Vis kilden til Athen

{{Refforbedre|dato=2019-09}}
{{Infoboks geografi
| navn = Athen
| navn2 = Αθήνα
| bilde = Acropolis wide view.jpg
| grunnlagt = ca. [[2000 f.Kr]]
| karttekst = Athens lokalisering i Hellas
| borgermester = [[Nikitas Kaklamanis]] pr [[2007]]
| land = Hellas
| periferi = [[Attika]]
| prefektur = [[Athen prefektur|Athen]]
| areal = 39
| befolkning = 3074160
| befolkningsår = [[2011]]
| høyde = 70
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]]
| url = www.cityofathens.gr
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 37.966667
| lengdegrad = 23.716667
}}
:''Denne artikkelen omhandler Athens storbyområde. For kommunen og prefekturområdet se henholdsvis [[Athen (kommune)]] og [[Athen (prefektur)]].''
'''Athen''', eller '''Aten''',{{efn|[[gammelgresk]]: Ἀθῆναι, ''Athênai;'' [[nygresk]]: Αθήνα, ''Athína''}} er hovedstaden i [[Hellas]]. Navnets [[etymologi]] er ikke kjent; en teori om at det kommer fra byens skytsgudinne [[Athene]] er ikke mulig å bevise, da gudinnen kan ha sitt navn fra byen der hennes kult sto sterkest. Det [[gammelgresk]]e navnet er i flertallsform, et fenomen man finner i flere greske bynavn der byen har vokst frem fra flere mindre landsbyer.

Byen er fødestedet for den vesterlandske kultur. [[Demokrati]] og moderne [[naturvitenskap]] har sin opprinnelse her. Byen har adskillige [[arkeologi]]ske minner, og høyt over byen troner [[Akropolis]]. Dagens Athen er en storby på nesten 4 millioner mennesker. Sommer-OL ble arrangert i og utenfor byen [[Sommer-OL 2004|sommeren 2004]].

== Historie ==
{{Hoved|Athens historie}}
De eldste spor av mennesker i Athen er fra [[neolittisk tid]]. I [[bronsealderen]] oppsto et mer organisert [[samfunn]], en del av den [[mykensk kultur|mykenske]] [[palasskultur]]. Etter denne kulturens fall omkring 1200 f.Kr. fulgte [[De mørke århundrer i Hellas|den mørke tidsalder]] (ca. 1200 til 900 f.Kr.). Det er fra denne perioden en del spor etter aktivitet i Athen, men det ser ikke ut til å ha vært et samfunn som var organisert i noen særlig grad.

Byen begynte å vokse rundt 900 f.Kr. Fram til omkring 640 f.Kr. var Athen et [[Monarki|kongedømme]] med en [[aristokrati]]sk [[styreform]]. Athenerne la under seg [[Attika]] i denne perioden. Mens alle greske [[bystat]]er hadde kontroll over et område rundt selve byen, skiller Athen seg ut med et svært stort territorium. Under [[tyrann]]en [[Peisistratos]] begynte byen å markere seg som et sentrum for [[kunsthåndverk]] og [[arkitektur]]. 
[[Fil:TempleHephaistosAthens.jpg|thumb|left|[[Hefaisteion]]]]
I [[510 f.Kr.]] fikk motstanderne av tyranniet hjelp fra [[Sparta]] til å endre styreformen. Det athenske demokratiet var et [[Direkte demokrati|direktedemokrati]] med en rekke særegenheter.

Siden [[558 f.Kr.]] hadde [[Persia|perserne]] drevet en gradvis ekspansjon. Persiske styrker kom til det greske fastland i [[490 f.Kr.]]. I løpet av krigen ble Athen [[Beleiring|beleiret]], og måtte evakueres to ganger, men i [[479 f.Kr.]] ble perserne slått ved [[Plataiai]], og ga opp forsøket på å erobre [[Hellas]].

Athen hadde blitt den dominerende bystaten i [[Hellas]], noe som skapte bekymring i [[Sparta]]. Krigene mellom dem endte til slutt med Athens nederlag, og da [[Filip II av Makedonia]] ekspanderte inn i Hellas, hadde ikke athenerne mulighet til å stå imot. Byen var i hans kontroll, og hans sønn, [[Aleksander den store]], befestet denne kontrollen.

Athen fortsatte å være en viktig by også i [[Hellenisme|hellenistisk tid]], men var ikke lenger en uavhengig stat. Byen ble ledende på [[kultur]] og [[Utdannelse|utdanning]], og de [[filosofi]]ske skolene tiltrakk seg studenter fra store deler av den greske verden &ndash; og etter hvert også den romerske.

