Vis kilden til Asia

<div style="float: right; margin: 0 0 1em 2em; width: 20em; text-align: right; font-size: 0.86em; line-height: normal;"><!-- start of floated right section -->
<div style="border: 1px solid #ccd2d9; background: #f0f6fa; text-align: left; padding: 0.5em 1em; text-align: center;"><!-- start of slate grey box -->
<big>'''Asia'''</big>
<div align=center>
[[Fil:LocationAsia.png|190px|Verdenskart med Asia i grønt]]
</div>
{| style="text-align: left; table-layout: auto; border-collapse: collapse; padding: 0; font-size: 100%;" cellspacing="0" cellpadding="0"
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Areal
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 45 247 045 [[km²]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Folkemengde
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 4 776 012 468
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Land
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 47
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Territorier
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 4
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Subregioner
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 1.Nord-Asia 
Sør-Asia
Øst-Asia 
Vest-Asia 
Sørøst-Asia
Sørvest-Asia 
India
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Språk
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | [[Austronesiske språk]]<br>[[Indoiranske språk]]<br>[[Semittiske språk]]<br>[[Sino-tibetanske språk|Sinotibetanske språk]]<br>[[Tyrkiske språk]] m.fl.
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Største byer
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | <br />1. [[Tokyo]]<br />2. [[New Delhi]] <br />3. [[Shanghai]]<br />4. [[Dhaka]]<br />5. [[Beijing]]<br />6. [[Mumbai]]<br />7. [[Osaka]]<br />8. [[Chongqing]]<br />9. [[Karachi]]
|-
|}
</div><!-- termina tabla de resumen continental -->
</div><!-- termina instrucción de flotado a la derecha, el artículo comienza aquí -->
[[Fil:Asia satellite orthographic.jpg|thumb|Satellittbilde av Asia ]]
[[Fil:Populous_Asia_(physical,_political,_population)_with_legend.jpg|thumb|Kart over Asias mest folkerike deler.]]
[[Fil:Asia-map.png|thumb|Politisk kart over Asia uten [[Midtøsten]].]]
{{Andrebetydninger}}
'''Asia''' er både den største og den mest folkerike [[verdensdel]]en, med cirka 30 % av landmassen og 59 % av folkemengden på [[Jorden]]. Den består av den østlige delen av kontinentet [[Eurasia]] med tilliggende øyer, og er omgitt av [[Europa]], [[Svartehavet]], [[Middelhavet]] og [[Afrika]] i vest, [[Indiahavet]] i sør, [[Stillehavet]] i øst og [[Nordishavet]] i nord.<ref>Nield, Ted: [http://www.geolsoc.org.uk/en/Education%20and%20Careers/Ask%20a%20Geologist/Continents%20Supercontinents%20and%20the%20Earths%20Crust/Continental%20Divide «Continental Divide»]. ''Geological Society''.</ref><ref>Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): ''[https://books.google.com/books?id=C2as0sWxFBAC&printsec=frontcover&dq=The+Myth+of+Continents:+A+Critique+of+Metageography&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwimv6SUrIvUAhWCSSYKHRJODr0Q6AEIIjAA#v=onepage&q=The%20Myth%20of%20Continents%3A%20A%20Critique%20of%20Metageography&f=false The Myth of Continents: A Critique of Metageography]'', [[University of California Press]], ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»</ref>

