Redigerer Athanasius Kircher

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Athanasius Kircher''' [[jesuittene|S.J.]] eller ''Athanasius Kircherus Fuldensis'' (født [[2. mai]] [[1602]] i [[Geisa]] ([[Rhön]]) i [[Tyskland]], død [[27. november]] [[1680]] i [[Roma]]) var en tysk jesuitt og [[polyhistor]] på [[1600-tallet]] som for det meste av sitt voksne liv underviste og forsket ved [[Collegium Romanum]] i Roma. Kircher offentliggjorde et stort antall utførlige verker over et bredt spekter av emner, som for eksempel  [[egyptologi]], [[geologi]], [[medisin]], [[matematikk]] og [[musikkteori]]. Hans arbeid med de egyptiske [[hieroglyf]]er banet vei for [[Jean-François Champollion]]s senere verk.

Den tyske forfatter [[Friedrich Kittler]] betegner Kircher som ''«et slags pavens vitenskapelige brannvesen: Med særoppdrag og spesialfullmakter var han alltid klar til å betre vitenskapelig nytt land, og også til å forsvare Kirken på disse nye felter'' (Kittler 2002: s. 88). Faktisk var Kircher på en rekke områder langt forut for sin tid, noe som særlig fremgår av han bidrag innen emnene [[bakteriologi]], medisin, [[akustikk]], [[astronomi]], [[mekanikk]] og [[fargelære]]. Han var den første som erkjente betydningen av «små vesener» for spredningen av [[pest]]sykdommer, og satte opp de første regler for hvordan man kunne bekjempe sykdommen fra denne synsvinkel.

Kirchers motto lød ''In uno omnia'' (I ett alt).

== Liv og virke ==
Kircher ble født 2. mai 1602 i Geisa ved [[Fulda]]. Fra 1614 til 1618 gikk han på jesuittkollegiet i Fulda, og deretter trådte han inn i denne ordenen. Han studerte [[filosofi]] og [[teologi]] i [[Paderborn]], men måtte flykte til [[Köln]] i 1622 for å unnslippe framrykkende protestantiske tropper. Under denne reisen unngikk han med nød og neppe døden, da han gikk gjennom isen på vei over [[Rhinen]]. Senere var han lærer i [[Heilbad Heiligenstadt|Heiligenstadt]] og underviste der i matematikk, hebraisk og syrisk. I 1628 ble han presteviet, og samme år ble han professor i matematikk og etikk ved universitetet i [[Würzburg]].

I 1631 offentliggjorde han sin første bok (''Ars Magnesia''). Samme år tvang [[trettiårskrigen]] ham til å begi seg til det pavelige universitet i  [[Avignon]] i [[Frankrike]]. I  1633 kalte [[keiser Ferdinand II]] ham til habsburgernes hoff i [[Wien]] for å bli [[Johannes Kepler]]s etterfølger som hoffmatematiker. Men dette ble imidlertid omgjort etter påtrykk fra [[Nicholas-Claude Fabri de Peiresc]]. Denne sørget i stedet for at Kircher fikk kall til [[Roma]] for å virke ved [[Collegium Romanum]]. Han mente at der ville hans venn Kircher få bedre tid til sin forskergjerning – blant annet med å finne ut av hieroglyfene.

Fra 1638 underviste Kircher i matematikk, fysikk og orientalske språk ved Collegium Romanum (Gregoriana). I 1645 ble han fristilt fra dette for å kunne hengi seg helt og fullt forskningen. Han utforsket sykdommer som [[malaria]] og [[pest]] og samlet sammen en betydelig samling av antikviteter som man sammen med sine egne oppfinnelser stilte ut i sitt ''[[Museum Kircherianum]]''.

I 1661 oppdaget Kircher en kirkeruin som angivelig var på det sted der keiser [[Konstantin den store]] hadde hatt sin Jesusåpenbaring. Han samlet inn penger for å gjenoppbygge kirken (i [[Mentorella]] ved [[Tivoli (Italia)|Tivoli]]) og bestemte at han ville at hans hjerte skulle bisettes på dette sted.

Athanasius Kircher døde den 27. november 1680 i Roma.

