Redigerer
Asteroidebeltet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:InnerSolarSystem-en.png|thumb|Kartskisse av asteroidebeltet (i hvitt) og dets plassering mellom [[bane]]ne til [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]].]] '''Asteroidebeltet''' er regionen i [[solsystemet]] som ligger mellom banene til [[planet]]ene [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]]. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles [[asteroide]]r eller [[småplanet]]er. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra [[nærjordsasteroide]]r og [[Trojansk objekt|trojanske asteroider]]. De fire største asteroidene [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[4 Vesta]], [[2 Pallas]] og [[10 Hygiea]], har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte [[dvergplanet]], har en diameter på 975,6 km.{{Sfn|Krasinskij|s=98–195}}{{Sfn|Pitjeva|s=176}}{{Sfn|Yeomans}}{{Efn|name=halfmass}} De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard.{{Sfn|Stern2006}} Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet [[asteroidefamilie]]r med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes [[Flora-familien|Flora]], [[Eunomia-familien|Eunomia]], [[Koronis-familien|Koronis]], [[Eos-familien|Eos]], [[Themis-familien|Themis]], [[Vesta-familien|Vesta]], [[Hungaria-familien|Hungaria]] og [[Phocaea-familien|Phocaea]]-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av [[zodiakallys]]et. Enkeltasteroider kategoriseres etter [[Elektromagnetisk spekter|spekteret]], og de fleste er [[karbon]]holdige ([[C-type-asteroide|C-type]]), [[silikat]]e ([[S-type-asteroide|S-type]]) og [[metall]]rike ([[M-type-asteroide|M-type]]). Et lite fåtall er [[basalt]]e ([[V-type-asteroide|V-type]]), [[diogenitt]]er ([[J-type asteroide|J-type]]) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble [[Titius–Bodes lov]] formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige [[Solsystemets opprinnelse og utvikling#Dannelsen av planeter|soltåken]] som en gruppe av [[planetesimal]]er, forløperne til [[protoplanet]]ene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens [[tyngdekraft|gravitasjonskraft]] til å [[akkresjon|samles]] til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|dannelsen av solsystemet]]. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som [[Kosmisk nedslag|meteorittnedslag]] på de indre planetene. Asteroidebanene [[Perturbasjon|påvirkes]] fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en [[baneresonans]] med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et [[kirkwoodgap]] når de føres inn i andre baner. {{clear|right}} {| class="wikitable" style="float:right;" |+ De 10 første oppdagede asteroidene ! Navn ! Oppdaget ! Oppdager |- |[[Ceres (dvergplanet)|1 Ceres]] |1. januar 1801 |[[Giuseppe Piazzi]] |- |[[2 Pallas]] |28. mars 1802 |[[Heinrich Wilhelm Olbers]] |- |[[3 Juno]] |1. september 1804 |[[Karl Ludwig Harding]] |- |[[4 Vesta]] |29. mars 1807 |Heinrich Wilhelm Olbers |- |[[5 Astraea]] |8. desember 1845 |[[Karl Ludwig Hencke]] |- |[[6 Hebe]] |1. juli 1847 |Karl Ludwig Hencke |- |[[7 Iris]] |13. august 1847 |[[John Russell Hind]] |- |[[8 Flora]] |18. oktober 1847 |John Russell Hind |- |[[9 Metis]] |25. april 1848 |[[Andrew Graham (astronom)|Andrew Graham]] |- |[[10 Hygiea]] |12. april 1849 |[[Annibale de Gasparis]] |} == Nomenklatur == {{Se også|Planetdefinisjon|Dvergplanet}} Astronomer observerte de første årene at objektene forble lyspunkter, snarere enn å gli over i skiver, selv under de høyeste teleskopforstørrelsene. Bortsett fra de raske bevegelsene fremstod de som umulige å skille fra [[stjerne]]ne. Følgelig foreslo William Herschel i 1802 kategorien ''asteroider'' etter [[Antikkens Hellas|greske]] ''asteroeides'', som betyr «stjernelignende».{{Sfn|Harper2010}}{{Sfn|DeForest}} Etter å ha fullført en serie av observasjoner av Ceres og Pallas konkluderte han med følgende:{{Sfn|Cunningham|s=3}} {{sitat|Verken benevnelsen på planeter, eller den på kometer, kan med noen anstendighet av språket gis til disse to stjerner ... De ligner små stjerner så mye at de neppe kan skilles fra dem. Fra dette, deres asteroidiske utseende, hvis jeg tar mitt navn, og kaller dem Asteroider; reserverer for meg selv den frihet å endre det navnet, hvis et annet, mer uttrykksfullt for deres natur, skulle forekomme.|}} Det var likevel vanlig praksis å kalle dem planeter i flere tiår.{{Sfn|Hilton}} I 1860 var det kjent 62 asteroider. Oppdagelsene fortsatte med uforminsket styrke, og å regne alle som planeter ble stadig mer tungvint. Til slutt ble de tatt ut av listen over planeter som først foreslått av [[Alexander von Humboldt]] tidlig på 1850-tallet, og William Herschels valg av [[Nomenklatur (astronomi)|nomenklatur]] ble gradvis tatt i vanlig bruk.{{Sfn|Hilton}} Uttrykket «asteroidebeltet» ble tatt i bruk tidlig på 1850-tallet, selv om det er vanskelig å utpeke hvem som innførte begrepet. På engelsk ble det brukt i 1850, i E.C. Ottés oversettelse av Alexander von Humboldts ''Cosmos'':{{Sfn|Humboldt|s=44}} ''«[...] og det vanlige utseendet, omtrent den 13. november og den 11. august, av stjerneskudd, som trolig utgjør deler av et belte av asteroider som krysser jordens bane og beveger seg med planetarisk hastighet»''.{{Efn|name=sitat1}} En annen tidlig opptreden forekommer i Robert James Manns ''A Guide to the Knowledge of the Heavens'' (1852):{{Sfn|Mann|s=s176}} ''«banene til asteroidene er plassert i et bredt belte av rom, som strekker seg mellom ytterpunktene av [...]»''{{Efn|name=sitat2}} Den amerikanske astronomen [[Benjamin Peirce]] synes å ha adoptert denne terminologien og å ha vært en av dens pådrivere.{{Sfn|Alexander|s=191}}{{Efn|name=Peirce}} Den 24. august 2006 ble begrepet [[planet]] definert for første gang av [[Den internasjonale astronomiske union]]. [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] ble da tildelt statusen [[dvergplanet]]. == Opprinnelse == {{utdypende artikkel|Phaeton (planet){{!}}Phaetonhypotesen}} [[Fil:Main belt i vs a.png|thumb|Baneinklinasjoner versus avstander fra solen. Asteroider i kjerneregionen i rødt og andre asteroider i blått.]] [[Fil:Moon and Asteroids 1 to 10.svg|thumb|Størrelsen på de 10 første asteroidene sammenlignet med [[Månen]].]] === Dannelse === Like etter oppdagelsen av Pallas i 1802 foreslo [[Heinrich Wilhelm Olbers|Heinrich Olbers]] ovenfor [[William Herschel]] at Ceres og Pallas var [[Phaeton (planet)|fragmenter av en mye større planet]] mellom Mars og Jupiter som hadde blitt utsatt for en indre eksplosjon eller et [[kosmisk nedslag|kometnedslag]] flere millioner år tidligere.{{Sfn|Hughes, ''A Brief History of Asteroid Spotting''}} Over tid falt denne hypotesen i unåde. Det er blitt anført at beltets samlede [[masse]] er for lav til å utgjøre en planet – den utgjør bare om lag 4 % av [[månen]]s masse. Opprinnelig hadde imidlertid asteroidebeltet en masse tilsvarende jordens, og under 0,1 % av den opprinnelige massen er nå igjen.{{Sfn|Petit|s=338–347}} En annen innvending er at den store mengden [[energi]] som kreves for å ødelegge en planet, ikke støtter opp under hypotesen. Videre er det vanskelig å forklare asteroidenes betydelige kjemiske forskjeller hvis de kom fra samme planet.{{Sfn|Masetti}} [[Solsystemets opprinnelse og utvikling#Dannelsen av planeter|Planetdannelser]] i [[solsystemet]] forklares generelt med en prosess som er sammenlignbar med [[nebularhypotesen]]: En sky av [[Interstellar materie|interstellar støv og gass]] [[Gravitasjonskollaps|kollapset]] under påvirkning av [[Tyngdekraft|gravitasjon]] for å danne en roterende skive som kondenserte for deretter å danne solen og planeter.{{Sfn|Watanabe}} Etter to millioner år forårsaket en [[akkresjon]]sprosess med kollisjoner at de klumpete små partiklene gradvis økte i størrelse. Klumper med tilstrekkelig masse tiltrakk seg andre legemer ved hjelp av gravitasjon og ble [[planetesimal]]er. Den gravitasjonelle akkresjonen førte til dannelsen av steinplanetene og [[gasskjempe]]ne. Planetesimalene innenfor det nåværende asteroidebeltets region ble for sterkt [[Perturbasjon|påvirket]] av Jupiters gravitasjon til å danne en planet. I stedet gikk de i bane rundt solen som tidligere samtidig som de i blant kolliderte.{{Sfn|Petit|s=338–347}} I regioner hvor den gjennomsnittlige hastigheten til kollisjonene var for høye, hadde spredningen av planetesimalene en tendens til å dominere over akkresjonen{{Sfn|Edgar|s=769–772}} og forhindre dannelsen av legemer på størrelse med planeter. [[Baneresonans]]er fant sted der hvor [[omløpstid]]en til et objekt i beltet dannet en heltallsbrøk med Jupiters omløpstid, og påvirket objekt i en annen bane; regionen mellom banene til Mars og Jupiter inneholder mange slike baneresonanser. Etter som [[Nice-modellen|Jupiter migrerte innover]] i etterkant av dannelsen, ville resonansene ha feid over asteroidebeltet og dynamisk ha [[Eksitasjon|eksitert]] regionens populasjon og økt hastighetene relativt til hverandre.{{Sfn|Scott}} I solsystemets tidlige historie smeltet asteroidene sammen til en viss grad, og noen grunnstoffer ble delvis eller fullstendig differensiert etter masse. Noen moderasteroider (progenitorlegemer) kan endog ha gjennomgått eksplosiv [[vulkan]]isme og dannet hav av [[magma]]. Siden de var så små, var smeltingen nødvendigvis kortvarig (i forhold til de mye større planetene), og hadde generelt opphørt for ca. 4,5 milliarder år siden – i de første titalls millioner år etter dannelsen.{{Sfn|Taylor|s=34–52}} En studie av [[zirkon]]krystaller fra en meteoritt i [[Antarktis]], antatt å stamme fra [[4 Vesta]], antyder at den, og resten av asteroidebeltet, ble dannet innen ti millioner år etter solsystemets opprinnelse.{{Sfn|Kelly}} === Utvikling === Asteroidene har gjennomgått en betydelig utvikling siden solsystemets dannelse, deriblant indre oppvarming (i de første ti millioner av år), overflatesmelting etter nedslag, [[romvær]] fra stråling og bombardement fra [[mikrometeoroide]]r.{{Sfn|Clark|s=585}}{{Sfn|Gaffey|s=468}}{{Sfn|Keil|s=887–903}}{{Sfn|Baragiola|s=7709}} Noen forskere refererer til asteroidene som gjenværende planetesimaler;{{Sfn|Chapman|s=33–75}} andre anser dem som forskjellige.{{Sfn|Kracher}} Datasimuleringer antyder at det opprinnelige asteroidebeltet hadde en masse tilsvarende jordens. Primært på grunn av gravitasjonsforstyrrelser ble det meste av materialet sendt bort fra beltet innen omtrent én million år etter dannelsen, og mindre enn 0,1 % av den opprinnelige massen ble værende igjen.{{Sfn|Petit|s=338–347}} Siden dannelsen har størrelsesfordelingen til asteroidebeltet forblitt relativt stabil: det har ikke vært noen betydelig økning eller nedgang i hovedbelteasteroidenes typiske dimensjoner.{{Sfn|Stiles}} [[Baneresonans]]en på 4:1 med Jupiter ved en radius på 2,06 [[Astronomisk enhet|AE]] kan betraktes som en indre grense for asteroidebeltet. Jupiters påvirkning sender legemer som befinner seg her inn i ustabile baner. De fleste legemene som ble dannet på innsiden av radiusen til dette gapet, ble feid opp av [[Mars (planet)|Mars]] (som har en [[aphelium|aphel]] ved 1,67 AE) eller kastet ut av den gravitasjonelle påvirkningen i solsystemets tidlige historie.{{Sfn|Alfvén}} [[Hungaria-familien|Hungaria-asteroidene]] ligger nærmere solen enn 4:1-resonansen, men er beskyttet mot forstyrrelser av den høye [[inklinasjon]]en.{{Sfn|Spratt|s=123–31}} Da asteroidebeltet først ble dannet, gjorde temperaturer i avstander på 2,7 AE fra solen at det ble dannet en «[[frostlinje|snølinje]]» under frysepunktet for vann. Planetesimaler dannet utenfor denne radiusen var i stand til å akkumulere is.