Redigerer Asteroide

[[Fil:(253) mathilde.jpg|thumb|right|[[253 Mathilde]], en [[C-type-asteroide]], ca. 50&nbsp;km på tvers, dekket av kratre på halve størrelsen.{{Byline|[[NASA]]/[[NEAR Shoemaker]]-sonden.}}]]
'''Asteroider''' er småplaneter, spesielt de som befinner seg i [[Solsystemet#Det indre solsystemet|det indre solsystemet]]. De største av disse har også blitt kalt [[planetoide]]r. Disse begrepene har historisk sett blitt brukt om alle astronomiske legemer i [[bane]] rundt [[solen]] som ikke har noen form for planetskive, og som heller ikke har blitt observert å ha de karakteristiske egenskapene til en aktiv [[komet]]. Etter hvert som småplanetene i [[Solsystemet#Det ytre solsystemet|det ytre solsystemet]] ble oppdaget, ble de [[Volatiler|volatil]]-baserte overflatene funnet å ligne mer på kometer og ble derfor ofte skilt fra tradisjonelle asteroider.<ref>[[#NASA-JPL|NASA-JPL]]</ref> Begrepet ''asteroide'' brukes nå primært om de smålegemene i det indre solsystemet, og sammen med [[kentaurer]], [[neptuntrojanere]] og [[Transneptunsk objekt|transneptunske objekter]] i det ytre solsystemet, tilhører de gruppen [[småplanet]]er. I denne artikkelen omfatter begrepet ''asteroider'' småplanetene i det indre solsystemet.<ref>[[#DoleAsimov1964|Dole og Asimov 1964]], s. 43</ref>

Det finnes millioner av asteroider, og mange av disse antas å være spredte rester av [[planetesimal]]er – legemer innenfor den unge solens [[soltåke|tåke]] som aldre voks seg store nok til å bli [[planet]]er.<ref>[[#NASA|NASA]]</ref> Hoveddelen av de kjente asteroidene går i bane rundt solen i regionen mellom banene til [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]], kjent som [[asteroidebeltet]], eller deler bane med Jupiter (såkalte [[jupitertrojanere]]). Det finnes imidlertid også andre banefamilier med betydelig antall asteroider, inkludert [[nærjordsasteroide]]r. Individuelle asteroider klassifiseres etter [[emisjonsspekter]], hvor de fleste ligger i tre hovedgrupper: [[C-type-asteroide|C-type]], [[S-type-asteroide|S-type]] og [[M-type-asteroide|M-type]]. Disse ble oppkalt etter og identifiseres generelt ved henholdsvis [[karbon]]-rike, [[Silikat|steinete]] og [[metall]]iske sammensetninger.

Normalt sett er det kun asteroiden [[4 Vesta]], som har en relativt reflektiv overflate, som kan ses med det [[blotte øye]] – og det bare på svært mørke himler og posisjonen er gunstig. En sjelden gang kan mindre asteroider passere tilstrekkelig nær jorden til at den er synlig for det blotte øye en kort stund.<ref>[[#Space.com2005|space.com 2005]]</ref> Per september 2013 har [[Minor Planet Center]] data for mer enn én million objekter i det indre og ytre solsystemet, hvorav {{formatnum:625000}} hadde tilstrekkelig informasjon til å få en nummerbetegnelse.<ref>[[#MPC2013|Minor Planet Center 2013]]</ref>

22. januar 2014 meldte [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESA-forskere]] om oppdagelsen av [[vanndamp]], den første definitive, på [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] – det største objektet i asteroidebeltet.<ref>[[#Küppers_mfl2014|Küppers m.fl. 2014]], s. 525–527</ref> Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av [[Herschel Space Observatory]]s [[Fjerninfrarødt|fjerninfrarøde]] funksjoner.<ref name="Harrington2014"/> Dette funnet var uventet siden det er kometer, og ikke asteroider, som vanligvis anses å «spire jetstrømmer og søyler». Ifølge en av forskerne «begynner grensen mellom kometer og asteroider å bli mer og mer utydelig.»<ref name="Harrington2014" />

