Redigerer Astronomi

[[Fil:NGC 6302HST.jpg|miniatyr|[[Stjernetåke]]n [[Insekttåken]]. Rødt representerer [[ionisering|ionisert]] [[nitrogen]].<ref name="ESA" /><br />{{Byline|[[Hubble Space Telescope]]}}]]
[[Fil:Galileo moon phases.jpg|miniatyr|[[Galileo Galilei]]s skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre.]]
'''Astronomi''' (fra de [[gresk]]e ordene ''astron'' (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den [[vitenskap|vitenskapelige studien]] av [[himmellegeme]]r (som [[stjerne]]r, [[planet]]er, [[komet]]er og [[galakse]]r) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som [[kosmisk bakgrunnsstråling]]). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, [[fysikk]], [[kjemi]], [[meteorologi]] og [[Bevegelse (fysikk)|bevegelser]], så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi  er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av [[teleskop]]et på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som [[astrometri]], [[Astronomisk navigasjon|stjernenavigasjon]], observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med [[astrofysikk]].

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet i observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjoner, mens observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

[[Amatørastronomi|Amatørastronomer]] har bidratt med mange viktige oppdagelser, og astronomi er en av de få vitenskapene hvor amatører fortsatt spiller en viktig rolle, spesielt når det gjelder oppdagelser og observasjoner av midlertidige fenomener.

Den gamle astronomien må ikke forveksles med [[astrologi]], som er en tro om at menneskelige forhold er korrelert med posisjoner av himmellegemer. Selv om de to feltene deler en felles opprinnelse og en del av metodene (bruk av [[efemeride]]ne), er de forskjellige.

== Terminologi ==
Ordet ''astronomi'' betyr bokstavelig «stjernenes lov» (eller «stjernenes kultur», avhengig av oversettelsen), og er avledet fra det greske αστρονομία (''astronomia''), fra ordene άστρον (astron, «stjerne») og νόμος (''nomos'', lover eller kulturer).

Generelt kan både begrepene «astronomi» og «[[astrofysikk]]» anvendes for å beskrive fagfeltet,<ref name="scharrinhausen" /><ref name="odenwald" /> men mer spesifikt er astrofysikk en omfattende gren av astronomien. «Astronomi» kan knyttes til «studiet av objekter og materie utenfor [[jordens atmosfære]] samt deres fysikalske og kjemiske egenskaper»<ref name="mw-astronomy" /> mens «astrofysikk» omhandler «oppførsel, fysikalske egenskaper og [[Dynamikk (mekanikk)|dynamiske]] prosesser hos astronomiske objekter og fenomener».<ref name="mw-astrophysics" /> I visse tilfeller brukes «astronomi» for å beskrive de kvalitative studiene av fagfeltet mens «astrofysikk» brukes for å beskrive den fysikk-orienterende delen av fagfeltet.<ref name="shu1982" group="b" /> Ettersom en stor del av moderne astronomisk forskning i dag behandler fagfeltet knyttet til fysikk brukes imidlertid astrofysikk ofte som en generell benevnelse for astronomi.<ref name="scharrinhausen" />

== Astronomiens historie ==
{{Utdypende|Astronomiens historie|seogså=Arkeoastronomi}}  
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Summer Solstice Sunrise over Stonehenge 2005.jpg|miniatyr|[[Stonehenge]] i det nåværende [[England]] og flere andre tidige monumenter antas å ha hatt bruksområder innen astronomi.]]
Tidlige kulturer identifiserte himmellegemer med [[mytologi|guder]] og [[ånd]]er. De satte disse objektene og deres bevegelser i forbindelse med fenomener som [[regn]], [[tørke]], [[årstid]]er og [[tidevann]]. Det er en generell antakelse at de første «profesjonelle» astronomene var [[prest]]er, og at deres forståelse av [[Himmelhvelving|himlene]] ble ansett for å være «guddommelig», derav astronomenes opprinnelige forbindelse til det vi nå kjenner som astrologi.

Enkelte steder, som i tilfellet med [[Stonehenge]], har tidlige kulturer reist store monumenter som sannsynligvis også hadde bruksområde innen astronomi. I tillegg til sine seremonielle studier kunne monumentet brukes til å beregne årstider, noe som er viktig for når man skal så, og også til å beregne lengden av ett år.<ref name="history" group="b" />

Etterhvert som de tidligste sivilisasjonene utviklet seg, spesielt i [[Mesopotamia]], [[Kina]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Antikkens Hellas|Hellas]], [[India]] og [[Mayasivilisasjonen|Sentral-Amerika]], ble det bygd tidlige observatorier og utforskningen av universet ble påbegynt. Den største delen av tidlig astronomi besto i kartlegging av stjerners og planeters posisjoner, en vitenskap som nå heter [[astrometri]]. Ut fra disse observasjonene ble det utformet tidlige ideer om planetenes bevegelser, og jordens, solens og månens plass i universet ble utforsket filosofisk. Jorden ble i [[antikken]] ansett for å være universets midtpunkt med solen, månen og stjernene i bane rundt seg. Dette er kjent som den [[Geosentrisme|geosentriske modell]] eller ''det ptolemeiske verdensbilde'', oppkalt etter [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]].<ref name="DeWitt2010" group="b" />

Det ble gjort noen få betydningsfulle astronomiske oppdagelser før teleskopets tid. Vinkelen på [[Aksehelning|jordens aksehelning]], som er årsaken til årstidene, ble oppdaget så tidlig som omkring 1000 f.Kr. av kineserne. [[Kaldea|Kaldeerne]] i Mesopotamia oppdaget at [[måneformørkelse]]r opptrådte i en tilbakevendende syklus kalt [[saros-syklusen]].<ref name="Sunearth" />

=== Den greske astronomien ===
På 100-tallet f.Kr. ble månenes størrelse og avstand fra jorden beregnet av [[Hipparkhos (astronom)|Hipparkhos]].<ref name="HoR" />

De fleste astronomer i antikken begrenset seg til å lage matematiske modeller av planetene og [[fiksstjerne]]ne, fordi himmellegemene var så fjerne og opphøyde at sikker kunnskap om dem ikke kunne nås langs vitenskapens vei.<ref name="Strømholm1984" group="b" /> Fenomenenes dypere årsaker var forbeholdt filosofene og fornuften, der mange støttet seg til [[Platon]] eller [[Aristoteles]]. Aristoteles mente jorda var i sentrum av universet, og all bevegelse fra månens bane og utover gikk i sirkelforma baner og med jevne hastigheter. Den greske astronomiens forskningsprogram var dermed å redusere bevegelsene til kombinasjoner av jevne sirkelbevegelser. Dette ble gjort i spenningsfeltet mellom nøyaktighet og enkelthet, da astronomiens viktigste oppgave var å gi det matematiske grunnlaget for [[astrologi]].

Det fantes flere alternative modeller av universet i gresk astronomi, den viktigste og den som etter hvert ble det dominerende var [[Klaudios Ptolemaios|det ptolemeiske verdensbilde]].

=== I middelalderen ===
Under [[middelalderen]] skjedde det lite innen astronomien i [[Europa]], i hvert fall fram til 1200-tallet da «[[Alfonsinske tabeller|de alfonsinske tabellene]]» ble tatt frem. Den greske astronomien blomstret imidlertid videre i [[islamsk astronomi]] og andre deler av verden. Noen av de fremstående muslimske astronomene som sto bak viktige bidrag til astronomien var perserne [[Abu Rayhan Biruni]], [[Al-Battani]] og [[Thābit ibn Qurra|Thābit]]. Astronomer på den tiden innførte arabiske navn på mange av stjernene, hvorav de fleste av disse fortsatt er i bruk. Eksempler på slike er [[Altair]] og [[Aldebaran]], hvis navn kan henledes til de arabiske ordene for henholdsvis ''Den flyvende ørnen'' og ''(for)følgeren''.<ref name="short history" group="b" /><ref name="Cambridge history" group="b" />

I løpet av siste halvdel av 900-tallet ble det bygd et større [[observatorium]] i nærheten av [[Teheran]] av astronomen [[Abu-Mahmud Khojandi|al-Khujandi]], som også beregnet [[aksehelning|jordaksens helning]] i forhold til solen.<ref name="Al-Khujandi" /> I [[Persia]] satte [[Omar Khayyám]] sammen en rekke tabeller og [[Kalenderreform|reformerte kalenderen]], noe som gjorde den mere nøyaktig enn den [[Juliansk kalender|julianske kalenderen]], og snarlik den [[Gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]]. Hans beregning av årets lengde til 365,24219858156 dager var bemerkelsesverdig korrekt, og det store antall desimaler tyder på stor selvsikkerhet i beregningene.<ref name="Islamonline" /> I dag vet man at verdien endres på sjette desimalen i løpet av under et menneskes livslengde; på slutten av 1800-tallet var året beregnet til 365,242196 dager, mens tallet nå beregnes til 365,242190 dager på ett år.<ref name="Islamonline" />

Også i Det bysantinske rike blomstret den antikke greske astronomien. På 1300-tallet forbedret Gregorius Chioniades den ptolemeiske modell, han forbedret også beskrivelsene av månens og Merkurs bane.<ref name="Paschos" />

=== Den vitenskapelige revolusjonen ===
På 1500-tallet kom det flere forslag til modeller.<ref name="dekodet" group="n" /> [[Nikolaus Kopernikus]] foreslo i sin bok «''[[De revolutionibus orbium coelestium]]''» en [[heliosentrisme|heliosentrisk modell]] av [[solsystemet]], hvor man betraktet solen for å være i sentrum istedenfor jorden. Hans arbeid ble forsvart, utvidet og korrigert av [[Johannes Kepler]] og [[Galileo Galilei]]. Galileo revolusjonerte astronomien gjennom sin bruk av teleskop for å forsterke observasjonene. Han oppdaget på denne måten blant annet [[Jupiter]]s [[Galileiske måner|fire største måner]], og også at [[Venus]] framsto i [[Planetarisk fase|faser]], slik som jordens måne. Disse oppdagelsene forsterket oppfatningen av den heliosentriske teorien.

