Redigerer Arne van Erpekum Sem

{{Infoboks biografi}}
'''Arne van Erpekum Sem''' (egentlig '''Arne Ole Sem''', født 19. mai 1873 i [[Kristiania]]<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018011848502|tittel=Studentene fra 1890|forlag=Grøndahl|år=|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Arne Ole van Erpekum Sem|utgivelsesår=1915}}</ref>, død 13. august 1951) var en norsk operasanger, sangpedagog, musikkanmelder og sakprosaforfatter.

== Bakgrunn ==
Arne van Erpekum Sem var sønn av Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (f. 1843).<ref name=":3" /> Han hadde syv søsken<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Elise Sem|url=http://nbl.snl.no/Elise_Sem|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-11-05|besøksdato=2021-03-31|språk=nb|fornavn=Thordis|etternavn=Støren}}</ref>; den ene av dem var Norges første kvinnelige advokat, senere høyesterettsadvokat [[Elise Sem]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108155|tittel=Vore fælles ahner|forfatter=Munthe, C. M.|forlag=Cammermeyers bogh.|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1941}}</ref>

Han født i Oslo, men vokste opp i Mandal der hans far var sorenskriver. Etter skolegang i Mandal begynte han i 1888 på [[Kristiania Katedralskole|Kristiania katedralskole]].<ref name=":3" /> Etter examen artium begynte han å studere [[teologi]] før han slo inn på musikkstudier.<ref name=":3" />

== Navnet ==
Arne Olsen tok kunstnernavnet «Erpekum Sem», og oppga selv at han hadde «antat navnet van Erpekum efter familien Sems hollandske stamfar».<ref name=":3" />

Medlemmer av slekten [[van Erpecom]] reagerte på dette; navnet van Erpecom var beskyttet av norsk navnelovgivning. I 1925 ble det inngått et forlik mellom tre etterkommere av ættens norske stamfar og Arne Olsen, der sangpedagogen forpliktet seg til

* «utelukkende at benytte navnet van Erpekum Sem som kunstnernavn,» og til
* «ikke la sin hustru benytte dette eller navnet van Erpekum alene eller et lignende navn, og heller ikke la sine eventuelle livsarvinger benytte saadant navn eller la dem faa saadant navn som døpenavn».<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032248177|tittel=Stamtavle over familien von Erpecom|forfatter=Sollied, Thora|utgivelsessted=Bergen|side=163|kapittel=Avskrift : Overenskomst|utgivelsesår=1932}}</ref>

Til gjengjeld skulle de tre medlemmene av van Erpecom-familien ikke gjøre innsigelser mot at Arne Olsen fortsatte å benytte «Arne van Erpekum Sem» som kunstnernavn.<ref name=":2" />

== Karriere ==

=== Fra pianist til sanger ===
I 1894 flyttet han til Berlin for å studere med klaverpedagoger der.<ref name=":3" /> Men ifølge Erpekum Sem selv fikk han etter noen års klaverstudier en håndskade under et opphold i Sveits, og dette satte en stopper for planene om å bli pianist.<ref name=":3" /> Han begynte i stedet å ta sangundervisning i Paris og deretter i Wien.<ref name=":3" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042108135|tittel=Sangerinnen Borghild Hvidsten|forfatter=Gundersen, Egil A.|forlag=E. A. Gundersen|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> Som sanger debuterte han i rollen som Max i ''Der Freischütz'' av [[Carl Maria von Weber]],<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sorenskriversønnen fra Mandal som ble verdenskjent kunstner|publikasjon=Lindesnes Frisinnet Folkeblad for Vest-Agder|dato=1973-05-19|forfattere=Yngvar Lillesund}}</ref> på [[Bremen]] Stadtteater<ref name=":3" />.

=== Sangpedagog og musikkanmelder ===
Etter en tid i Tyskland etablerte han seg i 1916 som sangpedagog i [[Kristiania]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060501063|tittel=Norsk operasangerforbund 1926-1976|forfatter=Nordsjø, Egil|forlag=Forbundet|isbn=8299040507|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> Han ble raskt en av hovedstadens foretrukne sanglærere, og en rekke av hans elever fikk stor suksess både hjemme og internasjonalt. Parallelt var Erpekum Sem musikkanmelder i avisen [[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]], og en del kritikere mente at han brukte avisspaltene til å fremheve sine egne elever.