== Navn ==
{{Hoved|Småplanet#Navn}}
[[Fil:Asteroid20130318-full.jpg|thumb|right|[[2013 EC]], her vist på radarbilder, har et overgansnavn]]
En nylig oppdaget asteroide gis et [[overgangsnavn]] (slik som {{spl|2002 AT|4}}) bestående av oppdagelsesår og en alfanumerisk kode som indikerer halvmåneden for oppdagelsen og sekvensen innenfor den halvmåneden. Så fort en asteroides bane er blitt bekreftet, gis den et nummer, og senere kan den også få et navn (for eksempel [[433 Eros]]). Den formelle navnekonvensjonen bruker parenteser rundt numre (for eksempel (433) Eros), men det er ganske vanlig å droppe parentesene. Uformelt, er det vanlig å droppe nummeret også, eller å droppe det etter å ha nevnt det en gang i løpende tekst.

=== Symboler ===
{{Hoved|Astronomiske symboler}}
De første asteroidene som ble oppdaget ble tilegnet ikoniske symboler på lik linje med de som tradisjonelt ble brukt for planeter. Innen 1855 var det to dusin asteroidesymboler, som ofte fremstod i flere varianter.<ref>[[#Gould1852|Gould 1852]], s. 80</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Asteroide || colspan=2| Symbol || År
|-
| [[Ceres (dvergplanet)|1 Ceres]] || {{unicode|⚳}} [[Fil:Ceres symbol (fixed width).svg|20px|Ceres planetsymbol]] [[Fil:Ceres3.svg|20px|Annen sigdvariant som symbol for Ceres]] || [[Ceres (gudinne)|Ceres']] ljå, speilet til å bli dobbel som bokstaven ''C'' || 1801
|-
| [[2 Pallas]] || {{unicode|⚴}} [[Fil:Pallas symbol (fixed width).svg|20px|Gammelt symbol for Pallas]] [[Fil:Sulphur symbol (fixed width).svg|20px|Symbolvariant for Pallas]]|| [[Athena]]s (Pallas') spyd || 1801
|-
| [[3 Juno]] || {{unicode|⚵}} [[Fil:Juno symbol (fixed width).svg|20px|Gammelt symbol for Juno]] [[Fil:3 Juno symbol (orb).svg|20px|Annet symbol of Juno]] || En stjerne montert på et septer,<br /> for [[Juno]], himmelens dronning || 1804
|-
| [[4 Vesta]] || {{unicode|⚶}} [[Fil:Vesta symbol (fixed width).svg|20px|Moderne astrologisk symbol for Vesta]] [[Fil:Vesta symbol (original, fixed width).svg|20px|Gammelt symbol for Vesta]] [[Fil:Vesta symbol (old elaborate).svg|20px]] [[Fil:Vesta symbol (old elaborate 2).svg|20px]]|| Alteret og Vestas hellige brann || 1807
|-
| [[5 Astraea]] || [[Fil:Astraea symbol (fixed width).svg|20px]] [[Fil:Astraea symbol (scales, fixed width).svg|20px]]|| En vekt, eller omvendt anker, symboler for [[Astraia|rettferdighet]] || 1845
|-
| [[6 Hebe]] || [[Fil:Hebe symbol (fixed width).svg|20px]]|| [[Hebe]]s glass || 1847
|-
| [[7 Iris]] || [[Fil:Iris symbol (fixed width).svg|20px]]|| En regnbue (''iris'') og en stjerne || 1847
|-
| [[8 Flora]] || [[Fil:Flora symbol (fixed width).svg|20px]][[Fil:Flora symbol (simple, fixed width).svg|20px]]|| En blomst (''flora'') || 1847
|-
| [[9 Metis]] || [[Fil:Metis symbol (fixed width).svg|20px]]|| [[Metis|Visdommens]] øye og en stjerne || 1848
|-
| [[10 Hygiea]] || [[Fil:Hygiea symbol (original, fixed width).svg|20px]] [[Fil:Rod of Asclepius (fixed width).svg|20px]] [[Fil:Hygiea symbol (fixed width).svg|20px]] || [[Hygiea]]s serpent og en stjerne, eller [[Asklepios#Asklepiosstaven|Asklepiosstaven]] || 1849
|-
| [[11 Parthenope]] || [[Fil:Parthenope symbol (fixed width).svg|20px]] [[Fil:Lyra symbol (fixed width).svg|20px]] || En harpe, eller en fisk og en stjerne; symboler for [[Sirene (mytologi)|sirenene]] || 1850
|-
| [[12 Victoria]] || [[Fil:Victoria symbol (fixed width).svg|20px]]|| [[Laurbærkrans]]en og en stjerne || 1850
|-
| [[13 Egeria]] || [[Fil:Egeria symbol (fixed width).svg|20px|Astronomisk symbol for 13 Egeria]] || Et skjold, symbol for [[Egeria]]s beskyttelse, og en stjerne || 1850
|-
| [[14 Irene]] || [[Fil:Irene symbol (fixed width).svg|20px]] || En due frakter en olivengren (symbol for <br />''irene'' 'fred') med en stjerne på hodet,<ref name="Hilton2001"/> eller <br />en olivengren, et våpenhvileflagg, eller en stjerne || 1851
|-
| [[15 Eunomia]] || [[Fil:Eunomia symbol (fixed width).svg|20px]]|| Et hjerte, symbol for god orden <br />(''eunomia''), og en stjerne || 1851
|-
| [[16 Psyche]] || [[Fil:Psyche symbol (elaborate, fixed width).svg|20px]] || En sommerfuglvinge, symbol for <br /> sjelen (''psyche''), og en stjerne || 1852
|-
| [[17 Thetis]] || [[Fil:Thetis symbol (fixed width).svg|20px]] || En delfin, symbol for [[Thetis]], og en stjerne || 1852
|-
| [[18 Melpomene]] || [[Fil:Melpomene symbol (fixed width).svg|20px]] || Dplken av [[Melpomene]], og en stjerne || 1852
|-
| [[19 Fortuna]] || [[Fil:Fortuna symbol (fixed width).svg|20px]] || {{Ikkerød|Lykkehjulet (kunst)|Lykkehjulet}} og en stjerne || 1852
|-
| [[26 Proserpina]] || [[Fil:Proserpina symbol (fixed width).svg|20px]] || [[Proserpina]]s granateple || 1853
|-
| [[28 Bellona]] || [[Fil:Bellona symbol (fixed width).svg|20px]]|| [[Bellona (gudinne)|Bellonas]] pisk og lanse<ref>[[#Encke1854|Encke 1854]], s. 143</ref> || 1854
|-
| [[29 Amphitrite]] || [[Fil:Amphitrite symbol (fixed width).svg|20px]] || [[Amfitrite]]s skall og en stjerne || 1854
|-
| [[35 Leukothea]] || [[Fil:Leukothea symbol (fixed width).svg|20px]]|| En fyrtårnlykt, symbolet for [[Leukothea]]<ref>[[#Rümker1855|Rümker 1855]], s. 373</ref> || 1855
|-
| [[37 Fides]] || [[Fil:Fides symbol (fixed width).svg|20px]]|| Troens [[Krusifiks|kors]] (''fides'')<ref>[[#Luther1856|Luther 1856]], s. 107</ref> || 1855
|}

