''Georgica '' (29 f.Kr.) som ikke nevner Arakhne ved navn.<ref>Virgil: ''Georgica '', iv, 246</ref><ref name="Norton_166"/> Ifølge Ovid var Arakhne (hvis navn betyr [[edderkopp]] på [[gammelgresk]])<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=a)ra/xnh ἀράχνη], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=a)ra/xnhs ἀράχνης]. Liddell, Henry George; Scott, Robert; ''A Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''.</ref> datter av en berømt fargeprodusent av [[purpur]] i Hypaipa av [[Lydia]], og en vever og elev av Athene.<ref name="Powell_233"> Powell (2012), s. 233.</ref> Hun ble så innbilsk med sine ferdigheter som vever at hun begynte å hevde at hennes ferdigheter var større enn Athena selv. <ref name="Powell_233"/><ref name="Harries_64–82"> Harries (1990), s. 64–82.</ref> Athene ga Arakhne en sjanse til å forløse seg selv ved å anta skikkelsen av en gammel kvinne og advare henne om ikke å fornærme gudene.<ref name="Powell_233–234"/><ref name="Harries_64–82"/> Arakhne hånet og ønsket seg en vevekonkurranse, slik at hun kunne bevise ferdighetene sine.<ref name="Harries_64–82"/><ref name="Powell_234"> Powell (2012), s. 234.</ref>

Athene vevde scenen for sin seier over Poseidon i konkurransen om beskyttelse av Athen.<ref name="Powell_234"/><ref name="Leach_102–142">Leach (1974), s. 102–142.</ref> Athenes billedvev skildret også [[de tolv olympiske guder]] og nederlaget til mytologiske skikkelser som utfordret deres autoritet.<ref name="Roman&Roman_92">Roman & Roman (2010), s. 92.</ref> Arakhnes billedvev inneholdt tjueen episoder av gudenes utroskap,<ref name="Harries_64–82"/><ref name="Leach_102–142"/> blant annet Zevs som var utro med [[Leda]], med [[Europa (mytologi)|Europa]] og med [[Danaë]].<ref name="Leach_102–142"/> Det representerte gudenes urettferdige og diskrediterende oppførsel overfor dødelige.<ref name="Roman&Roman_92"/> Athene innrømmet at Arakhnes arbeid var feilfritt, men var rasende over Arakhnes offensive valg av emne, som viste gudenes feil og overtredelser.<ref name="Powell_234"/><ref name="Harries_64–82"/> Til slutt, da hun mistet besinnelsen, ødela gudinnen Arakhnes billedvev og vev, og slo den med skyttelen.<ref name="Leach_102–142"/> Athene slo deretter Arakhne i ansiktet med staven fire ganger.<ref name="Powell_234"/><ref name="Harries_64–82"/> Arakhne hengte seg selv i fortvilelse, men Athene forbarmet seg over henne og brakte henne tilbake fra de døde i form av en edderkopp.<ref name="Powell_234"/><ref name="Harries_64–82"/><ref name="Leach_102–142"/>

I en sjeldnere versjon, etter å ha overlevd i [[skolia]]en til en ikke navngitt skoliast på Nikandros fra Kolofon, hvis arbeider påvirket Ovid i stor grad, blir Arakhne plassert i Attika i stedet og har en bror som heter Falanks. Athena lærte Arakhne kunsten å veve og Falanks krigskunsten, men da bror og søster la seg sammen i sengen, fikk Athena slik avsky for dem at hun gjorde dem begge til edderkopper, dyr for alltid dømt til å bli spist av sine egne unger.<ref>Salzman-Mitchell, Patricia B. (2005): [https://books.google.com/books?id=Sfz9GZIYPcsC ''A Web of Fantasies: Gaze, Image, and Gender in Ovid's Metamorphoses'']. Ohio State University Press. ISBN 0-8142-0999-8; s. 228.</ref>

=== Trojakrigen ===
[[Fil:Fresco - Wall Fragment with the Judgment of Paris.jpg|thumb|left|upright=1.3|Veggmaleri fra [[Pompeii]], 45–79 e.Kr., [[Napoli arkeologiske museum]].]]
Myten om [[Paris’ dom]] nevnes kun kort i ''Iliaden'',<ref name="Walcot_31">Walcot (1977), s. 31.</ref> men er beskrevet i dybden i et sammendrag på ''Kypria'', et tapt dikt fra [[den episke syklus]], som registrerte at alle gudene og gudinnene i tillegg til alle dødelige som også ble invitert til ekteskapet til [[Pelevs]] og [[Thetis]] (som ble foreldrene til [[Akilles]]).<ref name="Walcot_31–32">Walcot (1977), s. 31–32.</ref> Bare [[Eris (gudinne)|Eris]], uenighetens gudinne, ble ikke invitert.<ref name="Walcot_31–32"/> Hun ble irritert over dette, og da hun likevel kom hadde hun med et gulleple påskrevet ordet καλλίστῃ (''kallistēi'', «for de vakreste»), som hun kastet blant gudinnene.<ref name="Walcot_32">Walcot (1977), s. 32.</ref> [[Afrodite]], [[Hera]] og Athene hevdet alle å være de vakreste, og dermed den rettmessige eieren av eplet.<ref name="Walcot_32"/><ref name="Hansen_125"/>

Gudinnene valgte å legge saken fram for Zevs, men han aktet ikke å skape splid ved å favorisere en av gudinnene framfor de andre. Han la valget i hendene på [[Paris (mytologi)|Paris]], en trojansk fyrste.<ref name="Walcot_32"/><ref name="Hansen_125"/> Etter å ha badet om våren på [[Idafjellet]] der Troja lå, dukket gudinnene opp for Paris for hans avgjørelse.<ref name="Walcot_32"/> I de eksisterende antikke skildringene av Paris’ dom, er Afrodite bare av og til representert naken, og Athene og Hera er alltid fullt kledd.<ref name="Bull">Bull (2005), s. 346–347.</ref> Siden [[renessansen]] har imidlertid vestlige malerier typisk framstilt alle tre gudinnene som fullstendig nakne.<ref name="Bull"/>

Alle tre gudinnene var gudommelig vakre og Paris klarte ikke bestemme seg for hvem av dem han skulle velge. De tre tydde da til bestikkelser.<ref name="Walcot_32"/> Hera prøvde å bestikke Paris med makt over hele Asia og Europa, Athene tilbød ham berømmelse og ære i kamp,<ref name="Walcot_32"/><ref name="Hansen_125"/> men Afrodite lovet Paris at om hun ble valgt som den vakreste, ville hun ville la ham gifte seg med den vakreste kvinnen på jorden.<ref name="Hansen_125"/><ref name="Walcot_32–33">Walcot (1977), s. 32–33.</ref> Denne kvinnen var [[Helena]], men hun var allerede var gift med kong [[Menelaos]] av [[Sparta]].<ref name="Walcot_32–33"/> Paris valgte da Afrodite og tildelte henne eplet.<ref name="Walcot_32–33"/> De to andre gudinnene ble rasende og, som et direkte resultat, stilte de seg på grekernes side i [[Trojakrigen|den trojanske krigen]] som brøt ut etter at Paris bortførte Helena og grekerne gikk til angrep på Troja for å bringe Helena tilbake.<ref name="Hansen_125"/>

[[File:Antalya Museum 06022022 003.jpg|thumb|Statue av Athene statue i Antalya Museum i [[Konyaaltı]].]]

