Redigerer Asta Nielsen

{{Infoboks filmperson}} 
[[Fil:Asta Nielsen 1917.jpg|mini|Asta Nielsen (1917)]]
'''Asta Sophie Amalie Nielsen''' (født [[11. september]] [[1881]] i [[København]] i [[Danmark]], død [[25. mai]] [[1972]] på [[Frederiksberg]]) var en dansk skuespiller, en av [[stumfilm]]ens første og største stjerner og blant stumfilmens første sexsymboler. 

Hun ble utdannet på [[Det Kongelige Teaters Elevskole|Det kongelige Teaters elevskole]] og debuterte i 1902. I 1910 filmdebuterte hun i ''[[Afgrunden (stumfilm)|Afgrunden]]'', den markerte både Asta Nielsens og dansk stumfilms europeiske gjennombrudd. I 1912 flyttet hun til [[Tyskland]] hvor hun ble landets best betalte skuespiller. Med avbrudd arbeidet hun i Tyskland inntil hun, presset av det nazistiske styret flyttet tilbake til Danmark i 1937 hvor hun bodde til sin død i 1972.

== Unge år ==
Asta Nielsen ble født på [[Vesterbro]] i København, hennes far, Jens Christian Nielsen (1847–1895), var arbeider og moren, Ida Frederikke Petersen (1843–1912), var vaskekone. Asta utdannet seg til skuespiller ved Det kongelige teaters elevskole og debuterte i 1902 på Dagmarteateret, hvor hun ble inntil 1905. Fra 1908 til 1910 arbeidet hun ved [[Det ny Teater]] og hun turnerte også i Norge og [[Sverige]], men slo aldri riktig gjennom ved teateret.

== Filmkarriere ==
I 1910 debuterte hun i stumfilmen ''Afgrunden''. Den ble regissert av [[Peter Urban Gad|Urban Gad]], og filmen ble både Asta Nielsens og dansk films europeiske gjennombrudd. Etter ''Afgrunden'' spilte hun i ytterligere to filmer i Danmark, hvorpå hun flyttet til Tyskland og sammen med Urban Gad fikk stor suksess. Mot slutten av [[første verdenskrig]] dro hun tilbake til Danmark, men returnerte til Tyskland og fortsatte filmkarrieren. Asta Nielsen mestret imidlertid ikke [[lydfilm]]en, og hennes eneste lydfilm, ''Unmögliche Liebe'' (1932), ble ingen suksess.

[[Adolf Hitler]] ønsket å involvere Nielsen i [[propaganda]]en sin. I et personlig møte sa han: «''Jeg kan si tusen ord, og ingen forstår meg. Men en eneste bevegelse av Dem forstår hele verden.''» Nielsen bevarte imidlertid sin personlige integritet, og noe samarbeid med Hitler kom aldri på tale. Hun svarte: «''Mener De denne bevegelsen?''» og gjorde [[hitlerhilsen]]. Hitlers forhåpninger ble ingenting av.<Ref>Folke Schimanski: ''Berlin'' (s. 225), Historiska media, ISBN 978-91-85873-5</ref> [[Greta Garbo]] uttalte om Asta Nielsen at når det gjaldt uttrykk og bredde, «''så er jeg ingenting sammenlignet med henne''». 
[[Fil:Asta-Nielsen-Haus_Vitte_Hiddensee.jpg|thumb|left|Asta Nielsens «fiskerhus» på Hiddensee.]]
I perioden 1925-33 ble Nielsens iøynefallende «fiskerhus» på ferieøyen Hiddensee (åpent for besøkende)<ref>[http://www.asta-nielsen-haus.de/ Asta Nielsens fiskerhus på Hiddensee]</ref> sentrum for en større gruppe kunstnere. Asta Nielsen omtales i boken ''Det 20. århundrede – De 100 mest betydningsfulde personer i Danmark''.

== Senere karriere ==
Asta Nielsen flyttet tilbake til Danmark for godt i 1937 og arbeidet med opplesninger i radio, skrev en selvbiografi og noen noveller. I 1968 skrev, instruerte og produserte hun en selvbiografisk film, ''Asta Nielsen'', da hun var misfornøyd med den [[Henrik Stangerup]] hadde produsert om hennes liv.