Kepler var først ute med et system som på en riktig måte fremstilte detaljer rundt planetenes bevegelse med solen som sentrum, noe han gjorde ved hjelp av [[Tycho Brahe]]s omhyggelige og nøye observasjoner. Han lyktes imidlertid ikke med å utforme en teori bak de [[Keplers lover for planetenes bevegelser|lovene]] han beskrev. Dette gjorde i stedet [[Isaac Newton]] i forbindelse med oppdagelsen av sine [[Newtons bevegelseslover|bevegelseslover]] og [[tyngdekraft]]en i en endelig forklaring av planetenes bevegleser. Newton utviklet også [[Teleskop|speilteleskopet]].

Videre oppdagelser fulgte i takt med at størrelsen og kvaliteten på teleskopene utviklet seg. Mer omfattende oversikter over stjerner ble laget av [[Nicolas Louis de Lacaille|Lacaille]]. Astronomen [[William Herschel]] laget på sin side en detaljert tabell over [[stjernetåke]]r og [[stjernehop]]er, og oppdaget også planeten [[Uranus]]. Avstanden til en annen stjerne ble beregnet for første gang i 1838 da [[Friedrich Wilhelm Bessel|Friedrich Bessel]] målte opp tilsynelatende forflytningen av [[61 Cygni]] mot eksterne stjerner i bakgrunnen når jorden beveget seg rundt solen. Det vil si, når jorden beveger seg rundt solen ser vi målstjernen i noe ulike vinkler mot bakgrunnen. Denne vinkelen kalles [[parallakse]] og er direkte relatert til avstanden til stjernen.

I løpet av 1800-tallet førte økt oppmerksomhet rundt [[trelegemeproblemet]] av [[Leonhard Euler|Euler]], [[Alexis Claude Clairaut|Clairaut]] og [[Jean le Rond d'Alembert|D'Alembert]] til mere nøyaktige forutsigelser av månens og planetenes bevegelser. Dette arbeidet ble ytterligere forbedret av [[Joseph Louis Lagrange|Lagrange]] og [[Pierre-Simon Laplace|Laplace]], som beregnet månens og planetenes masser ved hjelp av [[perturbasjon]]er, det vil si forstyrrelser i deres baner.

=== Moderne astronomi ===
Det ble gjort store framskritt innen astronomi i forbindelse med introduksjonen av ny teknologi som [[spektroskopi]] og [[fotografi]]. [[Joseph von Fraunhofer|Fraunhofer]] oppdaget under studier av solens [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]] 1814-15 om lag 600 [[Emisjonsspekter|emisjonslinjer]], som [[Gustav Kirchhoff|Kirchhoff]] i 1859 tilskrev eksistensen av ulike [[grunnstoff]] i solen som årsak. Med denne informasjonen kunne man bevise at stjernene lignet vår egen sol, men med en stor variasjon av [[temperatur]], [[masse]] og størrelse.<ref name="short history" group="b" />

At [[galakse]]n som jorden tilhører, [[Melkeveien]], er en separat samling stjerner ble ikke bevist før på 1900-tallet. Samtidig ble eksistensen av andre galakser påvist, og man kom snart fram til at universet ekspanderte ettersom de fleste andre galakser forflyttet seg bort fra oss. Jo lengre unna de var, jo raskere forflyttet de seg bort fra oss. Moderne astronomi har også muliggjort oppdagelsen av mange eksotiske objekter, som [[kvasar]]er, [[pulsar]]er, [[blasar]]er og [[radiogalakse]]r. Disse observasjonene har blitt brukt for å utvikle fysikkteorier for å beskrive enkelte av disse objektene i form av [[sorte hull]] og [[nøytronstjerne]]r. [[Kosmologi]]en gjorde enorme framskritt i løpet av 1900-tallet, med modellen av [[Big Bang]] vel understøttet av bevis fra astronomi og fysikk, for eksempel ved  [[Kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling|kosmisk bakgrunnsstråling]], [[Hubbles–Lemaîtres lov]]<ref>{{cite web|date=29. oktober 2018 |title=IAU members vote to recommend renaming the Hubble law as the Hubble–Lemaître law |url=https://www.iau.org/news/pressreleases/detail/iau1812/?lang |publisher=[[International Astronomical Union]] |accessdate=2018-10-29}}</ref> og [[Big Bang-nukleosyntese|den kosmologiske sammensetningen av grunnstoffer i verdensrommet]].

== Observasjonsastronomi ==
[[Fil:USA.NM.VeryLargeArray.02.jpg|miniatyr|venstre|[[Very Large Array]] i [[New Mexico]] er et eksempel på et [[radioteleskop]].]]
Innen astronomi samles informasjon først og fremst gjennom mottak og analyse av [[lys|synlig lys]] og andre typer [[elektromagnetisk stråling]].<ref name="NASA1" /> Observasjonell astronomi kan inndeles etter de ulike delene i det elektromagnetiske spekteret. Enkelte deler av spekteret kan ses fra jordoverflaten, mens andre bare kan observeres fra høyere beliggenheter, eller aller helst fra rommet. Spesifikk informasjon om underfeltene følger under.

=== Radioastronomi ===
Innen [[radioastronomi]] studeres stråling fra verdensrommet med [[bølgelengde]]r større enn én millimeter.<ref name="cox2000" group="b" /> Radioastronomi skiller seg ut fra de fleste andre områdene innen observasjonell astronomi ved at de observerte [[radiobølge]]ne kan behandles som [[bølge]]r heller enn distinkte [[fotoner]]. Det er derfor relativt lett å måle både [[amplitude]]n og [[bølgefase|fasen]] hos radiobølgene, noe som ikke gjøres like lett for kortere bølgelengder.<ref name="cox2000" group="b" />

Selv om enkelte radiobølger skapes av astronomiske objekter i form av [[termisk stråling]], er den største delen av observerte radiobølger i form av [[synkrotronstråling]].<ref name="cox2000" group="b" /> Denne dannes av [[elektroner]] som [[Akselerasjon|akselereres]] til ekstremt høye hastigheter, og som går gjennom [[magnetfelt]] som bøyer av deres baner. I tillegg til denne, kommer en rekke spektrallinjer fra [[interstellar gass]], blant annet [[hydrogen]]linjen ved 21&nbsp;cm, som er synlig ved radiobølgelengder.<ref name="shu1982" group="b" />

En stor del av de astronomiske objektene er observerbare ved radiobølgelengder, inklusive [[supernova]]er, interstellar gass, [[pulsar]]er og [[aktiv galakse|aktive galaksekjerner]].<ref name="shu1982" group="b" /><ref name="cox2000" group="b" />

=== Infrarød astronomi ===
{{Utdypende|Infrarød astronomi}}
Innen ''infrarød astronomi'' behandles stråling fra rommet innenfor det [[Infrarød stråling|infrarøde spektret]] (bølgelengder lengre enn rødt lys). Bortsett fra ved bølgelengder i nærheten av synlig lys, absorberes den infrarøde strålingen i stor grad av atmosfæren, og denne danner også i sin tur betydelige mengder infrarød stråling. Som en konsekvens av dette plasseres observatorier for infrarød astronomi på høyereliggende og tørre plasser, eller om mulig i verdensrommet. Infrarød astronomi er særskilt anvendelig for observasjon av galaktiske regioner som er delvis formørkede av [[romstøv]], samt for studier av molekylære gasser.

[[Fil:The Keck Subaru and Infrared obervatories.JPG|miniatyr|Bildet viser observatoriene [[Subaru-teleskopet]] (venstre) og [[Keck-observatoriet]] (midten) på [[Mauna Kea]]. Begge er eksempler på observatorier som benytter seg av nært infrarødt og synlig lys. Bildet viser også [[NASA Infrared Telescope Facility]] (høyre) som utelukkende benytter seg av infrarødt lys.]]

=== Visuell astronomi ===
{{Utdypende|Visuell astronomi}}
''Visuell astronomi'', også kalt ''optisk astronomi'', er den eldste formen for astronomi, og behandler observasjoner  og analyser av [[synlig lys]].<ref name="moore1997" group="b" /> Optiske bilder ble opprinnelig tegnet for hånd. På slutten av 1800-tallet begynte man etterhvert i stedet å anvende fotografisk utstyr etterhvert som teknologien ble utviklet. Moderne bilder tas ved hjelp av digitale sensorer, spesielt av typen [[CCD]]. Selv om synlig lys har bølgelengder mellom {{formatnum: 4000 }} og {{formatnum: 7000 }}&nbsp;[[Ångstrøm|Å]] (mellom 400 og 700&nbsp;[[Nanometer|nm]]), kan utstyr for optisk lys også benyttes til observasjon for enkelte ekstreme bølgelengder av ultrafiolett og infrarødt lys.<ref name="moore1997" group="b" />

=== Ultrafiolett astronomi ===
{{Utdypende|Ultrafiolett astronomi}}
''Ultrafiolett astronomi'' benytter observasjoner gjort ved [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] bølgelengder, mellom 100 og {{formatnum: 3200 }}&nbsp;Å.<ref name="cox2000" group="b" /> Lys med disse bølgelengdene absorberes raskt av jordens atmosfære, så observasjoner av ultrafiolett stråling må derfor utføres fra den øvre delen av atmosfæren, eller fra verdensrommet. Disse observasjonene er framfor alt anvendelige for å studere termisk stråling og spektrallinjer fra varme blå [[stjerne]]r (O-stjerner og B-stjerner, se [[spektralklasse]]) som er veldig lyse ved disse bølgelengdene. Dette innbefatter blå stjerner i andre galakser, som har vært målet for flere ultrafiolette studier. Andre objekter som ofte studeres i ultrafiolett lys er [[planetarisk tåke]], [[supernovarest]]er og [[Aktiv galakse|aktive galaksekjerner]].<ref name="cox2000" group="b" /> Ultrafiolett stråling absorberes imidlertid lett av [[interstellar materie|interstellart støv]] og målinger i ultrafiolett lys må korrigere for denne såkalte [[Ekstinksjon (astronomi)|ekstinksjonen]] av lyset.<ref name="cox2000" group="b" />