I bok V–VI av ''Iliaden'' hjelper Athene helten [[Diomedes]], som i fravær av Akilles viser seg å være den mest effektive greske krigeren.<ref name="Hansen_124"/><ref name="Burgess_84">Burgess (2001), s. 84.</ref> Flere kunstneriske representasjoner fra tidlig på 500-tallet f.Kr. kan vise Athene og Diomedes,<ref name="Burgess_84"/> blant annet et skjoldbånd fra tidlig på 500-tallet f.Kr. som viser Athene og en uidentifisert kriger som rir på en stridsvogn, et vasemaleri av en kriger med sin vognfører vendt mot Athene, og en påskrevet leirplakett som viser Diomedes og Athene som kjører i en vogn.<ref name="Burgess_84"/> Tallrike avsnitt i ''Iliaden'' nevner også at Athene tidligere har tjent som beskytter av Diomedes’ far Tydeus.<ref>''Iliad'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D4%3Acard%3D350 4.390], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D5%3Acard%3D84 5.115–120], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D10%3Acard%3D254 10.284-94].</ref><ref> Burgess (2001), s. 84–85.</ref> Når de trojanske kvinnene drar til Athene-tempelet på Akropolis for å be henne om beskyttelse mot Diomedes, ignorerer Athene dem.<ref name="Deacy_68–69">Deacy (2008), s. 68–69.</ref>

I bok XXII av ''Iliaden'', mens Akilles jager Hektor rundt Trojas murer, dukker Athene opp for Hektor forkledd som broren [[Deifobos]] og overtaler ham til å holde stand slik at de kan kjempe mot Akilles sammen.<ref>Deacy (2008), s. 69.</ref> Deretter kaster Hektor spydet sitt mot Akilles og bommer, men forventer at Deifobos skal gi ham et nytt, men Athene forsvinner i stedet, og lar Hektor møte Akilles alene uten et nytt spyd.<ref>Deacy (2008), s. 69–70.</ref> I [[Sofokles]]’ tragedie ''[[Ajax (Sofokles)|Ajax]]'' straffer hun Odyssevs’ rival [[Ajax (mytologi)|Ajax den store]], gjør ham sinnssyk og får ham til å massakrere [[Akhaiere|akhaiernes]] storfe mens han tenker at han slakter akhaierne selv.<ref name="Deacy_59–60">Deacy (2008), s. 59–60.</ref> Selv etter at Odyssevs selv har uttrykt medlidenhet med Ajax, erklærer Athene: «Å le av fiendene dine - hva kan det være en søtere latter enn det?» (linje 78–79).<ref name="Deacy_59–60"/> Ajax begår senere selvmord som et resultat av ydmykelsen.<ref name="Deacy_59–60"/>

== Klassisk kunst ==
Athene ble jevnlig framstilt i den greske antikkens klassiske kunst, blant annet på mynter og i keramiske malerier.<ref name="Aghion_193"> Aghion, Barbillon & Lissarrague (1996), s. 193.</ref><ref name="Hansen_126"> Hansen (2004), s. 126.</ref> Hun er spesielt framtredende i verk produsert i Athen.<ref name="Aghion_193"/> I klassiske skildringer blir Athene vanligvis framstilt stående oppreist, iført en ''[[khiton]]'' i full lengde, som var en lang skjørtelignende underdel båret av både menn og kvinner.<ref name="Palagia&Pollitt_28-32"> Palagia & Pollitt (1996), s. 28-32.</ref> Hun er oftest representert kledd i rustning som en mannlig soldat og iført en korintisk hjelm høyt på pannen.<ref name="Hansen_126"/><ref name="Palagia&Pollitt_28-32"/><ref name="Powell_230"/> Skjoldet hennes bærer i midten ''[[aigis]]'' med hodet til gorgonen (''gorgoneion'') i midten og slanger rundt kanten.<ref name="Phinney_445–463">Phinney (1971), s. 445–463.</ref> Noen ganger blir hun vist iført aigis som en kappe.<ref name="Hansen_126"/> Som Athene ''Promakos'' blir hun vist med et spyd.<ref name="Aghion_193"/><ref name="Hansen_126"/> Mytologiske scener der Athene var representert er blant annet hennes fødsel fra hodet til Zevs, hennes kamp med [[Giganter|gigantene]], fødselen av Erikhthonios og [[Paris’ dom]].<ref name="Aghion_193"/>

«Den sørgende Athene» eller «Den ettertenksomme Athene» er en kjent relieffskulptur som dateres til rundt 470–460 f.Kr.<ref name="Aghion_193"/> som har blitt tolket til å representere Athene Polias.<ref name="Palagia&Pollitt_28-32"/> Den mest kjente klassiske framstillingen av Athene var ''[[Athena Parthenos]]'', en nå tapt 11,5 m<ref>[https://www.worldhistory.org/article/785/athena-parthenos-by-phidias/ «Athena Parthenos by Phidias»], ''World History Encyclopedia''.</ref> statue i gull og elfenben av henne i [[Parthenon]] skapt av den athenske billedhuggeren [[Fidias]].<ref name="Palagia&Pollitt_28-32"/> Kopier av denne viser at denne statuen avbildet Athene som holder skjoldet i venstre hånd med [[Nike (mytologi)|Nike]], den bevingede seiersgudinnen, stående på høyre side.<ref name="Aghion_193"/> Athene Polias er også representert i et ny-attisk relieff som nå oppbevares i Virginia Museum of Fine Arts i USA,<ref name="Palagia&Pollitt_28-32"/> som viser henne mens hun holder en ugle i hånden (uglens rolle som symbol på visdom har sin opprinnelse i denne assosiasjonen med Athene) og bærer sin karakteristiske korintiske hjelm mens hun hviler skjoldet mot en nærliggende ''[[Herme (skulptur)|herme]]''.<ref name="Palagia&Pollitt_28-32"/> Den romerske gudinnen [[Minerva]] lånte de fleste av Athenes greske [[ikonografi]]ske assosiasjoner men ble også integrert i den kapitolinske triaden (viktigste [[Romersk mytologi|romerske gudene]] samlet: [[Jupiter (gud)|Jupiter]], hustruen [[Juno]] og datteren Minerva).<ref name="Aghion_193"/>