== Privatliv ==
Asta Nielsen var gift tre ganger, men i sin [[selvbiografi]] ''Den tiende [[muse]]'' omtalte hun verken sin datter eller sine ekteskap.<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=astanielsen «Asta Nielsen», ''gravsted.dk]</ref> Første ektemann var Urban Gad (1879-1947) som hun var gift fra 1912 til [[skilsmisse]]n i 1918.<ref>Poul Malmkjær: ''Asta: mennesket, myten og filmstjernen'' (s. 107 og 184), forlaget P. Haase, København 2000, ISBN 87-559-1132-3</ref> I 1919 giftet hun seg med den svenske reserveløytnanten Ferdinand Wingårdh som hun skilte seg fra i 1923.<ref>Poul Malmkjær: ''Asta: mennesket, myten og filmstjernen'' (s. 201-02)</ref>  I årene 1923-36 bodde hun sammen med den russiske skuespilleren Gregorij Chmara. I 1970 giftet hun seg på [[Frederiksberg kommune|Frederiksberg rådhus]] med kunsthandleren Anders Christian Theede (1899-1988). 

I 1901 hadde hun fått datteren Jesta – men fortalte aldri hvem faren var. Jesta ble levert på et [[barnehjem]], men en måned senere hentet Asta Nielsen barnet igjen på oppfordring av sin mor som sa:  «''I vår familie gir vi ikke bort barn.''» Jesta vokste opp hos sin mormor og fikk først kontakt med sin mor langt oppe i tenårene, da morens karriere var på sitt høyeste, og datteren kom i veien. Smerten over dette fulgte Jensa hele livet. Hennes mor bosatte seg på Peter Bangsvej 61. Våren 1966 traff forfatteren [[Henrik Stangerup]] divaen i et middagsselskap, «''84 år og frisk som en 40-åring''», skrev han i sin [[posthum]]e [[essay]]-samling ''Tværtimod''. Han ønsket å lage en [[kortfilm]] med og om henne, men det skar seg raskt da han kom i skade for å kalle henne «fru Nielsen». Hun opplyste straks at han fikk kalle henne enten «fru Asta Nielsen» eller ''die Asta'' som tyskerne gjorde. «''«Fru Nielsen» kan De kalle [[renholder]]en min.''» Prosjektet strandet fullstendig da Stangerup nektet å klippe i scenene.<ref>[https://www.berlingske.dk/kultur/den-foerste-diva Dorte Myhre: «Den første diva»,] ''[[Berlingske]]'' 15. august 2003</ref> 
[[Fil:Asta_Nielsen_collage.jpg|thumb|Selvportrett fra 1960-tallet.]]
Jesta tok sitt liv 12. oktober 1964 etter at mannen hennes, Paul Vermehren, omkom i en [[bilulykke]]. Asta Nielsen døde i 1972 på [[Frederiksberg Hospital]] der hun var innlagt etter å ha brukket et bein. Hun er begravd i fellesgraven på [[Vestre kirkegård (København)|Vestre kirkegård]], der også datteren og svigersønnen hennes er begravd.<ref>[http://knerger.de/html/nielsenaschauspieler_33.html Bilde av Asta Nielsens grav]</ref>

I 1994 ble Mosestien ved siden av [[Nordisk Film]] i [[Valby]] - kjent fra de danske filmene om [[Olsen-banden]] - omdøpt til Asta Nielsen strædet.<ref>[https://clausib.blogspot.com/2012/12/asta-nielsen-strdet-valby-tidligere.html Asta Nielsen-stredet i Valby, København]</ref> Eva Tind laget i 2016 en [[dokumentarfilm]] om stumfilmstjernen. Det finnes en [[dødsmaske]] av Asta Nielsen som er i Torben Skjødt Jensens eie.<ref>[https://www.ekkofilm.dk/anmeldelser/en-rod-lober-asta-nielsen/ Brian Petersen: ''En rød løber for Asta Nielsen'', filmanmeldelse 12. september 2016]</ref> Jensen laget en portrettfilm om Nielsen i 2003, ''Den talende muse'', basert på [[lydopptak]] av telefonsamtaler mellom Nielsen og hennes venn Frede Schmidt i årene 1957-59.<ref>[https://filmcentralen.dk/grundskolen/film/den-talende-muse ''Den talende muse'', 2003]</ref>