[[Hellas]] ble innlemmet i [[Romerriket]] i [[86 f.Kr.]]. Athen fikk enda mindre innflytelse politisk sett, men forble viktig som læresenter. [[Paulus (apostel)|Paulus]] reiste blant annet til Athen for å forkynne [[kristendom]]men, og [[Hellas]] ble blant de første områder i Romerriket som tok til seg den nye troen. Dette markerer begynnelsen på slutten for Athen som læresenter, men det var ikke før under keiser [[Justinian]], i [[529]] at de ble stengt.

Athen var i [[Østromerriket|bysantinsk tid]] bare en [[provins]]by. Mange av kunstverkene i byen ble flyttet til [[Konstantinopel]], og den ble plyndret flere ganger uten å ha mulighet til å stå imot. Fra [[1204]] til [[1458]] kjempet bysantinerne mot [[Frankrike|franske]] og [[Italia|italienske]] [[ridder]]e om kontroll over Athen og andre greske byer. Den franske La Roche-familien fikk tittelen ''[[Hertug]] av Athen''. I det [[14. århundre]] hersket [[Catalonia|katalanske]] og [[sicilia]]nske [[adel]]smenn i Athen.

[[Det osmanske rike|Osmanene]] erobret Athen i [[1458]]. De gjorde mye for å bevare de [[Antikken|antikke]] bygningene i byen, men noen endringer ble gjort &ndash; [[Parthenon]] ble gjort om til [[moské]]. I det [[17. århundre]] angrep [[Venezia|venetianerne]] byen, og i [[1687]] ble [[Parthenon]] ødelagt da en kanonkule traff et ammunisjonslager i det gamle tempelet. Mye av det som sto igjen etter striden ble brukt som bygningsmateriale. Året etter satte [[Tyrkia|tyrkerne]] byen i brann, og i [[1778]] bygde de en bymur av rester fra antikke monumenter.

Greske opprørere erobret Athen i [[1822]], men tyrkerne tok den tilbake i [[1826]]. De holdt den til [[1833]], da de måtte gi tapt for grekerne. Athen ble da hovedstad for [[Hellas]]. Byen var på det tidspunktet ikke så mye mer enn en husklynge nedenfor [[Akropolis]], der bydelen Plaka ligger i dag. Da grensene for den nye greske staten ble fastsatt, lå alle de fire viktigste greske byene -[[Smyrna]], [[Saloniki]], [[Konstantinopel]] og [[Alexandria]] – utenfor. [[Nafplion]] ble utpekt til ny gresk hovedstad, men alt i [[1833]] ble denne funksjonen overført til Athen, begrunnet i byens storhetstid i antikken. Kong [[Otto I av Hellas]] tilkalte arkitekten Leo von Klentze hjemme fra [[Tyskland]]. Klentze formulerte i [[1834]] sitt renoveringsprogram slik: «Sporet etter en barbarisk tid, skrot og formløse ruiner skal her som overalt ellers i Hellas bort, og restene etter en ærerik fortid skal skinne i ny glans som faste støttepunkter for en ærerik samtid og fremtid.» Tidligere hadde [[lord Elgin]] tatt med seg [[Parthenon]]-frisen og andre kunstverk til [[London]] med godkjennelse fra de tyrkiske myndighetene. Det virker ikke som lokale grekere protesterte da, men kort tid etter at den nye greske staten var opprettet, kom de første kravene om tilbakelevering, som fremdeles ikke har funnet sted.<ref>Ola Svein Stugu: ''Historie i bruk'' (s. 83-84), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0</ref>

== Beliggenhet og infrastruktur ==
Athen med forsteder har en befolkning på omkring 3,7 millioner, mer enn en tredjedel av landets befolkning. Byen vokste sterkt etter [[andre verdenskrig]], særlig fram til ca. 1980. Dette har medført stor [[forurensning]], et problem som i de senere år har ført til store investeringer i [[infrastruktur]]. Spesielt mye har blitt gjort etter [[1996]], da Athen ble tildelt de [[Sommer-OL 2004|olympiske sommerlekene i 2004]]. Mye av midlene til dette har kommet fra [[EU]]. Forurensningen blir også forverret på grunn av klimaet, da temperaturfenomener fører til at utslipp blir liggende som et lokk over byen.

Byen ligger på den sentrale sletten i [[Attika]], som grenser til fire fjell: [[Egaleo]] i vest, [[Parnitha]] i nord, [[Penteli]] i nordøst og [[Ymittos]] i øst. Mot sydvest ligger [[Saroniabukta]]. Athen dekker nå hele sletten, og kan i liten grad vokse utover på grunn av disse naturlige grensene.

Grunnen er steinete, og det er lite dyrkbar mark. Byens naturlige og historiske sentrum er [[Akropolis]], og det er i dette området man også finner de eldste spor etter mennesker. Det moderne sentrum er [[Syntagmaplassen]] (Grunnlovsplassen), der [[parlament]]et ligger.