I 1851,<ref>[[#NMOC|Naval Meteorology and Oceanography Command]]</ref> etter at den femtende asteroiden ([[15 Eunomia|Eunomia]] hadde blitt oppdaget, gjorde [[Johann Franz Encke]] en større endring i den kommende 1854-utgaven av ''{{ikkerød|Berliner Astronomisches Jahrbuch}}'' (BAJ, ''Berlins astronomiske årbok''). Han introduserte en skive (sirkel), et tradisjonelt symbol for en [[stjerne]], som et generisk symbol for en asteroide. Sirkelen ble nummerert etter oppdagelse for å identifisere en gitt asteroide – selv om han tilegnet ① til den femte, [[5 Astraea|Astraea]], samtidig som de fire første bare fikk de eksisterende ikoniske symbolene. Det nummererte sirkel-systemet ble raskt adoptert av andre astronomer, og den neste asteroiden ([[16 Psyche]]) var den første som fikk betegnelse på den måten da den ble oppdaget i 1852. Psyche ble imidlertid tildelt et ikonisk symbol i tillegg, det samme ble noen ytterligere asteroider oppdaget i løpet av de neste par årene – se tabell over. [[20 Massalia]] var den første asteroiden som ikke fikk noen ikonisk symbol, og [[37 Fides]] var den siste som fikk et ikonisk symbol da den ble oppdaget i 1855.<ref name="symbol" group="lower-alpha" /> Det  året ble Astreas nummer økt til ⑤, men de fire første asteroidene, Ceres til Vesta, fikk ikke numre før i 1867-utgaven. Sirkelen ble etter hvert omgjort til et par parenteser, som var enklere å skrive.<ref name="Hilton2001" /> Enkelte ganger ble den også utelatt i sin helhet, noe som ble grunnlaget for den moderne konvensjonen.<ref name="Hilton2001" />