=== Røntgenastronomi ===
{{Utdypende|Røntgenastronomi}}
Innen ''røntgenastronomi'' studeres astronomiske objekt ved røntgenbølgelengder. Vanligvis sender objekter ut røntgenstråling som [[synkrotronstråling]], det vil si [[termisk stråling]] fra tynne gasser ([[Bremsstrahlung]]) som holder en temperatur på over ti millioner [[Kelvin]], samt termisk stråling fra tette gasser ([[Svart legeme|stråling fra svarte legemer]]) med samme temperatur. Ettersom røntgenstråling absorberes av jordens atmosfære gjøres alle observasjoner ved disse bølgelengdene enten fra den øvre delen av atmosfæren, eller fra verdensrommet. Betydelige kilder til røntgenstråling i rommet er [[røntgenbinær]]er, [[pulsar]]er, [[supernova]]rester, [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[galaksehop]]er og [[aktiv galakse|aktive galaksekjerner]].<ref name="cox2000" group="b" />

=== Gammaastronomi ===
{{Utdypende|Gammaastronomi}}
Innen ''gammaastronomi'' behandles studier av objekt ved de korteste bølgelengdene i det elektromagnetiske spekteret, [[gammastråling]]. Disse kan observeres direkte av satellitter som [[Compton Gamma Ray Observatory]], eller ved hjelp av spesialiserte teleskop kalt [[IACT|atmosfæriske Tsjerenkovteleskop]].<ref name="cox2000" group="b" /> Tsjerenkovteleskop detekterer egentlig ikke gammastråling direkte, men lysglimtene av synlig lys som dannes når gammastråling absorberes av [[jordens atmosfære]].<ref name="spectrum" />

De kraftigste kjente kildene til gammastråling i verdensrommet, de såkalte [[gammaglimt]]ene, sender ut gammastråling i en kort periode fra millisekunder til tusenvis av sekunder før de forsvinner. Bare 10 % av kildene til gammastråling er konstante. Til disse hører pulsarer, [[nøytronstjerne]]r og [[sort hull|sorte hull]]-kandidater.<ref name="cox2000" group="b" />

=== Andre observasjonskilder ===
Foruten via [[foton]]er, finnes noen ytterligere metoder for å samle informasjon om avsidesliggende astronomiske objekter.
* Innen [[nøytrinoastronomi]]en, som krever miljøer uten forstyrrelser, har man benyttet seg av underjordiske anlegg som [[SAGE]] og [[GALLEX]]. Der er [[Nøytrinoastronomi#Super-KamiokaNDE|KamiokaNDE II/III]] og [[IceCube]] de nå mest avanserte for å oppdage det fåtallet av [[nøytrino]]er som kan fanges inn. Disse kommer først og fremst fra [[solen]], men nøytrinoer er også [[supernova]]ers viktigste ytring.
* [[Kosmisk stråling]] består av partikler med svært høy energi. De ferdes med hastigheter nær [[Lyshastighet|lysets]] og har i mange tilfeller uforklarlig høy [[kinetisk energi]] (opp over 10<sup>20</sup>&nbsp;[[eV]]), betydelig høyere enn hva som kan oppnås i [[partikkelakselerator]] (rundt 10<sup>12</sup>&ndash;10<sup>13</sup>&nbsp;eV). Fremtidige nøytrinodetektorer beregnes å kunne oppdage nøytrinoer som skapes når kosmiske partikler treffer [[jordens atmosfære]]<ref name="cox2000" group="b" /> 
* [[Gravitonastronomi]] er et tentativt nytt vindu med [[gravitasjonsbølger]] som budbringere.<ref name="Tammann" /> Et par [[gravitasjonsbølgedetektor]]er har blitt bygd for å måle disse små forstyrrelsene i romtiden. Disse er imidlertid svært vanskelig å oppdage, og det største anleggets ([[LIGO]]) internasjonale samarbeid (LSC) jobber foreløpig med indirekte observasjoner.<ref name="ligo" />
* For objekter innen [[solsystemet]] har direkte undersøkelser av utenomjordisk materie som transporteres til jorden kunnet gjennomføres. Materien har enten blitt ført til jorden med hjelp av romfartøy som de steinene [[Apolloprogrammet]] hentet hjem fra Månen, eller i form av [[meteoritt]]er som har slått ned på jorden. Man har også gjennomført undersøkelser på stedet ved hjelp av roboter, for eksempel [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]], [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]] og [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]] på [[Mars (planet)|Mars]].

[[Fil:Orbit3.gif|miniatyr|En planet og en stjerne beveger seg rundt et felles tyngdepunkt. Disse bevegelsene hos stjernen kan måles opp for å indirekte oppdage planeten, og er et eksempel på hvordan [[astrometri]] brukes.]]

=== Astrometri og himmelmekanikk ===
{{Utdypende|Astrometri|himmelmekanikk}}
Et av de eldste feltene innen astronomi, og innen vitenskap over hodet, er målinger av objekters posisjoner på himmelen. Gjennom historien har pålitelig kunnskap om posisjonene til solen, månen, planetene og stjernene vært avgjørende for [[astronomisk navigasjon]].

Nøyaktige målinger av planetenes posisjoner og bevegelser har ført til en solid forståelse av gravitasjonelle [[perturbasjon]]er (forstyrrelser av planeter og andre objekters omløpsbane) og en evne til å forutse planetenes tidligere og fremtidige posisjoner med stor nøyaktighet, en undergren kjent som [[himmelmekanikk]]. I moderne tid gjøres slike beregninger ofte for å forutse mulige kollisjoner mellom jorden og såkalte [[jordnære objekt]]er, det vil si [[asteroider]], [[komet]]er og større [[meteoroide]]r hvis bane er farlig nær jorden.<ref name="Celestial Mechanics" />

Målinger av [[parallakse]], en metode der man observerer et objekt fra ulike vinkler for å beregne avstanden til objektet, i nærliggende stjerner har skapt et godt grunnlag for å forstå kosmiske avstander i universet. Disse målingene av nærliggende stjerner kan deretter bestemme avstanden til enda mer fjerne stjerner, fordi deres egenskaper kan sammenlignes. Måling av [[radialhastighet]] og [[egenbevegelse]] viser [[Bevegelse (fysikk)|bevegelsene]] hos disse stjernesystemene i [[Melkeveien]]. Astrometriske resultater brukes også til å studere hvordan [[mørk materie]], den mystiske formen av materie som dominerer massen i universet, er fordelt i galaksen.<ref name="Hall of Precision Astrometry" />

På begynnelsen av 1990-tallet ble astrometriske teknikker brukt for å oppdage [[ekstrasolar planet|ekstrasolare planeter]] rundt nærliggende stjerner.<ref name="Wolszczan" /> I dag er flere hundre slike planeter blitt oppdaget gjennom astrometri.<ref name="Schneider" />

== Teoretisk astronomi ==
{{Utdypende|Astrofysikk}}
Den teoretiske astronomien har egne verktøy som brukes i forskningen, blant annet [[matematisk modell|analytiske modeller]] og [[beregningsvitenskap|numeriske simuleringer]], for å lage en modell over hvordan en [[stjerne]] utvikles. Hver og en har sine fordeler. Analytiske modeller av en prosess er generelt sett bedre for å få innsikt i kjernen av hva som skjer. Numeriske modeller kan avsløre eksistensen av fenomener og effekter som ellers ikke ville ha vært oppdaget.<ref name="Roth" /><ref name="Eddington1988" group="b" />

Teoretikere innen astronomi søker å skape teoretiske modeller og forutsi de observasjonelle konsekvensene av disse. Dette hjelper observatørene i observasjonell astronomi å lete etter data som kan støtte eller motbevise de ulike modellene. Teoretikere søker også å endre modeller og ta hensyn til nye data. I tilfeller hvor det oppdages en uoverensstemmelse søker man generelt å gjøre så små endringer som mulig på modellen for å få den til å samstemme med de nye innsamlede dataene. I noen tilfeller kan en større mengde avvikende data føre til at en modell blir avvist og må forkastes.

Emner som studeres av teoretiske astronomer inkluderer også ulike aspekter av astrofysikk og [[Plasma (fysikk)|plasmafysikk]]: [[stjernedynamikk]] og [[Stjerne#Skapelse og utvikling|utvikling]]; hvordan [[galakse]]r skapes og utvikles; [[universets storskalastruktur]] (fordelingen av materie i [[universet]]); opprinnelsen til [[kosmisk stråling]]; [[generell relativitetsteori]], inkludert [[Strengteori|strengkosmologi]] eller [[astropartikkelfysikk]].

[[Big Bang]], [[Inflasjon (kosmologi)|kosmisk inflasjon]], [[mørk materie]] og grunnleggende teorier innen fysikk (se også [[Lambda-CDM-modellen]]) hører også til godt aksepterte studier og teorier innen astronomien.

== Undergrener - ulike objektområder ==
[[Fil:Uvsun trace big.jpg|miniatyr|venstre|Et [[ultrafiolett]] bilde av solens aktive [[fotosfære]] sett fra romteleskopet [[TRACE]].]]