{{Sfn|Lecar|s=1115–18}}{{Sfn|Berardelli}} I 2006 ble det annonsert at populasjonen av [[Asteroidebeltekomet|kometer]] hadde blitt oppdaget i asteroidebeltet under snølinjen, noe som kunne ha vært en kilde til vann for jordens hav. Ifølge noen modeller var det for lite utgassing av vann under jordens formende periode til å danne havene, noe som krevde en ekstern kilde med vann – slik som for eksempel et kometbombardement.{{Sfn|Lakdawalla}} == Egenskaper == {{Flere bilder | justering = høyre | retning = vertikal | bredde = 220 | bilde1 = 951 Gaspra.jpg | bildetekst1 = [[951 Gaspra]], den første asteroiden fotografert av en romsonde, sett under ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'''s forbiflyvning i 1991; fargene er overdrevet {{byline|[[NASA]]}} | bilde2 = AllendeMeteorite.jpg | bildetekst2 = Fragment av [[Allende-meteoritten]], en [[karbon]]holdig [[kondritt]] som falt til jorden i [[Mexico]] i 1969 {{byline|H. Raab}} }} I motsetning til på populærbilder er asteroidebeltet nesten tomt. Asteroidene er spredt over et så stort volum at det er usannsynlig å nå en asteroide uten å sikte nøye. Likevel er hundretusenvis av asteroider kjent, og det totale antallet anslås å være millioner eller mer, avhengig av nedre grenseverdi. Over 200 kjente asteroider er større enn 100 km i diameter.{{Sfn|Yeomans}} Infrarøde målinger viser at {{formatnum:700000}}–1,7 millioner asteroider har en diameter på 1 km eller mer.{{Sfn|Tedesco|s=2070–82}} Den [[tilsynelatende størrelsesklasse]]n til de fleste kjente er 11–19 km, med et gjennomsnitt på ca. 16 km.{{Sfn|Williams}} Den totale massen er estimert til 2,8–3,2{{e|21}} kg, eller 4 % av massen til [[månen]].{{Sfn|Pitjeva|s=176}} De fire største objektene – [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[4 Vesta]], [[2 Pallas]] og [[10 Hygiea]] – står for halvparten av massen, og Ceres utgjør en tredjedel av denne igjen.{{Efn|name=halfmass}}{{Sfn|Yeomans}} === Sammensetning === Asteroidene i asteroidebeltet er primært av C-typen (karbonholdige), S-typen (silikatholdige) og M-typen (metalliske). [[C-type-asteroide]]r ([[karbon]]rike) dominerer beltets ytre regioner.{{Sfn|Wiegert|s=1609–14}} Samlet står de for over 75 % av de synlige asteroidene. De er rødere i fargen enn andre asteroider og har en svært lav [[albedo]]. Overflatesammensetningen er lignende på [[meteoritt]]er av [[karbonholdig kondritt]]. Kjemisk passer denne sammensetningen til det tidlige solsystemet – kun de lette grunnstoffene og [[Volatiler|volatilene]] er borte. [[S-type-asteroide]]r ([[silikat]]rike) er vanligere mot den indre regionen av beltet, innenfor 2,5 AE fra solen.{{Sfn|Wiegert|s=1609–14}}{{Sfn|Clark|s=225–226}} Spektere av overflatene avslører silikater og noe metall, men ingen betydelig karbonholdig sammensetning. Dette indikerer at materialet har blitt betydelig endret fra den opprinnelige sammensetningen, sannsynligvis gjennom smelting og reformasjon. De har en høy albedo og utgjør omtrent 17 % av den totale asteroidepopulasjonen. [[M-type-asteroide]]r ([[metall]]rike) utgjør omtrent 10 % av asteroidepopulasjonen; spektrumet ligner på [[jern]]-[[nikkel]]. Noen antas å ha blitt dannet fra de metalliske kjernene til [[Differensiering (planetologi)|differensierte]] forfedre som ble utsatt for kollisjoner. Det finnes imidlertid også silikatforbindelser som kan produsere tilsvarende utseende. Deriblant synes ikke den store M-type-asteroiden [[22 Kalliope]] å primært bestå av metall.{{Sfn|Margot|s=1939–42}} Antallsfordelingen av M-type asteroider er på topp ved [[store halvakse]] på ca. 2,7 AE.{{Sfn|Lang}} Det er uklart om alle M-typene er like i sammensetning eller om de utgjør flere varianter som ikke passer inn i C- og S-klassene.{{Sfn|Mueller|s=627}} Sjeldenheten til [[V-type-asteroide]]r ([[basalt]]e asteroider) er et mysterium.{{Sfn|Duffard|s=1–13}} Teorier forutsier at gjenstander på størrelse med Vesta eller større skal danne skorper og mantler som er sammensatt primært av basalt stein, slik at mer enn halvparten av asteroidene består enten av basalt eller [[olivin]]. Observasjoner antyder imidlertid at 99 % av det forutsagte basaltmaterialet mangler.{{Sfn|Than}} Frem til 2001 var det antatt at de mest basalte asteroidene stammet fra asteroiden Vesta (derav navnet V-type). Oppdagelsen av [[1459 Magnya]] avslørte en litt annen kjemisk sammensetning enn hos andre kjente basaltasteroider, og antydet et annet opphav.{{Sfn|Than}} Hypotesen ble forsterket av oppdagelsen av [[7472 Kumakiri]] og {{spl|(10537) 1991 RY|16}} i det ytre beltet i 2007, med avvikende basaltsammensetning som ikke stammer fra Vesta. De to sistnevnte er de eneste kjente V-type-asteroidene i det ytre beltet per 2012.{{Sfn|Duffard|s=1–13}} Temperaturen varierer med avstanden fra solen. For støvpartikler går temperaturen typisk fra 200 K (−73 °C) ved 2,2 AE ned til 165 K (−108 °C) ved 3,2 AE.{{Sfn|Low|s=L19–L22}} På grunn av rotasjonen varierer temperaturen betraktelig etter som sidene veksler mellom å vende mot solen og mot stjernebakgrunnen. === Asteroidebeltekometer === {{Utdypende artikkel|Asteroidebeltekomet}} Flere legemer i det ytre beltet fremviser [[komet]]lignende aktiviteter. Siden banen ikke kan forklares gjennom fangst av klassiske kometer, antas det at mange av de ytre asteroidene kan være isete, og at isen tidvis utsettes for [[sublimasjon]] gjennom små nedslag. Asteroidebeltekometer kan ha vært en viktig kilde til jordens hav siden forholdet mellom [[deuterium]] og [[hydrogen]] er for lavt til at klassiske kometer kan være hovedkilden.{{Sfn|Jewitt}} === Baner === [[Fil:Main belt e vs a.png|thumb|Eksentrisiteter i asteroidebeltet, med asteroidebeltet i rødt og blått («kjerneregionen» i rødt)]] De fleste asteroidene har baneeksentrisiteter under 0,4 og en inklinasjon under 30°. Banefordelingen når et maksimum ved en eksentrisitet rundt 0,07 og en inklinasjon mindre enn 4°.{{Sfn|Williams}} Mens typiske asteroider har en relativt sirkulær bane og ligger nært det [[Ekliptikken|ekliptiske]] planet, er noen baner svært eksentriske eller går godt utenfor det ekliptiske planet. Den mer kompakte «kjerneregionen» med den største konsentrasjonen av legemer, kalles noen ganger ''hovedbeltet''. Det ligger mellom 4:1- og 2:1-[[Kirkwoodgap]]ene ved 2,06 og 3,27 [[astronomisk enhet|AE]] og ved [[baneeksentrisitet]]er mindre enn ca. 0,33, sammen med [[inklinasjon|baneinklinasjoner]] under ca. 20°. «Kjerneregionen» inneholder omtrent 93,4 % av alle nummererte småplaneter i solsystemet.{{Efn|name=basedon1}} ==== Kirkwoodgap ==== [[Fil:Kirkwood Gaps.svg|thumb|Fordelingen av asteroidenes [[store halvakse]] i «kjernen» av asteroidebeltet. De sorte pilene peker mot Kirkwoodgap hvor baneresonansen med [[Jupiter]] destabiliserer baner.]] {{Utdypende artikkel|Kirkwoodgap}} En asteroides [[store halvakse]] brukes for å beskrive dimensjonene på banen rundt solen, og verdien fastsetter [[omløpstid]]en. I 1866 annonserte [[Daniel Kirkwood]] oppdagelsen av gap i avstanden mellom disse legemenes baner fra [[solen]]. Disse lå ved posisjoner hvor omløpsperioden rundt solen var en heltallsbrøk av Jupiters omløpsperiode. Kirkwood foreslo at gravitasjonspåvirkningene fra planeten førte til at asteroidene forsvant fra disse banene.{{Sfn|Fernie|s=398}} Når gjennomsnittlig omløpsperiode er en heltallsbrøk av omløpsperioden til Jupiter, oppstår en [[baneresonans]] med [[gasskjempe]]n som perturberer en asteroide til nye [[baneelement]]er. Banene til asteroider som havner i gapet blir (enten opprinnelig på grunn av migrasjonen av Jupiters bane,{{Sfn|Liou|s=375–77}} eller på grunn av tidligere perturbasjoner eller kollisjon) gradvis dyttet inn i ulike, tilfeldige baner med en større eller mindre store halvakse. Gapene kan ikke ses ved et enkelt øyeblikksbilde av stedet til asteroidene ved noen tid fordi [[asteroide]]nes bane er elliptiske, og mange asteroider krysser fremdeles radiusene tilsvarende gapene. Den romlige tettheten av asteroidene i disse gapene avviker ikke vesentlig fra de nærliggende regionene.{{Sfn|McBride|s=513–20}} Hovedgapene oppstår ved 3:1-, 5:2-, 7:3- og 2:1-resonansene med Jupiter. En asteroide i 3:1-Kirkwoodgapet vil gå i [[bane]] rundt solen tre ganger for hvert omløp Jupiter har. Svakere resonanser oppstår ved andre verdier for store halvakser med færre asteroider, for eksempel en 8:3-resonans for asteroider med store halvakser på 2,71 AE.{{Sfn|Ferras-Mello|s=175–188}} Hoved- eller kjernepopulasjonen av asteroidebeltet deles noen ganger inn i tre soner, basert på de mest fremtredende Kirkwoodgapene. Sone I ligger mellom Kirkwoodgapene med 4:1-resonans (2,06 AE) og 3:1-resonans (2,5 AE). Sone II fortsetter fra enden av sone I og ut til gapet med 5:2-resonans (2,82 AE). Sone III strekker seg fra den ytre kanten av sone to til gapet med 2:1-resonans (3,28 AE).{{Sfn|Klacka|s=47–52}} Asteroidebeltet kan også deles inn i det indre og ytre beltet. Det indre beltet går i bane nærmere Mars enn Kirkwoodgapet med 3:1-resonans (2,5 AE), og det ytre beltet er nærmere Jupiters bane. Noen forfattere deler det indre og ytre beltet ytterligere opp ved gapet med 2:1-resonans (3,3 AE), mens andre foreslår det indre, det midterste og det ytre beltet. == Kollisjoner == [[Fil:zodiacal.jpg|thumb|[[Zodiakallys]], delvis dannet av støv fra kollisjoner i asteroidebeltet.]] Den høye populasjonen i asteroidebeltet muliggjør et svært aktivt miljø med hyppige kollisjoner i astronomisk tidsskala. Kollisjoner mellom legemer i hovedbeltet med en gjennomsnittlig radius på 10 km anslås å forekomme ca. hver 10 millioner år.{{Sfn|Backman}} En kollisjon kan fragmentere en asteroide i små deler og danne en ny [[asteroidefamilie]]. Ved relativt lave hastigheter kan kollisjoner også føre til at to asteroider slår seg sammen. Etter mer enn fire milliarder år med slike prosesser er medlemmene av asteroidebeltet svært ulike den opprinnelige populasjonen. === Zodiakallys === Striper av støv med partikkelradier opp mot et par hundre [[mikrometer]] dannes, i det minste delvis, av kollisjoner mellom asteroider og nedslag av mikrometeoritter på asteroidene. [[Poynting-Robertson-effekten]] gjør at trykket fra [[solstråling]]en får støvet til å gå i sakte spiral innover mot [[solen]].{{Sfn|Reach|s=289–99}} Lysets møte med dette fine asteroidestøvet, så vel som det utskutte kometmaterialet, gir [[zodiakallys]]. Dette svake polarskinnet kan ses om natten, og strekker seg fra retningen mot solen langs planet til [[ekliptikken]]. Partikler som produserer det synlige zodiakallyset er i snitt ca. 40 μm i radius, og har en typisk levetid på om lag {{formatnum:700000}} år. For å opprettholde stripene med støv må likevel nye partikler jevnlig produseres i asteroidebeltet.{{Sfn|Reach|s=289–99}} === Meteoritter === Rester av en kollisjon kan danne [[meteoroide]]r som går inn i [[jordens atmosfære]].{{Sfn|Kingsley2003}} Av de ca. {{formatnum:50000}} [[meteoritt]]ene som er funnet på jorden, antas 99,8 % å komme fra asteroidebeltet.{{Sfn|NASA}} En studie utført av et lag fra [[USA]] og [[Tsjekkia]] i september 2007 antydet at et større legeme kolliderte med asteroiden [[298 Baptistina]] og sendte fragmenter inn i [[Solsystemet#Det indre solsystemet|det indre solsystemet]]. Nedslagene antas å ha skapt [[Tycho (krater)|Tycho-krateret]] på månen og [[Chicxulubkrateret]] i Mexico, et nedslag man tror utløste [[Kritt-paleogen-utryddelsen|utryddelsen av dinosaurene]] for 65 millioner år siden.