== Stater og territorier ==
Tabellen viser [[FN]]s estimater for 1. juli 2023:India
{| class="wikitable sortable"
! [[FNs medlemsland|Selvstendige land]]:
! [[Folketall]]
! [[Areal]] km²
! [[Hovedstad]]
|-
| {{Flagg|India}} [[India]]
| align="right" | {{formatnum:1428627663}}
| align="right" | {{formatnum:3287590}}
| [[New Delhi]]
|-
| {{Flagg|Kina}} [[Kina]]
| align="right" | {{formatnum:1425671352}}
| align="right" | {{formatnum:9706961}}
| [[Beijing]]
|-
| {{Flagg|Indonesia}} [[Indonesia]]
| align="right" | {{formatnum:277534122}}
| align="right" | {{formatnum:1904569}}
| [[Jakarta]]
|-
| {{Flagg|Pakistan}} [[Pakistan]]
| align="right" | {{formatnum:240485658}}
| align="right" | {{formatnum:881912}}
| [[Islamabad]]
|-
| {{Flagg|Bangladesh}} [[Bangladesh]]
| align="right" | {{formatnum:172954319}}
| align="right" | {{formatnum:147570}}
| [[Dhaka]]
|-
| {{Flagg|Japan}} [[Japan]]
| align="right" | {{formatnum:123294513}}
| align="right" | {{formatnum:377930}}
| [[Tokyo]]
|-
| {{Flagg|Filippinene}} [[Filippinene]]
| align="right" | {{formatnum:117337368}}
| align="right" | {{formatnum:342353}}
| [[Manila]]
|-
| {{Flagg|Vietnam}} [[Vietnam]]
| align="right" | {{formatnum:98858950}}
| align="right" | {{formatnum:331212}}
| [[Hanoi]]
|-
| {{Flagg|Iran}} [[Iran]]
| align="right" | {{formatnum:89172767}}
| align="right" | {{formatnum:1648195}}
| [[Teheran]]
|-
| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]] ([[Anatolia]])
| align="right" | {{formatnum:73313297}}
| align="right" | {{formatnum:759687}}
| [[Ankara]]
|-
| {{Flagg|Thailand}} [[Thailand]]
| align="right" | {{formatnum:71801279}}
| align="right" | {{formatnum:513120}}
| [[Bangkok]]
|-
| {{Flagg|Burma}} [[Myanmar]]
| align="right" | {{formatnum:54577997}}
| align="right" | {{formatnum:676578}}
| [[Nay Pyi Taw]]
|-
| {{Flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]]
| align="right" | {{formatnum:51784059}}
| align="right" | {{formatnum:100210}}
| [[Seoul]]
|-
| {{Flagg|Irak}} [[Irak]]
| align="right" | {{formatnum:45504560}}
| align="right" | {{formatnum:438317}}
| [[Bagdad]]
|-
| {{Flagg|Afghanistan}} [[Afghanistan]]
| align="right" | {{formatnum:42239854}}
| align="right" | {{formatnum:652230}}
| [[Kabul]]
|-
| {{Flagg|Saudi-Arabia}} [[Saudi-Arabia]]
| align="right" | {{formatnum:36947025}}
| align="right" | {{formatnum:2149690}}
| [[Riyadh]]
|-
| {{Flagg|Russland}} [[Russland]] ([[Sibir]])
| align="right" | {{formatnum:36695782}}
| align="right" | {{formatnum:13132779}}
| [[Moskva]]
|-
| {{Flagg|Usbekistan}} [[Usbekistan]]
| align="right" | {{formatnum:35163944}}
| align="right" | {{formatnum:447400}}
| [[Tasjkent]]
|-
| {{Flagg|Jemen}} [[Jemen]]
| align="right" | {{formatnum:34449825}}
| align="right" | {{formatnum:527968}}
| [[Sana]]
|-
| {{Flagg|Malaysia}} [[Malaysia]]
| align="right" | {{formatnum:34308525}}
| align="right" | {{formatnum:330803}}
| [[Kuala Lumpur]]
|-
| {{Flagg|Nepal}} [[Nepal]]
| align="right" | {{formatnum:30896590}}
| align="right" | {{formatnum:147181}}
| [[Katmandu]]
|-
| {{Flagg|Nord-Korea}} [[Nord-Korea]]
| align="right" | {{formatnum:26160821}}
| align="right" | {{formatnum:120538}}
| [[Pyongyang]]
|-
| {{Flagg|Syria}} [[Syria]]
| align="right" | {{formatnum:23227014}}
| align="right" | {{formatnum:185180}}
| [[Damaskus]]
|-
| {{Flagg|Sri Lanka}} [[Sri Lanka]]
| align="right" | {{formatnum:21893579}}
| align="right" | {{formatnum:65610}}
| [[Colombo]]
|-
| {{Flagg|Kasakhstan}} [[Kasakhstan]]
| align="right" | {{formatnum:19606633}}
| align="right" | {{formatnum:2724900}}
| [[Astana]]
|-
| {{Flagg|Kambodsja}} [[Kambodsja]]
| align="right" | {{formatnum:16944826}}
| align="right" | {{formatnum:181035}}
| [[Phnom Penh]]
|-
| {{Flagg|Jordan}} [[Jordan]]
| align="right" | {{formatnum:11337052}}
| align="right" | {{formatnum:89342}}
| [[Amman]]
|-
| {{Flagg|Aserbajdsjan}} [[Aserbajdsjan]]
| align="right" | {{formatnum:10412651}}
| align="right" | {{formatnum:86600}}
| [[Baku]]
|-
| {{Flagg|Tadsjikistan}} [[Tadsjikistan]]
| align="right" | {{formatnum:10143543}}
| align="right" | {{formatnum:143100}}
| [[Dusjanbe]]
|-
| {{Flagg|De forente arabiske emirater}} [[De forente arabiske emirater]]
| align="right" | {{formatnum:9516871}}
| align="right" | {{formatnum:83600}}
| [[Abu Dhabi]]