== Verker ==
[[Fil:Kircher-Diagram of the names of God.png|thumb|Diagram over gudebetegnelsene i ''Oedipus Aegyptiacus'']]
Kircher offentliggjorde et stort antall grunnleggende verker innet et svært bredt temaspektrum. Han beskjeftiget seg med [[egyptologi]], [[sinologi]], [[matematikk]], [[fysikk]], [[kjemi]], [[geografi]], [[geologi]], [[astronomi]], [[biologi]], [[medisin]], [[musikk]], [[lingvistikk]], [[filologi]] og [[historie]].

Han hadde en synkretistisk eller universalvitenskapelig tilnærming og hadde liten sans for at fagområdene ble holdt strikt fra hverandre som egne disipliner. Noe som er typisk for hans monografiske verker er at de til stadighet går ut over sine egentlige temaer og trenger inn i tilstøtende spørsmål og tar opp metadiskusjoner. Slik er det for eksempel i hans bok ''Magnes'' (1641), som for det meste handler om [[magnetisme]]n, at Kirchner der finner anledning til å skrive om andre former for tiltrekning, som ''gravitasjon'' og ''kjærlighet''.

Kirchers i dag kanskje mest kjente verk er [[Oedipus Aegyptiacus|Œdipus Ægyptiacus]] (1652), som er en bredt anlagt studie av [[egyptologi]] og sammenlignende [[religionsvitenskap]]. Hans verker, forfattet på latin, fikk stor utbredelse, og stimulerte til vitenskapelig interesse i brede lesekretser.

=== Egyptologi ===
[[Fil:Athanasius Kircher Koptisches Alphabet.jpg|thumb|''Prodromus Coptus sive Aegyptiacus'']]
Kirchers interesse for egyptologi ble vekket da han i 1628 støtte på en samling av hieroglyfer i biblioteket i [[Speyer]]. I 1633 lærte han  [[koptisk språk|koptisk]] og offentliggjorde i 1636 den første grammatikken for dette språket (''Prodromus Coptus sive Aegyptiacus'').

I sitt verk ''Lingua Aegyptiaca restituta'' fra 1643 argumenterer han korrekt at koptisk ikke er et separat språk, men er den siste utviklingsfasen av det antikke egyptiske språk. Han erkjente også forholdet mellom [[hieratisk skrift]] og hieroglyfene.

I [[Nicholas-Claude Fabri de Peiresc]] fant han en kampfelle.

I ''Œdipus Ægyptiacus'' (1652) argumenterte han for at det antikke egyptiske språk måtte være det språk som [[Adam og Eva]] talte, for at  [[Hermes Trismegistos]] og [[Moses]] var en og samme person, og at de egyptiske hieroglyfer var okkulte symboler som ikke kan oversettes ordrett men må oppfattes allegorisk, og at dermed deres sanne betydning var forbeholdt de særlig innviede. Han medvirket ved oppsettelsen av [[obelisk]]er i Roma og er ansvarlig for tilføyelsen av noen tegn som man i dag anser som meningsløse eller meningsvridende, jamfør hans ''Obeliscus Pamphilius'' (1650). Også i 1676 skriver han i sin ''Sphinx Mystagoga'' om mumiebevaring og tolkning av hieroglyfer.
 
Selv om hans utgangspunkt for tolkningen av gammelegyptiske tekster hvilte på noen fundamentale feiloppfatninger, viste det seg likevel at hans forskning på området skulle bli banebrytende. Kircher trodde selv at hieroglyfene kunne danne et alfabet, og trakk sammenligninger til det greske alfabet. Hans funn ble senere benyttet av [[Jean-François Champollion]] som hadde mer hell med seg ved tolkningen av dette gammelegyptiske språket.

Kircher beskjeftiget seg også med [[Atlantis (Platon)|Atlantis]], som ifølge Platon gikk tilbake til en overlevering fra Egypt. Kircher trodde at  Atlantis var i [[Atlanterhavet]].

=== Sinologi ===
[[Fil:Kircherchinamap.jpg|thumb|Kart over keiserriket Kina fra ''China Monumentis,'' 1667]]

Kircher utviklet en tidlig interesse for den kinesiske kultur. Allerede i 1629 gav han uttrykk for at han gjerne ville bli kinamisjonær. Hans verk  ''China Monumentis'' var en encyklopedi over [[Kina|keiserriket Kina]], som inneholdt alt fra nøyaktige karter til funderinger over [[kinesisk drage|kinesiske drager]]. Han påpeker en rekke kristne aspekter ved tidlig kinesisk historie, både imaginære og reelle. Særlig interesserte han seg for [[Xi'anstelen|Den nestorianske stele]] fra [[Xi'an]], og som nylig var blitt oppdaget, som han helt riktig anførte i sin bok ''Prodromus Coptus'' (1636) var et bevis på at kristentro var blitt forkynt i Kina for tusen år siden (altså på [[600-tallet]]).

