Redigerer Asvor Ottesen

{{Infoboks biografi}}
'''Asvor Ottesen''' ([[1911]]–[[2003]]) var en norsk sabotør, motstandskvinne og overrettssakfører, etter krigen aktiv i [[Norges Kommunistiske Parti]].

== Liv og virke ==
Ottesen vokste opp i Trondheim, der hun tok [[examen artium]] i 1930 og eksamen fra Trondhjems Handelsgymnasium i 1931.<ref>{{Kilde bok|tittel=Studentene fra 1930 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955|side=285}}</ref> Hun ble cand. jur i 1938, og samme året begynte hun sin juridiske karriere som advokatfullmektig hos Otto L. Johnsen og Ragnar Solheim. Hun var blitt kjent med Solheim gjennom Sosialistisk Juristforening, som var tilsluttet AP.<ref>Side 111. [[Egil Ulateig]]: ''Raug krigar, raud spion''. Samlaget (1989)</ref>
 
Dette året fikk hun også kontakt med [[Asbjørn Sunde]] og den såkalte [[Wollweber-gruppen]], - en forløper for krigens sabotasjeorganisasjon [[Osvald-gruppen]]. Da krigen kom til Norge gikk begge advokatfirmaets menn etterhvert i dekning. Ottesen drev videre mye av advokatvirksomheten deres, noe som ga et godt dekke for det illegale arbeidet - der hun gikk under dekknavnet «Lilly Jensen».<ref>Side 241. [[Asbjørn Sunde]]: ''Menn i mørket''. Spartacus (2011)</ref>

Da Sunde og Osvald-gruppen høsten 1941 startet samarbeid med den illegale [[Politigruppen]] var det Ottesen som fungerte som bindeledd mellom gruppene.

Hun deltok selv i aksjoner. 19. august 1941 forsøkte hun sammen med motstandsmannen [[Aksel Engelsgaard]] å sprenge restaurant «Löwenbräu» («Humla») i [[Universitetsgata 26]] i Oslo, - den gang en tysk offisersbordell. Bomben ble imidlertid oppdaget før den gikk av.<ref>Side 190. [[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget, Oslo (1997)</ref>

Det var også Ottesen som sørget for å kartlegge målet og skaffe nøkler ved en av krigens mest omtalte sabotasjeaksjoner, sprengningen av [[statspolitiet|Stapos]] kontor for Oslo og Aker i Henrik Ibsens gate i Oslo 21. august 1942. Umiddelbart før aksjonen måtte hun derfor bringes i sikkerhet i Sverige.

I Stockholm fikk hun som jurist jobb på Flyktningekontoret. Da hennes kontakt med Sunde og kommunistene var kjent,  ble det reist innsigelser mot ansettelsen, men hun ble i jobben til krigens slutt. I den svenske hovedstaden kunne hun effektivt formidle kontakt og pengestøtte til Osvaldgruppen og andre deler av motstandsbevegelsen.

Etter krigen begynte Ottesen å arbeide i landssvikpolitiet i Norge. Hun ble imidlertid fjernet fra denne stillingen, noe hun selv oppfattet som politisk utrenskning.

I 1948 startet hun egen sakførerpraksis. Under [[den kalde krigen]] var hun en omstridt sakfører. Da den tidligere marineløytnant [[Per E. Danielsen]] i 1951 ble arrestert og tiltalt for spionasje, ble det gjort forsøk på å hindre at han fikk nytte Ottesen som forsvarer. De måtte slåss i rettsvesenet før hun fikk representere ham, en strid som skapte juridisk presedens.<ref>[http://viewer.zmags.com/publication/677ec8e9#/677ec8e9/1 «Asvor Ottesen, Danielsen-saken og prinsippet om fritt forsvarervalg», ''Advokatbladet'' Jubileum, mai 2008, side 12.]</ref> Saken endte forøvrig med at han ble blankt frikjent. Hun førte etter hvert flere profilerte saker for organisasjoner på venstresiden.

Ottesen ble etter krigen gift med den kjente NKP-mannen [[Just Lippe]] og var aktiv i partiet. Hun var blant veteranene som var engasjert da det i 1995 ble reist et minnesmerke over Osvaldgruppens falne i [[Østbanehallen]] i Oslo.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Nekrolog i ''Aftenposten'' 5. august 2003, signert Lars Borgersrud.

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Ottesen, Asvor}}
[[Kategori:Medlemmer av Osvald-gruppen]]
[[Kategori:Wollweber-gruppen]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:Nordmenn født i Tyskland]]