== Oppdagelse ==
[[Fil:243 ida.jpg|thumb|right|[[243 Ida]] og månen [[Dactyl]]. Dactyl er den første naturlige satellitten oppdaget rundt en asteroide.]]
Den første asteroiden som ble oppdaget, [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], ble oppdaget i 1801 av [[Giuseppe Piazzi]], og ble ansett å være en ny planet.<ref name="Ceres" group="lower-alpha" /> Oppdagelsen av flere lignende legemer fulgte i etterkant. Med datidens utstyr fremstod disse som små lyspunkter – omtrent som stjerner – med små eller ingen planetskiver. De var likevel lette å skille fra stjerner på grunn av den tilsynelatende bevegelsen. Dette fikk astronomen [[William Herschel]] til å foreslå begrepet «asteroide»,<ref name="asteroide" group="lower-alpha" /> på gresk skrevet som ἀστεροειδής ''asteroeidēs'' 'stjernelignende stjerneformet', fra gammelgresk {{språk|grc|ἀστήρ}} ''astēr''  'stjerne, planet'. Tidlig på andre halvdel av det nittende århundre ble begrepene «asteroide» og «planet» (ikke alltid kvalifisert som «mindre») fremdeles brukt om hverandre; for eksempel står det i ''Annual of Scientific Discovery for 1871'':
{{sitat|Professor J. Watson har av Paris Academy of Sciences blitt tildelt astronomiprisen Lalande foundation for oppdagelsen av åtte nye asteroider på ett år. Planeten Lydia (No. 110), oppdaget av M. Borelly ved Marseille-observatoriet [...] M. Borelly hadde tidligere oppdaget de to planetene med numrene 91 og 99 i systemet av asteroider som svever mellom Mars og Jupiter|<ref name="originalsitat" group="lower-alpha" /><ref>[[#Wells_mfl1871|Wells m.fl. 1871]], s. 316</ref>}}

=== Historiske metoder ===
Metoder for å oppdage asteroider har forbedret seg dramatisk i løpet av de siste to århundre.

I de siste årene av det 18. århundre organiserte [[Franz Xaver von Zach]] en gruppe på 24&nbsp;astronomer til å søke på himmelen etter den manglende planeten, som av [[Titius-Bodes lov]] var forutsagt å ligge 2,8&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] fra solen, delvis fordi [[William Herschel]] oppdaget planeten [[Uranus]] i 1781 ved avstanden som loven forutsa. Oppgaven krevde at håndtegnede himmelkart ble forberedt for alle stjerner [[dyrekretsen]] ned til et gitt nivå av lysstyrke. På etterfølgende netter ble himmelen kartlagt på nytt, og forhåpentlig vis ble objekter som flyttet på seg oppdaget. Den forventede bevegelsen til den manglende planeten var omtrent 30 buesekunder per time, lett merkbart for en observatør.

[[Fil:PIA17937-MarsCuriosityRover-FirstAsteroidImage-20140420.jpg|thumb|right|Det første asteroidebildet ([[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] og [[4 Vesta|Vesta]]) fra [[Mars (planet)|Mars]]{{Byline|''[[Curiosity]]''|20. april 2014}}]]

Det første objektet, [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], ble ikke oppdaget av et medlem av gruppen, men snarere ved en tilfeldighet i 1801 av [[Giuseppe Piazzi]], direktør ved observatoriet i [[Palermo]] på [[Sicilia]]. Han oppdaget et nytt stjernelignende objekt i [[Tyren]], og fulgte forflytningen til dette objektet over flere netter. Kollegaen til Piazzi, [[Carl Friedrich Gauss]], brukte disse observasjonene til å finne den eksakte avstanden mellom dette objektet og jorden. Gauss' beregninger plasserte objektet mellom planetene [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]]. Piazzi oppkalte den etter [[Ceres (gudinne)|Ceres]], den romerske gudinnen for landbruk.

