Redigerer Asbest

:''Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se [[Asbest (by)]].''
[[Fil:Asbestos with muscovite.jpg|right|thumb|Asbestfibre på [[muskovitt]]]]
'''Asbest''' er en gruppe fibrøse [[mineral]]er som består av [[hydrogen]]-[[magnesium]]-[[silikat]]er. Fibrene har vært kjent siden [[oldtiden]], men i 1985 ble asbest forbudt å bruke i bygninger og installasjoner da asbeststøv lett dras ned i lungene og kan lede til flere alvorlige sykdommer, særlig [[kreft]].<ref>https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/</ref>
[[Fil:White asbestos (Chrysotile).jpg|thumb|Chrysotil asbest]]
[[Fil:Asbestos fibres.jpg|thumb|Asbestfibre]] 

Asbest finnes i berggrunnen i Norge, men har aldri vært utvunnet kommersielt. Asbestmaterialer brukt i Norge har i all hovedsak vært importert.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Industrimineraler: industrimineraler, naturstein og pukk : produksjon, forbruk, prospektering, forskning, forvaltning og lovgivning : delutredning | isbn = 8200707547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061405006 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Asbest | isbn = 8273050165 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Arbeidsmiljøsenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072506058 | side = }}</ref> Nord på [[Helgelandskysten]] (blant annet på [[Meløy]] og [[Rødøy]]) er det funnet [[keramikk]] fra [[steinalderen]] inneholdende store konsentrasjoner asbest.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, Jens Storm  | utgivelsesår = 1962 | tittel = Boplasser med asbest-keramikk på Helgelandskysten | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108175 | side = }}</ref> På Klettan nær [[Røros]] ble det brudt noe asbest på 1800-tallet i forbindelse med at Kobberverket begynte utvinning av [[krom]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjestland, Truls  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gruvedrifta i Rauhåmmåren og Feragen | utgivelsessted = [Røros] | forlag = Olavsgruvas venner | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030408057 | side = }}</ref>

== Historie ==
Ordet asbest stammer fra [[gresk]]: ''a''(ikke) ''sbestos'' («slukkbart») via en [[latinsk]] feiltolkning av asbestos («ulesket [[kalk]]»).<ref>Bostock, John & Riley, H. T. (overs.) (1856): [http://www.archive.org/stream/naturalhistoryof04plinrich#page/137/mode/1up/search/asbestinon «Asbestinon»] i: ''The Natural History of Pliny. Vol. IV''. London: Henry G. Bohn. s. 137.</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Asbestos&searchmode=none «asbestos»] i: ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det har sin bakgrunn i egenskapen som gjorde materialet populært til lampeveker, men asbest har vært brukt til andre ting som gravsvøp i [[oldtidens Egypt]], [[Karl den store]]s bordduk (ifølge overleveringer kastet han den på peisen for å få den ren). Mineralet finnes mange steder i metamorfe bergarter og i flere varianter. 

== Anvendelse ==
Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som [[sement]] eller limstoffer og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til [[eternitt]]plater som ble brukt til å kle hus med, både på vegger og tak.

Det ble ansett som svært anvendelig fordi det både var varmeisolerende og brannsikkert, og fibrene var fleksible og sterke, men strekkfaste. Innånding av relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for flere sykdommer, inklusive [[asbestose]] (sykdom som skyldes innånding av asbeststøv)<ref>NHI.no: [http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html Hva er asbestose?] {{Wayback|url=http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html |date=20101127103049 }}</ref> og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko for at noen skal bli eksponert for stoffet. 

=== Fjerning av asbest ===
Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under [[restaurering]] skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.<ref>https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/</ref>

==Historie==
Fra gammelt var asbest et så verdifullt materiale at det var forbeholdt overklassen – det var like dyrt som [[gull]]. Noen [[arkeolog]]er hevder at ved brenning av adelige lik, ble de svøpt i asbest for at deres aske ikke skulle bli blandet med annen aske fra selve bålet.<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref>

Annen bruk kan ha vært til hellige lamper. Denne bruken vet en om fra historisk tid, så teorien er sannsynlig. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot kløe og annen hudirritasjon – noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet ''asbestos'' også er brukt om et aluminiumsmineral, noe som kunne gi skumle misforståelser.