Han skrev imidlertid også at kineserne nedstammet fra [[Ham (bibelsk person)|Ham]], og at [[de kinesiske skrifttegn]] var hieroglyfer som har blitt kjent i Asia, noe han allerede hadde vært inne på i ''Oedipus Aegyptiacus'' (1652–1654). Med utgangspunkt i de bibelske fortellingene utviklet han til og  en omfangsrik fortsettelse med hvordan [[Noah]]s familie koloniserte hele verden. Etter syndfloden kom ifølge denne Noas annen sønn Ham til [[Persia]] og grunnla en koloni der. Kircher identifiserte ham som [[Zoroaster]], konge av [[Baktria]], hvis grenser utstrakte seg helt til [[India]] og [[Mongolia]].

Nabolandet Kina var det siste som Ham hadde å kolonisere. På denne tid overtok den kinesiske urkeiser [[Fu Xi|Fohi]] hieroglyfskriften fra koloniherren Ham, og han utviklet dem videre til den kinesiske skrift, mente Kircher. Etter hans regnestykke skjedde dette 300 år etter syndfloden.

Til tross for slektskapet stod for ham i hans system disse ideogrammene lavere enn hieroglyfene, fordi de dreide seg om spesifikke ideer og ikke om mysteriøse idekomplekser. [[Maya]]enes og [[aztekerne]]s tegn var på et enda lavere nivå ettersom de dreide seg om enkeltobjekter.

[[Umberto Eco]] bemerker et sted at denne tanken styrket den daværende europeiske betraktningsmåte på de kinesiske og indianske kulturer, og passet bra med den katolske kirkes syn på saken: ''«Kina ble ikke fremstilt som en ukjent barbar men snarere som en bortkommen sønn som bør finne tilbake til vårt felles faderhus».''

=== Geologi ===
[[Fil:Athanasius Kircher Interior of the earth.jpg|thumb|Kirchers modell av jordens indre i ''Mundus subterraneus'' (1678)]]

Under en reise til Søritalia i 1638 besteg Kircher [[Vesuv]]s krater for å kunne utforske utbruddene i vulkanens indre. Han funderte også over de underjordiske jordbevninger som han fornemmet ved [[Messinastredet]]. Hans geologiske og geografiske forskning toppet seg i verket ''Mundus Subterraneus'' (1664) de han formodet at tidevannet ble forårsaket av vannmasser som beveget seg mellom verdenshavene og et underjordisk osean.

Kirchers standpunkt til [[fossil]]et var ikke enhetlig. Han skjønte at enkelte var forsteninger av rester av dyr, men andre tilskrev han den menneskelige skapertrang eller jordens spontane regenerative krefter. Ikke alle de objekter han forsøkte å beskrive var fossiler&nbsp;– dermed ble også tolkningene innfløkte skjønt av og til meget treffsikre.

=== Medisin ===
[[Fil:Kircherears.jpg|thumb|Illustrasjon av [[øre]]t fra ''Musurgia Universalis'' (1650)]]
Kircher inntok et bemerkelsverdig moderne utgangspunkt i sin utforskning av sykdommer. Allerede før 1646 begynte han å benytte et [[mikroskop]] for å granske blodet til pestrammede pasienter. I sitt verk ''Scrutinium Pestis'' fra 1658 påpekte han nærværet av «små ormer» i blodet og konkluderte dermed at sykdommen skyldes [[mikroorganisme]]r. Konklusjonen var korrekt, selv om det han så i mikroskopet sannsynligvis var røde eller hvite blodlegemer.

Han gikk også inn for hygieniske tiltak som isolasjon, karantene, brenning av de sykes klær, og bruk av ansiktsmasker for å hemme prestens videre spredning.