Ytterligere tre asteroider ([[2 Pallas]], [[3 Juno]] og [[4 Vesta]]) ble oppdaget i løpet av de neste par årene, der Vesta som den siste av disse ble oppdaget i 1807. Etter ytterligere åtte års resultatløse søk, antok de fleste astronomer at det ikke fantes flere og avbrøt ytterligere søk.

[[Karl Ludwig Hencke]] fortsatte imidlertit, og begynte å søke etter flere asteroider i 1830. Femten år senere oppdaget han [[5 Astraea]], den første nye asteroiden på 38 år. Han oppdget også [[6 Hebe]] mindre enn to år senere. Etter dette deltok flere astronomer i letingen, og minst en ny asteroide ble oppdaget hvert år etter dette (med unntak av krigsåret 1945). Notable asteroidejegere av denne tidlige æraen var [[John Russell Hind|J.R. Hind]], [[Annibale de Gasparis]], [[Karl Theodor Robert Luther|Robert Luther]], [[Hermann Mayer Salomon Goldschmidt|H. M. S. Goldschmidt]], [[Jean Chacornac]], [[James Ferguson (amerikansk astronom)|James Ferguson]], [[Norman Robert Pogson]], [[Ernst Wilhelm Leberecht Tempel|E. W. Tempel]], [[James Craig Watson|J. C. Watson]], [[Christian Heinrich Friedrich Peters|C. H. F. Peters]], [[Alphonse Louis Nicolas Borrelly|A. Borrelly]], [[Johann Palisa|J. Palisa]] og [[Auguste Charlois]].

I 1891 forbedret [[Max Wolf (astronom)|Max Wolf]] bruken av [[astrofotografering]] for å oppdage asteroider, som fremstod som korte streker på fotografiske plater med lang eksponeringstid. Dette førte til en kraftig økning i oppdagelser sammenlignet med tidligere metoder: Wolf alene oppdaget 248 asteroider – [[323 Brucia]] var den første – mens bare litt over 300 hadde blitt oppdaget frem til da. Det var kjent at der fantes mange fler, men astronomer brydde seg ikke om dem og kalte dem «himmelens skadedyr», en frase ofte tilskrevet [[Eduard Suess]]<ref>[[#Hale1916|Hale 1916]], s. 555</ref> og [[Edmund Weiss]].<ref>[[#Seares1930|Seares 1930]], s. 10</ref> Selv et helt århundre senere, var bare et par tusen asteroider identifisert, nummerert og navngitt.

== Asteroider i solsystemet ==
[[Fil:4 Vesta 1 Ceres Moon at 20 km per px.png|thumb|Fra venstre mot høyre:  [[4 Vesta]], [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[jorden]]s [[Månen|måne]].]]
Hundretusenvis av asteroider har blitt oppdaget i [[solsystemet]], og det oppdages ca. {{formatnum:5000}} nye hver måned. Per 2. juli 2012 var totalt {{formatnum:585452}}&nbsp;småplaneter registrert, hvorav {{formatnum:331210}} har [[bane|omløpsbaner]] som er tilstrekkelig kjente til at de kan gis permanente offisielle nummer. Av disse har {{formatnum:17224}}<ref>{{Kilde www|tittel=Known populations of solar system objects: January 2009|besøksdato=2012-07-02|url=http://www.johnstonsarchive.net/astro/sslist.html|arkiv-dato=2019-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190609054832/http://www.johnstonsarchive.net/astro/sslist.html|url-status=død}}</ref> fått offisielle navn. Den navnsløse småplaneten med det lengste nummeret er [[(3708) 1974 FV1]]; den navngitte småplaneten med det høyeste nummeret er [[204873 FAIR]].<ref>{{Kilde www|tittel=Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets (200001)-(205000)|besøksdato=2012-07-02|url=http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NumberedMPs200001.html}}</ref>