{{Sfn|Breakup}} == Familier og grupper == [[Fil:Asteroid proper elements i vs e.png|thumb|Baneinklinasjonen (''i<sub>p</sub>'') versus eksentrisitet (''e<sub>p</sub>'') for nummererte hovedbelteasteroider. Tydelige klumper representerer asteroidefamilier.]] {{Utdypende artikkel|Asteroidefamilie}} I 1918 observerte den [[japan]]ske astronomen [[Kiyotsugu Hirayama]] at banen til noen av asteroidene hadde lignende parametere og dannet familier eller grupper.{{Sfn|Hughes, ''Finding Asteroids In Space''}} Omtrent en tredjedel av dem tilhører en asteroidefamilie. Disse deler lignende baneelementer som en halvstor akse, eksentrisitet og baneinklinasjon så vel som lignende spektralegenskaper, noe som antyder felles opphav i bruddet av et større legeme. For medlemmer av asteroidebeltet viser grafiske visninger av disse elementene konsentrasjoner som antyder tilstedeværelsen av en asteroidefamilie. Mellom 20 og 30 grupperinger regnes som nesten helt sikre asteroidefamilier. Andre grupperinger er det større usikkerhet omkring. En asteroidefamilie kan bekreftes når medlemmer fremviser felles spektralegenskaper.{{Sfn|Lemaitre|s=135–44}} Mindre forbindelser av asteroider kalles grupper eller hoper. Noen fremtredende familier (etter økende store halvakse) er [[Flora-familien|Flora]], [[Eunomia-familien|Eunomia]], [[Koronis-familien|Koronis]], [[Eos-familien|Eos]] og [[Themis-familien|Themis]]-familiene.{{Sfn|Lang}} Tre striper av støv med tilsvarende baneinklinasjon som Eos, Koronis og Themis-familiene, kan være forbundet med disse grupperingene.{{Sfn|Love|s=2236–42}} ===Flora-familien=== [[Flora-familien]] er en gruppe [[S-type-asteroide]]r. Den er oppkalt etter [[8 Flora]], som utgjør ca. 80 % av massen, og kalles noen ganger også '''Ariadne-familien''', etter asteroiden [[43 Ariadne]], som utgjør 9 % av massen. Den 29. oktober 1991 ble familiemedlemmet [[951 Gaspra]] besøkt av romsonden [[Galileo (romsonde)|Galileo]] på dens vei til [[Jupiter]], og denne asteroiden er fortsatt en av de best studerte. Florafamilien er en av de største familiene med over 800 kjente medlemmer, og kan ha blitt dannet fra en kollisjon for mindre enn en milliard år siden.{{Sfn|Martel}} Dens medlemmer antas å være moderlegemene til [[meteoritt]]er av [[ordinær kondritt]] (også kalt L- og O-kondritter), som utgjør 38 % av meteorittene som har truffet jorden. Familien er også foreslått som kilden til [[Kritt-paleogen-utryddelsen|kritt-paleogen-nedslaget]] og [[Chicxulubkrateret]] i og omkring [[Yucatánhalvøya]] i [[Mexico]].{{Sfn|Breakup}} ===Eunomia-familien=== [[Eunomia-familien]] er oppkalt etter [[15 Eunomia]] og består hovedsakelig av [[S-type-asteroide]]r med overflater bestående primært av stein (ikke is), deriblant [[silikat]]er og noe [[nikkel]]-[[jern]]. Familien har 439 kjernemedlemmer og totalt 4649 medlemmer var registrerte i 2005. Dette er omkring 5 % av alle asteroidene i beltet. Det største objektet 15 Eunomia er rundt 300 km lang og har en aritmetisk middetallradius på 250 km. Det nest største objektet [[258 Tyche]] har en diameter på 65 km. På sin ferd videre mot [[Saturn]], passerte [[Cassini-Huygens]] det lille medlemmet [[2685 Masursky]] den 23. januar 2000. Medlemmer som ikke er av S-typen, inkluderer [[85 Io]], [[141 Lumen]], [[546 Herodias]], [[657 Gunlöd]], [[1094 Siberia]] og [[1275 Cimbria]]. ===Koronis-familien=== [[Fil:243 Ida large.jpg|thumb|Foto av [[243 Ida]], tatt av romsonden [[Galileo (romsonde)|Galileo]] den 28. august 1993 {{byline|[[NASA]], [[Jet Propulsion Laboratory]]}}]] [[Koronis-familien]] er oppkalt etter [[158 Koronis]]. Den består av mer enn 300 kjente asteroider, men kun 20 er større enn 20 km i diameter. Det største kjente medlemmet er [[208 Lacrimosa]], som er ca. 41 km i diameter. Den 28. august 1993 ble [[243 Ida]] besøkt av romsonden [[Galileo (romsonde)|Galileo]]. Andre store medlemmer av familien er [[167 Urda]], [[263 Dresda]], [[277 Elvira]], [[311 Claudia]], [[321 Florentina]], [[534 Nassovia]], [[720 Bohlinia]], [[1223 Neckar]] og [[9908 Aue]]. ===Eos-familien=== [[Eos-familien]] er oppkalt etter [[221 Eos]]. De ligner S-type asteroider, men forskjeller i det [[infrarød]]e spekteret har gitt dem deres egen kategori som [[K-type-asteroide]]r. De synes å være mer beslektet med meteoritter av typen CO3 og CV3 enn OC-typen. Mer enn 4 400 medlemmer er kjent; kjente medlemmer ved siden av 221 Eos er [[339 Dorothea]], [[450 Brigitta]], [[513 Centesima]], [[562 Salome]], [[633 Zelima]], [[639 Latona]], [[651 Antikleia]], [[653 Berenike]], [[661 Cloelia]], [[669 Kypria]], [[742 Edisona]], [[807 Ceraskia]], [[876 Scott]] og [[890 Waltraut]]. ===Themis-familien=== [[Themis-familien]] er oppkalt etter [[24 Themis]], og består av [[C-type-asteroide]]r med en sammensetning som antas å ligne [[karbonholdig kondritt]]. Asteroidene preges av stor halvakse mellom 3,08 AE og 3,24 AE, baneeksentrisiteter mellom 0,09 og 0,22 og baneinklinasjoner mindre enn 3°. Familien har 553 kjente medlemmer, hvorav de største er 24 Themis, [[62 Erato]], [[90 Antiope]], [[104 Klymene]], [[171 Ophelia]], [[468 Lina]], [[526 Jena]] og [[846 Lipperta]]. ===Vesta-familien=== [[Fil:Dawn-image-070911.jpg|thumb|[[4 Vesta|Vesta]] fotografert av [[Dawn (romsonde)|romsonden Dawn]] 9. juli 2011 {{byline|NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA}}]] [[Vesta-familien]] er oppkalt etter [[4 Vesta]], den største asteroiden som er et ekte medlem av en familie ([[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] er en inntrenger i [[Gefion-familien]]). Vesta-familien består primært av [[V-type-asteroide]]r (''vestoider''). 4 Vesta har en middeldiameter på 525 km; de øvrige er under 10 km i diameter, hvorav de lyseste er [[1929 Kollaa]] og [[2045 Peking]]. Familien antas å ha blitt dannet av kraterdannende nedslag på Vesta, med et svært krater på sørpolen som et sannsynlig nedslagsfelt. [[HED-meteoritt]]ene kan også ha blitt dannet av denne kollisjonen.{{Sfn|Drake|s=501–513}} Noen få [[J-type asteroide]]r (beslektet med V-typen) antas å stamme fra dypere lag av Vestas skorpe og ligner [[diogenitt]]er (en undertype av HED-meteorittene). === Hungaria-familien === Langs den indre kanten av beltet (mellom 1,78 og 2,0 AE, med en gjennomsnittlig store halvakse på 1,9 AE) befinner [[Hungaria-familien]] seg. Den er oppkalt etter det største medlemmet, [[434 Hungaria]], og gruppen består av minst 52 navngitte asteroider. Hungaria-gruppen er delt fra hovedlegemet av 4:1-Kirkwodgapet, og banene har høye inklinasjoner. Noen medlemmer tilhører marskrysser-kategorien av asteroider, og gravitasjonspåvirkninger fra Mars er sannsynligvis en faktor som reduserer den totale populasjonen i denne gruppen.{{Sfn|Spratt|s=123–31}} === Phocaea-familien === En annen høyt inklinert gruppe i den indre delen av asteroidebeltet er [[Phocaea-familien]]. Den består primært av S-type-asteroider, mens naboen Hungaria-familien inkluderer noen [[E-type-asteroide]]r.{{Sfn|Carvano|s=173–189}} Phocaea-familien går i bane mellom 2,25 og 2,5 AE fra solen. === Periferi === Langs den ytre kanten av asteroidebeltet er [[65 Cybele|Cybele-gruppen]], som går i bane mellom 3,3 og 3,5 AE og har en 7:4-[[baneresonans]] med [[Jupiter]]. [[Hilda-familien]] går i bane mellom 3,5 og 4,2 AE, og har relativt sirkulære baner og en stabil 3:2-baneresonans med Jupiter. Det er få asteroider utenfor 4,2 AE før Jupiters bane. Her finnes to familier med [[Trojansk objekt|trojanske asteroider]] – [[Jupitertrojanere]] og [[Neptuntrojan]]ere. Objekter som er større enn 1 km, er omtrent like tallrike blant Jupitertrojanerne som i asteroidebeltet.{{Sfn|Dymock|s=24}} === Unge familier === [[Fil:Dactyl-HiRes.jpg|thumb|[[Asteroidemåne]]n [[243 Ida#Måne|Daktyl]], fotografert av ''Galileo'' ca. {{formatnum:3900}} km unna månen.]] Noen asteroidefamilier er relativt unge. [[Karin-familien|Karin-hopen]] ble tilsynelatende dannet fra en kollisjon med en stamfar som var 33 km i radius for ca. 5,7 millioner år siden.{{Sfn|Nesvorný, ''Icarus''|s=296–311}} [[490 Veritas|Veritas-familien]] ble dannet for ca. 8,3 millioner år siden; blant bevisene for dette er interplanetarisk støv funnet i havsedimenter.{{Sfn|McKee2006}} [[1270 Datura|Datura-hopen]] ble tilsynelatende dannet for ca. {{formatnum:450000}} år siden fra en kollisjon med en hovedbelteasteroide. Aldersestimatet baseres på sannsynligheten for at medlemmer har deres nåværende baner. Denne hopen er kilden til noe av materialet i zodiakallstøv.{{Sfn|Nesvorný, ''Science''|s=1490}} Andre nylige hopdannelser, som [[4652 Iannini|Iannini-hopen]] (''ca.'' 1–5 millioner år siden), kan ha blitt ytterligere kilder til dette asteroidestøvet.{{Sfn|Nesvorný|s=486–97}} ==Asteroidemåner== {{utdypende|Asteroidemåne}} Siden 1994 er det blitt oppdaget [[naturlig satellitt|satellitter]] rundt flere av asteroidene i hovedbeltet. Under sin nærpassering av [[243 Ida]], fotograferte romsonden ''Galileo'' den første kjente [[asteroidemåne]]n [[243 Ida#Måne|Daktyl]] den 28. august 1993. Den ble oppdaget den 14. februar 1994 på forsinkede bilder fra nærpasseringen. Den neste asteroidemånen som ble oppdaget, var [[Petit-Prince (måne)|Petit-Prince]] i bane rundt [[45 Eugenia]] den 1. november 1998. Den 18. februar 2001 ble asteroidemånen [[Romulus (måne)|(87) Sylvia I Romulus]] oppdaget omkring hovedbelteasteroiden [[87 Sylvia]]. Den 19. august 2004 ble deretter asteroidemånen [[Remus (måne)|(87) Sylvia II Remus]] oppdaget i bane rundt den samme asteroiden, og 87 Sylvia ble dermed den første asteroiden med to kjente måner. Per 23. mai 2023 er det kjent 239 hovedbelteasteroider med måner. Åtte av disse har to satellitter, mens en har tre.<ref name="Johnston2014">{{cite web | date=2015-09-07 | title=Asteroids with Satellites | publisher=Johnston's Archive | author=Wm. Robert Johnston | url=http://www.johnstonsarchive.net/astro/asteroidmoons.html | accessdate=2015-09-09}}</ref> ==Observasjonshistorie== {{Se også|Liste over nummererte småplaneter}} [[Fil:Giuseppe Piazzi.jpg|thumb|upright|[[Giuseppe Piazzi]], oppdageren av [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], kjent som en planet i mange år, da som asteroide nummer 1 og senere en dvergplanet]] === «Titius–Bodes lov» === {{utdypende|Titius–Bodes lov}} I verket ''The Elements of Astronomy'', utgitt i 1715, gjorde den [[skottland|skotske]] [[astronom]]en [[David Gregory (astronom)|David Gregory]] (1659–1708) følgende observasjon: ''«Anta at distansen mellom jorden og solen kan inndeles i ti like store deler. Av disse vil distansen til Merkur være omkring fire, til Venus syv, til Mars 15, til Jupiter 52 og til Saturn 96.»''<ref name="Dawn">[http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html Space Physics Center: ''A Journey to the Beginning of the Solar System''], 2005, oppdatert 17. mars 2008 ([https://archive.today/20120524184638/http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html arkivert utgave], 21. april 2010), besøkt 2. juli 2014</ref> Et lignende utsagn forekommer i verket ''Vernünfftige Gedanken von den Absichten der natürlichen Dinge'', publisert av den tyske filosofen [[Christian Wolff (filosof)|Christian Wolff]] i 1724.<ref name="Dawn"/> I en anonym fotnote til oversettelsen av [[Charles Bonnet]]s ''Contemplation de la Nature''{{Sfn|Hilton}} i 1766 noterte [[astronom]]en [[Johann Daniel Titius]] av [[Wittenburg]]{{Sfn|Dawn}}{{Sfn|Hoskin}} et tilsynelatende mønster i planetenes posisjoner. Hvis man begynte en numerisk rekkefølge på 0, og adderte 3, 6, 12, 24, 48, osv., hvor man doblet verdien hver gang, la til fire til hvert nummer og delte på 10, fikk man en tilnærming til radien til de kjente planetenes baner målt i [[astronomisk enhet|astronomiske enheter]]. Mønsteret er kjent som «Titius–Bodes lov».