=== Musikk ===
I verket ''Musurgia Universalis'' (1650) fremla Kircher sine synspunkter på musikk og på [[affektlære]]n. Han trodde at musikkens harmonier hadde sitt motstykke i universets proporsjoner, og argumenterte med mange noteeksempler fra samtidens musikk. Han gikk særlig utførlig inn på orgelbygging. Kircher beskriver planer for automatiske orgler drevet av vannkraft, om fulglesangens karakteristika, musikkinstrumentenes oppbygning. Tegninger viser til forskjellene mellom det menneskelige øret og enkelte dyrearters ører. Han utviklet også en [[algoritme]] for automatisk komposisjon. Kircher gransket også lysoverføring og avlyttingsutstyr.
<!--Kircher entwarf ein „Katzenklavier“, welches nagelähnliche Objekte in den eingespannten Schwanz einer Katze schlägt, die dann je nach Einstichstelle in unterschiedlichen Tonhöhen Laute von sich geben soll. Es ist nicht bekannt, ob er dieses „Instrument“ auch wirklich in die Tat umsetzte. QUELLE? -->

=== Oppfinnelser og teoretiske bedrifter ===
[[Fil:Kirchermagneticclock.jpg|thumb|Konstruksjon av et [[magnet]]isk [[Klokke (ur)|ur]], (1650)]]
Blant Kirchers oppfinnelser hører også en forløper til [[Laterna magica]], noe han kalte ''Smicroscopium parastaticum'', som han beskrev i boken  ''Ars magna lucis et umbrae'' (1671). Dette apparatet bestod av en dreieskive og en optisk betraktelsesinnretning. Dette var anbragt mange små bilder på skiven, og dem kunne man betrakte i forstørrelse ved hjelp av et linsesystem. Dette apparatet er en direkte forløper til [[fenakistiskop]]et, som igjen er en direkte forløper til [[filmprojektor]]en.

Han konstruerte også et magnetisk ur, etter forbilde fra den mekanisme han beskrev i sitt verk ''Magnes''.

Videre oppfant Kircher ''Organum Mathematicum'', en slags matematisk læremaskin.

Andre maskiner som Kircher laget utkast til eller konstruerte, var:
* en [[rørledning]] av bly,
* en [[æolsharpe|vindharpe]],
* en statue som kunne høre og tale ved hjelp av et språkrør,
* et forsøk på et [[Perpetuum Mobile]].

Dessuten utviklet han et [[kryptografi]]sk system som han kalte «[[stenographia]]» (''hemmelig skrift med lys'') eller «cryptologia». Dette system benyttet &nbsp;– i motsetning til antikkens optiske telegrafi &nbsp;– et konkavt sfærisk speil som ble påført de aktuelle skrifttegnene. Med denne metoden kunne militære ordre formidles over en avstand på rundt tre og en halv kilometer uten risiko for å bli snappet opp av fienden.

=== Annet ===
I ''Polygraphia nova'' (1663) gikk Kircher inn for et universelt [[kunstig språk]] som han selv hadde utviklet. Hans elev [[Caspar Schott]], en matematiker fra [[Würzburg]], var hans nærmeste medarbeider.

Kircher beskjeftiget seg mot slutten av sitt liv med også med [[syndfloden]] og med [[Noas ark]] (særlig i teknisk forstand); det førte til den svært rikt illustrerte boken ''Arca Noë'' (utgitt i Amsterdam av Jansson & Waesberge i 1675). Noen elementer bygget på den franske matematiker [[Johannes Buteo]]s studier, som i 1554 hadde utviklet en beskrivelse ut fra bibelsk materiale.

== Voynichmanuskriptet ==
[[Fil:Voynich manuscript bathtub2 example 78r cropped.jpg|thumb|En illustrert side fra Voynich-manuskriptet]]
Kirchner var i sin tid feilaktig anerkjent som «hieroglyfenes dechiffrerer», og i 1665 fikk han det såkalte [[Voynich-manuskriptet]] av sin mangeårige venn [[Johannes Marcus Marci]] i håp om at Kirchner skulle klare å tolke manuskriptets hieroglyfer. Sammen med Kirchers øvrige korrespondanse forble manuskriptet i ''Collegium Romanum''s arkiver frem til [[Kirkestaten]] ble annektert av den italienske konge [[Viktor Emanuel II]] i 1870 med sekulariseringen av kirkelig eiendom som fulgte.

== Standpunkt ==
Kircher var og forble gjennom hele livet en kirkens mann som anstrengte seg for å forsvare tidens kirkelige standpunkt innen astronomien, og han forsvarte derfor opprinnelig [[Tycho Brahe]]s system fremfor det [[Nikolaus Kopernikus|kopernikanske]]. I et senere verk, ''Itinerarium extaticum'' (1656, revidert 1671), presenterer han imidlertid en rekke alternativt mulige systemer hvor han også tok med det kopernikaniske system.