<gallery mode="packed" heights="200px">

Fil:Athena Enkelados Louvre CA3662.jpg|Attisk rødfigur kylix som viser Athene som dreper [[Giganter|giganten]] Enkelados.
Fil:Athena Promachos MGEt Inv39565.jpg|Attisk rødfigur kylix av Athene Promachos som holder et spyd og står ved siden av en [[Dorisk søyleorden|dorisk søyle]] (ca. 500-490 f.Kr.)
Fil:NAMABG-Aphaia Athena statue.JPG|Restaurering av [[Polykromi|polykrom]] dekorasjonen av Athene-statuen fra [[Afaia]]-tempelet i [[Egina]], ca. 490 f.Kr. (fra utstillingen "Bunte Götter" av München Glyptothek).
Fil:Acropole Musée Athéna pensante.JPG| «Den sørgende Athene», relieff (ca.  470-460 f.Kr.
Fil:Pergamonaltarathena.jpg|Relieff av Athene og [[Nike (mytologi)|Nike]] som dreper giganten Alkyoneus (?) fra frisen ''Gigantomakhia'' på [[Pergamonalteret]] (begynnelsen av 100-tallet f.Kr.)
Fil:Athena portrait by Eukleidas on Syracuse tetradrachm c. 400 BC.jpg|Athena-portrett av Eukleidas på en tetradrachme fra [[Siracusa]], [[Sicilia]] ca. 400 f.Kr.
Fil:Athena mosaic Pio-Clementino.jpg|Klassisk mosaikk fra en villa ved [[Tusculum]], 200-tallet e.Kr., nå ved [[Vatikanmuseene|Museo Pio-Clementino]], Vatikanet
Fil:StonePaletteMythologicalScene.jpg|Mytologisk scene med Athene (til venstre) og [[Herakles]] (til høyre), på en steinpalett av [[gresk-buddhistisk kunst]] i [[Gandhara]], [[India]]
</gallery>

== Post-klassisk kultur ==
=== Kunst og symbolikk ===
[[Fil:Austria Parlament Athena bw.jpg|thumb|right|upright=1.3|Statue av Pallas Athene foran den [[Østerrike|østerrikske]] parlamentsbygningen. Athene har blitt brukt gjennom vestlig historie som et symbol på frihet og demokrati.<ref>Deacy (2008), s. 145–149.</ref>]]

Tidlige [[Kristendom|kristne]] forfattere, som [[Klemens av Alexandria]] og [[Julius Firmicus Maternus|Firmicus]], nedverdiget Athene som representant for alt det som var avskyelig ved [[Hedendom|hedenskapen]];<ref> Deacy (2008), s. 141–144.</ref> de fordømte henne som «ubeskjeden og umoralsk».<ref name="Deacy_144">Deacy (2008), s. 144.</ref> I løpet av [[middelalderen]] ble imidlertid mange attributter som tidligere var forbeholdt Athene gitt videre til [[jomfru Maria]],<ref name="Deacy_144"/> som 300-tallet ofte ble avbildet iført ''Gorgoneion''.<ref name="Deacy_144"/> Noen så til og med på jomfru Maria som en «krigerjomfru», omtrent som Athene Parthenos;<ref name="Deacy_144"/> en [[anekdote]] forteller at jomfru Maria en gang dukket opp på murene i [[Konstantinopel]] da den var under beleiring av [[Avarer|avarene]], holdt et spyd og oppfordret folket til å slåss.<ref>Deacy (2008), s. 144–145.</ref> I løpet av middelalderen ble Athene mye brukt som et kristent symbol og [[allegori]], og hun dukket opp på familieemblemene til en del adelshus.<ref>Deacy (2008), s. 146–148.</ref>

Under [[renessansen]] tok Athene på seg mantelen som beskytter av kunst og menneskelig bestrebelser;<ref name="Deacy_145–146">Deacy (2008), s. 145–146.</ref> allegoriske malerier som involverte Athene var en favoritt blant de italienske renessansemalerne.<ref name="Deacy_145–146"/> I [[Sandro Botticelli]]s maleri «Pallas og kentauren», sannsynligvis malt en gang på begynnelsen av 1480-tallet, er Athene personifiseringen av kyskhet, som vises mens hun legger hånden på hårlokkene til en [[kentaur]], som representerer begjær.<ref> Randolph (2002), s. 221.</ref><ref name="Deacy_145"> Deacy (2008), s. 145.</ref> [[Andrea Mantegna]]s maleri fra 1502 kalt «Dydenes triumf» (eller «Minerva forviser lastene fra dydens hage») bruker Athene som personifiseringen av gresk-romersk læring som jager middelalderens laster fra hagen til moderne vitenskap.<ref name="Brown_1"> Brown (2007), s. 1.</ref><ref name="Aghion_193–194"> Aghion, Barbillon & Lissarrague (1996), s. 193–194.</ref><ref> Deacy (2008), s. 147-148.</ref> Athene benyttes også for å personifisere visdommen i [[Bartholomeus Spranger]]s maleri fra 1591 «Visdommens triumf» (eller «Minerva seirende over uvitenhet»).<ref name="Aghion_194"> Aghion, Barbillon & Lissarrague (1996), s. 194.</ref>

I løpet av 1500- og 1600-tallet ble Athene brukt som et symbol for kvinnelige herskere.<ref> Deacy (2008), s. 147-148.</ref> I sin bok ''A Revelation of the True Minerva'' (1582) framstilte den engelske politikeren Thomas Blennerhassett dronning [[Elizabeth I av England]] som en «ny Minerva» og «den største gudinnen nå på jorden».<ref> Deacy (2008), s. 147.</ref> En rekke malerier av [[Peter Paul Rubens]] framstilte Athene som [[Maria de’ Medici]]s beskytter og mentor;<ref name="Deacy_148">Deacy (2008), s. 148.</ref> det siste maleriet i serien går enda lenger og viser Marie de’ Medici med Athenes ikonografi, som den dødelige inkarnasjonen av gudinnen selv.<ref name="Deacy_148"/> Den flamske billedhuggeren [[Jean-Pierre-Antoine Tassaert]] portretterte senere [[Katarina II av Russland]] som Athene i en marmorbyste i 1774.<ref name="Aghion_194"/> Under [[den franske revolusjonen]] ble statuer av hedenske guder revet ned over hele Frankrike, men statuer av Athene ble det ikke.<ref name="Deacy_148"/> I stedet ble Athene forvandlet til personifiseringen av friheten og republikken og en statue av gudinnen sto i sentrum av [[Place de la Concorde|Place de la Revolution]] i [[Paris]].<ref name="Deacy_148"/> I årene etter revolusjonen spredte nye kunstneriske representasjoner av Athene seg.<ref>Deacy (2008), s. 148–149.</ref>

