Redigerer Asbest

:''Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se [[Asbest (by)]].''
[[Fil:Asbestos with muscovite.jpg|right|thumb|Asbestfibre på [[muskovitt]].]]
'''Asbest''' er en gruppe fibrøse [[mineral]]er som består av [[hydrogen]]-[[magnesium]]-[[silikat]]er, og fibrene har vært kjent siden [[oldtiden]]. I Norge kom det forbud mot asbest i byggemateriale og installasjoner i 1985, da asbeststøv lett dras ned i lungene og fører til alvorlige sykdommer, særlig [[kreft]].<ref>https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/</ref> I USA ble asbestgruvene stengt i 2002, men det brytes fortsatt asbest i [[Russland]], [[Kasakhstan]] og [[Kina]]. I 2021 hevdet ''Journal of Occupational Medicine and Toxicology'' at det årlig ble brutt 1,3 million tonn asbest de siste årene.<ref>[https://www.asbestos.com/occupations/mining/ Asbest i yrkeslivet: Gruvearbeid]</ref>

Der er to hovedgrupper av asbest, [[serpentin]]- og amfibol-asbester. Serpentin-asbest danner flak med trådliknende struktur og er hvit av farge, «hvit asbest» som utgjør den vanligste typen asbest brukt i [[industri]]. Amfibol-asbestene er brun ([[amositt]]) eller blå (crocidolitt). Blå asbest regnes som den mest helsefarlige, men ble brukt som brannisolering i bygninger og båter.<ref>{{cite journal |last1=Wagner |first1=J. C. |title=The discovery of the association between blue asbestos and mesotheliomas and the aftermath. |journal=Occupational and Environmental Medicine |date=1. juni 1991 |volume=48 |issue=6 |pages=399–403 |doi=10.1136/oem.48.6.399|pmid=2064978 |pmc=1035386 |doi-access=free }}</ref> Mineralet finnes mange steder i metamorfe [[bergart]]er. 

Asbest finnes i [[berggrunn]]en i Norge, men ikke vært utvunnet kommersielt. Asbestmaterialer brukt i Norge har i all hovedsak vært importert.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Industrimineraler: industrimineraler, naturstein og pukk : produksjon, forbruk, prospektering, forskning, forvaltning og lovgivning : delutredning | isbn = 8200707547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061405006 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Asbest | isbn = 8273050165 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Arbeidsmiljøsenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072506058 | side = }}</ref> Nord på [[Helgelandskysten]] (blant annet på [[Meløy]] og [[Rødøy]]) er det funnet [[keramikk]] fra [[steinalderen]] inneholdende store konsentrasjoner asbest.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, Jens Storm  | utgivelsesår = 1962 | tittel = Boplasser med asbest-keramikk på Helgelandskysten | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108175 | side = }}</ref> På Klettan nær [[Røros]] ble det brutt noe asbest på 1800-tallet i forbindelse med at kobberverket begynte utvinning av [[krom]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjestland, Truls  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gruvedrifta i Rauhåmmåren og Feragen | utgivelsessted = [Røros] | forlag = Olavsgruvas venner | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030408057 | side = }}</ref> I 1919 tok eierne av [[aksjeselskap]]et ''Kulspids'' opp et lån fra staten på kr 30&nbsp;000 for å finansiere en ekspedisjon til [[Svalbard]] for oppkjøp av eiendom ved [[Recherchefjorden]] der det skulle finnes asbest. Lånet var rente- og avdragsfritt, så staten tok pant i selskapet og la inn [[klausul]] om at «''forhandlinger om salg eller anden dispositionsret over feltene, f.eks. [[pantsette|pantsættelse]] ikke maa indlödes uten Departementets uttrykkelige samtykke.''» Feltene viste seg å være fattige på asbest, så det ble aldri noen utvinning, og klausulen har sperret for eiernes ønske om salg.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/Rzxx9r/en-avtale-fra-2019-kan-stoppe-salget-av-milliard-eiendommen-paa-svalbard «Avtale fra 1919 stopper omstridt Svalbard-salg»,] ''[[Aftenposten]]'' 14. mai 2024 </ref>
[[Fil:White asbestos (Chrysotile).jpg|thumb|«Khrysotil» asbest (av gresk: ''khrysos'' («gull») og ''tilos'' («fiber») dvs. «gullfiber».<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html ''A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref>]]
[[Fil:Asbestos fibres.jpg|thumb|Asbestfibre.]] 
== Historie ==
Ordet «asbest» stammer fra [[gresk]]: ''a''(ikke) ''sbestos'' («slukkbart») via en [[latinsk]] feiltolkning av ''asbestos'' («ulesket [[kalk]]»).<ref>Bostock, John & Riley, H. T. (overs.) (1856): [http://www.archive.org/stream/naturalhistoryof04plinrich#page/137/mode/1up/search/asbestinon «Asbestinon»] i: ''The Natural History of Pliny. Vol. IV''. London: Henry G. Bohn. s. 137.</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Asbestos&searchmode=none «asbestos»] i: ''Online Etymology Dictionary''</ref> [[Strabon]] skrev om et gresk [[steinbrudd]] på [[Evvia]], der fibrøs asbest-stein ble [[karding|kardet]] og spunnet som ull for å bli til [[klede]]. Materialet egnet seg til [[veke]]r i lys, og romerne brukte det også i byggematerialer, siden det isolerer godt og motstår [[brann]] og [[korrosjon]]. Asbest ble også brukt i liksvøp, håndklær, [[serviett]]er og hodetøy til kvinner, for som Strabon forklarer, ble stoffet skittent, ble det kastet på ilden og dermed renset, «''slik linklede blir rent av å vaskes''». 
kanskje også i [[vestalinne]]nes ild<ref>[https://www.unrv.com/economy/asbestos.php ''Asbestos in the Roman empire]</ref> som ikke måtte slukkes om ikke Roma skulle gå under; 