== Verker ==
[[Fil:Musurgia.jpg|thumb|''Musurgia universalis'' (1650)]]
[[Fil:Turris Babel-Why the Tower Could Not Reach the Moon.jpg|thumb|''Turris Babel'': Figurativ forklaring på hvorfor Babels tårn aldri ville kunnet rage helt opp til månen]]
[[Fil:Athanasius Kircher-Sphinx Mystagoga.jpg|thumb|Tittelblad for verket ''Sphinx Mystagoga'', kopperstikk (1676)]]
Kirchers etterlatenskaper oppgis å omfatte 44 trykte bind og 14 brevsamlinger.
Hans viktigster verker er, i kronologisk rekkefølge:
* 1631 ''Ars Magnesia''
* 1635 ''Primitiae gnomoniciae catroptricae''
* 1636 ''Prodromus Coptus sive Ægyptiacus''
* 1637 ''Specula Melitensis encyclica, hoc est syntagma novum instrumentorum physico- mathematicorum''
* 1641 ''Magnes sive de arte magnetica''
* 1643 ''Lingua Ægyptiaca restituta''
* 1645–1646 ''Ars Magna Lucis et umbrae in mundo''
* 1650 ''Obeliscus Pamphilius''
* 1650 ''Musurgia universalis, sive ars magna consoni et dissoni''
* 1652–1655 ''Œdipus Ægyptiacus''
* 1656 ''Itinerarium extaticum s. opificium coeleste''
* 1657 ''Iter extaticum secundum, mundi subterranei prodromus''
* 1658 ''Scrutinium Physico-Medicum Contagiosae Luis, quae dicitur Pestis''
* 1660 ''Pantometrum Kircherianum … explicatum a G. Schotto''
* 1661 ''Diatribe de prodigiosis crucibus''
* 1663 ''Polygraphia, seu artificium linguarium quo cum omnibus mundi populis poterit quis respondere''
* 1664–1678 ''Mundus subterraneus, quo universae denique naturae divitiae''
* 1665 ''Historia Eustachio-Mariana''
* 1665 ''Arithmologia sive de abditis Numerorum mysteriis''
* 1666 ''Obelisci Aegyptiaci … interpretatio hieroglyphica''
* 1667 ''China Monumentis, qua sacris qua profanis''
* 1667 ''Magneticum naturae regnum sive disceptatio physiologica''
* 1668 ''Organum mathematicum''
* 1669 ''Principis Cristiani archetypon politicum''
* 1669 ''Latium''
* 1669 ''Ars magna sciendi sive combinatorica''
* 1670 ''La Chine […] illustrée de plusieurs monuments tant sacrés que profanes […]''
* 1671 ''Ars magna lucis et umbrae''
* 1673 ''Phonurgia nova, sive conjugium mechanico-physicum artis & natvrae paranympha phonosophia concinnatum''
* 1675 ''Arca Noë''
* 1676 ''Sphinx mystagoga''
* 1676 ''Obelisci Aegyptiaci''
* 1679 ''Musaeum Collegii Romani Societatis Jesu''
* 1679 ''Turris Babel, Sive Archontologia Qua Primo Priscorum post diluvium hominum vita, mores rerumque gestarum magnitudo, Secundo Turris fabrica civitatumque exstructio, confusio linguarum, & inde gentium transmigrationis, cum principalium inde enatorum idiomatum historia, multiplici eruditione describuntur & explicantur.'' Amstelodami<!--Amsterdam-->, Jansson-Waesberge 1679. 
* 1679 ''Tariffa Kircheriana sive mensa Pathagorica expansa''
* 1680 ''Physiologia Kicheriana experimentalis''

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Sitatkilder ===
* Edward W. Schmidt: ''The Last Renaissance Man: Athanasius Kircher, SJ''. in: ''[https://web.archive.org/web/20080302024125/http://www.companysj.com/ Company, The World of Jesuits and Their Friends.]'' Chicago 19.2001-2002,2. {{ISSN|0886-1293}}
* [[Umberto Eco]]: ''Die Insel des vorigen Tages''. Carl Hanser, München 1998. ISBN 3-446-18085-0
* Umberto Eco: ''Die Suche nach der vollkommenen Sprache''. C.H. Beck, München 1994. ISBN 3-406-37888-9
* Umberto Eco: ''Serendipities: Language and Lunacy''. Columbia University Press, New York 1998. ISBN 0-231-11134-7