{{Sfn|Hoskin}} Den tilsier [[store halvakse]]r for de seks planetene [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]], [[Mars (planet)|Mars]], [[Jupiter]] og [[Saturn]], gitt et tillatt «gap» mellom Mars og Jupiter. I fotnoten erklærte Titius: ''«Men skal den store arkitekt (Lord Architect, dvs. Gud) ha forlatt dette rommet tomt? Ikke i det hele tatt.»''{{Sfn|Dawn}} I 1772 noterte astronomen [[Johann Elert Bode]] dette forholdet i andre utgave av verket ''Anleitung zur Kenntniss des gestirnten Himmels'' (''Instruksjon for kunnskapen om de stjernete himlene'', første gang utgitt i 1768), men han krediterte ikke Titius før i senere utgaver. Da [[William Herschel]] oppdaget [[Uranus]] i 1781, passet planetens bane nesten perfekt til loven, og astronomer konkluderte med at det var en planet mellom banene til Mars og Jupiter. Oppdagelsen av [[Neptun (planet)|Neptun]] i 1846 diskrediterte loven siden banen ikke var i nærheten av den forutsagte posisjonen. Til dags dato har den ingen anerkjent vitenskapelig forklaring. De fleste astronomer behandler den som en tilfeldighet,{{Sfn|Titius–Bodes lov}} deriblant den amerikanske astrofysikeren [[Alan Boss]].<ref name="Boss">{{Cite journal| author = Alan Boss | year = 2006 | month = oktober | title = Ask Astro | journal = Astronomy | volume = 30 | issue = 10 | pages = 70}}</ref> Det amerikanske tidsskriftet for [[planetologi]] ''[[Icarus (tidsskrift)|Icarus]]'', nektet i 2006 å ta imot flere publikasjoner om loven.<ref name="Boss"/> Et mindretall har som forklaring foreslått en kombinasjon av [[baneresonans]] og mangel på [[frihetsgrad]].{{Sfn|Carroll 2006}} Et matematisk forhold mellom banene til [[gasskjempe]]nes måner i solsystemet, ble i 1968 formulert av den engelske astronomen [[Stanley F. Dermott]] i form av [[Dermotts lov]]. Lignende lover er foreslått for [[planetsystem]]er rundt andre stjerner.<ref>{{cite web|url=http://www.eso.org/public/archives/releases/sciencepapers/eso1035/eso1035.pdf|accessdate=2010-08-24|title=The HARPS search for southern extra-solar planets|date=2010-08-23}} Section 8.2: "Extrasolar Titius-Bode-like laws?"</ref>{{Sfn|Lara}} De australske astronomene Timothy Bovaird og Charles H. Lineweaver publiserte i 2013 en generalisert Titius–Bode-relasjon på 68 planetsystemer med [[eksoplanet]]er. De fant at 96 % av systemene fulgte loven.{{Sfn|Boivard}} === De fire første oppdagelsene=== I 1800 rekrutterte astronomen [[Franz Xaver von Zach]] 24 medarbeidere til ''Vereinigte Astronomische Gesellschaft'' («Forente Astronomiske Forening»), som han uformelt kalte «Lilienthal Society»{{Sfn|Elkins-Tanton|2006|loc=2010:10}} på grunn av møtene i den lille byen [[Lilienthal]] nær [[Bremen]]. Gruppen var fast bestemt på å sette solsystemet i system, og ble derfor kjent som «himmelpolitiet» (''Himmelspolizei''). De mest fremtredende medlemmene var Herschel, den britiske [[Astronomer Royal]] [[Nevil Maskelyne]], [[Charles Messier]] og [[Heinrich Wilhelm Olbers|Heinrich Olbers]].{{Sfn|Cooper|s=60–61}} Foreningen tildelte hver astronom en 15 graders region av [[Dyrekretsen]] for å søke etter den manglende planeten.{{Sfn|Pogge}} [[Fil:Ceres optimized.jpg|thumb|[[Ceres]] sett gjennom [[Hubble-teleskopet]] 23. januar 2004 {{byline|NASA, ESA, J. Parker (Southwest Research Institute), P. Thomas (Cornell University) og L. McFadden (University of Maryland, College Park)}}]] To måneder senere ble forventningene bekreftet av en astronom utenfor «himmelpolitiet». 1. januar 1801 fant [[Giuseppe Piazzi]], lederen for astronomi ved [[Universitetet i Palermo]] på [[Sicilia]], et objekt med baneradiusen som var forutsagt av Titius–Bodes lov. Han kalte det [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] etter den [[Romersk mytologi|romerske]] [[Ceres (gudinne)|gudinnen]] for fruktbarhet og jordbruk og beskytter av Sicilia. Piazzi trodde først det var en [[komet]], men mangelen på [[kometkoma|koma]] antydet at det var en planet.{{Sfn|Cooper|s=60–61}} Femten måneder senere, den 28. mars 1802, oppdaget Heinrich Olbers et nytt objekt i den samme regionen, som han ga navnet [[2 Pallas|Pallas]]. I [[gresk mytologi]] var Pallas datter av [[Triton (gresk mytologi)|Triton]], og ble senere identifisert med [[Athene]]. I 1807 ble [[3 Juno]] and [[4 Vesta]] oppdaget.{{Sfn|Staff, ''Astronomical Serendipity''}} Vesta ble oppdaget 29. mars av den tyske astronomen [[Heinrich Wilhelm Olbers]] fra Bremen, og ble oppkalt etter den romerske [[gudinne]]n [[Vesta (gudinne)|Vesta]]. Juno ble oppdaget 1. september av den tyske astronomen [[Karl Ludwig Harding]] fra [[Sternwarte Lilienthal]], og oppkalt etter den romerske gudinnen [[Juno]]. ===Oppdagelser frem til 1860=== [[Fil:PallasHST2007.jpg|thumb|[[2 Pallas]], sett gjennom Hubble-teleskopet i september 2007 {{byline|[[NASA]]}}]] Brenningen av Lilienthal under [[Napoleonskrigene]] stanset den første perioden med oppdagelser, men den 8. desember 1845 oppdaget den tyske amatørastronomen [[Karl Ludwig Hencke]] et nytt objekt. Det fikk navnet [[5 Astraea]], oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen [[Astraia]] – stjernejomfruen. Den 1. juli 1847 oppdaget han [[6 Hebe]], oppkalt etter den greske gudinnen [[Hebe]]. Den 13. august 1847 ble [[7 Iris]] oppdaget av den engelske astronomen [[John Russell Hind]], og 18. oktober 1847 oppdaget han [[8 Flora]]. Den 25. april 1848 ble [[9 Metis]] oppdaget av den irske astronomen [[Andrew Graham (astronom)|Andrew Graham]], og den 19. april 1849 ble [[10 Hygiea]] oppdaget av den italienske astronomen [[Annibale de Gasparis]]. Den 11. mai 1850 oppdaget Annibale de Gasparis [[11 Parthenope]], oppkalt etter [[Sirene (mytologi)|sirenen]] ''Parthenopē''. Den 13. september oppdaget John Russel Hind [[12 Victoria]], oppkalt etter den romerske seiersgudinnen [[Victoria (gudinne)|Victoria]], og den 2. november oppdaget Annibale de Gasparis [[13 Egeria]], oppkalt etter [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] [[Egeria (mytologi)|Egeria]]. Den 19. mai 1851 oppdaget Hind [[14 Irene]], oppkalt etter [[Eirene (gudinne)|Eirene]], personifiseringen av fred i gresk mytologi. Den 29. juli oppdaget de Gasparis [[15 Eunomia]], oppkalt etter [[horae]]gudinnen [[Eunomia (gudinne)|Eunomia]], personifiseringen av lov og orden i gresk mytologi. Oppdagelsene fortsatte med økende hastighet, og i 1852 kom antall kjente asteroider opp i 23. Den 17. mars oppdaget de Gasparis [[16 Psyche]], oppkalt etter den greske gudinnen [[Psyke]]. Den 17. april ble [[17 Thetis]] oppdaget av den tyske astronomen [[Karl Theodor Robert Luther]], oppkalt etter nymfen [[Thetis]] som var mor til helten [[Akilles]] i [[den trojanske krig]]. Den 24. juni oppdaget Hind [[18 Melpomene]], oppkalt etter [[Melpomene]] som var tragedienes [[Muse]]. Den 22. august oppdaget han [[19 Fortuna]], oppkalt etter den romerske lykkegudinnen [[Fortuna]]. Den 19. september oppdaget de Gasparis [[20 Massalia]], tildelt det greske navnet for byen [[Marseille]]. Den 15. november oppdaget den tyske astronomen [[Hermann Mayer Salomon Goldschmidt]] asteroiden [[21 Lutetia]], tildelt det romerske navnet på [[Paris]]. Den 16. november ble [[22 Kalliope]] oppdaget av Hind, og oppkalt etter [[Kalliope]], den greske musen for [[epos|episk poesi]]. Den 15. desember oppdaget Hind [[23 Thalia]] oppkalt etter [[Thalia]] som var musen for [[idyll]]isk poesi. [[Fil:Juno 4 wavelengths.jpg|thumb|[[3 Juno]] fotografert med fire bølgelengder.{{byline|Foto: [[Hookerteleskopet]] ved [[Mount Wilson Observatory]]|30. oktober 2008 – 16. februar 2010}}]] Ytterligere fire asteroider ble oppdaget i 1853. Den 5. april ble [[24 Themis]] oppdaget av de Gasparis, og oppkalt etter lovgivningens gudinne [[Themis]]. Den 6. april oppdaget den franske astronomen [[Jean Chacornac]] asteroiden [[25 Phocaea]], oppkalt etter det greske navnet for byen [[Foça]] i det daværende [[Det osmanske riket|osmanske riket]]. [[26 Proserpina]] ble oppdaget 5. mai av Luther, og gitt navn etter den romerske gudinnen [[Proserpina]], som var datter av [[Ceres (gudinne)|Ceres]] og dronning av [[dødsrike|underverdenen]]. Endelig ble [[27 Euterpe]] oppdaget 8. november av Hind, og gitt navn etter [[Evterpe]], musen for musikk. I 1854 ble det oppdaget seks asteroider: Den 1. mars oppdaget Luther [[28 Bellona]], oppkalt etter den romerske gudinnen [[Bellona (gudinne)|Bellona]], og navnet ble valgt for å markere at [[Krimkrigen]] hadde begynt. Samme dag oppdaget den tyske astronomen [[Albert Marth]] asteroiden [[29 Amphitrite]], oppkalt etter den greske sjøgudinnen og [[nereide]]n [[Amfitrite]]. Den 22. juli oppdaget Hind [[30 Urania]], oppkalt etter [[Urania]] som var den greske musen for astronomi. [[31 Euphrosyne]] ble oppdaget 1. september av den amerikanske astronomen [[James Ferguson (amerikansk astronom)|James Ferguson]], og ble oppkalt etter [[gratie]]n [[Evfrosyne (gratie)|Evrosyne]]. Den 26. oktober oppdaget Goldschmidt [[32 Pomona]], oppkalt etter den romerske gudinnen [[Pomona|Pōmōna]], som var gudinnen for [[frukttre|frukttrær]]. Den 28. oktober oppdaget Chacornac [[33 Polyhymnia]], oppkalt etter [[Polyhymnia]] som var musen for [[hymne]]r. I 1855 kom antallet opp i 37. Chacornac oppdaget asteroiden [[34 Circe]] den 6. april, og den ble oppkalt etter [[trolldom|trollkvinnen]] [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]] i gresk mytologi. Den 19. april ble [[35 Leukothea]] oppdaget av Luther, og oppkalt etter havgudinnen [[Leukothea]]. Den 5. oktober ble det oppdaget to asteroider. Goldschmidt oppdaget [[36 Atalante]], oppkalt etter jaktens gudinne [[Atalanta (mytologi)|Atalanta]], mens Luther oppdaget [[37 Fides]], oppkalt etter [[Fides (gudinne)|Fides]], en romersk gudinne for lojalitet. I 1856 ble det oppdaget seks nye asteroider. Chacornac oppdaget [[38 Leda]] den 12. januar, oppkalt etter [[Leda]], som i mytologien var mor til [[Helena]] av [[Troja]] og også til [[dioskurene]] Kastor og Pollux som har gitt navn til de to mest lyssterke stjernene i stjernebildet [[Tvillingene (stjernebilde)|Tvillingene]]. Den 8. februar oppdaget han også [[39 Laetitia]], oppkalt etter [[Laetitia (gudinne)|Laetitia]], en romersk gudinne for lykke. [[40 Harmonia]] ble oppdaget av Goldschmidt den 31. mars, oppkalt etter gudinnen [[Harmonia (gudinne)|Harmonia]], for å markere slutten på Krimkrigen. Goldschmidt oppdaget deretter [[41 Daphne]] den 22. mai, oppkalt etter den greske nymfen [[Dafne]]. Den 22. mai oppdaget den engelske astronomen [[Norman Robert Pogson]] asteroiden [[42 Isis]]. [[Isis]] er en egyptisk gudinne, men han valgte navnet som en hyllest til sin datter [[Isis Pogson]]. [[Fil:(253) mathilde.jpg|thumb|[[253 Mathilde]]{{byline|Foto: [[NEAR Shoemaker]]|27. juni 1997}}]] [[Fil:Eros - PIA02923.jpg|thumb|[[Nærjordsasteroide]]n [[(433) Eros]]{{byline|Foto: [[NEAR Shoemaker ]]|29. februar 2000}}]] I 1857 kom antallet kjente asteroider opp i 51. Den 15. april oppdaget Pogson [[43 Ariadne]], oppkalt etter sagnet om [[Ariadne]] og labyrinten på [[Kreta]]. Den 27. mai oppdaget Goldschmidt [[44 Nysa]], oppkalt etter det mytiske landet [[Nysa (mytologi)|Nysa]] i gresk mytologi. Den 27. juni oppdaget han [[45 Eugenia]], oppkalt etter [[Eugénie de Montijo]] og den første asteroiden til å få navn fra et levende menneske. Pogson oppdaget [[46 Hestia]] den 16. august. Den er oppkalt etter hjertets gudinne [[Hestia]]. Den 15. september oppdaget Luther asteroiden [[47 Aglaja]], oppkalt etter gratien [[Aglaia]]. [[56 Melete]] ble