En statue av Athene står rett foran den [[Østerrike|østerrikske]] parlamentsbygningen i [[Wien]], og skildringer av Athene har påvirket andre symboler på vestlig frihet, blant annet Frihetsgudinnen og Britannia.<ref name="Deacy_149">Deacy (2008), s. 149.</ref> I over et århundre har en fullskala kopi av Parthenon stått i [[Nashville]] i [[Tennessee]].<ref name="Garland_330">Garland (2008), s. 330.</ref> I 1990 la kuratorene til en forgylt 12,5 m høy kopi av [[Athena Parthenos|Fidias Athene Parthenos]], bygget av betong og glassfiber.<ref name="Garland_330"/> Californias segl har bildet av Athene som kneler ved siden av en brun [[grizzlybjørn]].<ref> [https://web.archive.org/web/20101124160916/http://learncalifornia.org/doc.asp?id=97 «Symbols of the Seal of California»], ''LearnCalifornia.org''. Arkivert fra [http://www.learncalifornia.org/doc.asp?id=97 originalen] 24. november 2010.</ref> Athene har av og til dukket opp på moderne mynter, som hun gjorde på den gamle athenske drakmen. Hodet hennes vises på minnemynten S Panama-Pacific til en verdi av $50 i 1915.<ref>Swiatek & Breen (1981), s. 201–202.</ref>

<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Palas y el Centauro.jpg|''Pallas og kentauren'' (ca. 1482) av [[Sandro Botticelli]]
Fil:Minerve chassant les Vices du jardin des Vertus, Mantegna (Louvre INV 371) 02.jpg|''Dydenes triumf»' (1502) av [[Andrea Mantegna]]
Fil:Athena Scorning the Advances of Hephaestus.jpg|''Athene avviser tilnærmingene til [[Hefaistos]]'' (ca. 1555–1560) av [[Paris Bordone]]''
Fil:Bartholomäus Spranger 017.jpg|''Minerva seier over Uvitenheten'' (ca. 1591) av [[Bartholomeus Spranger]]
Fil:Peter Paul Rubens - Marie de Medicis as Bellona2.jpg|''Maria de Medici'' (1622) av [[Peter Paul Rubens]], viser henne som inkarnasjonen av Athena
Fil:Rubens peace-war.jpg|''Minerva beskytter freden fra Mars'' (1629) av Peter Paul Rubens
Fil:Pompeii - Casa del Menandro - Menelaos.jpg|[[Pompeii]]s romerske veggmaleri viser Ajax den mindre som dra [[Kassandra]] ved fra ''palladium'' i [[den trojanske krig]], begivenheten som provoserte Athenes vrede
Fil:Rene Antoine Houasse - Minerva and the Triumph of Jupiter, 1706.jpg|''[[Minerva]] og [[Jupiter (gud)|Jupiter]]s triumf'' (1706) av [[René-Antoine Houasse]]
Fil:Minerva-Vedder-Highsmith-detail-1.jpeg|''Fredens Minerva'', mosaikk i [[Library of Congress]]
Fil:Great Seal of California.svg|Athena på [[California]]s segl
</gallery>

=== Moderne tolkninger ===
[[Fil:Hellen altar.png|thumb|Moderne [[dodekateisme]] «tro på gudene», hellenistisk etnisk religion dedikert til Athene og Apollon.]]

En av [[Sigmund Freud]]s mest verdifulle eiendeler var en liten bronseskulptur av Athene, som satt på skrivebordet hans.<ref>Deacy (2008), s. 153.</ref> Freud beskrev en gang Athene som «en kvinne som er utilnærmelig og avviser alle seksuelle lyster – ettersom hun viser de skremmende kjønnsorganer til Moren».<ref name="Deacy_154"> Deacy (2008), s. 154.</ref> 

[[Feminisme|Feministiske]] syn på Athene er skarpt delt;<ref name="Deacy_154"/> noen feminister ser på henne som et symbol på kvinnelig egenkraft og myndighet,<ref name="Deacy_154"/> mens andre ser på henne som «den ytterste [[Patriarkat|patriarkalske]] ''sell out'' ... som bruker kreftene sine til å hjelpe og fremme menn i stedet for andre av sitt eget kjønn».<ref name="Deacy_154"/> I moderne [[wicca]] er Athene æret som et aspekt av [[Gudinne]]n<ref name="Gallagher_109"> Gallagher (2005), s. 109.</ref> og noen wiccatilhengere tror at hun kan gi «uglegaven» («evnen til å skrive og kommunisere tydelig») til sine tilbedere.<ref name="Gallagher_109"/> På grunn av sin status som en av [[De tolv olympiske guder|de tolv olympiere]], er Athene en stor guddom i [[dodekateisme]] eller ''hellenismos'',<ref> Alexander (2007), s. 31–32.</ref> en [[Nyhedendom|nyhedensk]] [[religion]] som søker å autentisk gjenopplive og gjenskape [[antikkens Hellas]] religionen og de religiøse forestillingene til i den moderne verden.<ref> Alexander (2007), s. 11–20.</ref>

Athene er en naturlig beskytter for universiteter: På [[Bryn Mawr College]] i [[Pennsylvania]] står en statue av Athena (en kopi av den opprinnelige bronsestatuen i kunst- og arkeologibiblioteket) i Great Hall.<ref name="Friedman_121">Friedman (2005), s. 121.</ref> Det er tradisjon at på tidspunktet for studentenes eksamen å overlate ofringer til gudinnen med en lapp som ber om beste ønsker,<ref name="Friedman_121"/> eller å angre for ved et uhell å bryte noen av høyskolens mange andre tradisjoner.<ref name="Friedman_121"/> Pallas Athene er veiledningsgudinnen til det internasjonale, men hovedsakelig amerikanske sosiale fellesskapet [[Phi Delta Theta]] (ΦΔΘ).<ref name="PhiDelta"> [https://phideltatheta.org/?option=com_content&task=view&id=20&Itemid=122 «Phi Delta Theta International – Symbols»], ''Phideltatheta.org''.</ref> Athenes ugler også et symbol på fellesskapet.<ref name="PhiDelta"/>
{{-}}