Havnebyen [[Pireus]] var opprinnelig en egen by, men har blitt innlemmet i stor-Athen.

== Turistattraksjoner ==
[[Fil:Attica 06-13 Athens 50 View from Philopappos - Acropolis Hill.jpg|thumb|right|Akropolis]]
Athen var et [[Turisme|turistmål]] allerede i antikken. Det er fortsatt de antikke monumentene som trekker mennesker; forurensningen og trafikkproblemene som plager byen gjør den ellers ikke til det ideelle reisemål. Mye har blitt gjort for å bedre på dette, blant annet en kraftig opprustning av området rundt [[Akropolis]]. Store deler av området er nå sperret for biltrafikk, noe som også gir litt bedre beskyttelse mot forvitring av [[marmor]]en.

[[Akropolis]] med [[Parthenon]], [[Erekhtheion]] og andre [[klassisk]]e bygninger forblir det viktigste turistmålet. Rett utenfor inngangen ligger [[Areopagos]], høyden der Folkedomstolen hadde sitt tilhold. Ved trappen opp til denne høyden står en bronseplate med utdrag fra [[Apostlenes gjerninger]] til minne om [[Paulus (apostel)|Paulus]]' forkynnelse i Athen.

Nedenfor Akropolis ligger [[Athens agora]], som var byens [[torg]] i antikken. Dette er i dag et arkeologisk utgravningsområde. På et høydedrag over agoraen ligger [[Hefaisteion]], som regnes som verdens best bevarte [[dorisk søyleorden|doriske]] [[tempel]].

I nærheten av Syntagmaplassen ligger [[Kallimarmaro stadion]]. Denne idrettsarenaen er fra antikken, og er svært grundig rekonstruert med [[tribune]]r i marmor etter de originale målene. Det er plass til omkring 60&nbsp;000 tilskuere. Den har en annen form enn den man er vant til fra moderne anlegg &ndash; langsidene er betrakelig lengre i forhold til kortsidene. Den ble brukt som hovedarena i de første moderne [[Sommer-OL 1896|olympiske leker i 1896]], men er i dag ikke egnet fordi utøverne ikke er vant til de krappe svingene. Den ble i [[sommer-OL 2004]] derfor bare brukt til avslutningen av [[maraton]]øvelsen.

Det fremste [[Museum|museet]] i Athen er Det nasjonale arkeologiske museum. Her finner man verdens største samling av antikk gresk kunst. I 2009 åpnet Akropolis-museet, en storslått bygning som inneholder funn fra Akropolis-området. Andre populære museer er Benakimuseet og museet for kykladisk kunst.
[[Fil:Plakka, Athen.JPG|thumb|right|Gatebilde fra bydelen Plaka i Athen{{Byline|Paal Sørensen 2009}}]]
Utenom de antikke levninger er Plaka den mest populære bydelen. Her finner man Athens berømte [[loppemarked]], og et mylder av småbutikker i de trange gatene. Mange av gatene er stengt for biltrafikk. Bydelen [[Psyri]] er populær for sine mange utesteder.

En ny attraksjon i Athen er arenaene etter [[Sommer-OL 2004]].

== Infrastruktur ==
Athen har lenge hatt et [[metro]]system, med en linje fra byen til [[Pireus]]. Metroen har blitt sterkt opprustet og fikk to nye linjer i forbindelse med [[OL]]. Som i andre antikke byer har dette vært et vanskelig og kostbart arbeid, da man hele tiden støtte på levninger av antikke bygninger. En av linjene er forlenget til flyplassen. I tillegg til metro er det både buss og trikk.

[[Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn]] åpnet for trafikk i mars [[2001]]. Denne erstatter den gamle [[Ellinikon lufthavn]].

Det går motorveier nordover mot [[Thessaloniki]] og vestover mot [[Korint]]. Sistnevnte fortsetter videre både til [[Tripoli (Peloponnes)|Tripoli]] og [[Patras]].

== Lokalstyre ==
Stor-Athen er delt inn i 54 [[kommune]]r, hvorav den største er ''[[Athen (kommune)|Dimos Athinaion]]'', med knapt 1 million innbyggere. Den nest største er havnebyen [[Pireus]]. Hver av kommunene har en valgt rådsforsamling og en [[borgermester]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*{{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Athens}} 
* [http://www.cityofathens.gr Athen bys offisielle nettside]

{{Hellas}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athen| ]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Vertsbyer for sommer-OL]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]
[[Kategori:Greske periferihovedsteder]]
[[Kategori:Greske prefekturhovedsteder]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 400-tallet f.Kr.]]