oppdaget av Goldschmidt 9. september og oppkalt etter [[Melete (mytologi)|Melete]], musen for ettertanke og meditasjon. Den 19. september oppdaget Goldschmidt to asteroider. [[48 Doris]] ble oppkalt etter [[okeanidene|okeaniden]] [[Doris (mytologi)|Doris]], mens [[49 Pales]] er oppkalt etter hyrdenes gudinne [[Pales]]. [[50 Virginia]] ble oppdaget 4. oktober av Ferguson og er oppkalt etter den romerske [[plebeier]]piken [[Verginia]]. Ytterligere fem asteroider ble oppdaget i 1858. Den 22. januar ble [[51 Nemausa]] oppdaget av den franske astronomen [[Joseph Jean Pierre Laurent]] og oppkalt etter den [[keltisk mytologi|keltiske guden]] ''[[Deus Nemausus]]'', som var skytsgud av [[Nîmes]] i den romerske perioden. [[52 Europa]] ble oppdaget av Goldschmidt 4. februar. Den er oppkalt etter gudinnen [[Europa (mytologi)|Europa]] og deler navn med [[Jupiters måner|Jupiters måne]] [[Europa (måne)|Europa]]. Den 4. april oppdaget Luther [[53 Kalypso]], oppkalt etter havnymfen [[Kalypso]]. Den deler navn med [[Saturns måner|Saturns måne]] [[Calypso (måne)|Calypso]]. Den 10. september ble det oppdaget to asteroider. Goldschmidt oppdaget [[54 Alexandra]], oppkalt etter den tyske oppdageren [[Alexander von Humboldt]], mens [[55 Pandora]] ble oppdaget av den amerikanske astronomen [[George Mary Searle]], og gitt navn etter [[Pandora]] i gresk mytologi. Den 22. september 1859 ble [[57 Mnemosyne]] oppdaget av Luther. Den er oppkalt etter [[titaner|titankvinnen]] [[Mnemosyne]]. I 1860 kom antallet kjente asteroider opp i 62. Den 24. mars oppdaget Luther [[58 Concordia]], oppkalt etter [[Concordia]], den romerske gudinnen for harmoni. [[59 Elpis]] ble oppdaget 12. september av Chacornac, og er oppkalt etter [[Elpis]], personifiseringen av håp. Den 9. september ble [[61 Danaë]] oppdaget av Goldschmidt og oppkalt etter [[Danaë]], som var mor til [[Zevs]]. Den 14. september ble det oppdaget to asteroider. [[60 Echo]] ble oppdaget av Ferguson og gitt navn etter nymfen [[Ekho]], mens [[62 Erato]] ble oppdaget av de to tyske astronomene [[Otto Lesser]] og [[Wilhelm Julius Foerster]], og gitt navn etter [[Erato]] som var musen for [[lyrikk]]. ===Videre oppdagelser=== Den 11. juli 1868 var hundre asteroider oppdaget, den 27. juli 1879 var tallet kommet opp i 200, og den 3. oktober 1890 var det kjent 300 asteroider. Innføringen av [[Astronomisk fotografering|astrofotografiet]] av [[Max Wolf (astronom)|Max Wolf]] i 1891 akselererte oppdagelsesfrekvensen ytterligere.{{Sfn|Hughes, ''A Brief History of Asteroid Spotting''}} 400 asteroider var kjent 15. mars 1891, 500 den 16. januar 1903 og 600 den 14. januar 1906. Totalt var {{formatnum:1000}} asteroider oppdaget innen 1921,{{Sfn|Moore|s=156}} {{formatnum:10000}} innen 1981,{{Sfn|Manley}} {{formatnum:100000}} innen 2000{{Sfn|Minor Planet Center}} og {{formatnum:200000}} innen 2007.{{Sfn|Minor Planet Center}} Den 20. mars 2013 var det kjent {{formatnum:589441}} asteroider i hovedbeltet{{Sfn|Johnstonsarchive}} og {{formatnum:604940}} i hele solsystemet.{{Sfn|Johnstonsarchive}} Moderne systemer for undersøkelser av asteroider bruker automatiske metoder for å lokalisere nye småplaneter. === Romsonder === [[Fil:Dawn Flight Configuration 2.jpg|thumb|En kunstners fremstilling av romsonden [[Dawn (romsonde)|Dawn]] med [[4 Vesta|Vesta]] (venstre) og [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] (høyre)]] Den første [[romsonde]]n som krysset asteroidebeltet var [[Pioneer 10]], som gikk inn i regionen 16. juli 1972. På denne tiden var det bekymring for at bitene i beltet skulle skade sonden, men siden den gang har elleve jordbaserte sonder passert uten ulykker. [[Pioneer 11]], [[Voyagerprogrammet|Voyager 1 og 2]] og [[Ulysses (romsonde)|Ulysses]] passerte gjennom beltet uten å fotografere noen asteroider. [[Galileo (romsonde)|Galileo]] fotograferte asteroiden [[951 Gaspra]] i 1991 og [[243 Ida]] i 1993, [[NEAR Shoemaker|NEAR]] fotograferte [[253 Mathilde]] i 1997, [[Cassini-Huygens|Cassini]] fotograferte [[2685 Masursky]] i 2000, [[Stardust (romsonde)|Stardust]] fotograferte [[5535 Annefrank]] i 2002, [[New Horizons]] fotograferte [[132524 APL]] i 2006 og [[Rosetta (romsonde)|Rosetta]] fotograferte [[2867 Šteins]] i 2008. [[Dawn (romsonde)|Dawn]] gikk i bane rundt Vesta fra 2011 til 2012, og gikk i bane rundt [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] fra 2015 til 2018.{{Sfn|Barucci|s=67–78}} På grunn av den lave materialtettheten i beltet er sannsynligheten for at en sonde skal kollidere med en asteroide nå anslått til mindre enn én til én milliard.{{Sfn|Stern2006}} De fleste romfartøyene beskrevet ovenfor har fotografert asteroider etter kortvarige forbiflyvninger. Den første asteroiden som ble besøkt og utforsket på nært hold av en romsonde, var [[951 Gaspra]] i 1991. På sin vei mot Jupiter foretok sonden ''Galileo'' en nærpassering den 29. oktober 1991. Sonden fortsatte til [[243 Ida]], som ble besøkt den 28. august 1993. De er begge S-type asteroider, og nærpasseringene ga ny innsikt i S-type asteroidenes sammensetning. ''Galileo'' oppdaget også den lille satellitten [[243 Ida#Måne|Daktyl]] rundt 243 Ida. Dette var den første kjente [[asteroidemåne]]n. Den neste var [[Petit-Prince (måne)|Petit-Prince]], som ble oppdaget i bane rundt [[45 Eugenia]] den 1. november 1998. To [[nærjordsasteroide]]r utenfor asteroidebeltet har også blitt besøkt av romsonder. [[NASA]] skjøt opp sonden [[NEAR Shoemaker]] den 17. februar 1996. Etter å ha fotografert hovedbelteasteroiden [[253 Mathilde]] i 1997, fortsatte den videre til nærjordsasteroiden [[(433) Eros]] og gikk inn i en bane rundt denne den 14. februar 2000. Den 12. februar 2001 foretok sonden en kontrollert landing på (433) Eros. NASA hadde kontakt med sonden frem til 28. februar 2001. [[Hayabusa]] ([[japansk]]: はやぶさ, «vandrefalken») ble skutt opp 9. mai 2003 og var fremme ved nærjordsasteroiden [[25143 Itokawa]] 12. september 2005. Hayabusa studerte asteroidens form, kretsløp, topografi, farge, sammensetning, tetthet og historie. Sonden tok prøver av asteroiden ved å skyte ut en liten kule som virvlet opp støv og partikler, samle materialet i et rør og returnere til jorden, hvor den landet i [[Australia]] 13. juni 2010. Romsonden [[Dawn (romsonde)|Dawn]] ble skutt opp 27. september 2007 og ankom [[4 Vesta]] 16. juli 2011. 5. september 2012 forlot den banen rundt 4 Vesta, og fortsatte mot [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], hvor den ankom 6. mars 2015. Sonden var aktiv frem til 1. november 2018.{{Sfn|Staff, ''Dawn Mission Home Page''}} == Noter == <references group='lower-alpha'> {{Efn | name=basedon1 | Denne verdien er funnet ved enkel telling av alle legemene i den regionen ved å bruke data for {{formatnum:120437}} nummererte småplaneter fra [http://www.minorplanetcenter.org/iau/MPCORB.html Minor Planet Center orbit database], datert 8. februar 2006. }} {{Efn | name = halfmass | For nye estimater for massene til [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[4 Vesta]], [[2 Pallas]] og [[10 Hygiea]], se referansene i infoboksene i de respektive artiklene. }} {{Efn | name = Peirce | «Professor Peirce observerte så at analogien mellom Saturns ringer og belte med asteroider var verdt et varsel» }} {{Efn | name=sitat1 | Originalsitat: «[...] and the regular appearance, about the 13th of November and the 11th of August, of shooting stars, which probably form part of a belt of asteroids intersecting the Earth's orbit and moving with planetary velocity» }} {{Efn | name = sitat2 | Originalsitat: «The orbits of the asteroids are placed in a wide belt of space, extending between the extremes of [...]» }} </references> == Referanser == <references/> == Litteratur == === Trykt litteratur === *{{Kilde artikkel | forfatter = Alexander, Stephen | tittel = Further Investigation relative to the form, the magnitude, the mass, and the orbit of the Asteroid Planets | arxiv = | publikasjon = The Edinburgh New Philosophical Journal | url = http://books.google.com/?id=hhQAAAAAMAAJ&pg=PA191&dq=asteroid+belt | bind = 5 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Alexander}} | dato =januar–april 1857}} *{{Kilde artikkel | forfatter = Baragiola, R.A.; Duke, C.A.; Loeffler, M.; McFadden, L.A.; Sheffield, J. | tittel = Impact of ions and micrometeorites on mineral surfaces: Reflectance changes and production of atmospheric species in airless solar system bodies | publikasjon = EGS - AGU - EUG Joint Assembly | utgivelsesår = 2003 | bibcode = 2003EAEJA.....7709B | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Baragiola}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Barucci, M.A.; Fulchignoni, M.; Rossi, A. | tittel = Rosetta Asteroid Targets: 2867 Steins and 21 Lutetia | publikasjon = Space Science Reviews | bibcode = 2007SSRv..128...67B | bind = 128 | nummer = 1–4 | utgivelsesår = 2007 | doi = 10.1007/s11214-006-9029-6 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Barucci}} }} *{{Kilde bok | forfatter=Carroll, Bradley W; Oslie, Dal A. | utgivelsesår=2006 | tittel=An Introduction to Modern Astrophysics | forlag=s. 716-717, Addison-Wesley, 2. utgave, 28. juli 2006 | isbn= 0805304029 | ref ={{SfnRef|Carroll 2006}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Carvano, J. M.; Lazzaro, D.; Mothé-Diniz, T.; Angeli, C. A.; and Florczak, M. | tittel = Spectroscopic Survey of the Hungaria and Phocaea Dynamical Groups | publikasjon = Icarus | bibcode = 2001Icar..149..173C | bind = 149 | nummer = 1 | utgivelsesår = 2001 | doi = 10.1006/icar.2000.6512 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Carvano}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Chapman, C.R.; Williams, J.G.; Hartmann, W.K. | tittel = The asteroids | publikasjon = Annual review of astronomy and astrophysics | bind = 16 | utgivelsesår = 1978 | bibcode = 1978ARA&A..16...33C | doi = 10.1146/annurev.aa.16.090178.000341 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Chapman}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Clark, B. E. | tittel = New News and the Competing Views of Asteroid Belt Geology | publikasjon = Lunar and Planetary Science | bind = 27 | utgivelsesår = 1996 | bibcode = 1996LPI....27..225C | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Clark}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Clark, B.E.; Hapke, B.; Pieters, C.; Britt, D. | tittel = Asteroid Space Weathering and Regolith Evolution | publikasjon = Asteroids III | utgivelsesår = 2002 | bibcode = 2002aste.conf..585C | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Clark}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Cooper, Keith | tittel = Call the police! The story behind the discovery of the asteroids | publikasjon = Astronomy Now | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Cooper}} | dato =juni 2007}} *{{Kilde artikkel | forfatter = Cunningham, Clifford | tittel = William Hershel and the First Two Asteroids | publikasjon = The Minor Planet Bulletin | bind = 11 | utgivelsesår = 1984 | bibcode = 1984MPBu...11....3C | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Cunningham}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Drake, Michael J. | tittel = The eucrite/Vesta story | publikasjon = Meteoritics & Planetary Science | bibcode = 2001M&PS...36..501D | bind = 36 | nummer = 4 | utgivelsesår = 2001 | doi = 10.1111/j.1945-5100.2001.tb01892.x | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Drake}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Duffard, R.D.; Roig, F. | tittel = Two New Basaltic Asteroids in the Main Belt? | arxiv = 0704.0230 | publikasjon = Asteroids, Comets, Meteors 2008 | bibcode = 2008LPICo1405.8154D | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Duffard}} | dato =14.