== Referanser ==
<references />

== Bibliografi ==
=== Antikkens kilder ===
* Apollodorus: ''Library, 3,180''
* Augustine: ''De civitate dei xviii.8–9''
* Cicero, ''De natura deorum iii.21.53, 23.59''
* Eusebius: ''Chronicon 30.21–26, 42.11–14''
* [[Homer]]: ''[[Iliaden]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D1%3Acard%3D1 utgaver online på engelsk] hos ''Perseus''
* [[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D1%3Acard%3D1 utgaver online på engelsk] hos ''Perseus''
* [[Hesiod]], ''[[Theogonien]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D1 utgaver online på engelsk] hos ''Perseus'
* Lactantius: ''Divinae institutions'', i.17.12–13, 18.22–23
* Titus Livius: ''Ab urbe condita libri'', vii.3.7
* [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]]: ''Bellum civile'' ix.350
* {{cite book | author = Servius | author-link = Maurus Servius Honoratus | title = In Vergilii carmina comentarii. Servii Grammatici qui feruntur in Vergilii carmina commentarii | location = Leipzig | publisher = B. G. Teubner | date = 1881 | url = http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0053}}

=== Moderne kilder ===
* {{citation|last1=Aghion|first1=Irène|last2=Barbillon|first2=Claire|last3=Lissarrague|first3=François|date=1996|chapter=Minerva|title=Gods and Heroes of Classical Antiquity|series=Flammarion Infographic Guides|location=Paris, France and New York City, New York|publisher=Flammarion|isbn=978-2-0801-3580-3|pages=[https://archive.org/details/godsheroesclassi00barb/page/192 192–194]|chapter-url=https://archive.org/details/godsheroesclassi00barb/page/192}}
<!--NOTE: All works by Timothy Jay Alexander are self-published, but they are being used here as sources in themselves, as per [[WP:SELFSOURCE]]. He is also referenced as a leading expert on the modern Hellenismos movement by Pizza & Lewis on page 330 of their book. See [[WP:USEBYOTHERS]]-->
* {{citation|last=Alexander|first=Timothy Jay|date=2007|title=The Gods of Reason: An Authentic Theology for Modern Hellenismos|url=https://books.google.com/books?id=6qnCa6Wk1E8C&q=Hellenismos%20and%20Athena&pg=PA31|edition=First|publisher=Lulu Press, Inc.|isbn=978-1-4303-2763-9}}
* {{cite book | publisher = Delphi Classics | date = 13. februar 2016 | title = The Library of Apollodorus (Delphi Classics) | author = Apollodorus of Athens | author-link = Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) | location = UK | isbn = 9781786563712 | url = https://books.google.com/books?id=eFmQCwAAQBAJ}}
* {{citation|last=Beekes|first=Robert S. P.|author-link=Robert Beekes|title=Etymological Dictionary of Greek|publisher=Brill|location=Leiden and Boston|date=2009}}
* {{citation|last=Bell|first=Robert E.|date=1993|title=Women of Classical Mythology: A Biographical Dictionary|url=https://books.google.com/books?id=mxUZAQAAIAAJ&q=Athena+Aethyia|location=Oxford, England|publisher=Oxford University Press|isbn=9780195079777}}
* {{citation|last=Bernal|first=Martin|author-link=Martin Bernal|title=Black Athena: The Afroasiatic Roots of Classical Civilization|publisher=Rutgers University Press|location=New Brunswick|date=1987|pages=21, 51 ff}}
* {{citation|last=Berlinerblau|first=Jacques|url=https://books.google.com/books?id=XM2oUcQM_0YC|title=Heresy in the University: The Black Athena Controversy and the Responsibilities of American Intellectuals|publisher=Rutgers University Press|location=New Brunswick|date=1999|page=93ff|isbn=9780813525884}}
* {{citation|last=Best|first=Jan|editor=Fred Woudhuizen|title=Lost Languages from the Mediterranean|publisher=Brill|location=Leiden, Germany et al.|date=1989|page=30|url=https://books.google.com/books?id=resUAAAAIAAJ&pg=PA30|isbn=978-9004089341}}
* {{citation|last=Brown|first=Jane K.|date=2007|title=The Persistence of Allegory: Drama and Neoclassicism from Shakespeare to Wagner|url=https://books.google.com/books?id=pAOmuXxwo84C&q=Pallas%20and%20the%20Centaur&pg=PA1|location=Philadelphia, Pennsylvania|publisher=University of Penssylvania Press|isbn=978-0-8122-3966-9}}
* {{citation|last=Bull|first=Malcolm|date=2005|title=The Mirror of the Gods: How Renaissance Artists Rediscovered the Pagan Gods|location=Oxford, England|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-521923-4|url=https://books.google.com/books?id=WRLqAAAAMAAJ}}
* {{citation|last=Burgess|first=Jonathan S.|date=2001|title=The Tradition of the Trojan War in Homer and the Epic Cycle|url=https://books.google.com/books?id=bEYXqRmYkx0C&q=Athena%20Diomedes%20Iliad&pg=PA84|location=Baltimore, Maryland|publisher=The Johns Hopkins University Press|isbn=978-0-8018-6652-4}}
* {{citation|last=Burkert|first=Walter|author-link=Walter Burkert|date=1985|title=Greek Religion|publisher=Harvard University Press|location=Cambridge, Massachusetts|isbn=978-0-674-36281-9}}
* {{citation|last=Burn|first=Lucilla|date=2004|title=Hellenistic Art: From Alexander the Great to Augustus|url=https://books.google.com/books?id=TmhjC_AdoNsC&q=Temple%20of%20Athena%20Polias%20Alexander%20the%20Great&pg=PA10|location=London, England|publisher=The British Museum Press|isbn=978-0-89236-776-4}}
* {{citation|last=Chadwick|first=John|author-link=John Chadwick|title=The Mycenaean World|date=1976|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge, England|isbn=978-0-521-29037-1|url=https://books.google.com/books?id=RMj7M_tGaNMC&pg=PA88}}
* {{citation|last=Darmon|first=Jean-Pierre|title=The Powers of War: Athena and Ares in Greek Mythology|translator=Danielle Beauvais|editor=Wendy Doniger|location=Chicago, Illinois|publisher= University of Chicago Press|date=1992}}
* {{citation|last1=Deacy|first1=Susan|author-link1 = Susan Deacy|last2=Villing|first2=Alexandra|title=Athena in the Classical World|publisher=Koninklijke Brill NV|location=Leiden, The Netherlands|date=2001}}
