Redigerer Astri Welhaven Heiberg

{{Forbedringspotensial|Artikkelen framstår som positivt argumenterende. Ladede formuleringer og plussord må  vaskes ut. Illustrasjon med to-tre av kunstnerens verk hadde også forbedret artikkelen. }}
{{Infoboks biografi}}
'''Astri Welhaven Heiberg''' (født [[14. desember]] [[1881]], død [[26. mai]] [[1967]]) var en norsk kunstner, mest kjent for sine [[portrett]]er og sine [[malerkunst|maleri]]er av nakne kvinner i landskap.

== Familiebakgrunn ==
Welhaven Heiberg ble født inn i en familie med nære relasjoner til sentrale personer i norsk kulturliv. Hennes søster [[Sigri Welhaven]] var [[billedhugger]].

Faren, [[Hjalmar Welhaven]] (1850–1922), var nest eldste sønn av dikteren [[Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven]] (1807–1873) og hans danske kone [[Josephine Angelica Bidoulac]] (1812–1866). Johan Sebastian Welhavens far, [[Johan Ernst Welhaven]] (1775–1828), var prest, blant annet ved [[St. Jørgen]] i [[Bergen]], som var kirke og hospital for de [[spedalsk]]e i distriktet. Hjalmar Welhaven var utdannet [[arkitekt]], og tegnet fortrinnsvis trebygninger og arbeiderboliger i Kristiania. Han er likevel mest kjent for huset til [[Fridtjof Nansen]], [[Polhøgda]] (1900–02) på Fornebu, utført i stein. I 1883 ble han slottsforvalter for [[Oscar II]]. 

Moren til Welhaven Heiberg var [[Margrethe Backer]] (1851–1940). Hun og hennes tre eldre søstre var kulturelt interessert. [[Harriet Backer]] (1845–1932) var nest eldst, og regnes blant Norges største malere. I søskenflokken finner vi også pianisten og komponisten Agathe Backer (1847–1907, gift [[Agathe Grøndahl]]), som har et stort navn i norsk musikkhistorie. Inga Agathe (1842–1915) var eldst, og en dyktig sanger. Margrethe Backer var, som sin søster Harriet, interessert i malerkunst. Hun fikk utdannelse hos Vilhelm Kyhn i København samt Bergsliens malerskole i Kristiania.

== Kunstnerskap ==

=== Læretid ===
Astri Welhaven gikk i lære hos sin tante, Harriet Backer, 1902-1907. Backer drev malerskole i Kristiania i nærmere 20 år i tiårene før og etter århundreskiftet 1900. I de årene Astri Welhaven var elev hos Harriet Backer har hun, uten tvil, fått mye erfaring i å male [[akt]]. I tillegg har hun trolig adoptert tantens strenge disiplin og arbeidsmoral. 

I november 1907 giftet Astri Welhaven seg med [[Christen Fritzner Heiberg]] (1878–1943), en eldre bror av maleren og [[Matisse-elev]] [[Jean Heiberg]]. De nygifte flyttet til [[New York]] kort tid etter, hvor Christen Heiberg var ansatt som arkitekt. Astri Welhaven Heiberg fikk sitt eneste barn, Hjalmar Welhaven Heiberg, i New York høsten 1910. Astris søster Sigri var for øvrig gift med Jean Heiberg i årene 19131920.

=== Debut ===
Høsten 1912 debuterte Welhaven Heiberg på [[Høstutstillingen]] med et [[portrett]]. Harriet Backer skal ha rådet henne til ikke å debutere for tidlig. Hun ville at niesen ikke skulle stille ut før hun hadde et solid grunnlag. Etter debuten i 1912 fikk Welhaven Heiberg antatt malerier til Høstutstillingen åtte ganger de neste ti årene, noen år med opptil fire og fem arbeider. Hun fikk forholdsvis gode kritikker i pressen, hvor enkelte uttrykte forhåpninger til hennes fremtidige kunstneriske virke.

Astri Welhaven Heiberg oppnådde en viss anerkjennelse i årene etter debuten. I 1916 og 1917 mottok hun [[Henrichsens legat]], som hun søkte med anbefalinger fra [[Jens Thiis]] og Harriet Backer. Hun mottok legatet som eneste maler begge årene. Noen kilder mener at hun i tillegg mottok [[A.C. Houens legat]] i 1920-årene. Dette kan ikke dokumenteres, men heller ikke utelukkes, idet det er meget sannsynlig at et reisestipend har muliggjort et lengre studieopphold i Paris i 1924.