=== Solfysikk ===
Solfysikken omhandler [[solen]] som er den mest velstuderte [[stjerne]]n. Den er en typisk [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] av [[spektralklasse]] G2V med en alder på rundt 4,6&nbsp;milliarder år. Solen anses ikke å være en [[variabel stjerne]], men den fremviser likevel en viss periodisk variasjon; den tydeligste av disse er [[solflekksyklusen]] som er en 11-årig variasjon av antall [[solflekk]]er. Solflekker er regioner med en lavere temperatur enn gjennomsnittet og hører sammen med intensiv magnetisk aktivitet.<ref name="solar FAQ" />

Solen har kontinuerlig økt sin [[luminositet|lysstyrke]] gjennom hele sin levetid, totalt sett med rundt 40 % siden den ble dannet som en hovedseriestjerne. Solen gjennomgår også periodiske forandringer i luminositet som kan ha stor betydning for jorden.<ref name="Environmental issues : essential primary sources." /> For eksempel [[Maunders minimum]], en periode mellom ca. 1645 og 1715 med nesten ingen solflekker, anses å være en trolig årsak til [[den lille istid]]en.<ref name="future-sun" />

Den synlige overflateregionen kalles [[fotosfære]]n. Over dette laget er en tynn region som kalles [[kromosfæren]]. Utenfor dette ligger en overgangsregion av raskt økende temperatur til den ekstremt varme [[korona]]en.

[[Solens kjerne]] har tilstrekkelig høy temperatur og trykk til at [[kjernefysisk fusjon|fusjon]] kan opprettholdes. Utenfor kjernen ligger [[strålingssone]]n der [[Plasma (fysikk)|plasma]] transporterer energien ut mot overflaten ved hjelp av stråling. De ytterste lagene danner en [[konveksjonssone]] der gasslignende materie transporterer energien først og fremst gjennom fysisk forflytning av gassen. Det antas at denne konveksjonen forårsaker den sterke magnetiske aktiviteten som ligger bak solflekkene.<ref name="solar FAQ" />

En [[solvind]] av plasmapartikler strømmer konstant ut fra solen og fortsetter ut i rommet til den når [[Heliosfæren#Heliopause|heliopausen]]. Denne solvinden samvirker med jordens [[magnetosfære]] og skaper [[Van Allen-beltene]] og også [[Aurora polaris|nordlys]] der linjene hos [[jordens magnetfelt]] ferdes ned gjennom atmosfæren.<ref name="Stern" />

[[Fil:Huygens surface color.jpg|miniatyr|Overflaten på [[Saturn]]s måne [[Titan (måne)|Titan]], ett av mange objekt som studeres av den planetære astronomien.]]

=== Planetær astronomi ===
{{Utdypende|Astrogeologi|planetologi|seogså=eksoplanet}}
Feltet planetær astronomi undersøker [[planet]]er, [[Naturlig satellitt|måner]], [[dvergplanet]]er, [[komet]]er, [[asteroide]]r og andre objekter som befinner seg i bane rundt solen, såvel som eksoplaneter. [[Solsystemet]] har blitt relativt grundig undersøkt, først ved hjelp av avanserte teleskop og senere først og fremst ved hjelp av [[romsonde]]r. Dette har gitt en relativ god forståelse for hvordan solsystemet ble dannet og hvordan det utvikles, men mange nye oppdagelser gjøres stadig og der finnes fremdeles ubesvarte spørsmål.<ref name="Bell2004" group="b" />

Solsystemet deles ofte opp i de indre planetene, [[asteroidebeltet]] og de ytre planetene. De indre [[Terrestrisk planet|jordlike planetene]] består av [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]] og [[Mars (planet)|Mars]]. De ytre [[gasskjempe]]ne er [[Jupiter]], [[Saturn]], [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]].<ref name="planets" /> Bortenfor Neptun ligger [[Kuiperbeltet]] og til slutt [[Oorts sky]], som antas strekke seg så langt som ett [[lysår]] fra solen.

Planetene ble skapt fra en [[protoplanetarisk skive]] som omringet den tidlige solen. Gjennom en prosess som inkluderte [[gravitasjon]], kollisjoner og [[akkresjon]] dannet skiven klumper av materie som, etter hvert, utviklet seg videre til [[protoplanet]]er. [[Strålingstrykk]]et fra [[solvind]]en trykte senere bort størstedelen av den materien som ikke hadde samlet seg og bare de største planetene lykkes i å beholde sine store gassatmosfærer. Planetene fortsatte å samle opp, eller kaste bort, gjenværende materie under en intensiv periode med kollisjoner som man ser spor av i form av [[nedslagskrater|nedslagskratre]] på visse objekter i solsystemet. I løpet av denne perioden kolliderte en del av protoplanetene, og blant annet antas det at en kollisjon mellom jorden og den hypotetiske planeten [[Theia (planet)|Theia]] er opphavet til [[månen]].<ref name="formation" />

Når en planet har oppnådd tilstrekkelig stor masse begynner en prosess i dens indre som segregerer materiet avhengig av densitet, noe som kalles [[Differensiering (planetologi)|planetær differensiering]]. Denne prosessen kan danne en stein- eller metallrik kjerne omringet av en mantel og en ytre overflate. Kjernen kan inneholde både faste og flytende regioner og visse planetkjerner, for eksempel jordens, forårsaker sitt eget [[magnetfelt]] som beskytter dens atmosfære fra solvinden.<ref name="Roberge" />

En planets eller månes indre varme ble skapt fra de kollisjonene som dannet himmellegemet, radioaktive grunnstoff som [[uran]] og [[thorium]] samt gjennom [[tidevannskrefter]]. Enkelte planeter og måner har tilstrekkelig høy indre temperatur til å drive geologiske prosesser som [[vulkanisme]] og [[tektonikk]]. De som danner eller beholder en atmosfære kan også gjennomgå en [[erosjon]] på overflaten fra vind eller vann. Mindre himmellegemer, uten tidevannskrefter, kjøles ned relativt raskt og de geologiske aktivitetene begrenses til nedslag av andre objekter.<ref name="Beatty1999" group="b" />

[[Fil:NGC 3132.jpg|miniatyr|venstre|[[NGC 3132]], også kalt ''Burst-Eight''-tåken da den i visse bølgelengder ser ut som et åttetall. Materiet ferdes fra den døende stjernen i midten med en hastighet på 14,5&nbsp;kilometer per sekund.]]

=== Stjernefysikk ===
Studier av [[stjerne]]r og utviklingen av stjernene er grunnleggende for at vi skal forstå universet. [[Astrofysikk]]en hos stjernene har blitt kartlagt gjennom observasjoner og teoretiske modeller, samt datasimuleringer av stjernenes indre. Solfysikken (se over) kan anses å være en del av stjernefysikken.

Stjerner dannes i området med forholdsvis store tettheter av gass og [[romstøv]], kalt [[mørk tåke|mørke tåker]]. Når disse skyene av en eller annen grunn ødelegges kan delere av skyen miste stabiliteten og kollapse på grunn av gravitasjonen og danne en [[protostjerne]]. I den tette og varme kjerneregionen påbegynnes [[kjernefysisk fusjon|fusjon]] og på den måten har en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] blitt dannet.<ref name="sead" />

Det som avgjør stjernetypen er først og fremst dens masse. En stjerne med høy masse har tilsvarende høyere [[luminositet]] (lysstyrks) og raskere forbruk av [[hydrogen]]et i kjernen, noe som får den til å eldres raskere. Til slutt har alt hydrogen i kjernen blitt omvandlet til [[helium]] og stjernen går inn i sin neste fase med fusjon av helium. Dette krever høyere temperaturer og det medfører at stjernens størrelse og kjernens tetthet øker. Stjernen kalles nå en [[rød kjempe]] som kun overlever en kort periode før også heliumet er brukt opp. Svært massive stjerner kan fortsette å fusjonere alle tyngre grunnstoff helt frem til en massiv kjerne av jern har blitt dannet. Videre fusjon er [[endoterm reaksjon|endotermisk]], noe som innebærer at den krever energi i stedet for å frigjøre energi og prosessen kan dermed ikke fortsette.

Den endelige skjebnen avhenger også av massen. Mindre stjerner danner [[planettåke]]r og utvikles til [[hvit dverg|hvite dverger]]. I stjerner med mer enn rundt åtte ganger solens masse, vil kjernen kollapse når brenslet er slutt og forårsake en [[supernova]]eksplosjon. Restproduktene av en slik eksplosjon er en [[nøytronstjerne]], eller om stjernen hadde en masse på over rundt 20&nbsp;[[solmasse]]r, et [[sort hull]].<ref name="Audouze1994" group="b" /> Disse eksplosjonene danner også de grunnstoffene som er tyngre enn jern.

Nærliggende [[dobbeltstjerne]]r kan følge et mer komplisert utviklingsmønster som overføring av materie til en hvit dverg, noe som iblant kan forårsake en supernova. Planettåker og supernovaer er nødvendige for dannelsen og spredningen av [[metall]]er og andre tyngre grunnstoff til det interstellare rommet. Uten denne prosessen ville alle nye stjerner, og deres planetsystem, helt bestå av hydrogen og helium (samt mindre mengder [[lithium]]) de grunnstoffene som har funnets siden [[Big Bang]].

[[Fil:Milky Way 2005.jpg|miniatyr|venstre|En kunstners oppfattelse av hvordan [[Melkeveien]] ville se ut for en observatør i en annen galakse. Bildet er altså ikke et ''ekte'' bilde men baseres på de observasjonene som er gjort.]]

=== Galaktisk astronomi ===
[[Galaktisk astronomi]] handler om [[Melkeveien]] &ndash; den galaksen som solsystemet befinner seg i. Melkeveien er en [[stavgalakse]] og en av de fremtredende medlemmene av [[den lokale gruppen]]. En galakse er en enorm roterende masse av gass, [[Romstøv|støv]] og andre objekter som holdes sammen av en felles gravitasjon. Ettersom jorden befinner seg i de støvrike ytre armene er store deler av Melkeveien skjult for observasjoner.

I Melkeveiens sentrum finnes en kjerne, en stavformet byll som antas ha et [[supermassivt sort hull]] i midten. Denne kjernen omgis av fire store armer som går ut som en spiral fra dette sentrumet. I disse områdene dannes store mengder stjerner og de inneholder mange yngre [[Populasjon (astronomi)|populasjon]] I-stjerner. Skiven omgis av en [[Galaktisk halo|halo]] med eldre populasjon II-stjerner såvel som større mengder av relativt tette konsentrasjoner med stjerner, såkalte [[kulehop]]er.<ref name="MPIfeP" /><ref name="Aulkner" />

Mellom stjernene finnes det [[Interstellar materie|interstellare materiet]], en region med sparsomme mengder materie. I de tetteste regionene kan [[molekylsky]]er av [[hydrogen]] og andre grunnstoff danne områder hvor nye stjerner kan dannes. Disse begynner som en uregelmessig [[mørk tåke]] som konsentreres og kollapser (i volumer som avgjøres av ''[[Jeans' lengde|Jeans-lengden]]'') og danner kompakte [[protostjerne]]r.<ref name="Star Formation" />

Når flere massive stjerner dannes, omvandles skyen til en [[H II-region]] av glødende gass og plasma. [[Stjernevind]]en og supernovaeksplosjoner fra disse stjernene omdanner etterhvert skyen til en eller flere unge [[åpen stjernehop|åpne stjernehoper]]. Disse hopene avlives også med tiden og stjernene spres ut blant alle andre stjerner i Melkeveien.

Kinematiske studier av materiet i Melkeveien og andre galakser har vist at det finnes mer masse enn den synlige materien kan stå for. En halo med [[mørk materie]] antas å dominere massen, men hva denne massen består av er fremdeles ukjent.<ref name="Bergh" />

=== Utenomgalaktisk astronomi ===
{{Utdypende|Utenomgalaktisk astronomi}}
[[Fil:Hubble ultra deep field.jpg|miniatyr|Om man retter et svært kraftig teleskop mot et tilsynelatende stjernefritt og tomt område på himmelen får man et bilde som dette fra [[Hubble Space Telescope]]. Bildet, kalt ''Hubble ultra deep field'', viser mengder med galakser av alle slag, mange like store eller større enn Melkeveien.]]
Studier av objekter utenfor vår egen galakse er en gren av astronomien som omhandler hvordan [[galakse]]r dannes, deres [[Geomorfologi|morfologi]] og [[klassifisering]],  undersøkelser av [[aktiv galakse|aktive galakser]] samt [[galaksehop]]er. Dette er viktig for å forstå [[universets storskalastruktur]].

De fleste galaksene deles inn etter distinkte former i et klassifikasjonssystem. De vanligste er [[Spiralgalakse|spiral-]], [[Elliptisk galakse|elliptiske]] og [[irregulær galakse|irregulære]] galakser.<ref name="Galaxy Classification" />

Som navnet antyder har en elliptisk galakse formen av en ellipse. Stjernene forflyttes langs tilfeldige baner uten noen dominerende retning. Disse galaksene inneholder forholdsvis lite interstellart støv, få regioner hvor stjerner fremdeles dannes og generelt sett mest endre stjerner. Elliptiske galakser finnes oftest i kjernen av galaksehoper og det antas at de dannes ved sammenslåing av andre galakser.

En spiralgalakse har en flat roterende skive, vanligvis med en kule eller stav i midten og etterslepende spiralarmer utover. Disse armene er støvrike regioner for store unge stjerner gir området en blåaktig tone. Spiralgalakser er vanligvis omgitt av en halo med eldre stjerner. Både [[Andromedagalaksen]] og [[Melkeveien]] er spiralgalakser.

Irregulære galakser har et kaotisk utseende og er enten spiralformede eller elliptiske. Rundt en fjerdedel av galaksene er irregulære og disse formene kan være forårsaket av gravitasjonell påvirkning mellom galakser.

En [[aktiv galakse]] sender ut en betydelig andel av sin energi fra andre kilder enn stjerner, støv og gass. De drives av en kompakt region i kjernen som gjerne regnes sentrert rundt et supermassivt sort hull som sender ut stråling fra innfallende materie.

=== Kosmologi ===
[[Kosmologi]] (fra [[gresk]] ''κοσμος'' "verden, univers" og ''λογος'' "ord, studie") er studiet av universet som helhet.

Observasjoner av storskala strukturer i [[universet]] har ført til antagelser om hvordan universet har utviklet seg og har blitt skapt. Ifølge teorien om [[Big Bang]], har universet oppstått fra et enkelt punkt i tiden og deretter ekspandert i over 13,7&nbsp;milliarder år til det universet vi ser i dag. Ideen bak Big Bang kommer fra oppdagelsen av den [[Kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling|kosmiske bakgrunnsstrålingen]] i 1965.<ref name="Penzias" />

I løpet av denne ekspansjonen antar man å kunne identifisere en rekke evolusjonære trinn. I universets tidligste stunder antas det å ha vokst svært raskt gjennom en [[kosmisk inflasjon]], noe som homogeniserte startforholdene. Deretter skapte [[Big Bang-nukleosyntese|nukleosyntese]] fordelingen av grunnstoff i det tidlige universet. Når de første [[atom]]ene ble skapt ble rommet gjennomsiktig for stråling og slapp energien som i dag kan sees som bakgrunnsstråling. Det ekspanderende universet gjennomgikk nå en ''Mørk tid'' på grunn av mangelen på stjerner.<ref name="cosmology 101" />

Fra ekstremt små forskjeller i tettheter til materien samlet masse seg sammen og dannet skyer av gass, hvor de [[Populasjon III-stjerner|første stjernene]] senere ble dannet. Disse supermassive stjernene forårsaket en prosess med [[reionisering]] og antas å ha dannet mange av de tyngre elementene i det tidlige universet. Til slutt ble disse materiehopene samlet i [[Galaksefilament|filament]] med tomrom i mellom. Gradvis ble gass og støv organisert og dannet de første primitive galaksene. Gjennom historien har disse samlet mer materie som igjen har ført til [[galaksehop]]er som samles i storskala superklynger.<ref name="GCLSS" />

[[Mørk materie]] og [[mørk energi]] anses å være de dominerende komponentene i universet og å stå for 96 % av all tetthet. Det er lagt ned mye arbeid i å forstå fysikken til disse komponentene, så langt med få konkluderende resultater.<ref name="Preuss" /> Dette og andre uklarheter i [[standardmodellen]] gjør at et fåtall forskere fremdeles søker å utvikle alternative modeller. En av de mest kjente kalles [[MOND]] (MOdified Newtonian Dynamics), som antyder at naturlovene ikke fungerer som vi forventer i visse situasjoner.

== Romfart ==
{{Utdypende|Romfart}}

Romfart er anvendelsen av astronomi og [[romteknologi]] for å utforske verdensrommet.<ref name="How Space is Explored" /> Utforsking skjer både av menneskelig spaceflights og ved ubemannede romsonder.

Observasjoner av objekter i rommet har pågått lengre enn den [[Nedskreven historie|nedskrevne historien]]. Det var imidlertid først på 1900-tallet da store [[rakettmotor]]er ble utviklet at det ble mulig å sende objekter og mennesker utenfor [[jordens atmosfære]]. Motivasjonen til å nå ut i rommet har vært utviklingen av vitenskapen, forening av ulike land, å sikre menneskets overlevelse og å utvikle militære fordeler over andre land. Vanlig kritikk mot romfarten er at kostnadene er høye og sikkerheten lav.

Romfarten ble brukt under [[den kalde krigen]] som en arena der [[USA]] og [[Sovjetunionen]] viste sine styrker og tekniske kunnskaper. Denne perioden anses å ha startet med oppskytningen av den sovjetiske [[Kunstig satellitt|satellitten]] [[Sputnik 1]] 4. oktober 1957 og endte med den første månelandingen av den amerikanske [[Apollo 11]] 20. juli 1969.

Det sovjetiske romprogrammet nådde mange av sine store triumfer under ledelse av [[Sergej Koroljov]] og [[Kerim Kerimov]], deriblant oppskytingen av det første mennesket i rommet ([[Jurij Gagarin]] ombord i [[Vostok 1]]) i 1961, den første [[romvandring]]en (av [[Aleksej Leonov]]) i 1965 og konstruksjonen av den første romstasjonen ([[Saljut 1]]) i 1971. De første objektene konstruert av mennesker med formål å nå rommet var imidlertid [[Nazityskland]]s [[V2|V2-raketter]] som ble konstruert allerede under [[andre verdenskrig]]. Etter den kalde krigens slutt har romfart vært mer rettet mot samarbeide mellom land, for eksempel med [[Den internasjonale romstasjonen]], men i senere tid har land som [[India]] og [[Kina]] vist en økende vilje til å demonstrere sin tekniske kunnskap gjennom egne oppdrag i rommet.

Vitenskapelig sett har de ubemannede romsondene, robotene og satellittene gitt astronomien uvurderlige data, noe som raskt utviklet kunnskapen om universet og fremfor alt solsystemet. Samtlige [[planet]]er i [[solsystemet]] har fått besøk av romsonder. Kjente oppdrat ut i solsystemet er for eksempel de sovjetiske [[Venera-programmet|Venera-sondene]] som kartla [[Venus]], de amerikanske tvillingrobotene [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]] og [[Opportunity (Mars-rover)|Opprotunity]] som har undersøkt [[Mars (planet)|Mars']] overflate lengre enn noen trodde de skulle overleve, europeiske [[Cassini-Huygens]] som har gitt oss omfattende kunnskap om [[Saturn]] samt [[Voyager-programmet|Voyager-sondene]] som har tatt bilder av de ytre planetene og nå er i ferd med å forlate solsystemet. Satellitter som har blitt plassert i baner rundt jorden har også bidratt mye, ikke minst har såkalte [[miljøsatellitt]]er gitt oss store kunnskaper om selve jorden, men også de mest avsidesliggende delene av universet kartlegges fra jordbundne satellitter. Den mest kjente av disse er [[Hubble Space Telescope]].

