Redigerer Arnoldus Schytte

{{Infoboks politiker
 |navn=Arnoldus Schytte
 |fsted=Buksnes
 |dsted=Bodø
 |verv=[[Prost]] i [[Bodø domprosti|Bodø]]
 |periode=1808&ndash;34
 |forgjenger=[[Erik Schytte]]
 |etterfølger=Magnus Fredrik Steen
 |verv2= [[Stortingsrepresentant]]
 |periode2=1824&ndash;1826<br />1827&ndash;1829<br />1830&ndash;1832
 |valgkrets2=[[Nordlandenes amt]]
}}
[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg|thumb|Bodin prestgård (bygd 1750<ref name="SM" />) var med unntak av studieårene Arnoldus Schyttes hjem i nesten 60 år, fra faren tiltrådte som sokneprest i Bodø i 1776 til 1834. Fotografi fra 1890, huset ble revet få år senere.]]
[[Fil:Bodin kirke 2.jpg|thumb|Bodin kirke fra ca. 1250 Schytte var prest her fra 1793 til 1834.]]
'''Arnoldus Schytte''' (født [[1769]] i [[Buksnes]], død [[27. april]] [[1834]] i [[Bodø]]) var en [[Norge|norsk]] [[prost]] og [[stortingsrepresentant|stortingsmann]].

Han tilhørte en gammel nordlands presteslekt. Farfaren med samme navn hadde vært sokneprest på [[Vega]] og i [[Lødingen]], og faren, [[Erik Schytte]], var prost i Bodø og titulær professor i teologi. Erik Schytte hadde mot farens vilje studert medisin og blitt ''stadsfysikus'' i [[Bergen]], men så føyet sin far og studert [[teologi]]. Han ble sokneprest i [[Buksnes]] i 1761 og senere [[prost]] i [[Lofoten og Vesterålen]], før han i 1776 tiltrådte som sokneprest og prost i [[Bodin]]. Hans mor var Anna Jentoft fra Buksnes, av Erik Schytte beskrevet som en «en meget from og føielig hustru». Arnoldus hadde tre søsken. Broren Hartvig var sjømann og døde i [[Afrika]] i ung alder. Søsteren Lucie Bonsach Schytte gift med Jacob Klæbo, han ble senere sokneprest i [[Skjerstad]]. Den yngste søsteren Sara Rasch Schytte overlevde to ektemenn og var gift tre ganger, først med [[fogd]] i [[Salten fogderi|Salten]] [[Jon Rygh]], så med fogd, senere [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg]] og tilsist med distrikstlege [[Johan Friedrich Winter]].<ref>[[#BB|Bodin bygdebok]], s.246–253</ref>

Arnoldus ble student i 1788 og [[cand. theol]] i 1791, og ble [[personell-kapellan]] hos sin far i 1793. Han etterfulgte så sin far som [[sogneprest]] i Bodø etter dennes død i 1808 og ble først konstituert som prost, dette ble stadfestet i 1818.<ref name="prost">Ifølge [[#Lind|Lindstøl]] s. 776 ble han «adjungert som [farens] eftermand i embedet i 1797, utnævnt i 1818, samtidig provst, efter en tid at ha været konstituert som saadan». Ifølge [[#Col66|Coldevin (1966)]] s. 125, note 1 ble han sogneprest i 1808. Det synes rimelig å anta at han da også ble konstituert som prost.</ref>

Schytte var også engasjert i handel, og en velstående mann. Da Stortinget vedtok å opprette [[Norges Bank]] i 1816 ble det skrevet ut en særskilt [[Sølvskatten av 1816|sølvskatt]], Schytte betalte da 120 Spd. som var mer en for eksempel [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg]] og faktor [[Christian Albrecht Jackhelln]].<ref>[[#Col66|Coldevin]] (1966) s. 115</ref> Schytte var også fra 1804/05 byen eneste postekspeditør.<ref>[[#Col66|Coldevin]] (1966) s. 555</ref> Han hadde handelsforbindelser med [[Trondhjem]] og arbeidet for at [[Bergen]] ikke skulle være enerådende i nordlandshandelen.<ref>[[#Kiil|Kiil]] (1989), s.22.</ref> Han støttet opp om Trondhjemsborgernes handelsinitiativ som førte til dannelsen av [[Det Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement]], blant annet ved å gi et lån på 199 Spd. da en handelsskute fra Trondheim forliste. Brevene fra grosserer Vogelsang viser at han regnet Schytte som en betrodd støttespiller.<ref>[[#Kiil|Kiil]] (1989) s, 22–24</ref> Schytte kom imidlertid i konflikt med Etablissementets første faktor [[Hans M. Geelmuyden]]. Konflikten dreide seg om alt fra forhold i handelen til at Geelmuydens hester hadde kommet inn på prestegårdsengen., og ble etterhvert såpass ubehagelig at Schytte vurderte å søke seg bort til et nytt kall i [[Overhalla]].<ref>[[#Kiil|Kiil]] (1989), s. 61–62</ref> Geelmuyden forlot imidlertid Bodø, mens Schytte ble værende. Også i forhold til den nye faktoren, Jackhelln, kom Schytte først dårlig ut av det, men her roet gemyttene seg.<ref>[[#Kiil|Kiil]] (1989), s.68–69</ref> Schytte spilte en mindre rolle i den såkalte [[Bodøsaken]], blant annet bodde [[Carl Johan Gerss]] en tid i prestegården.<ref>[[#Kiil|Kiil]] (1989), s.94</ref> Det kan synes som om hans handelsinteresser til tider har kommet i konflikt med hans prestekall, i kallsboken for Bodin heter det blant annet {{Sitat|Hans Virksomhed som Religionslærer og Sjelesørger findes hæderlig anerkjendt af hans Foresatte, dog synes det som om det undertiden har maatte lide under de forskjellige private ockonomiske sysler, hvormed han var Beskjæftiget|Kallsboken,<ref>[[#BB|Bodin bygdebok]] (1961), s. 252</ref>}}