I de siste to tusen år før vår tidsregning, ble asbest blandet i [[keramikk]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |tittel=Bilde av keramikk magret med asbesttråder |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090805172737/http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |arkivdato=2009-08-05 |url-status=død }}</ref> produsert i nordre Fenno-[[Skandinavia]], [[Karelen]] og [[Kola]]. Allerede før 4000 f.Kr fantes det en keramisk tradisjon i nordområdene fra [[Finland]] til [[Sibir]], og ca. 2000 f.Kr dukker den første asbest-keramikken opp i [[Finnmark]]. Ca 1800 f.Kr hadde den spredt seg til [[Troms]] og [[Nordland]], og etterhvert fant man den så langt sør som i [[Sogn]].<ref>Oppvang, Janne: [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1929/2/thesis.pdf Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark - Typologi, teknologi og bruk] (PDF), Mastergradsoppgave i arkeologi ved UiT</ref> En forekomst innerst i [[Recherchefjorden]] på [[Svalbard]] ble forsøkt utnyttet 1918-22.

Asbestfibre er myke nok til at de kan veves til tekstil, og asbesttekstiler har vært brukt der varmebestandighet har vært essensielt, som pakninger i forbrenningsmotorer, branndrakter og sveisehansker. Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i [[bil]]tilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av ''Aramid'', ''Twaron'' og ''[[Kevlar]]'' (kjent fra skuddsikre vester).

Den første filtersigaretten på verdensmarkedet var sigarettmerket [[Kent (sigarettmerke)|''Kent'']]. Det brukte et asbestfiber i sitt «Mikronite»-filter fra [[1952]] til [[1956]].<ref>[http://www.snopes.com/medical/toxins/filter.asp «Cigarette Filter Danger»] i: ''Snopes.com''. </ref>

«Dikkere» var tittelen på håndverkere som «dikket» asbest på plass mellom stein. [[Norsk Hydro]] produserte tidligere [[syre]]. Før det fantes syrefast [[stål]] å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye [[Syretårnet|syretårn]] av rød [[granitt]] på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene.<ref>Nielsen, Alf (2007): ''Jeg var Rinnans fange'', forlaget Orion, Oslo, ISBN 978-82-458-0837-7</ref>

==Typer==
Der er to hovedgrupper av asbest, [[serpentin]]-asbester og [[amfibol]]-asbester. Serpentin-asbestene danner flak med trådliknende strukturer og er hvit av farge. Dette kalles ''hvit asbest'', og utgjør den vanligste typen asbest som har vært brikt i industri. Amfibol-asbestene er brune ([[amositt]]) eller blå ([[crocidolitt]]). Den blå asbesten regnes som den mest helsefarlige, og hav vært brukt som brannisolering i mange bygninger og båter.<ref>{{cite journal |last1=Wagner |first1=J. C. |title=The discovery of the association between blue asbestos and mesotheliomas and the aftermath. |journal=Occupational and Environmental Medicine |date=1. juni 1991 |volume=48 |issue=6 |pages=399–403 |doi=10.1136/oem.48.6.399|pmid=2064978 |pmc=1035386 |doi-access=free }}</ref>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker == 
* [http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164 Arbeidstilsynets faktaside om asbest]
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050426-0362.html Forskrift om asbest hos Lovdata.no]   
*[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/ Miljødirektoratet: Kjemikalie]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ Miljøstatus i Norge: Miljøgifter]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magnesiummineraler]]
[[Kategori:Bygningsmaterialer]]
[[Kategori:Bildeler]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]
[[Kategori:Silikatmineraler]]
[[Kategori:Toksikologi]]