–18. juli 2008}} *{{Kilde bok | forfatter = Dymock, Roger | utgivelsesår = 2010 | side = 24 | tittel = Asteroids and Dwarf Planets and How to Observe Them | forlag = Springer | isbn = 1-4419-6438-X | url = http://books.google.com/books?id=vQcAnwt_87sC&pg=PA24 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Dymock}} }} *{{Kilde artikkel |forfatter=Edgar, R.; and Artymowicz, P. |tittel=Pumping of a Planetesimal Disc by a Rapidly Migrating Planet |arxiv=astro-ph/0409017 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society |format=PDF |url=http://www.astro.su.se/~pawel/edgar+artymowicz.pdf |bind=354 |nummer=3 |utgivelsesår=2004 |bibcode=2004MNRAS.354..769E |doi=10.1111/j.1365-2966.2004.08238.x |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Edgar}} |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070621183715/http://www.astro.su.se/~pawel/edgar%20artymowicz.pdf |arkivdato=2007-06-21 }} *{{Kilde bok | forfatter = Elkins-Tanton, Linda T. | utgivelsesår = 2006 | tittel = Asteroids, Meteorites, and Comets | utgave = 1 | forlag = Chelsea House | utgivelsessted = New York | isbn = 0-8160-5195-X | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Elkins-Tanton}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Fernie, J. Donald | tittel = The American Kepler | publikasjon = The Americal Scientist | url = http://www.americanscientist.org/issues/pub/1999/9/the-american-kepler/2 | bind = 87 | nummer = 5 | utgivelsesår = 1999 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Fernie}} | besøksdato = 2012-04-26 | arkiv-dato = 2017-06-21 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170621121158/http://www.americanscientist.org/issues/pub/1999/9/the-american-kepler/2 | url-status = yes }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Ferraz-Mello, S | tittel = Kirkwood Gaps and Resonant Groups | publikasjon = proceedings of the 160th International Astronomical Union | url = http://adsabs.harvard.edu/abs/1994IAUS..160..175F | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Ferras-Mello}} | dato =14.–18. juni 1993}} *{{Kilde artikkel | forfatter = Gaffey, Michael J. | tittel = The Spectral and Physical Properties of Metal in Meteorite Assemblages: Implications for Asteroid Surface Materials | publikasjon = Icarus (ISSN 0019-1035) | bind = 66 | nummer = 3 | utgivelsesår = 1996 | bibcode = 1986Icar...66..468G | doi = 10.1016/0019-1035(86)90086-2 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Gaffey}} }} *{{Kilde bok | forfatter = von Humboldt, Alexander | tittel = Cosmos: A Sketch of a Physical Description of the Universe | bind = 1 | forlag = Harper & Brothers, New York (NY) | utgivelsesår = 1850 | isbn = 0-8018-5503-9 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Humboldt}} }} *{{Kilde artikkel |forfatter = Johnston, Robert |tittel = Known populations of solar system objects |url = http://www.johnstonsarchive.net/astro/sslist.html |bind = |nummer = |doi = |språk = engelsk |ref = {{SfnRef|Johnstonsarchive}} |dato = 19. mars 2013 |url-status=død |arkivurl = https://www.webcitation.org/6GjnBVaH4?url=http://www.johnstonsarchive.net/astro/sslist.html |arkivdato = 2013-05-19 }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Keil, K. | tittel = Thermal alteration of asteroids: evidence from meteorites | publikasjon = Planetary and Space Science | url = http://www.ingentaconnect.com/content/els/00320633/2000/00000048/00000010/art00054 | bind = 48 | nummer = 10 | doi = 10.1016/S0032-0633(00)00054-4 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Keil}} | dato =1. august 2000}} *{{Kilde artikkel | forfatter = Klacka, Jozef | tittel = Mass distribution in the asteroid belt | publikasjon = Earth, Moon, and Planets | bibcode = 1992EM&P...56...47K | bind = 56 | nummer = 1 | utgivelsesår = 1992 | doi = 10.1007/BF00054599 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Klacka}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Krasinskij, G.A.; Pitjeva, E.V.; Vasilyev, M.V.; Yagudina, og E.I. | tittel = Hidden Mass in the Asteroid Belt | publikasjon = Icarus | bind = 158 | nummer = 1 | utgivelsesår = 2002 | bibcode = 2002Icar..158...98K| doi = 10.1006/icar.2002.6837 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Krasinskij}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Lecar, M.; Podolak, M.; Sasselov, D.; Chiang, E. | tittel = Infrared cirrus – New components of the extended infrared emission | arxiv = astro-ph/0602217 | publikasjon = The Astrophysical Journal | bind = 640 | nummer = 2 | utgivelsesår = 2006 | bibcode = 2006ApJ...640.1115L| doi = 10.1086/500287 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Lecar}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Lemaitre, Anne | tittel = Asteroid family classification from very large catalogues | publikasjon = Proceedings Dynamics of Populations of Planetary Systems | url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2005dpps.conf..135L | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Lemaitre}} | dato =31. august – 4. september 2004}} *{{Kilde artikkel | forfatter = Liou, Jer-Chyi; and Malhotra, Renu | tittel = Depletion of the Outer Asteroid Belt | publikasjon = Science | url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/275/5298/375 | bibcode = 1997Sci...275..375L | pmid = 8994031 | bind = 275 | nummer = 5298 | utgivelsesår = 1997 | doi = 10.1126/science.275.5298.375 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Liou}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Love, S. G.; and Brownlee, D. E. | tittel = The [[IRAS]] dust band contribution to the interplanetary dust complex – Evidence seen at 60 and 100 microns | publikasjon = Astronomical Journal | bibcode = 1992AJ....104.2236L | bind = 104 | nummer = 6 | utgivelsesår = 1992 | doi = 10.1086/116399 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Love}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Low, F.J. | tittel = Infrared cirrus – New components of the extended infrared emission | publikasjon = Astrophysical Journal, Part 2 – Letters to the Editor | bibcode = 1984ApJ...278L..19L | bind = 278 | utgivelsesår = 1984 | doi = 10.1086/184213 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Low}} }} *{{Kilde bok | forfatter = Mann, Robert James | tittel = A Guide to the Knowledge of the Heavens | forlag = Jarrold | utgivelsesår = 1852 | url = http://books.google.no/books?id=ZzkDAAAAQAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Mann}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Margot, J. L.; Brown, M. E. | tittel = A Low-Density M-type Asteroid in the Main Belt | publikasjon = Science | pmid = 12817147 | bind = 300 | nummer = 5627 | utgivelsesår = 2003 | bibcode = 2003Sci...300.1939M | doi = 10.1126/science.1085844 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Margot}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = McBride, N.; Hughes, D. W. | tittel = The spatial density of asteroids and its variation with asteroidal mass | publikasjon = Monthly Notices of the Royal Astronomical Society | bibcode = 1990MNRAS.244..513M | bind = 244 | utgivelsesår = 1990 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|McBride}} }} *{{Kilde bok | forfatter = Moore, Patrick; Rees, Robin | utgivelsesår = 2011 | tittel = Patrick Moore's Data Book of Astronomy | utgave = 2 | forlag = Cambridge University Press | isbn = 0-521-89935-4 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Moore}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Mueller, M.; Harris, A. W.; Delbo, M.; the MIRSI Team | tittel = 21 Lutetia and other M-types: Their sizes, albedos, and thermal properties from new IRTF measurements | publikasjon = Bulletin of the American Astronomical Society | bind = 37 | utgivelsesår = 2005 | bibcode = 2005DPS....37.0702M | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Mueller}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Nesvorný, D.; Bottke, W. F.; Levison, H. F.; and Dones, L. | tittel = Recent Origin of the Solar System Dust Bands | publikasjon = The Astrophysical Journal | format = PDF | url = http://iopscience.iop.org/0004-637X/591/1/486/pdf/0004-637X_591_1_486.pdf | bibcode = 2003ApJ...591..486N | bind = 591 | nummer = 1 | utgivelsesår = 2003 | doi = 10.1086/374807 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Nesvorný}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Nesvorný, David | tittel = Karin cluster formation by asteroid impact | publikasjon = Icarus | bibcode = 2006Icar..183..296N | bind = 183 | nummer = 2 | utgivelsesår = 2006 | doi = 10.1016/j.icarus.2006.03.008 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Nesvorný, .27.27Icarus.27.27}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Nesvorný, D.; Vokrouhlick, D.; Bottke, W. F. | tittel = The Breakup of a Main-Belt Asteroid 450 Thousand Years Ago | publikasjon = Science | url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/312/5779/1490 | bibcode = 2006Sci...312.1490N | pmid = 16763141 | bind = 312 | nummer = 5779 | utgivelsesår = 2006 | doi = 10.1126/science.1126175 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Nesvorný, .27.27Science.27.27}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Petit, J.-M.; Morbidelli, A.; Chambers, J. | tittel = The Primordial Excitation and Clearing of the Asteroid Belt | publikasjon = Icarus | format = PDF | url = http://www.gps.caltech.edu/classes/ge133/reading/asteroids.pdf | bind = 153 | nummer = 2 | utgivelsesår = 2001 | bibcode = 2001Icar..153..338P | doi = 10.1006/icar.2001.6702 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Petit}} | besøksdato = 2012-04-26 | arkiv-dato = 2007-02-21 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20070221085835/http://www.gps.caltech.edu/classes/ge133/reading/asteroids.pdf | url-status=død }} *{{Kilde artikkel |forfatter=Pitjeva, E.V. |tittel=High-Precision Ephemerides of Planets—EPM and Determination of Some Astronomical Constants |publikasjon=Solar System Research |format=PDF |url=http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf |bind=39 |nummer=3 |utgivelsesår=2005 |bibcode=2005SoSyR..39..176P |doi=10.1007/s11208-005-0033-2 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Pitjeva}} |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081031065523/http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf |arkivdato=2008-10-31 }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Reach, William T. | tittel = Zodiacal emission. III – Dust near the asteroid belt | publikasjon = Astrophysical Journal | bibcode = 1992ApJ...392..289R | bind = 392 | nummer = 1 | utgivelsesår = 1992 | doi = 10.1086/171428 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Reach}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Spratt, Christopher E. | tittel = The Hungaria group of minor planets | publikasjon = Journal of the Royal Astronomical Society of Canada | bind = 84 | utgivelsesår = 1990 | bibcode = 1990JRASC..84..123S | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Spratt}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Taylor, G.J.; Keil, K.; McCoy, T.; Haack, H.; Scott, E.R.D. | tittel = Asteroid differentiation – Pyroclastic volcanism to magma oceans | publikasjon = Meteoritics | bind = 28 | nummer = 1 | utgivelsesår = 1993 | bibcode = 1993Metic..28...34T | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Taylor}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Tedesco, E.F.; Desert, F.