* {{citation|last=Deacy|first=Susan| author-link = Susan Deacy |title=Athena|location=London and New York|publisher=Routledge|date=2008|isbn=978-0-415-30066-7|url=https://books.google.com/books?id=kIiCAgAAQBAJ&q=Athena%20and%20Ares%20Darmon&pg=PA163}}
* {{citation|last=de Jong|first=Irene J. F.|date=2001|title=A Narratological Commentary on the Odyssey|url=https://books.google.com/books?id=LmxmdLeBeZkC&q=Athena%20Nausicaa&pg=PA153|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-46844-2}}
* {{citation|last=Edmunds|first=Lowell|date=1990|title=Approaches to Greek Myth|url=https://books.google.com/books?id=Vl_zWHnSkJAC&q=Athena%20and%20Tiresias&pg=PA373|location=Baltimore, Maryland|publisher=The Johns Hopkins University Press|isbn=978-0-8018-3864-4}}
* {{citation|last=Friedman|first=Sarah|date=2005|title=Bryn Mawr College Off the Record|publisher=College Prowler|url=https://books.google.com/books?id=Kav_WVqBfDAC&q=Bryn%20Mawr%20Athena&pg=PA121|isbn=978-1-59658-018-3}}
* {{citation|last=Fritze|first=Ronald H.|author-link=Ronald H. Fritze|date=2009|title=Invented Knowledge: False History, Fake Science and Pseudo-Religions|url=https://books.google.com/books?id=l2BrqdFg5AkC&q=Pseudohistory|location=London, England|publisher=Reaktion Books|isbn=978-1-86189-430-4}}
* {{citation|last=Fururmark|first=A.|title=The Thera Catastrophe-Consequences for the European Civilization|journal=Thera and the Aegean World I|location=London, England|publisher=Cambridge University Press|date=1978}}
* Gantz, Timothy, ''Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources'', Johns Hopkins University Press, 1996, Two volumes: {{ISBN|978-0-8018-5360-9}} (Vol. 1), {{ISBN|978-0-8018-5362-3}} (Vol. 2).
* {{citation|last=Gallagher|first=Ann-Marie|date=2005|title=The Wicca Bible: The Definitive Guide to Magic and the Craft|url=https://books.google.com/books?id=VvvWkpnHXl4C&q=Athena%20and%20Wicca&pg=PA109|location=New York City, New York|publisher=Sterling Publishing Co., Inc.|isbn=978-1-4027-3008-5}}
* {{citation|last=Garland|first=Robert|title=Ancient Greece: Everyday Life in the Birthplace of Western Civilization|date=2008|publisher=Sterling|location=New York City, New York|isbn=978-1-4549-0908-8}}
* {{citation|last=Goldhill|first=S.|title=Reading Greek Tragedy (Aesch.Eum.737)|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press|date=1986}}
* {{citation|last=Graves|first=Robert|author-link=Robert Graves|orig-year=1955|date=1960|title=The Greek Myths|location=London, England|publisher=Penguin|isbn=978-0241952740}}
* {{citation|last=Hansen|first=William F.|date=2004|chapter=Athena (also Athenê and Athenaia) (Roman Minerva)|title=Classical Mythology: A Guide to the Mythical World of the Greeks and Romans|chapter-url=https://books.google.com/books?id=a-NmaO-kM2UC&q=satyr+mythology&pg=PA280|location=Oxford, England|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-530035-2|pages=121–126}}
* {{citation|last=Harries|first=Byron|date=1990|title=The spinner and the poet: Arachne in Ovid's ''Metamorphoses''|url=https://www.cambridge.org/core/journals/cambridge-classical-journal/article/the-spinner-and-the-poet-arachne-in-ovids-metamorphoses/78383E17D16D3D6F1A8873C48D8EE369|doi=10.1017/S006867350000523X|journal=The Cambridge Classical Journal|volume=36|pages=64–82|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press}}
* [[Jane Ellen Harrison|Harrison, Jane Ellen]], 1903. ''Prolegomena to the Study of Greek Religion''.
* {{citation|last=Herrington|first=C.J.|title=Athena Parthenos and Athena Polias|location=Manchester, England|publisher=Manchester University Press|date=1955|url=https://books.google.com/books?id=FaHnAAAAIAAJ}}
* {{citation|last=Hubbard|first=Thomas K.|article=Pegasus' Bridle and the Poetics of Pindar's ''Thirteenth Olympian''|date=1986|editor-last=Tarrant|editor-first=R. J.|title=Harvard Studies in Classical Philology|url=https://books.google.com/books?id=vb9rhwYbdKUC&q=Athena%20Hippia&pg=PA28|location=Cambridge, Massachusetts|publisher=Harvard University Press|volume=90|isbn=978-0-674-37937-4}}
* {{citation|last=Hurwit|first=Jeffrey M.|title=The Athenian Acropolis: History, Mythology, and Archaeology from the Neolithic Era to the Present|location=Cambridge, England|publisher= Cambridge University Press|date=1999|isbn=978-0-521-41786-0|url=https://books.google.com/books?id=0pQ4AAAAIAAJ&q=Athena%20patron%20of%20heroes&pg=PA18}}
* {{citation|last=Janda|first=Michael|title=Elysion. Entstehung und Entwicklung der griechischen Religion|location=Innsbruck|publisher=Institut für Sprachen und Literaturen|date=2005|url=https://books.google.com/books?id=kglZAAAAMAAJ|isbn=9783851247022}}
* {{citation|last1=Jasanoff|first1=Jay H.|last2=Nussbaum|first2=Alan|article=Word games: the Linguistic Evidence in Black Athena|chapter-url=http://www.people.fas.harvard.edu/~jasanoff/pdf/Word%20games.pdf |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://www.people.fas.harvard.edu/~jasanoff/pdf/Word%20games.pdf |archive-date=9 October 2022 |url-status=live|editor1=Mary R. Lefkowitz|editor2=Guy MacLean Rogers|title=Black Athena Revisited|url=https://books.google.com/books?id=97jwg1Xwpj0C|publisher=The University of North Carolina Press|date=1996|page=194|isbn=9780807845554}}
* {{citation|last=Jenkyns|first=Richard|date=2016|title=Classical Literature: An Epic Journey from Homer to Virgil and Beyond|location=New York City, New York|publisher=Basic Books, A Member of the Perseus Books Group|isbn=978-0-465-09797-5}}
* {{citation|last=Johrens|first=Gerhard|date=1981|title=Der Athenahymnus des Ailios Aristeides|url=https://books.google.com/books?id=eoUaAAAAMAAJ|location=Bonn, Germany|publisher=Habelt|isbn=9783774918504|pages=438–452}}