Han var interessert i lokal historie, og fremmet blant annet en teori om at [[Raud den rame]] egentlig hadde hatt tilhold i Bodø.<ref>[[#BB|Bodin bygdebok]] (1961) s.108f</ref> Biskop [[Mathias Bonsak Krogh]] var en god venn av Schytte, og de brevvekslet flittig (Krogh hadde sete i [[Alstahaug]]). Bare Kroghs brev er bevart, Schytte hadde uttrykkelig bedt om at hans brev måtte brennes.<ref>[[#Kiil|Kiil]] (1989), s.63</ref>

I [[Napoleonskrigene|krigsårene]] 1811–12 tok Schytte og biskop Krogh, sorenskriver [[Alexander Holst]] og flere i samarbeid med [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] initiativ til lokale ''sogneselskaper'' i Nordland som skulle avhjelpe krigsnøden ved å oppfordre til dyrking av [[hamp]], [[kålrabi]] og [[potet]]er. Schytte ble formann for ''Bodø sogneselskap''.<ref>[[#Col66|Coldevin]] (1966) s.262–63</ref> Interessen for utviklingen av landbruket kom også til uttrykk gjennom at Schytte forfattet en lengre avhandling om jordbruket i Salten som han fikk trykket i tidsdkriftet ''Budstikken'' i 1817.<ref>[[#BB|Bodin bygdebok]] (1961), s.277</ref>

Arnoldus Schytte ble valgt til [[Stortinget]] for [[Nordlandenes amt]] tre ganger, for periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1824–1826|1824-26]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1827–1829|1827-29]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1830–1832|1830-32]]. Han var vararepresentant i perioden [[Liste over stortingsrepresentanter 1821–1823|1821-23]] og møtte i 1822 for [[Johan Ernst Berg]].<ref name="Lindst" /> I boken ''Bodø by 1816-1966'' omtaler [[Axel Coldevin]] Schytte som stortingsmann som «en god talsmann for sin landsdel» og en som «gjorde meget for skole og folkeopplysning».<ref>[[#Col66|Coldevin]] (1966), s. 283</ref> At Schytte var opptatt av skole og folkeopplysning kommer også fram gjennom at han av en av prestene biskop Krogh utpekte som «særlig skikket til å ta seg av og lære opp ungdom til «skolehodldere»»<ref>[[#BB|Bodin bygdebok]] (1961) s. 219</ref>
 
Schytte var gift med Kirsten Berg Hoff, enke etter Andreas Hoff som hadde vært sokeprest i [[Saltdal]]en. Hun døde i 1803, og de hadde ingen barn.<ref>[[#BB|Bodin bygdebok]], s. 253</ref> Han etterlot sin boksamling, ca 13&nbsp;000 bind, og det meste av sin formue, 12&nbsp;000 [[spesiedaler|Spd.]], til [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania. Pengene var avsatt til stipendier for studenter fra Nordland, og har blitt kjent som det ''Schytteske legat''. Universitetet reiste i 1851 en minnestøtte på Schyttes grav.<ref name="Lindst" />  Han testamenterte også henholdsvis 150 og 60 Spd. til en industriskole i Bodø og til sognebiblioteketet samme sted.<ref name="ColS125" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="ColS125">[[#Col66|Coldevin (1966)]] s.125 n1</ref>
<ref name="Lindst">[[#Lind|Lindstøl]] s. 776</ref>
<ref name="SM">{{Kilde www
 |tittel=Ludvig-Filip rommet
 |url=http://www.saltenmuseum.no/content/view/25/
 |utgiver=[[Salten Museum]] salten.museum.no
 |besøksdato=2013-06-28
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
 |ref=Col66
 |forfatter=[[Axel Coldevin]]
 |tittel=Bodø by 1816-1966
 |utgivelsessted = Bodø
 |utgivelsesår=1966
 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401105#107}}
* {{Kilde bok
 |ref=Kiil
 |forfatter=Alf Kiil
 |tittel=Før Bodø ble by : Hundholmens historie og forspillet til Bodøsaken
 |utgivelsessted = Bodø
 |utgivelsesår=1989
 |isbn=8299178800
 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081704022#36}}
* {{Kilde bok
 |ref=Lind
 |tittel=Stortinget og statsraadet : samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø
 |utgivelsesår=1914
 |utgivelsessted=Kristiania
 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104
 |forfatter=[[Tallak Olsen Lindstøl]]}}
* {{Kilde bok
 |ref=BB
 |tittel=Bodin bygdebok
 |redaktør=Knut Moe
 |forlag=Bodø kommune
 |utgivelsessted=Bodø
 |utgivelsesår=1961
 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200069#277}}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Stortingsrep 1821–1823}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schytte, Arnoldus}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nordland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1827–1829]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1830–1832]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Personer fra Vestvågøy kommune]]
[[Kategori:Personer fra Bodø kommune]]