-X. | tittel = The Infrared Space Observatory Deep Asteroid Search | publikasjon = The Astronomical Journal | bind = 123 | nummer = 4 | utgivelsesår = 2002 | bibcode = 2002AJ....123.2070T | doi = 10.1086/339482 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Tedesco}} }} *{{Kilde artikkel | forfatter = Wiegert, P.; Balam, D.; Moss, A.; Veillet, C.; Connors, M.; Shelton, I. | tittel = Evidence for a Color Dependence in the Size Distribution of Main-Belt Asteroids | arxiv = astro-ph/0611310 | publikasjon = The Astronomical Journal | url = http://astro.uwo.ca/~wiegert/papers/2007AJ.133.1609.pdf | bind = 133 | nummer = 4 | utgivelsesår = 2007 | bibcode = 2007AJ....133.1609W | doi = 10.1086/512128 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Wiegert}} | besøksdato = 2012-04-26 | arkiv-dato = 2011-08-11 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110811230206/http://astro.uwo.ca/~wiegert/papers/2007AJ.133.1609.pdf | url-status=død }} === Nettutgivelser === <!-- Alfabetisk etter parameteret «name» --> *{{Kilde www |forfatter=Alfvén, H.; Arrhenius, G. |utgivelsesår=1976 |url=http://history.nasa.gov/SP-345/ch4.htm |tittel=The Small Bodies |verk=SP-345 Evolution of the Solar System |utgiver=NASA |besøksdato=2014-07-02 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120404155451/http://history.nasa.gov/SP-345/ch4.htm |arkivdato=2012-04-04 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Alfvén}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=When Did the Asteroids Become Minor Planets? |forfatter=Hilton, J. |utgivelsesår=2001 |verk=US Naval Observatory (USNO) |url=http://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/astronomical-information-center/minor-planets |besøksdato=2014-07-02 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120406222551/http://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/astronomical-information-center/minor-planets/ |arkivdato=2012-04-06 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Hilton}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=DeForest, Jessica |utgivelsesår=2000 |url=http://www.msu.edu/~defores1/gre/roots/gre_rts_afx2.htm |tittel=Greek and Latin Roots |utgiver=Michigan State University |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120416131242/http://www.msu.edu/~defores1/gre/roots/gre_rts_afx2.htm |arkivdato=2012-04-16 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|DeForest}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Backman, D.E. |utgivelsesdato=1998-03-06 |url=http://astrobiology.arc.nasa.gov/workshops/zodiac/backman/backman_toc.html |tittel=Fluctuations in the General Zodiacal Cloud Density |verk=Backman Report |utgiver=NASA Ames Research Center |besøksdato=2012-04-24 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120303094927/http://astrobiology.arc.nasa.gov/workshops/zodiac/backman/backman_toc.html |arkivdato=2012-03-03 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Backman}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Berardelli, Phil |tittel=Main-Belt Comets May Have Been Source Of Earths Water |utgiver=Space Daily |utgivelsesdato=2006-03-23 |url=http://www.spacedaily.com/reports/Main_Belt_Comets_May_Have_Been_Source_Of_Earths_Water.html |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120205021804/http://www.spacedaily.com/reports/Main_Belt_Comets_May_Have_Been_Source_Of_Earths_Water.html |arkivdato=2012-02-05 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Berardelli}} |url-status=død }} *{{Kilde www | forfatter = Bovaird, Timothy; Lineweaver, Charles H. | utgivelsesår = 2013 | url = http://www.mso.anu.edu.au/~charley/papers/BovairdLineweaver2013.pdf | tittel = Exoplanet predictions based on the generalized Titius–Bode relation | utgiver = Monthly Notices of the Royal Astronomical Society | besøksdato = 2013-10-20 | arkiv_url = https://web.archive.org/web/20131024165652/http://www.mso.anu.edu.au/~charley/papers/BovairdLineweaver2013.pdf | arkivdato = 2013-10-24 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Boivard}} | url-status = unfit }} *{{Kilde www |tittel=Breakup event in the main asteroid belt likely caused dinosaur extinction 65 million years ago |utgiver=Southwest Research Institute |utgivelsesår=2007 |url=http://www.physorg.com/news108218928.html |besøksdato=2012-04-25 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120211075321/http://www.physorg.com/news108218928.html |arkivdato=2012-02-11 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Breakup}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=A Brief History of Asteroid Spotting |verk=Open2.net |url=http://www.open2.net/sciencetechnologynature/planetsbeyond/asteroids/history.html |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110611093414/http://www.open2.net/sciencetechnologynature/planetsbeyond/asteroids/history.html |arkivdato=2011-06-11 |besøksdato=2012-04-21 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|brief history}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=Dawn: A Journey to the Beginning of the Solar System |verk=Space Physics Center: UCLA |utgivelsesår=2005 |url=http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html |besøksdato=2012-04-17 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120215071022/http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html |arkivdato=2012-02-15 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Dawn}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Staff |utgivelsesdato=2007-04-10 |url=http://dawn.jpl.nasa.gov/ |tittel=Dawn Mission Home Page |utgiver=NASA JPL |besøksdato=2012-04-26 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120404104437/http://dawn.jpl.nasa.gov/ |arkivdato=2012-04-04 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Staff, .27.27Dawn Mission Home Page.27.27}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Harper, Douglas |tittel=Asteroid |utgivelsesår=2010 |verk=Online Etymology Dictionary |utgiver=Etymology Online |url=http://www.etymonline.com/index.php?search=asteroid&searchmode=none |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121018153545/http://www.etymonline.com/index.php?search=asteroid&searchmode=none |arkivdato=2012-10-18 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Harper}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=Bode's Law and the Discovery of Ceres |forfatter=Hoskin, Michael |verk=Churchill College, Cambridge |url=http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html |besøksdato=2012-04-17 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120216075039/http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html |arkivdato=2012-02-16 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Hoskin}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Hughes, David W |utgivelsesår=2007 |url=http://www.open.edu/openlearn/history-the-arts/history/history-science-technology-and-medicine/history-science/brief-history-asteroid-spotting |tittel=A Brief History of Asteroid Spotting |utgiver=BBC |besøksdato=2013-02-07 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121009173451/http://www.open.edu/openlearn/history-the-arts/history/history-science-technology-and-medicine/history-science/brief-history-asteroid-spotting |arkivdato=2012-10-09 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Hughes, .27.27A Brief History of Asteroid Spotting.27.27}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Hughes, David W. |utgivelsesår=2007 |url=http://www.open2.net/sciencetechnologynature/planetsbeyond/asteroids/finding.html |tittel=Finding Asteroids In Space |utgiver=BBC |besøksdato=2012-04-24 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120310022205/http://www.open2.net/sciencetechnologynature/planetsbeyond/asteroids/finding.html |arkivdato=2012-03-10 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Hughes, .27.27Finding Asteroids In Space.27.27}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=MPC Archive Statistics |utgiver=IAU Minor Planet Center |url=http://www.minorplanetcenter.org/iau/lists/ArchiveStatistics.html |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120402012652/http://www.minorplanetcenter.org/iau/lists/ArchiveStatistics.html |arkivdato=2012-04-02 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Minor Planet Center}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=U of T researchers discover clues to early solar system |forfatter=Kelly, Karen |utgivelsesår=2007 |verk=University of Toronto |url=http://webapps.utsc.utoronto.ca/ose/story.php?id=665 |besøksdato=2012-04-22 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120229160619/http://webapps.utsc.utoronto.ca/ose/story.php?id=665 |arkivdato=2012-02-29 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Kelly}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Kingsley, Danny |utgivelsesdato=2003-05-01 |url=http://abc.net.au/science/news/stories/s843594.htm |tittel=Mysterious meteorite dust mismatch solved |utgiver=ABC Science |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040514043747/http://www.abc.net.au/science/news/stories/s843594.htm |arkivdato=2004-05-14 |besøksdato=2012-04-25 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Kingsley}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=Asteroid 433 Eros and partially differentiated planetesimals: bulk depletion versus surface depletion of sulfur |forfatter=Kracher, A. |verk=Ames Laboratory |utgivelsesår=2005 |url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/03788/EGU05-J-03788.pdf |format=PDF |besøksdato=2012-04-22 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120227015309/http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/03788/EGU05-J-03788.pdf |arkivdato=2012-02-27 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Kracher}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Lakdawalla, Emily |utgivelsesdato=2006-04-28 |url=http://www.planetary.org/blog/article/00000551/ |tittel=Discovery of a Whole New Type of Comet |utgiver=The Planetary Society |besøksdato=2012-04-22 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120205042112/http://www.planetary.org/blog/article/00000551/ |arkivdato=2012-02-05 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Lakdawalla}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Lang, Kenneth R. |utgivelsesår=2003 |url=http://ase.tufts.edu/cosmos/print_images.asp?id=15 |tittel=Asteroids and meteorites |utgiver=NASA's Cosmos |besøksdato=2012-04-24 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120324083246/http://ase.tufts.edu/cosmos/print_images.asp?id=15 |arkivdato=2012-03-24 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Lang}} |url-status=død }} *{{Kilde www | forfatter = Lara, P.; Poveda, A.; Allen, C. | utgivelsesår = 2012 | url = http://scitation.aip.org/content/aip/proceeding/aipcp/10.1063/1.4756667 | tittel = On the structural law of exoplanetary systems | utgiver = AIP Conf. Proc. 1479, 2356, American Institute of Physics, 26. september 2012, doi: 10.1063/1.4756667 | besøksdato = 2013-10-21 | arkiv_url = https://web.archive.org/web/20131215224049/http://scitation.aip.org/content/aip/proceeding/aipcp/10.1063/1.4756667 | arkivdato = 2013-12-15 | språk = engelsk | ref = {{SfnRef|Lara}} | url-status = unfit }} *{{Kilde www |tittel=Meteors and Meteorites |utgiver=NASA |format=PDF |url=http://www.nasa.gov/pdf/145945main_Meteors.Meteorites.Lithograph.pdf |besøksdato=2012-04-24 