=== Alment ===
* Ulf Scharlau: ''Athanasius Kircher (1601–1680) als Musikschriftsteller.'' Ein Beitrag zur Musikanschauung des Barock. Marburg 1969.
* Conor Reilly: ''Athanasius Kircher. A master of a hundred arts. 1602–1680. Studia Kircheriana''. Edizioni del Mondo, Wiesbaden 1974.
* Joscelyn Godwin: ''Athanasius Kircher. A Renaissance man and the quest for lost knowledge''. Thames and Hudson, London 1979. ISBN 0-500-81022-2
* Valerio Rivosecchi: ''Esotismo in Roma Barocca. Studi sul Padre Kircher''. Bulzoni, Rom 1982.
* Ignacio Gómez de Liaño: ''Athanasius Kircher. Itinerario del éxtasis o Las imágenes de un saber universal.'' Siruela, Madrid 1986. ISBN 84-85876-45-8
* John Fletcher: ''Athanasius Kircher und seine Beziehungen zum gelehrten Europa seiner Zeit''. [[Harrassowitz]], Wiesbaden 1988. ISBN 3-447-02842-4
* [[Gerhard Dünnhaupt]]: ''Athanasius Kircher S.J. (1602–1680)''. In: ''Personalbibliographien zu den Drucken des Barock.'' Bd 3. Hiersemann, Stuttgart 1991, S.2326-2350. ISBN 3-7772-9105-6   (Werk- und Literaturverzeichnis)
* Athanasius Kircher: ''Musurgia Universalis: Musical Experiments; Harmonies of the planets and their satellites.'' In: Joscelyn Godwin (Hrsg.): ''The Harmony of the Spheres. A sourcebook of the Pythagorean tradition in music.'' Inner Traditions International, Rochester (Vermont) 1993, S.263-286. ISBN 0-89281-265-6
* Olaf Hein: ''Die Drucker und Verleger der Werke des Polyhistors Athanasius Kircher S.J. […].'' 5 Bde. Bd 1. Allgemeiner Teil. Böhlau, Köln 1993. ISBN 3-412-08590-1  
* Thomas Leinkauf: ''Mundus combinatus. Studien zur Struktur der barocken Universalwissenschaft am Beispiel Athanasius Kirchers SJ (1602–1680)''. Akademie Verlag, Berlin 1993. ISBN 3-05-002364-3
* Franz Daxecker: ''Der Jesuit Athanasius Kircher und sein Organum mathematicum''. in: ''Gesnerus.'' Swiss Journal of the History of Medicine and Sciences. Basel 57.2000, S.77-83. {{ISSN|0016-9161}}
* Gregor K. Stasch (Hrsg.): ''Magie des Wissens. Athanasius Kircher (1602–1680). Jesuit und Universalgelehrter''. Ausstellungskatalog des Vonderau-Museums Fulda. Imhof, Petersberg 2003. ISBN 3-935590-82-2
* Paula Findlen (Hrsg.): ''Athanasius Kircher. The last man who knew everything''. Routledge, New York 2004. ISBN 0-415-94016-8
* [[Jean-Pierre Thiollet]]: ''Je m'appelle Byblos''. H & D, Paris 2005, S.254. ISBN 2-91426604-9
* Melanie Wald: ''[https://web.archive.org/web/20070218060404/http://www.dissertationen.unizh.ch/2006/wald/abstract.html „Sic ludit in orbe terrarum aeterna Dei sapientia“ – Harmonie als Utopie. Untersuchungen zur Musurgia universalis von Athanasius Kircher''.] Dissertation, Universität Zürich 2005.
* Giunia Totaro, ''L'autobiographie d'Athanasius Kircher. L'écriture d'un jésuite entre vérité et invention au seuil de l'œuvre. Introduction et traduction française et italienne'', Bern: Peter Lang 2009, p.&nbsp;430 ISBN 978-3-03911-793-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
=== Nettsider på tysk ===
* {{PND|118562347}}
* [http://www.mjt.org/exhibits/Gkircher.html Athanasius Kirchers liv og verker] bidrag i ''The Museum Of Jurassic Technology'', Culver City, Kalifornien, USA
* {{BBKL|k/Kircher}}
* [http://www.bingo-ev.de/~ks451/ingolsta/kircher1.htm Biografie Athanasius Kirchers] {{Wayback|url=http://www.bingo-ev.de/~ks451/ingolsta/kircher1.htm |date=20130807081835 }} privat side, Kurt Scheuerer
* [http://www.stefan-etzel.de/HOME/bios/kircher.htm Athanasius Kircher – Universalgelehrter aus der Rhön] {{Wayback|url=http://www.stefan-etzel.de/HOME/bios/kircher.htm |date=20130815052129 }} privat side, Stefan Etzel
* [https://web.archive.org/web/20060630193328/http://www.uni-wuerzburg.de/mineralogie/kircher/athanasius_kircher.html Erkenntnisse – Phantasien – Visionen] Athanasius Kirchers geologiske verdensbilde i lys av dagens anskuelser, M. Okrusch & K.-P. Kelber, Universität Würzburg
* [http://www.infoplease.com/ce6/people/A0827756.html Infoplease encyklopedi] Artikkel om Kircher

