Redigerer Arvefølgen til den norske tronen

{{Norges konge}}'''Arvefølgen til den norske tronen''' er regulert av § 6 i [[Norges grunnlov|Grunnloven]] som bestemmer at rett til tronen går i arv, såkalt arvefølgemonarki. Bestemmelsen ble endret ved grunnlovsvedtak 29. mai 1990 slik at også kvinner har arverett og slik at arvefølgen nå «saneres» ved hvert nytt arvefølge.

== Arveberettigede ==

De som har arverett er barn som er født i lovlig ekteskap av [[Kongen]] eller Dronningen, eller av en som selv er arveberettiget til tronen. Kvinner og menn er siden en grunnlovsendring i 1990<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/1990-07-13-550 Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelser om endring av Grunnlovens] §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80 og 112. (Stortingets [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=5923 vedtak av 29. mai 1990].)</ref> likestilte som arveberettigede, men med unntak for dem som er født før 1990. Dette innebærer at kronprins [[Haakon Magnus av Norge|Haakon]] står før sin eldre søster prinsesse [[Märtha Louise]] i arvefølgen. Märtha Louise ble altså arveberettiget til tronen først i 1990. Merk at «dronning» etter bestemmelsen er en regjerende dronning og ikke en konges ektefelle.

For dem som er født før 1971 gjelder [[Grunnloven]] § 6 fra 1905, som innebærer at [[Harald V|kong Haralds]] søstre ikke har arverett.

Før 1814 gjaldt [[kongeloven]], etter denne kunne kvinner arve tronen hvis det ikke fantes mannlige arveberettigede.

Ved hvert tronskifte saneres arveretten til tronen, slik at fjernere arveberettigede mister sin arverett. Det er bare etterkommere av den nye monarkens besteforeldre som beholder sin arverett.<ref>[[Arne Fliflet]] i Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020 (2021), [https://www.idunn.no/grunnloven/6 kommentarer til Grunnloven § 6].</ref> Det vil likevel ikke skje noen sanering etter det tronskiftet som innebærer at kronprins [[Haakon Magnus av Norge|Haakon Magnus]] blir konge.

== Arvefølgen ==
*[[File:Simple gold crown.svg|15px]] '''[[Harald V av Norge|Kong Harald V]]''' (f. 1937)
**'''(1)''' [[Haakon Magnus av Norge|Kronprins Haakon]] (f. 1973)
***'''(2)''' Prinsesse [[Ingrid Alexandra av Norge|Ingrid Alexandra]] (f. 2004)
***'''(3)''' Prins [[Sverre Magnus av Norge|Sverre Magnus]] (f. 2005)
**'''(4)''' Prinsesse [[Märtha Louise av Norge|Märtha Louise]] (f. 1971)
***'''(5)''' [[Maud Angelica Behn]] (f. 2003)
***'''(6)''' [[Leah Isadora Behn]] (f. 2005)
***'''(7)''' [[Emma Tallulah Behn]] (f. 2008)

== Grunnloven § 6 slik den ble vedtatt i 1905 ==

Grunnloven § 6 bestemmer i siste ledd første setning at «For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905.»

§ 6 lød slik:<ref>«Stortingets beslutning av 18de november 1905 til redaktion af grundloven», trykket i lovheftet for 1905–1906 (Love vedtaget paa det fem og femtiende ordentlige Storting 1905/1906) [https://www.nb.no/statsmaktene/nb/1af78fda25ea87c928f088f34b76b25c?index=4#1663 side 90]</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1905-06&paid=6&wid=a&psid=DIVL739 Indst. S. nr. 28 (1905/1906)] Indstilling fra konstitutionskomiteen angaaende justisdepartementets forslag til redaktion af grundloven, som den lyder efter stortingets beslutning af [[Unionsoppløsningen|7de juni 1905]].</ref>

<blockquote>Arvefølgen er [[lineal]] og [[agnat]]isk, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Mand af Mand kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der straks<ref>I [[Stortinget]]s utgivelse av en bok med forfatningsdokumenter i 1914 ([https://www.nb.no/nbsok/nb/3ad76a093baf8ccdf3db9d6214c54172?index=63#22], side 7), samt Dokument nr. 51 (1914) med grunnlovsforslag fremsatt i 1914 ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1914&paid=5&wid=a&psid=DIVL1049&pgid=a_0671] side 43), og senere slike utgivelser, står det «strax».</ref> indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar han efter Faderens Død fødes til Verden.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prins fødes, skal hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protokol.</blockquote>

== Valg av monark ==

Det norske kongedømme er i utgangspunktet et arvefølgemonarki. I § 7 finnes en subsidiær regel om valgkongedømme. I tilfelle det ikke finnes noen arveberettiget skal kongen foreslå sin etterfølger, men [[Stortinget]] avgjør om det vil følge rådet eller velge en annen.

Det har skjedd en rekke ganger at Stortinget har valgt konge: 17. mai 1814 ble [[Christian VIII Frederik|prins Christian Frederik]] valgt til konge, 4. november samme år ble den svenske kongen [[Karl II|Carl XIII]] valgt og den 18. november 1905 ble [[Haakon VII|prins Carl]] av [[Danmark]] valgt til konge. Men i ingen av disse tilfellene var det noen av [[Grunnloven]]s bestemmelser om kongevalg som lå til grunn for valget.

I Grunnloven § 48 finnes en bestemmelse om valg av konge eller dronning etter at kongestammen er utdødd og ingen etterfølger er kåret.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [[Arne Fliflet|Fliflet, Arne]]: Kongeriket Norges Grunnlov. Grunnloven med kommentarer (Universitetsforlaget, 2005) {{ISBN|82-518-3962-9}}

== Eksterne lenker ==

* [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#6 Grunnloven § 6] (Lovdata)
* [http://www.kongehuset.no/c26965/artikkel/vis.html?tid=27590 Kongehuset.no: Arverekken]
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Det norske monarkiet]]
[[Kategori:Arvefølge]]