Redigerer Asymmetrisk informasjon

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Asymmetrisk informasjon''' eller informasjonsasymmetri er i [[økonomi|økonomisk teori]] og [[kontraktteori]] en situasjon der informasjonsfordelingen mellom kjøper og selger er skjev. Vanligvis sitter selger med mer informasjon om varen enn kjøper. Det studeres normalt i sammenheng med [[prinsipal-agent-teorien|prinsipal-agent-problemer]].

==Bruktmarkeder==
Særlig ved salg av brukte produkter sitter selgeren med mye mer informasjon enn kunden om gjenstandens tilstand. Vi tenker oss at det finnes to typer av den samme gjenstanden i bruktmarkedet. God kvalitet som kan selges til en høy pris og dårlig kvalitet som må selges til en lav pris.

Ettersom kjøperen ikke kan vite om en tilfeldig gjenstand er av god eller dårlig kvalitet, vil kjøperen automatisk anta at gjenstanden er av dårlig kvalitet, fordi kjøperen ikke kan vite hvorfor selgeren ønsker å selge en brukt gjenstand av god kvalitet. Derfor er kjøperen vanligvis kun tilbøyelig til å kjøpe til lav pris i bruktmarkedet, med mindre selgeren kan overbevise om at gjenstanden er av god kvalitet.

==Markedsformer==
Når vi snakker om markedsformer med få aktører (oligopoler) eller monopoler er det vanskelig for konsumentene å vite noe om produsentens [[produksjonslinje|kostnadstruktur]] eller [[grensekostnad]]er. Det er derfor vanskelig for konsumentene å vite om de betaler en god eller dårlig pris for varen.

Den samme asymmetriske informasjonen fører til at eventuelle konkurrenter kan vegre seg fra å gå inn i markedet, fordi de vanskelig kan vite hvor vidt de kan produsere den samme varen til en lavere kostnad enn [[monopol]]isten eller [[oligopol]]istene. Asymmetrisk informasjon skaper dermed [[inngangsbarrierer]].

==Se også==
*[[monopol]], [[oligopol]]
*[[bruktmarked]]
*[[økonomi|økonomisk teori]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mikroøkonomi]]