== Filmografi ==
{|
|-
| valign="top" | 
* ''[[Afgrunden (stumfilm)|Afgrunden]]'' (som Magda Vang; instruktør [[Peter Urban Gad|Urban Gad]], 1910) (Danmark)
* Der fremde Vogel (som May; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
* ''[[Balletdanserinden (stumfilm)|Balletdanserinden]]'' (som Camille Flavier, balletdanserinde; instruktør [[August Blom]], 1911) (Danmark)
* In dem grossen Augenblick (som Annie, hushjelp; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
* ''[[Den sorte Drøm]]'' (som Stella, cirkusdanserinde; instruktør Urban Gad, 1911) (Danmark)
* ''Heisses Blut'' (som Jonna; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
* ''Zigeunerblut'' (som sigøynerkvinnen Luscha; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
* ''Nachtfalter'' (som Olga / frk. Yvonne; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
* ''[[Die Verräterin]]'' (som Yvonne, de Bougivals datter; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
* ''[[Die arme Jenny]]'' (som Jenny; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
* ''[[Dødsdansen (1912)|Dødsdansen]]'' (som Bella; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
* ''Das Mädchen ohne Vaterland'' (som Zidra; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
* ''Wenn die Maske fällt'' (som Sanna; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
* ''Die Kinder des Generals'' (som Thekla, generalens datter; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
* ''Zu Tode gehetzt'' (som Paula Müller; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
* ''Die Macht des Goldes'' (som Creszenz, Mutter Fitzingers datter; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
* ''Die Suffragette'' (som Nelly; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
* ''[[Die Filmprimadonna]]'' (som Ruth Breton; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
* ''Die Sünden der Väter'' (som Hanna, Meyers datter; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
* ''Jugend und Tollheit'' (som Jesta Müller; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
* ''Der Tod in Sevilla'' (som Juanita; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
* ''Komödianten'' (som Kamma; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
* ''S. 1.'' (som Gertrud, generalens datter; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
* ''[[Engelein]]'' (som Jesta; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
* ''[[Die weissen Rosen]]'' (som Hedda Frank; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
* ''Das Feuer'' (som Wanda Petry, skolerytterske; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
| valign="top" |
* ''Das Kind ruft'' (som Elena; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
* ''[[Vordertreppe und Hintertreppe]]'' (som Sabine; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
* ''[[Zapatas Bande]]'' (instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
* ''Die Tochter der Landstrasse'' (som Zirzi; instruktør Urban Gad, 1915) (Tyskland)
* ''[[Die falsche Asta Nielsen]]'' (som Asta Nielsen (seg selv) & Bolette; instruktør Urban Gad, 1915) (Tyskland)
* ''Das Versuchskaninchen'' (som Jesta; instruktør Edmund Edel, 1916) (Tyskland)
* ''[[Das Liebes-ABC]]'' (som Lis; instruktør Magnus Stifter, 1916) (Tyskland)
* ''Engeleins Hochzeit'' (som Jesta; instruktør Urban Gad, 1916) (Tyskland)
* ''Die ewige Nacht'' (som Marta, en blind pike; instruktør Urban Gad, 1916) (Tyskland)
* ''[[Dora Brandes]]'' (som Dora Brandes; instruktør Magnus Stifter, 1916) (Tyskland)
* ''[[Die Börsenkönigin]]'' (som Helene Netzler, kobbermineeje; instruktør Edmund Edel, 1916) (Tyskland)
* ''Aschenbrödel'' (som Lotte; instruktør Urban Gad, 1917) (Tyskland)
* ''Das Waisenhauskind'' (som Esther; instruktør Walter Schmidthässler, 1917) (Tyskland)
* ''[[Das Eskimobaby]]'' (som Ivigtut; instruktør Walter Schmidthässler, 1918) (Tyskland)
* ''Im Lebenswirbel'' (som Margit; instruktør Heinz Schall, 1918) (Tyskland)
