Redigerer Ars antiqua

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Ars antiqua''' ([[Latin|lat.]] ''gammel [[kunst]]''), også kalt '''ars veterum''' eller '''ars vetus''', betegner europeisk musikk i [[middelalderen|senmiddelalderen]] mellom ca. 1170 og 1310 og dekker den [[polyfoni|polyfone]] [[Notre-Dame-skolen]] og de etterfølgende år med [[motett]]ens tidlige utvikling. Begrepet brukes vanligvis bare om [[kirkemusikk]] og utelukker da [[trobador]]enes og [[trouvère]]nes enstemmige sang. ''Ars antiqua'' brukes som motstykke til [[ars nova]] (ny kunst) i perioden mellom ca. 1310 og 1375. 

Nesten alle ''ars antiqua''-komponistene er anonyme. Fra Notre Dame skolen kjenner man [[Léonin]] (ca. 1135 &ndash; 1201) og [[Pérotin]] (ca. 1180 &ndash; 1220), og i den påfølgende perioden [[motett]]ekomponisten [[Petrus de Cruce]].  

[[Musikkteori|Musikkteoretisk]] er ars antiqua-perioden viktig fordi det var nå man blant annet utviklet rytmebegrepet, og begynte å notere rytme ved å gi notene former som tilsvarte notens rytmiske verdi. 

;Eksempler på ars antiqua-komponister:
{{kolonner}}
* [[Léonin]] (ca. 1150 – død ca. 1201)
* [[Pérotin]] (født mellom 1150 og 1165, død mellom 1200 og 1225)
* [[Jean de Garlande (Musiker)|Johannes de Garlandia]], rundt 1195-1272
* [[Franco von Köln]] (''ars mensurabilis'', rundt 1280)
* [[Hieronymus de Moravia]], 2. halvdel av 1200-tallet
* [[Adam de la Halle]], rundt 1237-1287
* [[Petrus de Cruce]], 2. halvdel av 1200-tallet
* [[Jacques de Liège]], rundt 1260-1330
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelaldermusikk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]