|-
| {{Flagg|Israel}} [[Israel]] 
| align="right" | {{formatnum:9174520}}
| align="right" | {{formatnum:20770}}
| [[Tel Aviv]]/[[Jerusalem]]
|-
| {{Flagg|Laos}} [[Laos]]
| align="right" | {{formatnum:7633779}}
| align="right" | {{formatnum:236800}}
| [[Vientiane]]
|
|-
| {{Flagg|Kirgisistan}} [[Kirgisistan]]
| align="right" | {{formatnum:6735347}}
| align="right" | {{formatnum:199951}}
| [[Bisjkek]]
|-
| {{Flagg|Turkmenistan}} [[Turkmenistan]]
| align="right" | {{formatnum:6516100}}
| align="right" | {{formatnum:488100}}
| [[Aşgabat]]
|-
| {{Flagg|Singapore}} [[Singapore]]
| align="right" | {{formatnum:6014723}}
| align="right" | {{formatnum:710}}
| [[Singapore]]
|-
| {{Flagg|Libanon}} [[Libanon]]
| align="right" | {{formatnum:5353930}}
| align="right" | {{formatnum:10452}}
| [[Beirut]]
|-
| {{Flagg|Oman}} [[Oman]]
| align="right" | {{formatnum:4644384}}
| align="right" | {{formatnum:309500}}
| [[Muskat]]
|-
| {{Flagg|Kuwait}} [[Kuwait]]
| align="right" | {{formatnum:4310108}}
| align="right" | {{formatnum:17818}}
| [[Kuwait]]
|
|-
| {{Flagg|Georgia}} [[Georgia]]
| align="right" | {{formatnum:3728282}}
| align="right" | {{formatnum:69700}}
| [[Tbilisi]]
|-
| {{Flagg|Mongolia}} [[Mongolia]]
| align="right" | {{formatnum:3447157}}
| align="right" | {{formatnum:1564110}}
| [[Ulan Bator]]
|-
| {{Flagg|Armenia}} [[Armenia]]
| align="right" | {{formatnum:2777970}}
| align="right" | {{formatnum:29743}}
| [[Jerevan]]
|-
| {{Flagg|Qatar}} [[Qatar]]
| align="right" | {{formatnum:2716391}}
| align="right" | {{formatnum:11586}}
| [[Doha]]
|-
| {{Flagg|Bahrain}} [[Bahrain]]
| align="right" | {{formatnum:1485509}}
| align="right" | {{formatnum:765}}
| [[Manama]]
|-
|{{flagg|Kypros}} [[Republikken Kypros|Kypros]]
| align="right" |1 373 900
| align="right" |9 251
|[[Nikosia]]
|-
| {{Flagg|Øst-Timor}} [[Øst-Timor]]
| align="right" | {{formatnum:1360596}}
| align="right" | {{formatnum:14874}}
| [[Dili]]
|-
| {{Flagg|Bhutan}} [[Bhutan]]
| align="right" | {{formatnum:787424}}
| align="right" | {{formatnum:38394}}
| [[Thimpu]]
|-
| {{Flagg|Maldivene}} [[Maldivene]]
| align="right" | {{formatnum:521021}}
| align="right" | {{formatnum:300}}
| [[Malé]]
|-
| {{Flagg|Brunei}} [[Brunei]]
| align="right" | {{formatnum:452524}}
| align="right" | {{formatnum:5765}}
| [[Bandar Seri Begawan]]
|-
| colspan=9 style="background:#eee;" | '''Andre områder:'''
|-
| {{Flagg|Taiwan}} [[Taiwan]]
| align="right" | {{formatnum:23923276}}
| align="right" | {{formatnum:36193}}
| [[Taipei]]
|-
| {{Flagg|Hong Kong}} [[Hongkong]]
| align="right" | {{formatnum:7491609}}
| align="right" | {{formatnum:1104}}
| [[Hongkong]]
|-
| {{Flagg|Palestina}} [[Palestina]]
| align="right" | {{formatnum:5371230}}
| align="right" | {{formatnum:6220}}
| [[Jerusalem]]
|-
| {{Flagg|Macao}} [[Macao]]
| align="right" | {{formatnum:704149}}
| align="right" | {{formatnum:30}}
| [[Macao]]
|-
! Sum
! style="text-align:right;" | {{formatnum:4776012468}}
! style="text-align:right;" | {{formatnum:45247045}}
! 
|}
*[[Øst-Trakia]] i Tyrkia ligger geografisk på [[Balkan]] i Europa. [[Anatolia]] utgjør den asiatiske delen av landet.
*Russlands områder vest for [[Uralfjellene]] ligger geografisk i Europa, se [[Europeisk Russland]]. Resten av landet ([[Sibir]]) utgjør [[Nord-Asia]].
*Kypros ligger geografisk i Asia, men er mer politisk og kulturelt nær Europa. Kypros er også medlem av den [[Den europeiske union|europeiske unionen]].
*Taiwan er [[Folkerett|folkerettslig]] ''de jure'' en del av Kina, men ''de facto'' en selvstyrt republikk.
*Hongkong og Macao er [[Kinas spesielle administrative regioner|spesielle administrative regioner]] som tilhører Kina.
*Palestina anerkjennes folkerettslig ''de jure'' som en selvstendig stat av 146 av FNs 193 medlemsland inkludert Norge.<ref>[https://worldpopulationreview.com/country-rankings/countries-that-recognize-palestine worldpopulationreview.com: Land som anerkjenner staten Palestina]</ref>

