Redigerer Astyanax

{{Infoboks gud
|navn= Astyanax
|bilde= Child murder AM Mykonos 2240.jpg
|bildetekst=Gresk kriger dreper trojansk prins (Astyanax?) i armene på sin mor, ''[[pithos]]'' med relieff, 675-650 f.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἀστυάναξ
|foreldre= [[Andromakhe]] (mor) og [[Hektor]] (far)
|søsken= 
|make= 
|barn= 
|aspekt= 
|bosted= Troja
|symboler= 
|tekster= [[Homer]];<br /> [[Den episke syklus|episke syklus]];<br /> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]];<br /> [[Ovid]]
|andremytologier= 
}}
'''Astyanax''' (gresk: Ἀστυάναξ, ''Astyánax'', «byens herre») var i [[gresk mytologi]] sønn av [[Hektor]] og [[Andromakhe]]. Han ble drept under herjingen av [[Troja]] under [[Trojakrigen]]. Hans fødenavn var '''Skamandrios''' (gresk: Σκαμάνδριος eller Σκάμανδρος) etter elven Skamandros (dagens navn [[Karamenderes]]),<ref name="ACM">Murray, J. (1833): ''A Classical Manual: Being a Mythological, Historical, and Geographical Commentary on Pope's Homer and Dryden's Aeneid of Virgil'', s. 189.</ref> men folket i Troja ga ham navnet eller titulerte ham som ''Astyanax'', det vil si herre eller konge av byen,<ref name="OCD">«Astyanax» i: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. Oxford, 1949, s. 111.</ref> ettersom han var sønn av byens store forsvarer Hektor <ref>Homer: Iliaden VI, 403</ref> og arving som tilsynelatende den førstefødte sønn.

Etter at Troja falt ble Astyanax drept ved at han ble revet fra sin mors armer og kastet utenfor bymurene. Hans død er ikke bare beskrevet i ''[[Iliaden]]'', men også i [[Den episke syklus|posthomerisk diktning]]. Den best kjente beskrivelsen av hans død er i [[Evripides]]’ drama ''Trojanerinner'' (415 f.Kr.). [[Middelalderen]]s romantiske diktning lot ham overleve, etablere seg som konge på [[Sicilia]] og ble stamfar til [[Karl den store]].

== Drapet på Astyanax ==
[[Fil:Astianax.jpg|thumb|left|En gravering som viser at barnet Astyanax blir kastet utenfor Trojas murer mens hans mor Andromakhe fortviler.]]
I løpet av Trojakrigen skjulte Andromakhe barnet i Hektors grav, men barnet ble oppdaget, og grekerne diskuterte hva de skulle gjøre mede det. Om han ble tillatt å leve var det frykt for at han ville hevne sin far og gjenoppbygge Troja.<ref name="ACM" />  I den versjonen som er gitt i ''Lille-Illiaden'' i [[Episk syklus|den episke syklus]] og gjentatt av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] <ref>Pausanias, x 25.4</ref> ble han drept av [[Neoptolemos]] som kastet barnet utenfor Trojas bymur slik at barnet ble drept.<ref name="OCD" />

En annen versjon gitt i ''[[Iliupersis]]'' og som også har blitt visualisert på en del greske vaser at Neoptolemos var den som drepte [[Priamos]], som hadde tatt tilflukt i nærheten av et hellig [[alter]], og han brukte da Astyanax' døde legeme til å slå den gamle Trojakongen ihjel foran forskrekkete vitner.<ref>''Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae'' II.2.684–85</ref> I [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' ble barnet slengt utenfor murene av greske seierherrer.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', 13, 413ff</ref> I dramatikeren [[Evripides]]' stykke ''[[Trojakvinnene]]'' avslørte herolden [[Talthybios]] til Andromakhe at [[Odyssevs]] har overbevist rådet at barnet måtte bli kastet utenfor byens murer, og barnet på denne måten er drept.

I [[Seneca den yngre]]s utgave av ''Trojakvinnene'' er det [[profet]]en [[Kalkhas]] som erklærer at Astyanax må bli kastet utenfor bymurene om den greske flåten skal få fordelaktige vindforhold.<ref>Seneca: ''Trojakvinnene'', 365–370</ref>, men straks barnet ble ført til tårnet hoppet det selv utenfor murene.<ref>Seneca, 1100–1103</ref> Andre kilder som forteller om Trojas herjing og Astyanax' død, kan bli funnet i ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'', hos [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]' ''Fabula'' (109), og [[Triphiodoros]].<ref>Triphiodoros: ''Trojas herjing'' 644–646</ref><ref>Graves, Robert (1955). ''The Greek Myths'' (bind 2).  Pelican, 1960, s. 343.</ref>

== Overlevelse ==
[[Fil:Commiato di Ettore da Andromaca - Luca Ferrari.jpg|thumb|left|Avskjed for Andromakhe og Astyanax, maleri av Luca Ferrari, 1600-tallet]]
[[Fil:Edouard Théophile Blanchard La mort d'Astyanax.JPG|thumb|Drapet på Astyanax, maleri av Edouard-Théophile Blanchard, 1868]]
Det er tallrike tradisjoner opp til middelalderen og renessansen som lot Astyanax overleve ødeleggelsen av Troja:

I en versjon er det enten Talthybios som oppdager at han ikke kan drepe barnet, eller dreper barnet til en [[slave]] i hans sted. Astyanax overlever og grunnlegger bosetninger på [[Korsika]] og [[Sicilia]].