* {{citation|last=Jost|first=Madeleine|contribution=Arcadian cults and myths|editor-last=Hornblower|editor-first=Simon|title=Oxford Classical Dictionary|publisher=[[Oxford University Press]]|location=Oxford, England|date=1996|title-link=Oxford Classical Dictionary}}
* {{citation|last=Kerényi|first=Karl|author-link=Károly Kerényi|title=The Gods of the Greeks|publisher=Thames and Hudson|location=London, England|date=1951|isbn=978-0-500-27048-6|url=https://archive.org/details/godsofgreeks00kerrich}}
* {{citation|last=Kerényi|first=Karl|title=Die Jungfrau und Mutter der griechischen Religion. Eine Studie uber Pallas Athene|location=Zurich|publisher=Rhein Verlag|date=1952}}
* {{citation|last=Kinsley|first=David|date=1989|title=The Goddesses' Mirror: Visions of the Divine from East and West|location=Albany, New York|publisher=New York State University Press|isbn=978-0-88706-836-2|url=https://books.google.com/books?id=82oFlfs3MpwC&q=Athena%20pallas%20goddess&pg=PA142}}
* {{citation|last=Kugelmann|first=Robert|date=1983|title=The Windows of Soul: Psychological Physiology of the Human Eye and Primary Glaucoma|url=https://books.google.com/books?id=AFXOyltvC6IC&q=Athena%20and%20Tiresias&pg=PA73|location=Plainsboro, New Jersey|publisher=Associated University Presses|isbn=978-0-8387-5035-3}}
* {{citation |last=L. Day|first=Peggy|contribution=Anat|contribution-url=https://books.google.com/books?id=yCkRz5pfxz0C&pg=PA36 |editor-last=Toorn |editor-first=Karel van der |editor-link=Karel van der Toorn |editor2-last=Becking |editor2-first=Bob |editor3-last=Horst |editor3-first=Pieter Willem van der |editor3-link=Pieter Willem van der Horst |title=Dictionary of Deities and Demons in the Bible, ''2nd ed.'' |location=Grand Rapids |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |date=1999 |pages=36–39|title-link=Dictionary of Deities and Demons in the Bible}}
* {{citation|last=Leach|first=Eleanor Winsor|date=January 1974|title=Ekphrasis and the Theme of Artistic Failure in Ovid's Metamorphoses|url=https://www.cambridge.org/core/journals/ramus/article/ekphrasis-and-the-me-of-artistic-failure-in-ovid-s-metamorphoses/C9D716ED72545FE65EE684BA28538079|doi=10.1017/S0048671X00004549|journal=Ramus|volume=3|issue=2|pages=102–142|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press|s2cid=29668658 }}
* {{citation|last1=Mallory|first1=James P.|author1-link=J. P. Mallory|last2=Adams|first2=Douglas Q.|author2-link = Douglas Q. Adams|title = Oxford Introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European World|publisher=Oxford University Press|year=2006|location=London|isbn=978-0-19-929668-2}}
* {{citation|last1=Morford|first1=Mark P. O.|last2=Lenardon|first2=Robert J.|date=1999|title=Classical Mythology|edition=sixth|url=https://books.google.com/books?id=ecGXcMRAPXcC&q=Athena%20and%20Tiresias&pg=PA315|location=Oxford, England|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-514338-6}}
* {{citation|last=Murrin|first=Michael|date=Spring 2007|title=Athena and Telemachus|journal=International Journal of the Classical Tradition|volume=13|issue=4|pages=499–514|location=Berlin, Germany|publisher=Springer|jstor=30222174|doi=10.1007/BF02923022|s2cid=170103084}}
* {{citation|last=Mylonas|first=G.|title=Mycenae and the Mycenaean Age|location=Princeton, New Jersey|publisher=Princeton University Press|date=1966|isbn=978-0691035239}}
* {{citation|last=Nilsson|first=Martin Persson|author-link=Martin P. Nilsson|title=The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion|publisher=Biblo & Tannen|year=1950|isbn=978-0-8196-0273-2|edition=second|location=New York}}
* {{citation|last=Nilsson|first=Martin Persson|title=Die Geschichte der griechischen Religion|publisher=C. F. Beck|location=München, Germany|date=1967}}
* {{citation|last=Norton|first=Elizabeth|date=2013|title=Aspects of Ecphrastic Technique in Ovid's Metamorphoses|url=https://books.google.com/books?id=xt8xBwAAQBAJ&q=Arachne%20Georgics&pg=PA166|location=Newcastle upon Tyne, England|publisher=Cambridge Scholars Publishing|isbn=978-1-4438-4271-6}}
* {{citation|last=Oldenburg|first=Ulf|date=1969|title=The Conflict Between El and Ba'al in Canaanite Religion|url=https://books.google.com/books?id=hM8UAAAAIAAJ&q=Athena%20Cronus%20Sanchuniathon&pg=PA86|location=Leiden, The Netherlands|publisher=E. J. Brill}}
* {{citation|author1-last=Palagia|author1-first=Olga|author2-last=Pollitt|author2-first=J. J.|date=1996|title=Personal Styles in Greek Sculpture|url=https://books.google.com/books?id=7qSsh7agZxEC&q=Mourning%20Athena&pg=PA32|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-65738-9}}
* {{citation|last=Palaima|first=Thomas|date=2004|article=Appendix One: Linear B Sources|editor-first=Stephen|editor-last=Trzaskoma|title=Anthology of Classical Myth: Primary Sources in Translation|publisher=Hackett}}
* {{citation|last=Penglase|first=Charles|date=1994|title=Greek Myths and Mesopotamia: Parallels and Influence in the Homeric Hymns and Hesiod|url=https://books.google.com/books?id=U4mFAgAAQBAJ&q=Ninurta&pg=PA42|location=New York City, New York|publisher=Routledge|isbn=978-0-415-15706-3}}
* {{citation|last=Phinney| first=Edward Jr. |date=1971|title=Perseus' Battle with the Gorgons|journal=Transactions and Proceedings of the American Philological Association|volume=102|pages=445–463|doi=10.2307/2935950|location=Baltimore, Maryland|publisher=The Johns Hopkins University Press|jstor=2935950}}
* {{citation|last=Pilafidis-Williams|first=K.|title=The Sanctuary of Aphaia on Aigina in the Bronze Age|location=Munich, Germany|publisher=Hirmer|date=1998|isbn=978-3-7774-8010-7}}
