Redigerer Aslaug Groven Michaelsen

{{infoboks biografi}} 
'''Aslaug Groven Michaelsen''' (1926–2017)<ref>[http://www.stangeavisa.no/debatt/meninger/aslaug-groven-michaelsen-til-minne ''Stangeavisa:'' Aslaug Groven Michaelsen til minne]{{Død lenke}}</ref><ref>[http://www.h-a.no/kultur/en-saerpreget-stemme-har-stilnet En særpreget stemme har stilnet] {{Wayback|url=http://www.h-a.no/kultur/en-saerpreget-stemme-har-stilnet |date=20171201040123 }}; Hamar Arbeiderblad 23. november 2017]</ref><ref>http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/aslaug-groven-michaelsen-er-dod#.WnREf3xG2ic  </ref> var en norsk skjønnlitterær forfatter, filolog (fagkrets engelsk, nordisk og spansk), litteraturforsker og kulturarbeider. Fra 1980 til 1996 var hun professor i nordisk litteratur ved [[Universitetet i Trondheim]]. Hun var gift med lektor mag.art. Per Michaelsen som var tilsatt ved latinskolen i Drammen (i dag Drammen videregående skole) og siden ved [[Hamar katedralskole]].

== Romaner, essays, erindringsbøker ==
Hun debuterte med romanen ''Draugen ler'' i 1953, om streberen Olav Aure. Gjennombruddet kom med [[Bryllupet på «Arken»]], 1955, som skildrer et kunstnermiljø og de konflikter som kan oppstå mellom kunstneren og «borgeren». Samme år holdt hun foredraget «Abraham i sandkassa eller misforstått aktivitet» som siden ble trykt i essaysamlingen ''Korsvei'' (1964).

''[[Som rever blant ruiner]]'' (1959) berører religiøse problemstillinger. ''Hvor svalene bor'' fra 1961 skildrer livet i en studentbrakke. Essaysamlingen ''Korsvei'' omhandler noen av Aslaug Groven Michaelsens mest sentrale problemstillinger. ''De som var 14'' (1968) skildrer representanter for den generasjonen som opplevde å få ungdomstida preget av annen verdenskrig. Serien av erindringsbøker, som begynner med ''Atta i kunstnerhuset'', kaster lys over Groven Michalsens egen bakgrunn og miljø, med  nærbilder av bl.a. [[Ingeborg Refling Hagen]] (som var søster av hennes mor, Ragna) og av faren, komponisten [[Eivind Groven]]. Den siste boka i serien på i alt 7 bøker, ''Bestemor blir pendler'', kom i 2008. 6. bind avsluttes med en oversikt over produksjonen og  en kortfattet presentasjon av forfatterskapet fram til utgivelsesåret. Jf. "Ild igjen" s.309-14.

== Suttungarbeid ==
Aslaug Groven Michaelsen samarbeidet i mange år med sin mors søster [[Ingeborg Refling Hagen]] om hennes kulturarbeid [[Suttung]] i Oslo og på [[Tangen]]. I [[1950]] var hun med på å grunnlegge den første barnesuttunggruppa på Simensbråten i Oslo.(Se Ingeborg Refling Hagens bok ''Løftet må holdes''.) Groven Michaelsen har også drevet lesesirkler og har holdt innledninger til, og vært instruktør ved, [[Suttungteateret]]. Flere av hennes innledningsforedrag ved Suttungteaterets forestillinger er utgitt i bokform under samletittelen ''Velkommen til samarbeid''. Etter Refling Hagens død var Groven Michaelsen sentral i teaterets videre drift. Hun bidro også til etableringen av Ingeborgmuseet på Tangen og forlaget Krystalline.

== Forskning ==
Hennes innsats som forsker har særlig vært konsentrert om [[Henrik Wergeland]]s diktning, men tar også for seg blant andre [[Hans E. Kinck]], [[Henrik Ibsen]], [[Gunnar Heiberg]] og [[Rolf Jacobsen]]. Avhandlingen ''Den gyldne lenke'' (1977) drøfter [[romantikken|romantikkbegrepet]] og setter det inn i et litteraturhistorisk og idehistorisk perspektiv. Med forankring i moderne spansk litteraturteori gir Groven Michaelsen dertil  analyser av tekster fra nordisk romantikk, av [[N.F.S. Grundtvig]], [[Carl Jonas Love Almquist]] og Henrik Wergeland med hovedvekt på den siste. Undersøkelsen av Henrik Wergelands ''[[Jan van Huysums Blomsterstykke]]'' er spesielt omfattende og nyskapende. Hun har også gjort et pionérarbeid med sine studier i Wergelands farsediktning. I ''Forfatternes litteraturhistorie'' og siste utgave av ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' er hun ansvarlig for bidragene om Hans E Kinck.

== Bibliografi (et utvalg) ==
=== Romaner ===
:''Draugen ler'' – 1953 
:''[[Bryllupet på «Arken»]]'' – 1955 
:''[[Som rever blant ruiner]]'' – 1959 
:''Hvor svalene bor'' – 1961 
:''De som var 14'' – 1968 
:''Mathias Orre som jeg kjente ham'' – 1969 
:''Gjør det, mamma!'' – 1981 
:''Lektor i tre stadier'' – 1983 
:''Havfruen og hjulet'' – 1987

=== Noveller ===
:''En annen kvinne'' – 1974 

=== Skuespill ===
:''Berg et tre, lille ordfører'' – 1994 

=== Barnebøker ===
:''Even gutt og Betsy jente'' – 1997

=== Essays ===
:''Korsvei'' – 1964 
:''Kjetterier om diktning og sannsynlighet'' – 1969 
:''På vegne av livet'' – 1971 
:''Kjetterier om vitenskapens mytologier'' – 1982 
:''Kunstverket spøker'' – 1993 
:''Til minne om en velferdstat'' – 1996.

=== Memoarer ===
:''Atta i kunstnerhuset'' – 1988 
:''Fakkelen'' – 1990 
:''Den gyngende bro'' – 1993 
:''Pegasus på vårslepp'' – 2000
:''Skjebneår'' – 2002
:''Ild igjen!'' – 2004
:''Bestemor blir pendler'' – 2008

=== Avhandlinger ===

:''Den gyldne lenke. Norsk litteraturutvikling og det harmoniske imperativ'' –  1977 (Inneholder bl.a. en grunnleggende analyse av Wergeland:''Jan van Huysums Blomsterstykke'')
:''Ibsens Bygmester Solness som tidsdiagnose'' – 1982 
:''En plassering av Gunnar Heibergs ungdomslyrikk'' – 1983 
:''En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning'' (3 bind) – 1987-2002
:''Ingeborg Refling Hagen som teaterbygger'' – 1990 
:''Pressekritisk tradisjon i norsk dramatikk'' – 1995

== Litteratur ==
* Gunnar A. Steen (red.): ''Apalen – festskrift til Aslaug Groven Michaelsen''. Tangen, 1997.
Inneholder bibliografi.
* "Bryllupet på "Arken" en mytopoetisk roman fra 1950-årene", i "Apalen" s. 63-132. museet 1997

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* «Sterk og ren av hjertet : Aslaug Groven Michaelsen 1926-2017) er gått bort». [[Vigdis Ystad]] i ''Klassekampen'' 24. november 2017

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Filmperson}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Michaelsen, Aslaug Groven}}
[[Kategori:Norske litteraturprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved NTNU]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske novellister]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]