=== Sider på engelsk ===
* [http://chronicle.com/free/2002/05/2002052804n.htm Athanasius Kircher, Dude of Wonders] ''The Chronicle'', 28. mai 2002
* [http://kircher.stanford.edu/ Athanasius Kircher-prosjekt ved Stanford University, USA] {{Wayback|url=http://kircher.stanford.edu/ |date=20210126143216 }} 
* [https://web.archive.org/web/20060823014808/http://www.uni-wuerzburg.de/mineralogie/kircher/kircher.html Utførlig lenkeoversikt om A. Kircher] 
* [http://www.stanford.edu/~mgorman/kircher/intro.html Athanasius Kirchers magnetiske ur] 
* [http://www.newadvent.org/cathen/08661a.htm New Advent – katolsk encyklopedi] 
* [https://web.archive.org/web/20070610010120/http://193.206.220.68/kircher/#4 Athanasius Kirchers korrespondanse] av Michael John Gorman og Nick Wilding 
* [http://www.annclinlabsci.org/cgi/content/full/32/3/309 Første bruk av mikroskopet i medisinen] ''Annals of Clinical and Laboratory Science'' 
* [http://galileo.rice.edu/Catalog/NewFiles/kircher.html The Galileo Project] om Kircher 
* [https://web.archive.org/web/20050901163113/http://www.cvm.tamu.edu/cancer/professional/Cytology/asp/A_History.asp Zytologiens historiske bakgrunn] 
* [http://www.mjt.org/exhibits/Knots.html The World is Bound With Secret Knots] Athanasius Kirchers liv og verker
* [http://www.voynich.nu/ Das Voynich-Manuskript] blant annet Kirchers biografi
* [https://web.archive.org/web/20080405054756/http://www.kirchersociety.org/ Proceedings of the Athanasius Kircher Society]

=== Verker på Internet ===
* [https://web.archive.org/web/20080321115017/http://echo2.mpiwg-berlin.mpg.de/content/jesuit/jesuit_sciences Mye digitalisert materiale]
* [http://echo2.mpiwg-berlin.mpg.de/content/chineseknowledge/china/kirch_monumenties_la_1667 ''China Monumentis'' (1667)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://special.lib.gla.ac.uk/exhibns/month/nov2002.html ''Musurgia Universalis'' (1650)] Glasgow University Library 
* [https://web.archive.org/web/20120209055214/http://num-scd-ulp.u-strasbg.fr:8080/view/authors/Kircher%2C_Athanasius.html Digital old books] verker av Kircher, University of Strasbourg

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Kircher, Athanasius}}
[[Kategori:Tyske jesuitter]]
[[Kategori:Tyske katolske prester]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Malariaforskere]]
[[Kategori:Tyske oppfinnere]]
[[Kategori:Tyske matematikere]]
[[Kategori:Tyske astronomer]]
[[Kategori:Tyske egyptologer]]
[[Kategori:Tyske filologer]]
[[Kategori:Tyske fysikere]]
[[Kategori:Tyske geologer]]
[[Kategori:Tyske sinologer]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Wartburgkreis]]
[[Kategori:Fødsler i 1602]]
[[Kategori:Dødsfall i 1680]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]