=== Andre områder ===
* [[Det britiske territoriet i Indiahavet]] (tilhører [[Storbritannia]])
* [[Paraceløyene]] i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
* [[Spratlyøyene]] i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
* [[Tibet]] (okkupert av Kina siden [[1950]]/[[1951]])

=== Største byer ===
Asias største byområder (urban agglomerations) med folketall estimert av [[CIA]] for 2023:<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ CIA The World Factbook: Countries. Estimater for 2023.]</ref>

{| class="wikitable"
|-
! By
! Land
! Innbyggere
|-
| [[Tokyo]]
| {{Flagg|Japan}} Japan
| align="right" | {{formatnum:37194000}}
|-
| [[New Delhi]]
| {{Flagg|India}} India
| align="right" | {{formatnum:32941000}}
|-
| [[Shanghai]]
| {{Flagg|Kina}} Kina
| align="right" | {{formatnum:29211000}}
|-
| [[Dhaka]]
| {{Flagg|Bangladesh}} Bangladesh
| align="right" | {{formatnum:23210000}}
|-
| [[Beijing]]
| {{Flagg|Kina}} Kina
| align="right" | {{formatnum:21766000}}
|-
| [[Mumbai]]
| {{Flagg|India}} India
| align="right" | {{formatnum:21297000}}
|-
| [[Osaka]]
| {{Flagg|Japan}} Japan
| align="right" | {{formatnum:19013000}}
|-
| [[Chongqing]]
| {{Flagg|Kina}} Kina
| align="right" | {{formatnum:17341000}}
|-
| [[Karachi]]
| {{Flagg|Pakistan}} Pakistan
| align="right" | {{formatnum:17236000}}
|-
| [[Istanbul]]
| {{Flagg|Tyrkia}} Tyrkia
| align="right" | {{formatnum:15848000}}
|-
| [[Manila]]
| {{Flagg|Filippinene}} Filippinene
| align="right" | {{formatnum:15667000}}
|-
| [[Kolkata]]
| {{Flagg|India}} India
| align="right" | {{formatnum:15333000}}
|-
| [[Guangzhou]]
| {{Flagg|Kina}} Kina
| align="right" | {{formatnum:14284000}}
|-
| [[Tianjin]]
| {{Flagg|Kina}} Kina
| align="right" | {{formatnum:14239000}}
|-
| [[Lahore]]
| {{Flagg|Pakistan}} Pakistan
| align="right" | {{formatnum:13979000}}
|-
| [[Bangalore]]
| {{Flagg|India}} India
| align="right" | {{formatnum:13608000}}
|-
| [[Shenzhen]]
| {{Flagg|Kina}} Kina
| align="right" | {{formatnum:13073000}}
|-
| [[Chennai]]
| {{Flagg|India}} India
| align="right" | {{formatnum:11776000}}
|-
| [[Jakarta]]
| {{Flagg|Indonesia}} Indonesia
| align="right" | {{formatnum:11249000}}
|-
| [[Bangkok]]
| {{Flagg|Thailand}} Thailand
| align="right" | {{formatnum:11070000}}
|-
| [[Hyderabad]]
| {{Flagg|India}} India
| align="right" | {{formatnum:10801000}}
|-
| [[Seoul]]
| {{Flagg|Sør-Korea}} Sør-Korea
| align="right" | {{formatnum:9988000}}
|-
| [[Nagoya]]
| {{Flagg|Japan}} Japan
| align="right" | {{formatnum:9569000}}
|-
| [[Teheran]]
| {{Flagg|Iran}} Iran
| align="right" | {{formatnum:9500000}}
|-
| [[Hồ Chí Minh]]
| {{Flagg|Vietnam}} Vietnam
| align="right" | {{formatnum:9321000}}
|-
| [[Kuala Lumpur]]
| {{Flagg|Malaysia}} Malaysia
| align="right" | {{formatnum:8622000}}
|-
| [[Bagdad]]
| {{Flagg|Irak}} Irak
| align="right" | {{formatnum:7711000}}
|-
| [[Hongkong]]
| {{Flagg|Hongkong}} Hongkong
| align="right" | {{formatnum:7711000}}
|-
| [[Riyadh]]
| {{Flagg|Saudi-Arabia}} Saudi-Arabia
| align="right" | {{formatnum:7682000}}
|}