* {{citation|last=Poehlmann|first=Egert|date=2017|chapter=Aristotle on Music and Theatre (''Politics'' VIII 6. 1340 b 20 - 1342 b 34; ''Poetics'')|title=Theatre World: Critical Perspectives on Greek Tragedy and Comedy. Studies in Honour of Georgia Xanthakis-Karamenos|chapter-url=https://books.google.com/books?id=6e05DwAAQBAJ&q=Athena%20and%20Marsyas&pg=PA330|editor1-last=Fountoulakis|editor1-first=Andreas|editor2-last=Markantonatos|editor2-first=Andreas|editor3-last=Vasilaros|editor3-first=Georgios|location=Berlin, Germany|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-051896-2}}
* {{citation|last=Pollitt|first=J. J.|date=1999|orig-year=1972|title=Art and Experience in Classical Greece|url=https://books.google.com/books?id=CadI9xzUaZwC&q=Athena%20in%20classical%20art&pg=PA50|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press|edition=revised|isbn=978-0-521-09662-1}}
* {{citation|last=Powell|first=Barry B.|author-link=Barry B. Powell|date=2012|orig-year=2004|chapter=Myths of Aphrodite, Artemis, Athena|title=Classical Myth|edition=Seventh|chapter-url=https://books.google.com/books?id=dqOSAgAAQBAJ|location=London, England|publisher=Pearson|pages=211–235|isbn=978-0-205-17607-6}}
* {{citation|last=Puhvel|first=Jaan|author-link=Jaan Puhvel|title=Comparative Mythology|date=1987|publisher=Johns Hopkins University Press|location=Baltimore, Maryland|isbn=978-0-8018-3938-2}}
* {{citation|last=Randolph|first=Adrian W. B.|date=2002|title=Engaging Symbols: Gender, Politics, and Public Art in Fifteenth-century Florence|url=https://books.google.com/books?id=ArSU39x6IBwC&q=Pallas%20and%20the%20Centaur&pg=PA221|location=New Haven, Connecticut|publisher=Yale University Press|isbn=978-0-300-09212-7}}
* {{citation|last=Robertson|first=Noel|title=Festivals and Legends: The Formation of Greek Cities in the Light of Public Ritual|location=Toronto|publisher=University of Toronto Press|date=1992}}
* {{citation|last1=Roman|first1=Luke|last2=Roman|first2=Monica|date=2010|title=Encyclopedia of Greek and Roman Mythology|url=https://books.google.com/books?id=tOgWfjNIxoMC&q=sources%20for%20the%20story%20of%20Arachne&pg=PT90|location=New York City, New York|publisher=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-7242-2}}
* {{citation|last1=Ruck|first1=Carl A.P.|first2=Danny|last2=Staples|date=1994|title=The World of Classical Myth: Gods and Goddesses, Heroines and Heroes|url=https://books.google.com/books?id=ZSjYAAAAMAAJ&q=Athenai|location=Durham, North Carolina|publisher=Carolina Academic Press|isbn=978-0890895757}}
* {{citation|last1=Schaus|first1=Gerald P.|last2=Wenn|first2=Stephen R.|date=2007|title=Onward to the Olympics: Historical Perspectives on the Olympic Games|url=https://books.google.com/books?id=lNvfAgAAQBAJ&q=Athena%20Cydonia&pg=PA30|series=Publications of the Canadian Institute in Greece|volume=5|location=Ontario, Canada|publisher=Wilfrid Laurier University Press|isbn=978-0-88920-505-5}}
* {{citation|last=Schmitt|first=P.|article=Athena Apatouria et la ceinture. Les aspects féminins des apatouries à Athènes|title=Annales: Economies, Societies, Civilisations|pages=1059–1073|location=London, England|publisher=Thames and Hudson|date=2000}}
* {{citation|last=Seelig|first=Beth J.|date=August 2002|title=The Rape of Medusa in the Temple of Athena: Aspects of Triangulation in the Girl|journal=The International Journal of Psychoanalysis|volume=83|issue=4|pages=895–911|doi=10.1516/3NLL-UG13-TP2J-927M|pmid=12204171|s2cid=28961886}}
* {{citation|last=Simon|first=Erika|title=Festivals of Attica: An Archaeological Commentary|date=1983|location=Madison, Wisconsin|publisher=The University of Wisconsin Press|isbn=978-0-299-09184-2|url=https://books.google.com/books?id=IHFYM-IGCO8C&q=Plynteria&pg=PA46}}
* {{cite book|last1 = Swiatek|first1 = Anthony|last2 = Breen|first2 = Walter|author-link2 = Walter Breen|year = 1981|title = The Encyclopedia of United States Silver & Gold Commemorative Coins, 1892 to 1954|publisher = Arco Publishing|location = New York City, New York|isbn = 978-0-668-04765-4|url = https://archive.org/details/encyclopediaofun00swia}}
* [[Seppo Telenius|Telenius, Seppo Sakari]], (2005) 2006. ''Athena-Artemis'' (Helsinki: Kirja kerrallaan).
* {{citation|last=Trahman|first=C.R.|date=1952|title=Odysseus' Lies ('Odyssey', Books 13–19)|journal=Phoenix|volume=6|issue=2|publisher=Classical Association of Canada|pages=31–43|jstor=1086270|doi=10.2307/1086270}}
* {{citation|author1-last=Ventris|author1-first=Michael|author1-link=Michael Ventris|author2-last=Chadwick|author2-first=John|author2-link=John Chadwick|date=1973|orig-year=1953|title=Documents in Mycenaean Greek|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1107503410}}
* {{citation|last=Walcot|first=P.|date=April 1977|title=The Judgement of Paris|journal=Greece & Rome|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge University Press|volume=24|issue=1|pages=31–39|jstor=642687|doi=10.1017/S0017383500019616|s2cid=162573370 }}
* {{citation|last1=Wolkstein|first1=Diane|last2=Kramer|first2=Samuel Noah|date=1983|title=Inanna: Queen of Heaven and Earth: Her Stories and Hymns from Sumer|publisher=Harper&Row Publishers|location=New York City, New York|isbn=978-0-06-090854-6}}
* {{cite book | last = Wunder | first = Eduard | title = Sophocles' Oedipus rex, Oedipus Colonaeus, Electra, Antigone | volume = I | location = London | publisher =  Williams and Norgate | date = 1855 | url = https://books.google.com/books?id=4grgAAAAMAAJ}}
* {{citation|last=Yasumura |first=Noriko |year=2013 |title=Challenges to the Power of Zeus in Early Greek Poetry |publisher=A&C Black |isbn=9781472519672}}

==Eksterne lenker==
* [http://fury.com/galleries/road_trip_2003/index-Pages/Image6.html Nashville's Athene-statue]
* [http://www.nashville.gov/parthenon/ The Nashville Parthenon]

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Visdomsgudinner]]
[[Kategori:Jomfrugudinner]]