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120410104628/http://www.nasa.gov/pdf/145945main_Meteors.Meteorites.Lithograph.pdf |arkivdato=2012-04-10 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|NASA}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Manley, Scott |utgivelsesdato=25. august 2010 |tittel=Asteroid Discovery from 1980 to 2010 |verk=YouTube |url=http://www.youtube.com/watch?v=S_d-gs0WoUw |besøksdato=21. april 2012 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120323190436/http://www.youtube.com/watch?v=S_d-gs0WoUw |arkivdato=2012-03-23 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Manley}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Martel, Linda M.V. |utgivelsesdato=2004-03-09 |url=http://www.psrd.hawaii.edu/Mar04/fossilMeteorites.html |tittel=Tiny Traces of a Big Asteroid Breakup |utgiver=Planetary Science Research Discoveries |besøksdato=2012-04-25 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120305060116/http://www.psrd.hawaii.edu/Mar04/fossilMeteorites.html |arkivdato=2012-03-05 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Martel}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Masetti, M.; Mukai, K. |utgivelsesdato=2005-12-01 |url=http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/ask_astro/answers/980810a.html |tittel=Origin of the Asteroid Belt |utgiver=NASA Goddard Spaceflight Center |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120207063456/http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/ask_astro/answers/980810a.html |arkivdato=2012-02-07 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Masetti}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=McKee, Maggie |tittel=Eon of dust storms traced to asteroid smash |utgiver=New Scientist Space |utgivelsesdato=2006-01-18 |url=http://space.newscientist.com/channel/solar-system/comets-asteroids/dn8603 |besøksdato=2012-04-26 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120314042611/http://space.newscientist.com/channel/solar-system/comets-asteroids/dn8603 |arkivdato=2012-03-14 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|McKee}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Williams, Gareth |utgivelsesdato=2010-09-25 |url=http://www.minorplanetcenter.org/iau/lists/MPDistribution.html |tittel=Distribution of the Minor Planets |utgiver=Minor Planets Center |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120320054612/http://www.minorplanetcenter.org/iau/lists/MPDistribution.html |arkivdato=2012-03-20 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Williams}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=Strange Asteroids Baffle Scientists |forfatter=Than, Ker |utgivelsesår=2007 |verk=space.com |url=http://www.space.com/scienceastronomy/070821_basalt_asteroid.html |besøksdato=2012-04-24 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120306010916/http://www.space.com/scienceastronomy/070821_basalt_asteroid.html |arkivdato=2012-03-06 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Than}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter = Scott, E.R.D. |tittel = Constraints on Jupiter's Age and Formation Mechanism and the Nebula Lifetime from Chondrites and Asteroids |verk = Proceedings 37th Annual Lunar and Planetary Science Conference |utgiver = Lunar and Planetary Society |utgivelsesdato = 13.–17. mars 2006 |utgivelsessted = League City, Texas |url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2006LPI....37.2367S |besøksdato = 2012-04-22 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/6DmuulVtk?url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2006LPI....37.2367S |arkivdato = 2013-01-19 |språk = engelsk |ref = {{SfnRef|Scott}} |url-status = død }} *{{Kilde www |forfatter=Staff |utgivelsesår=2002 |url=http://dawn.jpl.nasa.gov/DawnCommunity/flashbacks/fb_06.asp |tittel=Astronomical Serendipity |utgiver=NASA/JPL |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120206235537/http://dawn.jpl.nasa.gov/DawnCommunity/flashbacks/fb_06.asp |arkivdato=2012-02-06 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Staff, .27.27Astronomical Serendipity.27.27}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Stern, Alan |tittel=New Horizons Crosses The Asteroid Belt |utgiver=Space Daily |utgivelsesdato=2006-06-02 |url=http://www.spacedaily.com/reports/New_Horizons_Crosses_The_Asteroid_Belt.html |besøksdato=2012-04-26 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120328200542/http://www.spacedaily.com/reports/New_Horizons_Crosses_The_Asteroid_Belt.html |arkivdato=2012-03-28 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Stern}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=Asteroids Caused the Early Inner Solar System Cataclysm |utgiver=University of Arizona News |utgivelsesdato=2005-09-15 |url=http://uanews.org/cgi-bin/WebObjects/UANews.woa/7/wa/SRStoryDetails?ArticleID=11692 |besøksdato=2012-04-22 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120306083505/http://uanews.org/cgi-bin/WebObjects/UANews.woa/7/wa/SRStoryDetails?ArticleID=11692 |arkivdato=2012-03-06 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Stiles}} |forfatter=Stiles, Lori |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=Is it a coincidence that most of the planets fall within the Titius-Bode law's boundaries? |verk=astronomy.com |url=http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a&id=4494 |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120303012354/http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a&id=4494 |arkivdato=2012-03-03 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Titius–Bodes lov}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Watanabe, Susan |utgivelsesdato=2001-07-20 |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/features.cfm?feature=520 |tittel=Mysteries of the Solar Nebula |utgiver=NASA |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120824075141/http://www.jpl.nasa.gov/news/features.cfm?feature=520 |arkivdato=2012-08-24 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Watanabe}} |url-status=død }} *{{Kilde www |forfatter=Yeomans, Donald K. |utgivelsesdato=2007-04-26 |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb_query.cgi |tittel=JPL Small-Body Database Search Engine |utgiver=NASA JPL |besøksdato=2012-04-21 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120325033101/http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb_query.cgi |arkivdato=2012-03-25 |språk=engelsk |kommentar=Søk etter asteroider i hovedbeltet med diameter >100 |ref={{SfnRef|Yeomans}} |url-status=død }} *{{Kilde www |url=http://www.youtube.com/watch?v=B1W4NTmI5Bk |tittel=Interview with David Jewitt |verk=Youtube.com |utgivelsesdato=2007-01-05 |besøksdato=2012-04-24 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120226121014/http://www.youtube.com/watch?v=B1W4NTmI5Bk |arkivdato=2012-02-26 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Jewitt}} |url-status=død }} *{{Kilde www |tittel=An Introduction to Solar System Astronomy: Lecture 45: Is Pluto a Planet? |forfatter=Pogge, Richard |verk=An Introduction to Solar System Astronomy |utgiver=[[Ohio State University]] |utgivelsesår=2006 |url=http://www.astronomy.ohio-state.edu/~pogge/Ast161/Unit6/dwarfs.html |besøksdato=2012-04-18 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120227134101/http://www.astronomy.ohio-state.edu/~pogge/Ast161/Unit6/dwarfs.html |arkivdato=2012-02-27 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|Pogge}} |url-status=død }} == Eksterne lenker == * {{Astronomilenker}} * {{Kilde www | url = http://www.youtube.com/watch?v=S_d-gs0WoUw | tittel = Asteroid Discovery from 1980 to 2010 | utgiver = [[YouTube]]<!-- | arkiv_url = http://web.archive.org/web/20120902185205/http://www.youtube.com/watch?v=S_d-gs0WoUw | arkivdato = 2012-09-02 --> | språk = engelsk }} * {{Kilde www | forfatter = Arnett, William A. | utgivelsesdato = 2006-02-26 | url = http://www.nineplanets.org/asteroids.html | tittel = Asteroids | utgiver = The Nine Planets<!-- | arkiv_url = http://web.archive.org/web/20070418220152/http://www.nineplanets.org/asteroids.html | arkivdato = 18. april 2007 --> | språk = engelsk }} * {{Kilde www |url = http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Asteroids |tittel = Asteroids Page |utgiver = NASA's Solar System Exploration<!-- | arkiv_url = http://web.archive.org/web/20120614071303/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Asteroids | arkivdato = 2012-06-14 --> |språk = engelsk |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20070524185042/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Asteroids |arkivdato = 2007-05-24 }} * {{Kilde www | url = http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-55-the-asteroid-belt/ | tittel = The Asteroid Belt | forfatter = Cain, Fraser | utgiver = Universe Today<!-- | arkiv_url = http://web.archive.org/web/20080307033324/http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-55-the-asteroid-belt/ | arkivdato = 7. mars 2008 --> | språk = engelsk }} * {{Kilde www | url = http://www.solstation.com/stars/asteroid.htm | tittel = Main Asteroid Belt | utgiver = Sol Company<!-- | arkiv_url = http://web.archive.org/web/20070515163455/http://www.solstation.com/stars/asteroid.htm | arkivdato = 15. mai 2007 --> | språk = engelsk }} * {{Kilde www |url = http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Asteroids |tittel = Asteroids: Overview |utgivelsesdato = 16. september 2005 |utgiver = NASA's Solar System Exploration<!-- | arkiv_url = http://web.archive.org/web/20070524185042/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Asteroids | arkivdato = 24. mai 2007 --> |språk = engelsk |forfatter = Munsell, Kirk |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20070524185042/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Asteroids |arkivdato = 2007-05-24 }} * {{Kilde www | url = http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/planets/asteroidpage.html | tittel = Asteroids | forfatter = Staff | utgivelsesdato = 31. oktober 2006 | utgiver = NASA<!-- | arkiv_url = http://web.archive.org/web/20070411201013/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/planets/asteroidpage.html | arkivdato = 11. april 2007 --> | språk = engelsk }} * {{Kilde www |url=http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/facts.html |tittel=Space Topics: Asteroids and Comets |forfatter=Staff |utgiver=The Planetary Society |språk=engelsk |dato=2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070428143402/http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/facts.html |arkivdato=2007-04-28 }} * [http://dawn.jpl.nasa.gov/mission/ Dawn], offisielt nettsted for prosjektet romsonde til asteroider (engelsk) {{Smålegemer i solsystemet}} {{Solsystem}} {{Astronomi}} {{universet}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Astronomi}} {{utmerket}} [[Kategori:Solsystemet]] [[Kategori:Asteroidegrupper og familier]] [[Kategori:Hovedbelteasteroider| ]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Asteroidebeltet
(
rediger
)
Mal:Astronomi
(
rediger
)
Mal:Astronomilenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:E
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Flere bilder
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Smålegemer i solsystemet
(
rediger
)
Mal:Solsystem
(
rediger
)
Mal:Spl
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Universet
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Astronomi
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Multiple image
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon