Redigerer Artikulasjon (musikk)

[[Fil:Notation_accents1.png|thumb|Eksempler på artikulasjon i [[musikknotasjon]]en. Fra venstre mot høyre: [[Staccato]], [[staccatissimo]], [[martellato]], [[marcato]] og [[tenuto]].]]'''Artikulasjon''' innen [[musikk]] er måten man setter an og holder en tone på, eller i overført betydning hvordan man «uttaler» musikken. Ulike instrument har ulike artikulasjonsmuligheter, men ytterpunktene for artikulasjon er [[legato]] med helt sammenbundne noter og [[staccato]] hvor notene blir atskilt med tydelige mellomrom. Man kan med eksempelvis puste- og tungeteknikker på et blåseinstrument eller ulikt trykk og forskjellige bueteknikker på et strykeinstrument skape bortimot uendelig mange variasjoner for artikulasjon, og sammen med [[Dynamikk (musikk)|dynamikk]] og [[agogikk]] er artikulasjon en viktig faktor når en musiker vil lage et uttrykk i musikken han spiller. 

Innen [[sang]] kan artikulasjon også henvise til den detaljerte tekstuttalen.

I eldre musikk er artikulasjon ytterst sjelden angitt. Siden 1700-tallet er det blitt stadig mer vanlig å angi slike betegnelser.<ref>''Musikken og vi'', J. W. Cappelens forlag 1983</ref>

== Referanser ==
<references/>


{{Musikknotasjon}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikknotasjon]]
[[Kategori:Musikkteori]]