=== Utstillinger og innkjøp ===
Welhaven Heiberg hadde to separatutstillinger, begge hos [[Blomqvist]], i 1919 og 1925. [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte maleriet 'Vår i Asker' fra den første separatutstillingen. På Høstutstillingen i 1919 ble ''I haven'' innkjøpt til samlingen. Welhaven Heiberg deltok på flere skandinaviske gruppeutstillinger, blant annet Jubileumsutstillingen i Gøteborg 1923. Andre internasjonale gruppeutstillinger omfatter den norske utstilling i Riga i 1934, International Women Painters (New York, 1939) og Contemporary European Women Painters (London, 1947). Hun er representert med arbeider i de fleste norske offentlige samlinger, blant annet [[Bergen Kunstmuseum]], [[Lillehammer Kunstmuseum]], [[Sørlandets Kunstmuseum]] og [[Trondheim Kunstmuseum]]. 

=== Motiver og utbredelse ===
Mest oppsiktsvekkende er hennes malerier av nakne kvinner i landskap, såkalte [[uteakter]]. Frem til 1922 malte hun antagelig 12 slike motiver. I løpet av 1920-årene går Welhaven Heiberg i økende grad over til å male bestilte portretter. I løpet av årene påtok hun seg flere store oppdrag. Hun malte blant annet [[kong Haakon VII]], [[kronprinsesse Märtha]] og de tre kronprinsbarna. I årene 1916–1924 bodde Welhaven Heiberg i [[Asker]]. På tross av at hun valgte å bo i Oslo etter 1924, holdt hun kontakten med Asker hele livet. Welhaven Heiberg var aktiv som maler til sitt siste leveår, og var med på Høstutstillingen mange ganger, sist i 1961 som 80-åring. Etter dette stilte hun ut utelukkende i Asker. Av Welhaven Heibergs produksjon kan rundt 150 malerier dokumenteres og dateres til perioden 1907–1966. Det er grunn til å tro at mange av hennes malerier befinner seg i private hjem, og at den totale produksjonen er større en det antallet som per i dag kan dokumenteres.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Knut Berg (kunsthistoriker)|Berg, K]]., red.: ''Norges kunsthistorie'', 7 bind, Oslo 1981-83. ISBN 82-05-12264-4
* Knut Berg, red.: ''Norges malerkunst'', 2 bind, Oslo 1993. ISBN  82-05-20587-6
* Knut Berg, red.: ''Norsk kunstnerleksikon'', 4 bind, Oslo 1982-86
* [[Signe Marie Endresen|Endresen, Signe Marie]]: «Akt-motivet i Norge ca. 1900–25. Et Motiv med variasjoner», i ''Valör'' nr 2-3/06, Konstvetenskapliga institutionen, Uppsala universitet 2006.
* Signe Marie Endresen: «Heterotopia, et analytisk redskap», i: ''En face. Kunsthistorisk tidsskrift'', Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering (Universitetet i Oslo) 2004, nr. 2, s. 72-87.
* Signe Marie Endresen: «Kunsthistorie og kjønn, forenelig eller uforsvarlig?», i: ''En face. Kunsthistorisk tidsskrift'', Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering (Universitetet i Oslo) 2004, nr. 2, s. 26-37.
* Signe Marie Endresen: «Se som en mann og male som en mann? Kvinners kår som kunstnere i Norge 1910-20», i: ''Moderne kvinner'', utstillingskatalog GL Strand, København 2006
* Nilsen, Karl: ''Blant kunstnere i det gamle Asker'', us.1979
* Nilsen, S.P.: «Astri Welhaven Heiberg (1882–1967)», i: ''Askermalerinner. Dina Aschehoug – Astri Welhaven Heiberg – Lagertha Munthe'', utstillingskatalog Asker museum 2000
* [[Reidar Revold|Revold, R]].: ''Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre'', bd. 2, Oslo 1953.
* [[Søren Steen-Johnsen|Steen-Johnsen, S]].: «Forord», i: ''Astri Welhaven Heiberg Minneutstilling'', utstillingskatalog [[Oslo kunstforening]], Oslo 1979.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heiberg, Astri Welhaven}}
[[Kategori:Norske billedkunstnere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]