Redigerer Astarte

{{Andrebetydninger}}
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1=  Babylonska astartefigurer, naken, Nordisk familjebok.png
| bredde1= 90
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Babylonska astartefigurer, klädd, Nordisk familjebok.png
| bredde2= 80
| alt2= 
| bildetekst2  =

| undertekst =[[Babylon]]ske [[terrakotta]]-figurer av fruktbarhetsgudinnen Astarte. Fra kunstmuseet [[Louvre]] i Paris)
| justering_undertekst = left 
}}
'''Astarte''', også omtalt som '''Asjtoret''' og under andre navn, er en [[semittisk]] [[gudinne]] som var kjent i forskjellige varianter over hele [[Midtøsten]] i [[oldtida]]. Astarte tilsvarer [[Istar]] i [[mesopotamisk mytologi]] og var [[Fønikia|fønikernes]] og [[kanaan]]ittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for [[kjærlighet]], [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]] og [[krig]].

Astarte, skrevet Αστάρτη (''Astártē'') med [[det greske alfabetet]], er den [[gresk]]e gjengivelsen av det [[hebraisk]]e eller [[fønikisk]]e gudinnenavnet עשתרת, transkribert ''Asjtoret'', ''Astoret'', ''Aschtoret'', ''Ashtoreth'', ''Asjtorer'' og ''Aschera'', og det kanaanittiske ''Aschtar'' og ''Aschtart''.
==Egenskaper og liknende guddommer==
[[Fil:Dama de Galera (M.A.N. Madrid) 01.jpg|thumb|Fønikisk kvinnefigur av [[alabast]] fra det 7. århundret før Kristi fødsel, kjent som ''Dama de Galera'', forestiller trolig gudinnen Astarte.]]
[[Fil:Dama de Ibiza.jpg|thumb|Denne antikke terrakottafiguren fra [[Ibiza]], kjent som ''Dama de Ibiza'', forestiller gudinnen Astarte (Ashtoreth) og knyttes til fønikernes koloni i [[Kartago]] ved Middelhavet.]]
[[Fil:As-Julia Maesa-Sidon AE30 BMC 300.jpg|thumb|Mynt funnet i havnebyen [[Sidon]] i det gamle [[Fønikia]] med portrettet av den syrisk-romerske [[Julia Maesa]] (170-226) og en såkalt Astarte-vogn med palmeblader på taket.]]
[[Fil:Astarte Syriaca.jpg|thumb|upright|Maleriet ''Astarte Syriaca'', også kalt ''Venus Astarte'', av [[Dante Gabriel Rossetti]] fra [[1877]] viser [[kvinne]]n som en [[sensualitet|sensuell]] kjærlighetsgudinne.]]

Gjennom [[handel]], kriger og annet samkvem spredte oldtidas [[myte]]r og [[gud]]er seg i forskjellige varianter og under nye navn over hele Midtøsten, For-orienten, middelhavsområdet og [[Nord-Afrika]]. Dette gjelder også fortellinger om gudinner som Astarte.

Astarte var både en himmel- og kjærlighetsgudinne knyttet til den gamle himmelguden [[El]] (Eloim), en fruktbarhets- og krigsgudinne knyttet til fruktbarhetsguden [[Ba'al]] samt gudinne for [[underverdenen]]. Astarte var ellers nært beslektet med [[sumererne]]s, [[assyrerne]]s og [[babylonerne]]s gudinne [[Inanna]], seinere kalt [[Istar]], i [[mesopotamisk mytologi]]. I [[egyptisk mytologi|det gamle Egypt]] ble hun betraktet som dronning av den føniksiske havnebyen [[Byblos]].

Læren om Astarte ble spredt fra [[Sidon]], Byblos og [[Tyr]] i Fønikia med handelsvarer til kolonier på [[Kypros]], [[Kreta]], [[Karthago]] og andre steder ved [[Middelhavet]]. Hun ble tatt opp som [[gresk mytologi|grekernes]] kjærlighetsgudinne [[Afrodite]] og [[romersk mytologi|romernes]] [[Venus]]. Planeten Venus var for øvrig symbol for Astarte.

Astarte er dessuten både sammensmeltet, identisk og forvekslet med Baal´s kone [[Asherah]] og den eldre, kanaaneiske gudinnen [[Anat]], Baals søster og elskede.

===Liknende guddommer===
Lista viser guddommer som tilsvarer Astarte-gudinnen eller som låner til eller av forestillingene om henne.

* [[Inanna]], [[sumererne|sumerisk]] frukbarhets- og krigsgudinne, den viktigste av alle kvinnelige guddomer i [[Mesopotamia]]
* [[Istar]], akkadisk gudinne fra Mesopotamia, tilsvarer Innana
* [[Anat]], semittisk gudinne
* [[Astar]], guddom fra [[Abyssinia]] i dagens Etiopia
* [[Athar]], guddom knyttet til regn og fruktbarhet i sørlige deler av Arabia
* [[Asherah]], [[Jahve|Baal´]]s kone
* [[Astaroth]], en jødisk-kristen [[demon]] og prins i [[Helvetet]]
* [[Afrodite]], kjærlighetsgudinne i gresk mytologi
* [[Venus]], kjærlighetsgudinne i romersk mytologi

==Astarte i egyptisk mytologi==
I [[egyptisk mytologi]] var gudinnen Astarte dronning av [[Jbeil|Byblos]] og datter til guden [[Ptah]]. Hun var gift med [[Set]]h. Astarte dukker først opp i [[Det gamle egypt]] i begynnelsen av [[det attende dynastiet]]. Hun ble dyrket som krigsgudinne av semittiske folk i nordvest.