Manuskriptet som kalles for ''[[Fredegers krønike]]'' er den eldste omtalen av en middelalderlegende som knytter frankerne til trojanerne.<ref>Hasenohr, Geneviève & Zink, Michel (red.) (1992): ''Dictionnaire des lettres françaises: Le Moyen Age. Collection: La Pochothèque''. Paris: Fayard, ISBN 2-253-05662-6. s. 472</ref> En [[legende]], som i ytterligere grad utpensles gjennom middelalderen, etablerte Astyanax under nytt navn som «Francus», og således som grunnleggeren av [[Merovingere|merovingernes dynasti]] og som stamfar til [[Karl den store]].

I [[Matteo Maria Boiardo]]s ''[[Orlando Innamorato]]'' (1495) redder Andromakhe sin sønn Astyanax ved å skjule ham i et gravkammer og erstattet med et annet barn som deretter ble drept av grekerne. Etter at han kommer til Sicilia ble Astyanax hersker av byen [[Messina]], drepte den store kongen av byen [[Agrigento]] (her kalt for Agranor) og giftet seg med dronningen av [[Siracusa]]. Han ble til sist myrdet ved forræderi av [[Aigisthos]], men hans dronning greide å unnslippe til [[Reggio di Calabria|Reggio]] og fødte der sønnen Polidoro. Fra denne sønnen nedstammer den episke helten Ruggiero (III, v, 18-27). I denne tradisjonen ble den episke helten [[Roland (greve)|Rolands]] sverd [[Durendal]] det samme sverd som trojanske Hektor hadde benyttet. Roland vant sverdet ved å beseire en [[Sarasenere|sarasenske]] [[ridder]] som igjen hadde beseiret Ruggiero II.

I [[Ludovico Ariosto]]s [[Orlando furioso]], en fortsettelse av Boiardos dikt, er Astyanax reddet fra Odyssevs’ forsøk på drap av Hektor (36.70) som erstatter ham med et annet barn. Astyanax kommer til Sicilia og blir til sist konge av Messina, og hans etterkommere blir senere herskere av den søritalienske regionen [[Calabria]] (36.70–73). Fra disse herskerne nedstammer Ruggiero II, far av helten Ruggiero, den legendariske grunnleggeren av [[huset Este]].

Basert på en middelalderlegende lar [[Jean Lemaire de Belges]] Astyanax overleve Trojas sammenbrudd i ''Illustrations de Gaule et Singularités de Troie'' (1510–12). Astyanax kommer til vestlige Europa og ble konge av [[keltere|keltisk]]e [[Gallia]] (på samme tid ankommer Bavo, fetter av [[Priamos]] til byen [[Trier]]) og grunnlegger dynastiet som fører til [[Pipin den yngre]] og [[Karl den store]].<ref>Simonin, Michel (red.) (2001): ''Dictionnaire des lettres françaises - Le XVIe siècle''. Paris: Fayard, ISBN 2-253-05663-4, s. 726</ref>

[[Lemaire de Belges]]’ verk inspirerte [[Pierre de Ronsard]]s episke dikt ''La Franciade'' (1572). I dette diktet reddes Astyanax (omdøpt til «Francus») av ingen mindre enn [[Jupiter (gud)|Jupiter]]. Den unge helten kommer til [[Kreta]] hvor han blir forelsket i prinsesse Hyanthe og med henne grunnlegger han det kongelige franske dynasti.

I [[Jean Racine]]s skuespill ''Andromaque'' (1667) har Astyanax med og neppe unnsluppet døden fra ugjerningen til [[Odyssevs]] som uten å vite det ble lurt til å drepe et annet barn isteden. Andromache er blitt tatt som fange i [[Epirus]] av Neoptolemus ([[Pyrrhos]]) som er i ferd med å bli gift med Hermione, den eneste datteren til den [[sparta]]nske kongen [[Menelaos]] og [[Helena]] av Troja. [[Orestes (mytologi)|Orestes]], sønn av [[Agamemnon]] og [[Klytaimnestra]], bror til Elektra og [[Ifigeneia]], og nå fritatt for skyld for modermordet som ble spådd av [[orakelet i Delfi]], har kommet til hoffet til Neoptolemus for å be på vegne av grekerne om at Astyanax skal komme tilbake.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Den trojanske krig]]
[[Kategori:Iliaden]]