Astronomer anslår det totale antall asteroider som er over 1&nbsp;km i [[diameter]] til å være mellom 1,1 og 1,9&nbsp;millioner.<ref>{{Kilde www|tittel=New study reveals twice as many asteroids as previously believed|besøksdato=2006-03-28|url=http://www.spaceref.com/news/viewpr.html?pid=7925|arkiv-dato=2023-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230306222828/https://spaceref.com/press-release/new-study-reveals-twice-as-many-asteroids-as-previously-believed/|url-status=yes}}</ref> Den største asteroiden i det indre solsystemet er [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], som har en diameter på {{nowrap|900–1000 km}}. To andre asteroider i det indre solsystemet er [[2 Pallas]] og [[4 Vesta]] som begge har diametre på ca. 500&nbsp;km. Vesta er den eneste asteroiden i hovedbeltet som kan skimtes med det blott øyet. I svært spesielle tilfeller kan jordnære asteroider også være synlige uten hjelpemidler (se [[99942 Apophis]]).

Den totale massen av alle asteroidenen i hovedbeltet anslås å være 3,0–3,6{{e|21}}&nbsp;kg,<ref>{{Kilde artikkel |tittel = Hidden Mass in the Asteroid Belt|forfatter = Krasinsky, G. A.; Pitjeva, E. V.; Vasilyev, M. V.; Yagudina, E. I.|publikasjon = Icarus|bind = 158|nummer = 1|side = 98-105|utgivelsesår = 2002}}</ref><ref>{{Kilde artikkel |forfatter = Pitjeva, E. V.|tittel = High-Precision Ephemerides of Planets - EPM and Determination of Some Astronomical Constants|publikasjon = Solar System Research|bind = 39|side = 176|utgivelsesår = 2005}}</ref> eller ca. 4 % av månens masse. Av denne massen innehar [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] 950{{e|18}}&nbsp;kg, eller 32 %. Legger man til de tre nest massive asteroidene [[4 Vesta]] (9 %), [[2 Pallas]] (7 %) og [[10 Hygiea]] (3 %), blir den totale summen 51 %. De neste tre etter størrelse – [[511 Davida]] (1,2 %), [[704 Interamnia]] (1,0 %) og [[3 Juno]] (0,9 %) – bidrar bare med ytterligere 3 % av totalmassen. Antallet asteroider øker siden [[Eksponensialfunksjon|eksponensielt]] mens de individuelle massene blir mindre. Kun de aller største asteroidene har tilstrekkelig masse til å være [[Kule (geometri)|sfæriske]]. Resten av asteroidene har uregelmessige former.

Mange av asteroidene befinner seg i [[asteroidefamilie]]r. Asteroidene i en familie har lignende [[baneelement]]er som [[store halvakse]], [[baneeksentrisitet|eksentrisitet]] og [[inklinasjon]]. 

== Se også ==
*[[Dawn (romsonde)|Dawn-romsonden som skal til Vesta]]
*[[Asteroider oppkalt etter kjente personer]]

== Fotnoter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
<ref name="asteroide" group="lower-alpha">I en muntlig presentasjon ([[#Cunningham2013|Cunningham 2013]]) presenterte Clifford Cunningham sine funn om at ordet hadde blitt laget av Charles Burney jr., sønnen av en venn av Herschel, se [[#SFSS2013|South Florida Sun-Sentinel 2013]]. Se også [[#Wall2011|Wall 2011]]</ref>


<ref name="Ceres" group="lower-alpha">Ceres er den største asteroiden, og er i dag klassifisert som en [[dvergplanet]]. Alle andre asteroider er i dag klassifisert som [[smålegemer i solsystemet]] sammen med [[komet]]er, [[kentaur]]er og de mindre [[Transneptunsk objekt|transneptunske objektene]]</ref>


<ref name="originalsitat" group="lower-alpha">Originalsitat:{{Sitat|Professor J. Watson has been awarded by the Paris Academy of Sciences, the astronomical prize, Lalande foundation, for the discovery of eight new asteroids in one year. The planet Lydia (No. 110), discovered by M. Borelly at the Marseilles Observatory [...] M. Borelly had previously discovered two planets bearing the numbers 91 and 99 in the system of asteroids revolving between Mars and Jupiter».}}</ref>