Gudinnen [[Isis]] virket som beskytterske av Astartes sønn mens Astarte lette etter sin make, guden [[Osiris]]. Da Isis avslørte sin virkelige identitet fikk hun den pillaren som innesluttet sin døde make som gave.

==Astarte i Bibelen==
Gudinnen Astarte nevnes flere steder i [[Det gamle testamentet]] i [[Bibelen]]:
#[[Dommernes bok]] kapittel 2, vers 13 '': «De sviktet Herren og dyrket [[Ba’al]] og Astarte-bildene.»''
#Dom 3,7: ''«[[Israelitt]]ene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene.»''
#Dom 10,6: ''«Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene, [[Aram]]s, [[Sidon]]s og [[Moab]]s guder og [[ammonitt]]enes og [[filister]]nes guder. De vendte seg bort fra Herren og ville ikke tjene ham.»''<ref>[http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=JDG&chapter=10&verse=6#4 Bibelen: Dommerne, kapittel 10, blant annet «Ammonittene undertrykker Israel»] {{Wayback|url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=JDG&chapter=10&verse=6 |date=20071008185317 }}</ref>
#[[Første Samuelsbok]] kapitetl 7, vers 3: ''«[[Samuel (bibelsk person)|Samuel]] sa da til hele [[Israel]]s folk: «Hvis dere vender om til Herren av et helt hjerte, så få bort de fremmede gudene og Astarte-bildene! Vend hjertet til Herren og tjen ham! Så skal han fri dere fra filisterveldet.»''
#1 Sam 7,4: ''«Da skilte israelittene seg av med Ba’al-gudene og Astarte-bildene og tjente bare Herren.»''
#1 Sam 12,10: ''«Da ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra fiendene våre, så skal vi tjene deg.»''
#1 Sam 31,10: ''«Våpnene hans la de ned i Astarte-templet, og kroppen hengte de opp på muren i [[Bet-Sjean]].«''
#[[Første kongebok]] kapittel 11, vers 5: ''«Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til [[Milkom]], ammonittenes styggedom. »''
#1 Kong 11,33: ''«Dette gjør jeg fordi Salomo har forlatt meg og tilbedt sidonernes gudinne Astarte, moabittenes gud [[Kamosj]] og ammonittenes gud Milkom. Han har ikke gått på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne. Han har ikke holdt mine bud og lover, som hans far [[David av Israel|David]] gjorde.»''
#[[Andre kongebok]], kapittel 23, vers 13: ''«Også offerhaugene øst for Jerusalem, på sørsiden av Fordervelsens berg erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets avskyelige gudinne, for Kamosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom, ammonittenes styggedom.»''<ref>[http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=2KI&chapter=23&verse=13#11 Bibelen: Andre Kongebok, kapittel 2: «Josjia reformerer gudsdyrkelsen»] {{Wayback|url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=2KI&chapter=23&verse=13 |date=20071008190223 }}</ref>
Astarte nevnes i tillegg til dette mange ganger i Krønikerbøkene.

==Annen bruk av navnet==
*I nær fem år drev forsker og fysioterapeut Lillian Festevåg enkeltmannforetaket ''Astarte'' (2003–2007).<ref>
[http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article1940053.ece Aftenpostenartikkel om Lillian Festevågs Astarte]
</ref>
*Gudinnen Astarte er mytologisk inspirasjon til [[Astarte Education]], en alternativ skole i blant annet [[healing]] og reading som ble startet av Elisabeth Samnøy og prinsesse [[Märtha Louise]] i [[2007]].
* ''Astarte'' er dessuten navnet på en [[roman]] av den svenske forfatterinnen [[Karin Boye]] utgitt i [[1931]].
* Astarte er en type små [[musling]]er med tykt skall som lever i polare områder
* [[672 Astarte]] er en [[dvergplanet]]

== Litteratur ==
* [[Georges Émile Jules Daressy]]: ''Statues de divinités'' (CGC 38001-39384), vol. II, Cairo: Imprimerie de l'Institut français d'archéologie orientale, 1905
* Donald Harden: ''The Phoenicians'' (2nd ed., revised), London: Penguin, 1980, ISBN 0-14-021375-9
* Gerd Scherm, Brigitte Tast: ''Astarte und Venus. Eine foto-lyrische Annäherung'', 1996, ISBN 3-88842-603-0
* [[Jean-Pierre Thiollet]]: ''Je m'appelle Byblos'', 2005, ISBN 2 914 266 04 9

==Referanser==
<references/>
==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0304.html Oppslagsordet «Astarte» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk)]
* [https://runeberg.org/nfbb/0159.html Oppslagsordet «Astarte» i ''Nordisk familjebok'' fra 1904 (på svensk)]
* [https://runeberg.org/biblobok/0037.html Oppslagsordet «Astarte» i ''Biblisk ordbok för hemmet och skolan'' fra 1896 (på svensk)]
* [https://web.archive.org/web/20070928170706/http://www.blogging.no/blog.php/goyro/post/17553 Om gamle jødiske gudinner]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Vestsemittiske guddommer]]
[[Kategori:Fønikiske guddommer]]