== Demografi ==
Tabellene under viser [[FN]]s prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Asia og verden:<ref>[https://population.un.org/wpp/ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.]</ref>
[[Fil:United_Nations_geographical_subregions.png|miniatyr|[[FN]]s inndeling av verden i [[subregion]]er]]
{| class="wikitable sortable"
|-
! [[Subregion]]
! År 1950
! %
! År 2022
! %
! År 2100
! %
! Trend %
|-
| [[Sentrale Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|17395000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,26}}
| align="right"|{{Sorterbar|77040000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,63}}
| align="right"|{{Sorterbar|126077000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,70}}
| {{Økning}} 63,65
|-
|-
| [[Sørlige Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|475355000}}
| align="right"|{{Sorterbar|34,47}}
| align="right"|{{Sorterbar|2007550000}}
| align="right"|{{Sorterbar|42,51}}
| align="right"|{{Sorterbar|2433583000}}
| align="right"|{{Sorterbar|52,06}}
| {{Økning}} 21,22
|-
| [[Sørøst-Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|164798000}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,95}}
| align="right"|{{Sorterbar|681125000}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,42}}
| align="right"|{{Sorterbar|740740000}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,85}}
| {{Økning}} 8,75
|-
| [[Vestlige Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|51379000}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,73}}
| align="right"|{{Sorterbar|293720000}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|462574000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,90}}
| {{Økning}} 57,49
|-
| [[Øst-Asia|Østlige Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|670121000}}
| align="right"|{{Sorterbar|48,59}}
| align="right"|{{Sorterbar|1663200000}}
| align="right"|{{Sorterbar|35,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|911277000}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,50}}
| {{Nedgang}} 45,21
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Asia'''
| align="right"|{{Sorterbar|1379048000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|4722635000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|4674249000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| {{Nedgang}} 1,02
|}

{| class="wikitable sortable"
|-
! [[Verdensdel]]
! År 1950
! %
! År 2022
! %
! År 2100
! %
! Trend %
|-
| [[Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|227549000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,10}}
| align="right"|{{Sorterbar|1426736000}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,89}}
| align="right"|{{Sorterbar|3924421000}}
| align="right"|{{Sorterbar|37,92}}
| {{Økning}} 175,06
|-
|-
| [[Amerika]]
| align="right"|{{Sorterbar|330425000}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|1037140000}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,00}}
| align="right"|{{Sorterbar|1095426000}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,58}}
| {{Økning}} 5,62
|-
| [[Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|1379048000}}
| align="right"|{{Sorterbar|55,18}}
| align="right"|{{Sorterbar|4722635000}}
| align="right"|{{Sorterbar|59,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|4674249000}}
| align="right"|{{Sorterbar|45,16}}
| {{Nedgang}} 1,02
|-
| [[Europa]]
| align="right"|{{Sorterbar|549722000}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,99}}
| align="right"|{{Sorterbar|743556000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,32}}
| align="right"|{{Sorterbar|586515000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,67}}
| {{Nedgang}} 21,12
|-
| [[Oseania]]
| align="right"|{{Sorterbar|12578000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,50}}
| align="right"|{{Sorterbar|45039000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,56}}
| align="right"|{{Sorterbar|68712000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,66}}
| {{Økning}} 52,56
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Verden'''
| align="right"|{{Sorterbar|2499322000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|7975105000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|10349323000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| {{Økning}} 29,77
|}
I FNs statistikk er hele [[Russland]] lagt til Europa, mens hele [[Tyrkia]] og [[Kypros]] er lagt til Asia. [[Vest-Papua]] (Indonesia) som er en del av [[Melanesia]] er lagt til Asia, mens [[Hawaii]] (USA) og [[Påskeøya]] (Chile) som er deler av [[Polynesia]] er lagt til Amerika.

