Redigerer Astrid Løken

{{Infoboks biografi
| ektefelle = Ikke kjent
}}
'''Astrid Løken''' (født [[14. april]] [[1911]], død [[19. januar]] [[2008]]) var en norsk [[entomolog]], spesialist på [[vepser]] (Hymenoptera) og særlig [[humler]]. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandskampen som del av ledelsen i etterretningsorganisasjonen [[XU]]. Løken var konservator, og senere førstekonservator, ved [[Universitetet i Bergen]] fra [[1949]] til [[1979]].

Astrid Løken vokste opp i Oslo.  Hun tok sin utdannelse ved [[Universitetet i Oslo]], der hun avla sin [[Hovedfag|cand.real.-eksamen]] under [[den andre verdenskrig|andre verdenskrig]] (i [[1941]]<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026|tittel=XU : i hemmeleg teneste 1940-1945|etternavn=Sæther|fornavn=Einar|etternavn2=Sæther|fornavn2=Svein|forlag=Samlaget|isbn=8252145353|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>).  Som entomolog var hun tilsluttet miljøet i Bergen, hvor hun bodde. Da hun gikk av med pensjon i 1979 flyttet hun tilbake til Oslo.

== Motstandsbevegelsen ==
Løken var under andre verdenskrig aktiv i motstandsbevegelsen som en av lederne for etterretningsorganisasjonen [[XU]].<ref name=":0" /> Hun ble rekruttert våren 1941 mens hun var student ved Zoologisk laboratorium på Blindern. Fra høsten 1941 var hun med i ledelsen av organisasjonen og hun klarte å holde det gående helt til freden i 1945. Astrid Løken var en av XU-medlemmene med lengst tjeneste i organisasjonen. Mange andre måtte flykte til Sverige, men hun klarte å holde seg utenfor okkupasjonsmaktens mistanker. XU var en organisasjon som var basert på ekstremt hemmelighold for å redusere skadevirkninger av medlemmer som ble tatt til fange. Løken kjente derfor til svært få andre medlemmer. En av de hun samarbeidet med var fysikeren [[Otto Øgrim]], som hun kjente fra tidligere og som også klarte å holde seg gående til krigsslutt. Som medlem av sentralledelsen i Oslo var hun en av de få som kjente til sentralen i Geitemyrsveien 48, og hennes viktigste arbeidsoppgaver var koordinering og videreformidling av informasjonen som kom inn til denne sentralen. Blant annet fraktet hun materiale til Øgrim for fotografering.

Astrid Løken utførte også arbeid for XU i felten. Her kom hennes posisjon som humleforsker til nytte: I 1943 tilbrakte hun halvannen måned på Hardangervidda i områder som var såkalte sperresoner med generelt ferdselsforbud. Løken fikk tillatelse til dette fordi hun skulle samle data om humler. Dette var så sensitivt at det var Reichskommisar [[Terboven]] selv som måtte gi den endelige tillatelsen. Med base på Liseth pensjonat kunne hun fritt vandre rundt å fotografere broer, veier og terreng siden området var forbudt for nordmenn og tyskerne ikke var spesielt ivrige på å undersøke fjellheimen.<ref>Kvalvaag, H.K. 2007. Humleforskar med hemmeleg bistilling, Hubro 14(4): 22-23.</ref> I tillegg til all etterretningsinformasjonen samlet hun data til en vitenskapelig publikasjon om humler; den ble publisert i 1950.

I likhet med den andre kvinnen i XUs ledelse, nestlederen [[Anne-Sofie Østvedt]], ønsket Løken å glemme arbeidet hun utførte under krigen og hun konsentrerte seg om sin biologiske forskning. Det tok nærmere 50 år før hun snakket om krigsinnsatsen,<ref name=":0" /> og hun ga kun noen få intervjuer frem til sin død i 2008.

== Entomologien ==
Etter krigen hadde hun et 1,5 års forskningsopphold i [[USA]]. Tilbake i Norge fikk hun i [[1947]] en stilling som vitenskapelig assistent ved ''Institutt for biavl'' ved [[Norges landbrukshøgskole]] på [[Ås kommune|Ås]]. I [[1949]] ble hun konstituert som konservator ved [[Zoologisk museum (Bergen)|Zoologisk museum]] ved [[Universitetet i Bergen]].  I [[1973]] ble hun førstekonservator ved samme sted.  Hennes største oppgaver ved museet i Bergen var en omorganisering og utvidelse av den store insektsamlingen. Hun var også engasjert i å foreta feltundersøker og studier av insekter og at insektsamlingen måtte bearbeides for publikasjoner.

Løkens spesialinteresse var [[humler]] (''[[Bombus]]'') og her gjorde hun omfattende feltarbeid i store deler av Norge. I 1973 resulterte dette i hennes store [[monografi]] ''Studies on Scandinavian Bumble bees''.<ref>Løken, Astrid 1973. Studies on Scandinavian bumble bees (Hymenoptera, Apidae), Norsk entomologisk tidsskrift 20(1): 1-218</ref> som dannet grunnlaget for hennes [[dr. philos.]] grad. Hun publiserte flere artikler om [[lushatthumle]] (''Bombus consobrinus'') og dens forhold til [[tyrihjelm]] (oks. lushatt, ''Aconitum lycoctonum'' ssp. ''septentrionale''), planta som har gitt humla det norske navnet og som er humlas aller viktigste kilde til næring (i hovedsak [[nektar]]).

Astrid Løken var i en årrekke aktiv i [[Norsk entomologisk forening]]. Hun var det første kvinnelige medlem i foreningen. I [[1991]] ble hun utnevnt til æresmedlem i foreningen.

Da hun flyttet tilbake til Oslo, som [[Pensjonert|pensjonist]], fikk hun arbeidsplass ved Zoologisk institutt, [[UiO]]. Hun fortsatte sitt arbeide på humler. En periode var hun seniorforsker i [[NAVF]] og publiserte et større arbeid om [[slekt (biologi)|slekten]] [[gjøkhumler]] (''Bombus'' tidl. ''Psithyrus''). Hun har også utgitt to hefter i serien [[Norske Insekttabeller|Norske Insektabeller]] om [[humler]] og om [[stikkevepser]].

== Publikasjoner ==
: ''… mangelfull liste''.
* Løken, Astrid. 1949. ''Bumble bees in relation to Aconitum septentrionale in Central Norway(Øyer)''. Nytt Mag. Naturvid. 87. Side 1-60
* Løken, Astrid. 1950. ''Bumble bees in relation to Aconitum septentrionale in Western Norway(Eidfjord).'' [[Norsk entomologisk tidsskrift]] 8. Side 1-16
* Løken, Astrid. 1961. ''Bombus consobrinus Dahlb., an oligolectic bumble bees Hymenoptera, Apidae).'' XIth Int. Congr. Ent. 1960. 2. Side 517-522
* Løken, Astrid' 1973. ''Studies on Scandinavian bumble bees (Hymenoptera, Apidae)''. [[Norsk entomologisk tidsskrift]] 20. Side 1-218. 
* Løken, Astrid. 1985. ''[[Humler]].'' – [[Norske Insekttabeller]] Nr. 9  2. utgave 1992. 
* Løken, Astrid. 1987. ''[[Stikkvepser|Stikkeveps]].'' – [[Norske Insekttabeller]] Nr.11

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ottesen, Preben (red.); Simonsen, Jan Henrik; Tunstad, Erik. 1986. ''Temanummer: Entomologi i Norge 1986''. [[Insekt-Nytt]] 11 (2) s 19.
* Sæther, Svein. 2007. ''På tomannshånd: Sterk engel'' (96), [[Dag og Tid]], Nr 47, 23. november, s. 20-21. 
* [[Lauritz Sømme|Sømme, Lauritz]]. 1991. ''Astrid Løken 80 år, [[Insekt-Nytt]], 16(1) Side 21-23.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.nrk.no/viten/xl/spionen-som-elsket-humler-1.14711024 «Spionen som elsket humler»], artikkel fra NRK, 29. september 2019

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Løken, Astrid}}
[[Kategori:Norske entomologer]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Medlemmer av XU]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]