<ref name="symbol" group="lower-alpha">Med unntak av [[Pluto]] og, i astrologiske kretser, for et fåtall ytre legemer slik som [[2060 Chiron]]</ref>


</references>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Harrington2014">[[#Harrington2014|Harrington 2014]]</ref>

<ref name="Hilton2001">[[#Hilton2001|Hilton 2001]]</ref>
</references>

== Litteratur ==
;Trykt litteratur
*{{Kilde bok|forfatter=Dole, Stephen H.; Asimov, Isaac|tittel=Planets for Man|utgiver=Random House|år=1964|utgivelsessted=New York|ref=DoleAsimov1964|språk=engelsk}}

*{{Kilde artikkel|etternavn=Encke|fornavn=J.F.|publikasjon=Astronomische Nachrichten|år=1854|doi=10.1002/asna.18540380907|tittel=Beobachtung der Bellona, nebst Nachrichten über die Bilker Sternwarte|bind=38|nummer=9|ref=Encke1854|språk=engelsk|side=143}}

*{{Kilde artikkel|etternavn=Gould|fornavn=B.A.|publikasjon=Astronomical Journal|år=1852|bibcode=1852AJ......2...80G|forfatterlenke=Benjamin Apthorp Gould|tittel=On the Symbolic Notation of the Asteroids|bind=2|doi=10.1086/100212|ref=Gould1852|språk=engelsk|side=80}}

*{{Kilde artikkel|etternavn=Hale|fornavn=George E.|publikasjon=Popular Astronomy|år=1916|tittel=Address at the semi-centennial of the Dearborn Observatory: Some Reflections on the Progress of Astrophysics|bind=24|språk=engelsk|bibcode=1916PA.....24..550H|side=550–558, på s. 555|ref=Hale1916}}

*{{Kilde artikkel|fornavn5=Seungwon|etternavn3=Bockelée-Morvan|etternavn2=O’Rourke|fornavn8=David|fornavn1=Michael|fornavn10=Thomas|nummer=7484|språk=engelsk|fornavn9=Anthony|etternavn10=Müller|fornavn2=Laurence|etternavn4=Zakharov|bibcode=2014Natur.505..525K|issn=0028-0836|doi=10.1038/nature12918|etternavn7=Carry|etternavn9=Marston|bind=505|pmid=24451541|side=525–527|etternavn13=Moreno|fornavn12=M. Antonietta|etternavn12=Barucci|etternavn6=von Allmen|fornavn4=Vladimir|tittel=Localized sources of water vapour on the dwarf planet (1) Ceres|fornavn13=Raphael|publikasjon=Nature|etternavn1=Küppers|etternavn11=Crovisier|fornavn11=Jacques|år=2014|etternavn8=Teyssier|fornavn6=Paul|fornavn7=Benoît|ref=Küppers_mfl2014|etternavn5=Lee|fornavn3=Dominique}}

*{{Kilde artikkel|etternavn=Seares|fornavn=Frederick H.|publikasjon=Publ. Astr. Soc. Pacific|år=1930|språk=engelsk|tittel=Address of the Retiring President of the Society in Awarding the Bruce Medal to Professor Max Wolf|bind=42|ref=Seares1930|bibcode=1930PASP...42....5S|side=5–22|doi=10.1086/123986}}

*{{Kilde artikkel|etternavn=Luther|fornavn=R.|publikasjon=Astronomische Nachrichten|år=1856|bibcode=1855AN.....42..107L|nummer=7|tittel=Schreiben des Herrn Dr. R. Luther, Directors der Sternwarte zu Bilk, an den Herausgeber|bind=42|doi=10.1002/asna.18550420705|ref=Luther1856|språk=engelsk|side=107}}

*{{Kilde artikkel|etternavn=Rümker|fornavn=G.|publikasjon=Astronomische Nachrichten|år=1855|doi=10.1002/asna.18550402405|tittel=Name und Zeichen des von Herrn R. Luther zu Bilk am 19. April entdeckten Planeten|bind=40|nummer=24|ref=Rümker1855|språk=engelsk|side=373}}