== Tverfaglige emner ==
Astronomi og astrofysikk har utviklet flere betydelige interdisiplinære studier som sammenkobler astronomien med andre vitenskaper:
* [[Astrobiologi]]: Læren om oppkomsten og utviklingen av biologiske systemer i universet.
* [[Arkeoastronomi]]: Læren om historisk eller tradisjonell astronomi i dens kulturelle sammenheng som anvender seg av [[arkeologi]]ske og [[antropologi]]ske bevis.
* [[Astrokjemi]]: Læren om de kjemiske grunnstoffene som finnes i rommet, vanligvis i [[molekylsky]]er, og deres skapelse, samvirke og ødeleggelse.
* [[Kosmokjemi]]: Læren om de kjemiske grunnstoffene innen [[solsystemet]], inkludert opphavet og variasjoner av mengden hos ulike [[isotop]]er.

== Amatørastronomi ==
[[Fil:Astronomy Amateur 3.jpg|miniatyr|Amatørastronomer studerer himmelen.]]
{{Utdypende|Amatørastronomi}}
Amatørastronomer observerer objekter og fenomener på himmelen, iblant med utrustning de selv har lagd. Vanlige mål er Månen, planeter, kometer, meteorsvermer, stjerner, stjernehoper, galakser og stjernetåker. En gren av astronomien, [[Astronomisk fotografering|amatørastrofotografi]], handler om å ta bilder av nattehimmelen. Mange amatører spesialiserer seg på spesifikke objekter, typer objekter eller typer av hendelser som interesserer dem.<ref name="Amatørastronomi" /><ref name="Lodriguss" />

De fleste amatører arbeider med synlige bølgelengder, men et mindre antall eksperimenterer med bølgelengder utenfor det synlige spektret. Det kan for eksempel handle om infrarøde filtre på vanlige teleskoper og også bruk av radioteleskop.

Pioneren blant amatørastronomene var [[Karl Guthe Jansky|Karl Jansky]] som begynte å observere himmelen ved radiobølgelengder på 1930-tallet. Amatørastronomer benytter enten hjemmelagde radioteleskop eller slike som opprinnelig er konstruert for forskning, men som nå er tilgjengelige for allmennheten (for eksempel [[One-Mile Telescope]]).<ref name="Ghigo" /><ref name="Globalnet" />

Amatørastronomene fortsetter den dag i dag å gjøre viktige vitenskapelige bidrag til astronomien. Det er en av få vitenskapelige disipliner hvor amatører fremdeles kan bidra i større omfang. En vanlig oppgave for amatørastronomer er å spane etter ukjente kometer og asteroider samt å gjennomføre regelmessige studier av [[Variabel stjerne|variable stjerner]].<ref name="TIOTA" /><ref name="Edgar Wilson Award" /><ref name="AAVSO" />

== Ubesvarte spørsmål ==
Selv om astronomien har gjort enorme fremskritt med forståelsen av universet og dets innhold, gjenstår visse viktige uløste spørsmål. For å svare på disse kan det kreves konstruksjoner av nye mark- eller rombaserte instrumenter og nye fremskritt innen teoretisk og eksperimentell fysikk.
* Hvordan oppstod universet? Hvilke prosesser var det som ga opphav til Big Bang?
* Hva er årsaken til stjernenes massespektrum? Det vil si, hvorfor observeres samme fordeling av stjernenes masse hvor man enn observerer, tilsynelatende uavhengig av startforholdene?<ref name="Kroupa" /> En dypere forståelse av hvordan stjerner og planeter dannes er nødvendig.
* Finnes det [[Romvesen|utenomjordisk liv]] i universet? Fremfor alt, finnes det annet intelligent liv? Eksistensen av liv utenfor jorden er av avgjørende vitenskapelig og filosofisk betydning.<ref name="Complex Life" /><ref name="The Quest" />
* Hva er egentlig [[mørk materie]] og [[mørk energi]]? Disse dominerer universets utvikling og skjebne, men vi vet fremdeles ikke hva det er.<ref name="physics questions" />
* Hvorfor har de [[Fysisk konstant|fysiske konstantene]] de verdiene de har? Finnes det uendelig mange univers med et uendelig antall konstanter, og finnes vi bare tilfeldigvis i et som tillater liv og derfor kan fundere på det spørsmålet? Hva forårsaket den [[kosmisk inflasjon|kosmiske inflasjonen]] som skapte et homogent univers?<ref name="Designed" />
* Hva er universets endelige skjebne?<ref name="Hinshaw" />

== Astronomipriser ==
* [[Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific]]
* [[Bruce-medaljen]]
* [[Dannie Heineman-prisen for astrofysikk]]
* [[George Van Biesbroeck-prisen]]
* [[James Craig Watson-medaljen]]
* [[Kavliprisen]]
* [[Klumpke-Roberts-prisen]]
* [[Lalande-prisen]] 
* [[Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
* [[Robert J. Trumpler-prisen]]
* Æresmedlemskap i [[Norsk Astronomisk Selskap]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.astronomi.no/?page_id=149|tittel=Generalforsamling – Norsk Astronomisk Selskap|besøksdato=2022-11-29|språk=nb-NO}}</ref>

== Noter ==
<references group="n">
<ref name="dekodet" group="n">For en oversikt over den tids ulike kandidater til verdensbilde, der flere hadde en jord som beveget seg, se [http://dekodet.blogspot.com/2010/11/galileis-store-blff.html «Galileis store bløff»,] bloggen ''Dekodet'' 21.11.2010.</ref>
</references>
== Referanser ==

;Litteraturhenvisninger
<references group="b">
<ref name="Audouze1994" group="b">[[#Audouze|Audouze og Israel]]</ref>

<ref name="Beatty1999" group="b">[[#Beatty|Beatty, Petersen og Chaikin]]</ref>

<ref name="Bell2004" group="b">[[#Bell|Bell III, Campbell og Robinson]]</ref>
 
<ref name="Cambridge history" group="b">[[#Hoskin|Hoskin]]</ref>

<ref name="cox2000" group="b">[[#Cox|Cox]]</ref>

<ref name="DeWitt2010" group="b">[[#DeWitt|DeWitt]]&nbsp;s.&nbsp;113</ref>

<ref name="Eddington1988" group="b">[[#Eddington|Eddington]]</ref>

<ref name="history" group="b">[[#Forbes|Forbes]]</ref>

<ref name="moore1997" group="b">[[#Moore|Moore]]</ref>

<ref name="shu1982" group="b">[[#Shu|Shu]]</ref>

<ref name="Strømholm1984" group="b">[[#Strømholm|Strømholm]]&nbsp;s.&nbsp;23&ndash;24</ref>

<ref name="short history" group="b">[[#Berry|Berry]]</ref>
</references>

;Øvrige referanser
<references>
<ref name="AAVSO">{{Kilde www| url=http://www.aavso.org/ | tittel = American Association of Variable Star Observers | utgiver = AAVSO | besøksdato = 2011-04-20 |språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Al-Khujandi">{{Kilde www| medforfatter = Robertson, E.F. | url = http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Al-Khujandi.html | tittel = Abu Mahmud Hamid ibn al-Khidr Al-Khujandi | utgiver = JOC/EFR | besøksdato = 2008-11-09|språk=engelsk| dato = 1999 | forfatter = O'Connor, J.J. }}</ref>

<ref name="Amatørastronomi">{{Kilde www| tittel = The Americal Meteor Society| url = http://www.amsmeteors.org/| besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Aulkner">{{Kilde artikkel |forfatter=Aulkner, Danny R. |publikasjon=CRS Quarterly |url=http://www.creationresearch.org/crsq/articles/30/30_1/StellarPop.html |tittel=The Role Of Stellar Population Types In The Discussion Of Stellar Evolution |år=1993 |utgave=30 |nummer=1 |side=174-180 |id= |besøksdato=2011-04-19 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110514095342/http://www.creationresearch.org/crsq/articles/30/30_1/StellarPop.html |arkivdato=2011-05-14 }}</ref>

<ref name="Bergh">{{Kilde artikkel|forfatter=Van den Bergh, Sidney |publikasjon=Publications of the Astronomy Society of the Pacific |url=http://www.journals.uchicago.edu/PASP/journal/issues/v111n760/990017/990017.html |tittel=The Early History of Dark Matter |utgivelsesår=1999 |utgave=111 |nummer= |side=657-660 |id= }}</ref>

<ref name="Celestial Mechanics">{{Kilde www| tittel = Celestial Mechanics| url = http://www.du.edu/~jcalvert/phys/orbits.htm| forfatter = Calvert, James B.| utgivelsesdato = 2003-03-28| besøksdato = 2011-04-19| utgiver = University of Denver| språk = engelsk| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20060907120741/http://www.du.edu/~jcalvert/phys/orbits.htm| arkivdato = 2006-09-07| url-status=død}}</ref>

<ref name="Complex Life">{{Kilde www|url=http://www.astrobio.net/news/article236.html|tittel = Complex Life Elsewhere in the Universe?|utgiver = Astrobiology Magazine | besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="cosmology 101">{{Kilde www| tittel = Cosmology 101: The Study of the Universe| url = http://map.gsfc.nasa.gov/m_uni.html| forfatter = Hinshaw, Gary| utgivelsesdato = 2006-07-13| besøksdato = 2006-08-10| utgiver = NASA WMAP|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Designed">{{Kilde www|url = http://www.meta-library.net/cq-wein/index-frame.html|tittel = Was the Universe Designed?|utgiver = Counterbalance Meta Library|besøksdato = 2011-04-20|språk = engelsk|arkiv-dato = 2011-07-21|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110721211753/http://www.meta-library.net/cq-wein/index-frame.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Edgar Wilson Award">{{Kilde www|url=http://cfa-www.harvard.edu/ep/comet/comet6.html |tittel=Edgar Wilson Award |utgiver=Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics |besøksdato=2011-04-20 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060915031743/http://cfa-www.harvard.edu/ep/comet/comet6.html |arkivdato=2006-09-15 }}</ref>