På italiensk kalles det også ''amianto'' («ren», «ubesmittet») fordi klede av asbestfiber ble renset ved å legges på ilden. [[Karl den store]]s [[bordduk]] skal ha vært av slikt klede, og han forbløffet sine bordfeller ved å kaste duken i [[peis]]en når han ville ha den ren.<ref>[https://www.armco.org.uk/asbestos-survey-news/asbestos-legends-and-tales-from-as-far-back-as-ancient-times/ ''Asbestos tales from ancient times]</ref> 

I de siste to tusen år f.Kr. ble asbest blandet i [[keramikk]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |tittel=Bilde av keramikk magret med asbesttråder |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090805172737/http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |arkivdato=2009-08-05 |url-status=død }}</ref> produsert i nordre Fenno-[[Skandinavia]], [[Karelen]] og [[Kola]]. Allerede før 4000 f.Kr fantes det en keramisk tradisjon i nordområdene fra [[Finland]] til [[Sibir]], og ca. 2000 f.Kr dukker den første asbest-keramikken opp i [[Finnmark]]. Ca 1800 f.Kr hadde den spredt seg til [[Troms]] og [[Nordland]], og etter hvert så langt sør som i [[Sogn og Fjordane|Sogn]].<ref>Oppvang, Janne: [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1929/2/thesis.pdf Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark - Typologi, teknologi og bruk] (PDF), Mastergradsoppgave i arkeologi ved UiT</ref> 

[[Overtro]]en ville lenge ha det til at asbest stammet fra [[salamandere]], for de hoppet ofte ut av flammene når det ble gjort opp ild. I virkeligheten lå de gjemt under brenselet., men det så ut som de oppstod av ilden. [[Plinius den eldre]] hevdet at asbest «''beskytter mot alle [[trylleformular|trylleformler]]''».<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html ''A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref> Fra gammelt var asbest forbeholdt [[overklasse]]n – det var like dyrt som [[gull]]. Noen [[arkeolog]]er hevder at liksvøp ble brukt av adelige så asken deres ikke blandet seg med aske fra selve bålet.<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html ''A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref> Annen bruk kan ha vært til hellige lamper i historisk tid. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot [[kløe]] og annen hudirritasjon – noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet «asbestos» også er brukt om et aluminiumsmineral.

Asbestfibre har vært brukt som pakninger i [[forbrenningsmotor]]er, branndrakter og [[sveising|sveisehansker]]. Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i [[bil]]tilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av [[eksos]]lekkasjer (''Gun-Gum''). Erstatningsmidlene er fibre av ''Aramid, Twaron'' og ''[[Kevlar]]'' (kjent fra skuddsikre vester).

Den første filtersigaretten på verdensmarkedet var sigarettmerket [[Kent (sigarettmerke)|''Kent'']]. Det brukte et asbestfiber i sitt ''mikronite''-filter fra [[1952]] til [[1956]].<ref>[http://www.snopes.com/medical/toxins/filter.asp «Cigarette Filter Danger», ''snopes.com]</ref>

«Dikkere» var tittelen på [[håndverker]]e som «dikket» asbest på plass mellom stein. [[Norsk Hydro]] produserte tidligere [[syre]]. Før det fantes syrefast [[stål]] å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye [[Syretårnet|syretårn]] av rød [[granitt]] på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene.<ref>Nielsen, Alf (2007): ''Jeg var Rinnans fange'', forlaget Orion, Oslo, ISBN 978-82-458-0837-7</ref>

== Anvendelse ==
Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som [[sement]] eller limstoffer, og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i [[komfyr]]plater og elektriske ovner, foruten til [[eternitt]]plater for kledning av både vegger og tak. Som varmeisolerende og brannsikkert stoff var asbest svært anvendelig, med fleksible og sterke, men strekkfaste fibre. 

Innånding av selv relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for sykdom som [[asbestose]] (som skyldes innånding av asbeststøv)<ref>NHI.no: [http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html Hva er asbestose?] {{Wayback|url=http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html |date=20101127103049 }}</ref> og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko at noen eksponeres for stoffet. 

=== Fjerning av asbest ===
Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under [[restaurering]] skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes, skal pakkes i tett plast.<ref>[https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/ «Asbest»,] [[Arbeidstilsynet]]</ref>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker == 
* [http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164 Arbeidstilsynets faktaside om asbest] {{Wayback|url=http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164 |date=20101203105309 }}
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050426-0362.html Forskrift om asbest hos Lovdata.no]   
*[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/ Miljødirektoratet: Kjemikalie]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ Miljøstatus i Norge: Miljøgifter] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ |date=20210527101823 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magnesiummineraler]]
[[Kategori:Bygningsmaterialer]]
[[Kategori:Bildeler]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]
[[Kategori:Silikatmineraler]]
[[Kategori:Toksikologi]]