*{{Kilde bok|fornavn5=Charles Robert|etternavn3=Trowbridge|etternavn2=Nichols|fornavn6=Samuel|fornavn1=David Ames|url=http://books.google.ca/books?id=NAMAAAAAMAAJ&pg=PA316&dq=%22planets%22+asteroids|fornavn4=George|etternavn6=Kneeland|etternavn1=Wells|språk=engelsk|side=316|fornavn2=William Ripley|år=1871|utgiver=Trübner & Co|tittel=Annual of Scientific Discovery for 1871|etternavn4=Bliss|utgivelsessted=London|ref=Wells_mfl1871|etternavn5=Cross|fornavn3=John}}

;Nettlitteratur
*{{Kilde www|tittel=HAD Meeting with DPS, Denver, October 2013 - Abstracts of Papers|url=http://had.aas.org/meetings/2013bAbstracts.html#HADII | ref = Cunningham2013 | språk=en |besøksdato= 2014-11-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140901143955/http://had.aas.org/meetings/2013bAbstracts.html#HADII|arkivdato=2014-09-01}}

*{{Kilde www|url=http://www.minorplanetcenter.net/iau/lists/Desigs.html|tittel=Provisional Designations|utgiver=[[Minor Planet Center]]|dato=2013-09-20|besøksdato=2014-11-13|språk=en|ref=MPC2013}}

*{{Kilde www|etternavn1=Harrington|dato=2014-01-22|utgiver=NASA|fornavn1=J.D.|tittel=Herschel Telescope Detects Water on Dwarf Planet - Release 14-021|url=http://www.nasa.gov/press/2014/january/herschel-telescope-detects-water-on-dwarf-planet|ref=Harrington2014|språk=en|besøksdato=2014-11-13}}

*{{Kilde www |dato=17. september 2001 |tittel=When Did the Asteroids Become Minor Planets |url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php |ref=Hilton2001 |språk=en |besøksdato=2014-11-22 |forfatter=Hilton, James L. |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/5msUtFmJu?url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php |arkivdato=2010-01-18 }}

*{{Kilde www|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100909210213/http://neo.jpl.nasa.gov/faq/ |arkivdato=2010-09-09 |url=http://neo.jpl.nasa.gov/faq/#ast |verk=Near Earth Object Program FAQ |utgiver=[[NASA]] – Jet Propulsion Laboratory |ref=NASA |tittel=What Are Asteroids And Comets? |besøksdato=2014-11-13 |url-status=død }}

*{{Kilde www|tittel=Asteroids|utgiver=NASA – [[Jet Propulsion Laboratory]]|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?asteroids|ref=NASA-JPL|språk=en|besøksdato=2014-11-13}}

*{{Kilde www|tittel=When did the asteroids become minor planets?|utgiver=Naval Meteorology and Oceanography Command|url=http://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/astronomical-information-center/minor-planets|ref=NMOC|språk=en|besøksdato=2014-11-23|url-status=død|arkivurl=https://www.webcitation.org/5yfFjRbrz?url=http://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/astronomical-information-center/minor-planets|arkivdato=2011-05-14}}

*{{Kilde www|utgiver=South Florida Sun-Sentinel|tittel=Local expert reveals who really coined the word 'asteroid'|url=http://www.sun-sentinel.com/news/broward/fl-asteroid-word-origin-20131008,0,501498,full.story|dato=2013-10-08|ref=SFSS2013|språk=en|besøksdato=2014-11-27|arkiv-dato=2014-11-30|arkiv-url=https://archive.today/20141130155012/http://www.sun-sentinel.com/news/broward/fl-asteroid-word-origin-20131008,0,501498,full.story|url-status=død}}

*{{Kilde www|url=http://www.space.com/spacewatch/050204_2004_mn4.html|tittel=Closest Flyby of Large Asteroid to be Naked-Eye Visible|verk=Space.com|dato=2005-02-04|besøksdato=2014-11-14|språk=en|ref=Space.com2005}}

*{{Kilde www|dato=2011-01-10|utgiver=SPACE.com|tittel=Who Really Invented the Word 'Asteroid' for Space Rocks?|url=http://www.space.com/10593-post-william-herschel-coin-term-asteroid.html|ref=Wall2011|språk=en|besøksdato=2014-11-27|forfatter=Wall, Mike}}

{{Portal3|Astronomi}}
{{Smålegemer i solsystemet}}
{{Solsystem}}
{{Universet}}
{{Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Asteroider| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]