<ref name="Environmental issues : essential primary sources.">{{Kilde www| tittel = Environmental issues : essential primary sources."| url = http://catalog.loc.gov/cgi-bin/Pwebrecon.cgi?v3=1&DB=local&CMD=010a+2006000857&CNT=10+records+per+page| forfatter = Wilmoth, Brenda| utgivelsesdato = 2006| besøksdato = 2011-04-19| utgiver = Thomson Gale|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="ESA">{{Kilde www|url=http://hubble.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=34998|tittel=«Demise in ice and fire <nowiki>[heic0407]</nowiki>»|besøksdato=2011-04-17|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="formation">{{Kilde www|tittel=Planetary Formation and Our Solar System |url=http://www.dtm.ciw.edu/akir/Seminar/seminar.html |forfatter=Roberge, Aki |utgivelsesdato=1997-05-05 |besøksdato=2011-04-19 |utgiver=Carnegie Institute of Washington—Department of Terrestrial Magnetism |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060721071541/http://www.dtm.ciw.edu/akir/Seminar/seminar.html |arkivdato=2006-07-21 }}</ref>

<ref name="future-sun">{{Kilde www|tittel=The Once & Future Sun |verk=New Vistas in Astronomy |url=http://www-astronomy.mps.ohio-state.edu/~pogge/Lectures/vistas97.html |forfatter=Pogge, Richard W. |utgivelsesår=1997 |besøksdato=2011-04-19 |format=forelesningsnotater |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051218084430/http://www-astronomy.mps.ohio-state.edu/~pogge/Lectures/vistas97.html |arkivdato=2005-12-18 }}</ref>

<ref name="Galaxy Classification">{{Kilde www| tittel = Galaxy Classification| url = http://www.astr.ua.edu/keel/galaxies/classify.html| forfatter = Keel, Bill| utgivelsesdato = 2006-08-01| besøksdato = 2011-04-19| utgiver = University of Alabama|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="GCLSS">{{Kilde www| tittel = Galaxy Clusters and Large-Scale Structure| url = http://www.damtp.cam.ac.uk/user/gr/public/gal_lss.html| besøksdato = 2011-04-19| utgiver = University of Cambridge|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Ghigo">{{Kilde www| forfatter=Ghigo, F. | utgivelsesdato = 2006-02-07 | url=http://www.nrao.edu/whatisra/hist_jansky.shtml | tittel = Karl Jansky and the Discovery of Cosmic Radio Waves | utgiver = National Radio Astronomy Observatory | besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk }}</ref>

<ref name="Globalnet">{{Kilde www| url=http://www.users.globalnet.co.uk/~arcus/cara/ | tittel = Cambridge Amateur Radio Astronomers | besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk }}</ref>

<ref name="Hall of Precision Astrometry">{{Kilde www| tittel = Hall of Precision Astrometry| url = http://www.astro.virginia.edu/~rjp0i/museum/engines.html| besøksdato = 2011-04-17| utgiver = University of Virginia Department of Astronomy| språk = engelsk| url-status=død| arkivurl = https://web.archive.org/web/20060826104509/http://www.astro.virginia.edu/~rjp0i/museum/engines.html| arkivdato = 2006-08-26}}</ref>

<ref name="Hinshaw">{{Kilde www|forfatter = Hinshaw, Gary |utgivelsesdato = 2005-12-15|url = http://map.gsfc.nasa.gov/m_uni/uni_101fate.html|tittel = What is the Ultimate Fate of the Universe?|utgiver = NASA WMAP | besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk }}</ref>

<ref name="HoR">{{Kilde www|url=http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Hipparchus.html|tittel=Hipparchus of Rhodes|utgiver=School of Mathematics and Statistics, University of St Andrews, Scotland|besøksdato=2007-10-28|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="How Space is Explored">{{Kilde www|tittel=How Space is Explored |url=http://adc.gsfc.nasa.gov/adc/education/space_ex/exploration.html |utgiver=NASA |språk=engelsk |besøksdato=2011-04-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090702153058/http://adc.gsfc.nasa.gov/adc/education/space_ex/exploration.html |arkivdato=2009-07-02 }}</ref>

<ref name="Islamonline">{{Kilde www|url=http://www.islamonline.net/servlet/Satellite?c=Article_C&cid=1158658277851&pagename=Zone-English-HealthScience%2FHSELayout |tittel=Omar Khayyam - A Poet With a Flair for Numbers |utgiver=IslamOnline.net |besøksdato=2008-11-09 |språk=engelsk |dato=2003 |forfatter=Tschanz, David W. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090212010857/http://www.islamonline.net/servlet/Satellite?c=Article_C&cid=1158658277851&pagename=Zone-English-HealthScience%2FHSELayout |arkivdato=2009-02-12 }}</ref>

<ref name="Kroupa">{{Kilde artikkel|forfatter = Kroupa, Pavel| tittel = The Initial Mass Function of Stars: Evidence for Uniformity in Variable Systems|publikasjon=Science | utgivelsesår=2002 | utgave=295 | nummer=5552|side=82–91|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/295/5552/82?ijkey=3Dzzwlrn9nK7LUM&keytype=3Dref&siteid=3Dsci|besøksdato=2011-04-20|doi=10.1126/science.1067524|pmid=11778039 |språk=engelsk}}</ref>

<ref name="ligo">{{Kilde www|url=http://www.ligo.org|tittel=LCS' offisielle hjemmeside|utgiver=LSC|besøksdato=2011-04-19|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Lodriguss">{{Kilde www| tittel = Catching the Light: Astrophotography| url = http://www.astropix.com/| forfatter = Lodriguss, Jerry| besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="MPIfeP">{{Kilde www|url=http://www.mpe.mpg.de/ir/GC/index.php |tittel=The Galactic Centre |utgiver=Max-Planck-Institut für extraterrestrische Physik |forfatter=Thomas Ott |utgivelsesdato=2006-08-24 |besøksdato=2011-04-19 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040925044354/http://www.mpe.mpg.de/ir/GC/index.php |arkivdato=2004-09-25 }}</ref>

<ref name="mw-astronomy">{{Kilde www|tittel = Merriam-Webster Online| verk = Results for «astronomy».| url = http://www.m-w.com/dictionary/astronomy| besøksdato = 2011-04-17|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="mw-astrophysics">{{Kilde www| tittel = Merriam-Webster Online| verk = Results for «astrophysics».| url = http://www.m-w.com/dictionary/astrophysics| besøksdato = 2011-04-17|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="NASA1">{{Kilde www|url = http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/science/know_l1/emspectrum.html|tittel = Electromagnetic Spectrum|besøksdato = 2006-09-08|utgiver = NASA|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="odenwald">{{Kilde www|tittel = Archive of Astronomy Questions and Answers: What is the difference between astronomy and astrophysics?| url = http://www.astronomycafe.net/qadir/q449.html| forfatter = S. Odenwald| besøksdato = 2011-04-17|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Paschos">Paschos m.fl. (1999): ''The Schemata of the Stars: Byzantine Astronomy from 1300 A.D.'', presentert på bloggen [http://dekodet.blogspot.com/2010/12/ikke-i-bokhyllene-1.html ''Dekodet'',  «Ikke i bokhyllene - 1»] 01.12.2010.</ref>

<ref name="Penzias">{{Kilde artikkel|forfatter=Penzias, A.A.; Wilson, R.W.|tittel=A Measurement of Excess Antenna Temperature at 4080 Mc/s|publikasjon=Astrophysical Journal|utgave=142|side=419-421|utgivelsesår=1965|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="physics questions">{{Kilde www|url=http://www.pnl.gov/energyscience/01-02/11-questions/11questions.htm |tittel=11 Physics Questions for the New Century |utgiver=Pacific Northwest National Laboratory |besøksdato=2011-04-20 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060203152634/http://www.pnl.gov/energyscience/01-02/11-questions/11questions.htm |arkivdato=2006-02-03 }}</ref>

<ref name="planets">{{Kilde www| tittel = Lunar and Planetary Science| url = http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/| forfatter = Grayzeck, E.; Williams, D.R.| utgivelsesdato = 2006-05-11| besøksdato = 2011-04-19| utgiver = NASA|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Preuss">{{Kilde www| tittel = Dark Energy Fills the Cosmos| url = http://www.lbl.gov/Science-Articles/Archive/dark-energy.html| forfatter = Preuss, Paul| besøksdato = 2011-04-19| utgiver = U.S. Department of Energy, Berkeley Lab| språk = engelsk| arkiv-dato = 2006-08-11| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20060811215815/http://www.lbl.gov/Science-Articles/Archive/dark-energy.html| url-status = yes}}</ref>

<ref name="Roberge">{{Kilde www|tittel=The Planets After Formation |url=http://www.dtm.ciw.edu/akir/Seminar/internal.html |forfatter=Roberge, Aki |utgivelsesdato=1998-04-21 |besøksdato=2011-04-19 |utgiver=Department of Terrestrial Magnetism |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060813092601/http://www.dtm.ciw.edu/akir/Seminar/internal.html |arkivdato=2006-08-13 }}</ref>

<ref name="Roth">{{Kilde artikkel|forfatter=H. Roth |publikasjon=Phys. Rev. |url= |tittel=A Slowly Contracting or Expanding Fluid Sphere and its Stability |utgivelsesår=1932 |utgave=39 |nummer= |side=525-529 |id= |språk=engelsk}}</ref>

