Redigerer Arnljot Gelline

{{infoboks biografi}}
[[fil:Olav den helliges saga - Torodd Arnljott Geline - H. Egedius - H. Egedius.jpg|thumb|[[Halfdan Egedius]] tegning til sagaen: Arnljot Gelline på ski gjennom Jämtland med [[Þórodds þáttr Snorrasonar|Torodd Snorrason]] og hans venn bakpå. Åpningslinjene i Bjørnsons dikt lyder:<br /><poem>«Går d'ikke fykende
går d'ikke rykende»</poem>]]
'''Arnljot Gelline''' er en sagnskikkelse fra [[vikingtiden]], kjent fra [[Snorre]]s ''[[Olav den helliges saga]]''<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga ''Olav den helliges saga'', kap. 141, ''heimskringla.no]</ref> og fra en [[episk dikt]]syklus av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], utgitt i [[1870]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603013?page=19 «Arnljot Gelline», ''Hvem er hvem i litteraturen'' (s. 17),] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> Også ''[[Þórodds þáttr Snorrasonar|tåtten om Torodd Snorrason]]'' beretter om Arnljot, tilsvarende kapittel 141 i Snorres saga.

I sagaen beskrives Arnljot Gelline som en [[skoggangsmann]] fra [[Jämtland]], ættet fra [[Norge]] gjennom sin mor Unn Hallbrandsdotter som var etterkommer etter den Kjetil Jamt som kom fra [[Sparbu]] til Jämtland, den første [[bureiser]] der. Unn giftet seg med [[handelsmann]]en Sunvis Bjarm (Arnljots far).<ref>[https://www.turrenn.net/wp-content/uploads/2019/02/Arnljot-gelline-historie.pdf Arnljot Gelline: Historie]</ref> Arnljots eldre bror het Vikar og skal ha falt i [[slaget ved Svolder]] i år 1000, der han var om bord i [[Olav Tryggvason]]s skip «[[Ormen lange (båt)|Ormen lange]]». Han er omtalt i ''[[Olav Tryggvasons saga]]''<ref>[https://www.olhov.net/olavtry.html «Vikar fra Tiundaland, bror til Arnljot Gelline», sitert fra ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 94]</ref> som «Vikar fra Tiundaland», dvs [[Uppland]].<ref>[https://webbutik.riksarkivet.se/se/produkter/bocker/det-medeltida-sverige-1-2.html «Tiundaland», ''det medeltida Sverige'', utgitt av det svenske Riksarkivet]</ref>

Arnljot var [[fredløshet|fredløs]] og holdt til i Jämtlandsskogene. [[Olav Haraldsson]] sendte skatteoppkrevere til Jämtland, der folk ofte var lite innstilt på å skattlegges, så oppkreverne måtte flykte for livet. To av dem traff Arnljot en vinterdag da de flyktet, og han hjalp dem å komme seg over Kjølen. Ski var eneste mulige fremkomstmiddel, men det gikk for tregt for disse to, så Arnljot tok dem like godt opp på sine egne ski. Senere tok Arnljot [[dåp]]en og  falt i [[slaget på Stiklestad]] som [[Olav Haraldsson]]s mann i 1030. 

Bjørnsons dikt tar utgangspunkt i Snorres beretning, og bygger ut Arnljots biografi til en tragisk skikkelse med svære krefter, stor livsvilje og en søken etter et høyere formål med livet. I Bjørnsons dikt på femten lange sanger, er innholdet i den første og de syv siste basert på Snorre, mens midtseksjonen - med Arnljots «lære- og vandreår» blant annet «foran Sydens kloster» og «i nordhavs-tåken» - er Bjørnsons eget stoff. 

Diktet veksler mellom ulike [[versemål]] og -rytmer. Diktsyklusen var av forfatteren dedikert til [[Norden]]s [[Folkehøgskole|folkehøyskoler]]. 

Diktet fikk blandet mottakelse. Bjørnsons venn [[H.C. Andersen]] fant det slitsomt å lese fordi det var «''uden Riim og Gennemarbeidelse...Menneskene selv er taageagtige som Dampe fra opkogte gamle Saga-Skind.''» Også norskhet og språk irriterte folk, og [[N.F.S. Grundtvig]] selv sa: «''Hva vil han dog med sitt d'ikke-d'ikke?''» Men folkehøyskolebevegelsen var begeistret og holdt mange opplesninger av og foredrag om diktet. [[Hans E. Kinck]] som ellers hadde lite til overs for Bjørnsons arbeider, beundret «Under Vår-flommen» som skildring av en sjelekrise. Vårflommen feier bort det gamle og gir plass til det nye; i et syn ser Arnljot kong Olav og utbryter at «''<u>han</u> har mer enn sin egen styrke, høyere mål enn jeg; ham må jeg finne!''»<ref>[[Francis Bull]]: «Fra februar-revolusjonen til første verdenskrig», ''Norsk literaturhistorie'' bind IV, 2. del (s. 577-78), Aschehoug</ref>

Arnljot Gelline er gitt en betydelig rolle i [[Olav Gullvåg]]s stykke ''[[Spelet om Heilag Olav]]'', som framføres på [[Stiklestad]]. Han er også [[protagonist]]en i den historiske treakters [[opera]]en ''Arnljot'', skrevet av [[Wilhelm Peterson-Berger]],<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Arnljot - opera» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. april 2024 fra [https://snl.no/Arnljot_-_opera]</ref> som oppføres hver sommer på [[Frösön]] i [[Jämtland]]. Med oppstart 3. august 1935 er ''Arnljotspelen'' Nordens lengst virksomme friluftsteater.<ref>[https://arnljot.se/ ''Arnljotspelen]</ref>

Han har gitt navn til Arnljot Gelline-rennet eller «Gellinerennet», et [[skirenn]] som første gang ble avholdt 31. mars [[1935]]<ref>[https://www.turrenn.net/wp-content/uploads/2019/02/Arnljot-gelline-historie.pdf Arnljot Gelline: Historie]</ref> og feiret 50-årsjubileum i 1985.<ref>[https://verdalsbilder.no/Og_bilda.php?gruppebilderOrder=Sorter2&gruppebilderDir=ASC&gruppebilderPage=2&grupperOrder=Sorter_Navn&grupperDir=DESC&Bid=263&s_bid=263 Jubileumsbilde fra Gelinnerennet i 1985, ''Verdalsbilder.no]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Þórodds þáttr Snorrasonar|tåtten om Torodd Snorrason]] 

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Svensker fra vikingtiden]]
[[Kategori:Verk av Bjørnstjerne Bjørnson]]
[[Kategori:Norske dikt]]
[[Kategori:Bøker fra 1870]]