== Historie ==
=== Oldtiden ===
De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet.
Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i [[Jeriko]].
Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

=== Storrikene omkring år 750 ===

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det [[Det arabiske rike|arabiske kalifatet]]. Det strakte seg fra det nåværende [[Pakistan]] i øst, til [[Spania]] i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av [[Karl Martell]].

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs [[Silkeveien]], den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved [[Talas]] i [[751]] ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

=== Mongolrikene omkring år 1300 ===

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra [[Sovjetunionen]].<ref>International Geographic Encyclopaedia and Atlas. [[Springer Science+Business Media|Springer]], 24/11/1979 [https://books.google.com/books?id=KI-vCwAAQBAJ&pg=PR7&dq=international+geographic+encyclopedia+and+atlas&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwieoKSG5ojUAhUKJiYKHW5GDyYQ6AEIKTAB#v=onepage&q=international%20geographic%20encyclopedia%20and%20atlas&f=false]</ref> Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for [[Kina]]. Høvdingen [[Djengis Khan]] forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter [[Djengis Khan]]s død fortsatte erobringene, og selv [[Kina]] ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

=== Moderne tid (1800 – i dag) ===
Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større.
Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den [[andre verdenskrig]] har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. [[Det osmanske riket]] ble delt opp allerede før [[første verdenskrig]], men i [[Midtøsten]] og Sør-Asia styrte [[England]] og [[Frankrike]] fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i [[1947]], og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i [[Vietnam]].

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i [[1991]], da [[Sovjetunionen]] avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

== Økonomi ==
I [[2007]] estimerer man at [[Kina]] vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i [[bruttonasjonalprodukt]] ([[BNP]]) blir [[Japan]] Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av [[1980]] og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I [[1995]] var [[Japan]]s økonomi på størrelse med [[USA]]s og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at [[Kina]] vil passere [[Japan]] i [[2030]].

=== Naturressurser ===
Asia er det største [[kontinent]]et i verden og er rikt på naturressurser som [[Petroleum|olje]] og [[jern]].

Det er høy produktivitet innen [[jordbruk]], spesielt dyrking av [[ris]], noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

[[Skogbruk]] er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

=== Industri ===
[[Industri]]en i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i [[Kina]], [[Taiwan]], [[Japan]], [[Sør-Korea]] og [[Singapore]]. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias [[utviklingsland]] for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

=== Finans og annen næring ===
Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre ''outsourcing''-tjenester er i ferd med å bli store næringer i [[India]] og [[Filippinene]] på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias ''Silicon Valley'' på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

== Religion ==
Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. [[Hinduismen]] og [[buddhismen]] utviklet seg i India, mens [[jødedommen]], [[kristendommen]] og [[islam]] ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange [[sjamanisme|sjamanistiske]] tradisjoner og også mindre religioner som [[sikhisme]] og [[jainisme]].

== Språk ==
Følgende [[språkfamilie]]r har opprinnelse i Asia:
* [[Paleosibirske språk]]
* [[Altaiske språk]]
* [[Indoeuropeiske språk]]
* [[Hurrittisk]] (utdødd)
* [[Afroasiatiske språk]]
* [[Sumerisk språk|Sumerisk]] (utdødd)
* [[Dravidiske språk]]
* [[Nihali-språk]]
* [[Burusjaskisk]]
* [[Sinotibetanske språk]]
* [[Hmong-Mien]]
* [[Thai]]
* [[Andamanske språk]]
* [[Austroasiatiske språk]]
* [[Austronesiske språk]]
* [[Vietnamesisk]]
* [[Koreansk]]
* [[Japansk]]
* [[Ainu-språk]]

== Klima ==
Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en  viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

==Noter==
<references group='lower-alpha'/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050407063034/http://www.japan.starwarsguiden.net/ Japan.starwarsguiden.net – Nettsted med info om Japan og Asia]

{{Asia}}
{{Portal|Asia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Asia| ]]
[[Kategori:Verdensdeler]]
[[Kategori:Eurasia]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]