<ref name="scharrinhausen">{{Kilde www|tittel=Curions About Astronomy: What is the difference between astronomy and astrophysics? |url=http://curious.astro.cornell.edu/question.php?number=30 |forfatter=B. Scharringhausen |besøksdato=2011-04-17 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070609102139/http://curious.astro.cornell.edu/question.php?number=30 |arkivdato=2007-06-09 }}</ref>

<ref name="Schneider">{{Kilde www|url=http://exoplanet.eu/catalog.php |tittel=Interactive Extra-solar Planets Catalog |utgiver=The Extrasolar Planets Encyclopaedia |forfatter=Schneider, Jean |utgivelsesdato=2007-12-20|besøksdato=2011-04-17|språk=engelsk }}</ref>

<ref name="sead">{{Kilde www|tittel=Stellar Evolution & Death |url=http://observe.arc.nasa.gov/nasa/space/stellardeath/stellardeath_intro.html |besøksdato=2011-04-19 |utgiver=NASA Observatorium |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080210154901/http://observe.arc.nasa.gov/nasa/space/stellardeath/stellardeath_intro.html |arkivdato=2008-02-10 }}</ref>

<ref name="solar FAQ">{{Kilde www| tittel = The Solar FAQ| url = http://www.talkorigins.org/faqs/faq-solar.html| forfatter = Johansson, Sverker| utgivelsesdato = 2003-07-27| besøksdato = 2011-04-19| utgiver = Talk.Origins Archive|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="spectrum">{{Kilde www|url=http://www.pparc.ac.uk/frontiers/latest/feature.asp?article=14F1&style=feature |tittel=The electromagnetic spectrum |besøksdato=2006-08-17 |forfatter=Penston, Margaret J. |utgivelsesdato=2002-08-14 |utgiver=Particle Physics and Astronomy Research Council |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120908014227/http://www.pparc.ac.uk/frontiers/latest/feature.asp?article=14F1&style=feature |arkivdato=2012-09-08 }}</ref>

<ref name="Star Formation">{{Kilde www |tittel=Star Formation; The Interstellar Medium |url=http://www.astro.queensu.ca/~hanes/p014/Notes/Topic_063.html |forfatter=Hanes, Dave |utgivelsesdato=2006-08-24 |besøksdato=2011-04-19 |utgiver=Queen's University |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20061002091114/http://www.astro.queensu.ca/~hanes/p014/Notes/Topic_063.html |arkivdato=2006-10-02 }}</ref>

<ref name="Stern">{{Kilde www| tittel = The Exploration of the Earth's Magnetosphere| url = http://www-istp.gsfc.nasa.gov/Education/Intro.html| forfatter = Stern, D.P.; Peredo, M.| utgivelsesdato = 2004-09-28|besøksdato = 2011-04-19| utgiver = NASA|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Sunearth">{{Kilde www|url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEsaros/SEsaros.html |tittel=Eclipses and the Saros |utgiver=NASA |besøksdato=2007-10-28 |språk=engelsk |arkiv_url=https://archive.today/20120524183445/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEsaros/SEsaros.html |arkivdato=2012-05-24 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Tammann">{{Kilde www|tittel=Opening new windows in observing the Universe |url=http://www.europhysicsnews.com/full/20/article8/article8.html |forfatter=Tammann, G.A.; Thielemann, F.K.; Trautmann, D. |utgivelsesdato=2003 |besøksdato=2011-04-19 |verk=Europhysics News |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061116033426/http://www.europhysicsnews.com/full/20/article8/article8.html |arkivdato=2006-11-16 }}</ref>

<ref name="The Quest">{{Kilde www|url=http://www.bigear.org/vol1no2/sagan.htm|tittel = The Quest for Extraterrestrial Intelligence|utgiver = Cosmic Search Magazine|besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk }}</ref>

<ref name="TIOTA">{{Kilde www| url=http://www.lunar-occultations.com/iota/iotandx.htm | tittel = The International Occultation Timing Association | besøksdato = 2011-04-20|språk=engelsk }}</ref>

<ref name="Wolszczan">{{Kilde artikkel|forfatter=Wolszczan, A.; Frail, D. A. |publikasjon=Nature |url=http://www.nature.com/nature/journal/v355/n6356/abs/355145a0.html |tittel=A planetary system around the millisecond pulsar PSR1257+12 |utgivelsesår=1992 |utgave=355 |nummer= |side=145 – 147 |id= |språk=engelsk}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
;Kilder til artikkelen
* {{Kilde bok|forfatter=Audouze, Jean; Israel, Guy (red.) |tittel=The Cambridge Atlas of Astronomy |utgivelsesår=1994 |utgave=3 |forlag=Cambridge University Press |isbn=0-521-43438-6|ref=Audouze}}
* {{Kilde bok|forfatter=Beatty, J.K.; Petersen, C.C.; Chaikin, A. (red.) |tittel=The New Solar System |utgivelsesår=1999 |utgave=4|forlag=Cambridge press |isbn=0-521-64587-5|ref=Beatty}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bell III, J.F.; Campbell, B.A.; Robinson, M.S. |tittel=Remote Sensing for the Earth Sciences: Manual of Remote Sensing |utgivelsesår=2004 |utgave=3 |forlag=John Wiley & Sons |url=http://marswatch.tn.cornell.edu/rsm.html |ref=Bell |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924053145/http://marswatch.tn.cornell.edu/rsm.html |arkivdato=2015-09-24 }}
* {{Kilde bok|forfatter=Berry, Arthur |tittel=A Short History of Astronomy From Earliest Times Through the Nineteenth Century |utgivelsesår=1961 |utgivelsessted=New York |forlag=Dover Publications |isbn=0-486-20210-0|ref=Berry}}
* {{Kilde bok|forfatter=A. N. Cox (red.) |tittel=Allen's Astrophysical Quantities |utgivelsesår=2000 |utgivelsessted=New York |forlag=Springer-Verlag |isbn=0-387-98746-0|ref=Cox}}
* {{Kilde bok|forfatter=DeWitt, Richard|tittel=Worldviews: An Introduction to the History and Philosophy of Science|utgivelsesår=2010|forlag=Wiley|utgivelsessted=Chichester, England|isbn=1405195630|kapittel=The Ptolemaic System|språk=engelsk|ref=DeWitt}}
* {{Kilde bok|forfatter=Eddington, A.S.|tittel=Internal Constitution of the Stars|forlag=Cambridge University Press|utgivelsesår=1988|isbn=0521337089|ref=Eddington}}
* {{Kilde bok|forfatter=Forbes, George |tittel=History of Astronomy |utgivelsesår=1909 |utgivelsessted=London |forlag=Watts & Co. |url=http://www.gutenberg.org/etext/8172|isbn=|ref=Forbes}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hoskin, Michael (red.) |tittel=The Cambridge Concise History of Astronomy |utgivelsesår=1999 |forlag=Cambridge University Press |isbn=0-521-57600-8|ref=Hoskin}}
* {{Kilde bok|redaktør=Moore, Patrick |tittel=Philip's Atlas of the Universe |utgivelsesår=1997 |forlag=George Philis Limited |isbn=0-540-07465-9|ref=Moore}}
* {{Kilde bok|forfatter =Shu, F.H.|tittel = The Physical Universe|forlag = University Science Books|utgivelsesår = 1982|utgivelsessted = Mill Valley, California|isbn=0-935702-05-9|ref=Shu}}
* {{Kilde bok|forfatter=Strømholm, Per|utgivelsesår=1984|tittel=Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700|forlag=Solum Forlag|isbn=|kommentar=Boken bygger på forelesninger ved [[Universitetet i Trondheim]]|ref=Strømholm}}

;Øvrig litteratur
* {{Kilde bok| forfatter = [[Pål Brekke]] mfl. | tittel = Universet | forlag = Damm | utgivelsesår = 2006 | utgave = | isbn = 978-82-04-11115-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Stephen Hawking]] |tittel= Kosmos, en kortkort historik |utgivelsesår=2006 |utgivelsessted= |forlag= Prisma |isbn= 978-91-518-4657-6 |url=}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Claes-Ingvar Lagerkvist]] |redaktør= |tittel=Astronomi, en bok om universum |utgivelsesår=2004 |utgivelsessted= |forlag=Bonnier Utbildning |isbn=978-91-622-5374-5 }}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Simon Singh]] |redaktør= |tittel= Big bang, tidenes viktigste vitenskapelige oppdagelse og hvorfor du bør kjenne til den |utgivelsesår=2007 |upplaga= |utgivelsessted= |forlag= Aschehoug |isbn=978-82-03-20899-7 |url=}}

== Eksterne lenker ==
{{Portal|Astronomi}}
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.astronomi.no astronomi.no, Norsk astronomisk selskap]
* [http://www.astro.uio.no Institutt for Teoretisk Astrofysikk, Universitetet i Oslo]
** [http://www.astronomi.no/ordliste.html Astronomisk ordliste (fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO)] {{Wayback|url=http://www.astronomi.no/ordliste.html |date=20071201114221 }}
* [http://www.romsenter.no Norsk romsenter]
* [https://web.archive.org/web/20051228070236/http://nordnorsk.vitensenter.no/himmel/planetarium.htm Norske Planetarier]
* [http://www.astronomiguiden.com/ AstronomiGuiden] {{Wayback|url=http://www.astronomiguiden.com/ |date=20070430024128 }}
* [https://web.archive.org/web/20071030211131/http://www.stjerneporten.com/ Stjerneporten]
* [http://antwrp.gsfc.nasa.gov/apod/astropix.html Astronomy Picture of the Day]
* [https://web.archive.org/web/20060128005427/http://www.astro.su.se/utbildning/astronom_termer.html Stockholms Observatorium – Astronomiska begreper]


{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Naturvitenskap}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Utmerket}}

[[Kategori:Astronomi| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]