* ''Die Rose der Wildnis'' (som Wanda; instruktør Walter Schmidthässler, 1918) (Tyskland)
* ''Mod Lyset'' (som komtesse Ysabel, grevinnens datter; instruktør [[Holger-Madsen]], 1919) (Danmark)
* ''Das Ende vom Liede'' (som Dora, fru von Warens datter; instruktør Willy Grunwald, 1919) (Tyskland)
* ''[[Nach dem Gesetz]]'' (som Sonja Waler, journalist, Erichs søster; instruktør Willy Grunwald, 1919) (Tyskland)
* ''Rausch'' (som Henriette; instruktør [[Ernst Lubitsch]], 1919) (Tyskland)
* ''[[Der Reigen]]'' (som Elena; instruktør [[Richard Oswald]], 1920) (Tyskland)
* ''Steuermann Holk'' (som Isabella Bouflon; instruktør Ludwig Wolff, 1920) (Tyskland)
* ''[[Kurfürstendamm (film)|Kurfürstendamm]]'' (som piken Lissy og kokkepiken Marie; instruktør Richard Oswald, 1920) (Tyskland)
* ''[[Graf Sylvains Rache]]'' (som Madeleine; instruktør Willy Grunwald, 1920) (Tyskland)
* ''[[Hamlet (1921)|Hamlet]]'' (som Prins Hamlet; Svend Gade, instruktør Heinz Schall, 1921) (Tyskland) også som producent
* ''Die geliebte Roswolskys'' (som Mary Verhag; instruktør Felix Basch, 1921) (Tyskland)
| valign="top" |
* ''Irrende Seelen'' (som Nastasja Barashkova; instruktør [[Carl Froelich]], 1921) (Tyskland)
* ''Der Absturz'' (som Kaja Falk; instruktør Ludwig Wolff, 1922) (Tyskland)
* ''Fräulein Julie'' (som Julie; instruktør Felix Basch, 1922) (Tyskland)
* ''Brigantenrache'' (som Anica, en dalmatisk bondepike; instruktør Reinhard Bruck, 1922) (Tyskland)
* ''Vanina'' (som Vanina, guvernørens datter; instruktør Arthur von Gerlach, 1922) (Tyskland)
* ''Erdgeist'' (som Lulu; instruktør Leopold Jessner, 1923) (Tyskland)
* ''[[Die Tänzerin Navarro]]'' (som Carmencita Navarro; instruktør Ludwig Wolff, 1923) (Tyskland)
* ''I.N.R.I. – Ein film der Menschlichkeit'' (som Maria Magdalene; instruktør [[Robert Wiene]], 1923) (Tyskland)
* ''Das Haus am Meer'' (som Teresa, Enricos hustru; instruktør Fritz Kauffmann, 1924) (Tyskland)
* ''Die Schmetterlingsschlacht'' (som Rosi; instruktør Franz Eckstein, 1924) (Tyskland)
* ''Die Frau im Feuer'' (som Josefine; instruktør Carl Boese, 1924) (Tyskland)
* ''Lebende Buddhas'' (som kvinne fra Tibet; instruktør [[Paul Wegener]], 1924) (Tyskland)
* ''[[Bak gledens maske|Die freudlose gasse]]'' (som Maria Lechner; instruktør [[G.W. Pabst]], 1925) (Tyskland)
* ''Athleten'' (som Prinsesse Wanda; instruktør Friedrich Zelnik, 1925) (Tyskland)
* ''[[Hedda Gabler (1924)|Hedda Gabler]]'' (som Hedda, Tesmans hustru; instruktør Franz Eckstein, 1925) (Tyskland)
* ''Laster der Menschheit'' (som Tamara, das Experiment; instruktør Rudolf Meinert, 1926) (Tyskland)
* ''Die Gesunkenen'' (som Anna, Grossers kone; instruktør [[Rudolf Walter-Fein]], 1926) (Tyskland)
* ''Dirnentragödie'' (som Auguste, en eldre prostituert; instruktør [[Bruno Rahn]], 1927) (Tyskland)
* ''Gehetzte Frauen'' (som Clarina, sangerinne; instruktør Richard Oswald, 1927) (Tyskland)
* ''Kleinstadtsünder'' (som Selma Karchow; instruktør Bruno Rahn, 1927) (Tyskland)
* ''Das gefährliche Alter'' (som Elsie, Lindners hustru; instruktør Eugen Illes, 1927) (Tyskland)
* ''Unmögliche Liebe'' (som Vera Holgk; instruktør Erich Waschneck, 1932) (Tyskland)
* ''Asta Nielsen'' (som Asta Nielsen; Asta Nielsen, 1968) (Danmark) også som instruktør og manuskriptforfatter
* ''Die Asta – portræt af Asta Nielsen'' (som Asta Nielsen; instruktør Jørgen Roos, Ib Rehné, 1995) (Danmark)
|}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* [http://www.kvinfo.dk/side/170/bio/873/ Om Asta Nielsen, fra ''Dansk kvindebiografisk leksikon'']
* [http://www.dfi.dk/FaktaOmFilm/Nationalfilmografien/nfperson.aspx?id=6973 Om Asta Nielsen, fra Det danske filminstitut]
* [http://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/asta-nielsen/ Asta Nielsen] i FemBio.
* {{DHM-HdG|Bio=asta-nielsen|Titel=Asta Nielsen|Autor=Christina Hoor}}

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Asta}}
[[Kategori:Danske skuespillere]]
[[Kategori:Personer fra København]]