Redigerer Arthur Alliksaar

{{Infoboks forfatter}}
'''Artur Alliksaar''' (født [[15. april]] [[1923]] i [[Tartu]], død [[12. august]] [[1966]]) var en [[Estland|estisk]] lyriker.

Han gikk på gymnaset, og arbeidet deretter en periode ved jernbanen, slik faren gjorde. I 1942 begynte han jus-studier ved [[Universitetet i Tartu]], men disse ble avbrutt på grunn av krigen. Han deserterte fra østfronten i 1944, og vente hjem for å gjenoppta arbeidet ved jernbanen. Fra 1949 til 1957 satt han i sovjetisk fangenskap, av grunner som han selv oppfattet som politiske. Etter frigivelsen i 1957 ble han nektet å vende tilbake til Estland, og bosatte seg i [[Vologda]] oblast. Han vendte likevel hjem til Tartu i 1958, og arbeidet der som arbeider i bryggeri, på anlegg og ved jernbanen. I tillegg til fangenskap måtte han også utholde fattigdom, husnød og sykdom i familien. Selv døde han av kreft i tarmen.

Hans lyrikk er innovativ, systemkritisk og preget av frie vers og ordspill. Han hyller individets frihet, og har i ettertid blitt beundret av kolleger for sin frie, engasjerte og bohemaktige holdning.

Selv om bare få av diktene ble utgitt i hans levetid, hadde han et navn som forfatter. Ett skuespill som han skrev, ''Nimetu Saar'' (''Navnløs øy''), ble framført i hans levetid. En komplett utgave av hans dikt ble utgitt i 1997, og ble en bestselger: ''Päikesepillaja'' (''Overstrømmende solskinn'').

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Alliksaar, Artur}}
[[Kategori:Estiske lyrikere]]
[[Kategori:Personer fra Tartu]]