=== Elever (utvalg) ===
Blant kjente sangere som hadde Erpekum Sem som pedagog kan nevnes<ref name=":0" />:

* [[Theodor Andresen]]
* [[Aksel Bøhler]] (tenor)
* [[Alfhild Sundene]]<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104054|tittel=Musikkleksikon|forfatter=Gurvin, Olav|forlag=Dreyer|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1949}}</ref><ref name=":02" />
*[[Morten Vatn]]
*[[Nina Jensen (sanger)|Nina Jensen]]
*[[Knut Jacobsen]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031748048|tittel=Profiler ved Trøndelag teater|forfatter=Øisang, Ole|forlag=F. Bruns bokhandel|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1941}}</ref>
*[[Ruth Stabel]]<ref name=":4" />
*Edith Ranum (f. 1895)<ref name=":4" />
*[[Tor Staver]]<ref name=":4" />
*[[Borghild Hvidsten]] (1900–1987)<ref name=":1" />
*[[John Neergaard (operasanger)|John Neergaard]] (1901–)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348004|tittel=Hvem er hvem?|forlag=Kunnskapsforl.|side=|utgivelsesår=1934}}</ref>

=== Kjendisstatus ===
I sin samtid var Arne van Erpekum Sem en kjent skikkelse i populærkulturen, og det ble vitset om strømmen av debutanter som hadde tatt sangundervisning hos ham.

==== Omtale fra revyscenen ====
Den kjente revyviseforfatteren [[Claus Frimann Clasen]] (den gang kjent under psevdonymet «Lyktemanden») skrev en revyvise der blant annet Erpekum Sem og hans elev [[Aksel Bøhler]] ble omtalt:<blockquote>Aksel Bøhler hadde sikkert nok motiv

For at gaa ifra sit kjære lok'motiv,

ellers maatte han jo være erke-dum,

hvis han gik og skrek hos Arne Erpecum!

Da han debuterte blev det jernban'streik,

alle vilde høre aassen Aksel skreik!

Bøhler tror nu næsten selv at han har drømt,

thi han brøler sig jo helt berømt:

''Refræng:''

Fra lørdag nat til mandag maaren,

mens Erpecum gnir sig paa laar'en,

Aksel gik fra jernebanen

til kunstnerbanen,

d e t var en anden!

og aldrig mer paa toget staar'n

fra lørdag nat til mandag maaren,

han piper aldrig mer paa Skarpesno,

han gik fra toget og pep for to!<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348301|tittel=Ta hornbriller paa og andre viser|forfatter=Clasen, Frimann|forlag=O. Gjeruldsen|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1924}}</ref></blockquote>Revyvisen ''Fra lørdag nat til mandag morgen'' ble fremført på revyscenen av [[Sophus Dahl]].<ref name=":02" /> Frimann Clasen skrev også en revysketsj om sangpedagogen «Arne van Terpecum-Stem» og tre av hans elever, som ble fremført (syngende) av de fire skuespillerne og sangerne [[Harald Steen]] (som «Arne van Terpecum-Stem»), [[Olaf Kronstad]] (som Aksel Bøhler, i sketsjen kalt «Aksel Brøhler»), Sophus Dahl (som [[Theodor Andersen]]) og [[Guri Stormoen]] (som [[Alfhild Sundene]]<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0057.html|tittel=Sundene, Alfhild|besøksdato=2021-03-31|fornavn=Bjørn|etternavn=Steenstrup|språk=no|side=57|verk=Hvem er Hvem? / 1948 (runeberg.org)}}</ref>, i sketsjen kalt «Alfhild Svundene»). Sketsjen åpnet med at "van Terpecum-Stem" løftet taktstokken og sang: «Jeg er Terpecum og alle kjender mig!».<ref name=":02" />

==== Johan Borgen om Erpekum Sem ====
Under [[psevdonymet]] «Mumle Gåsegg» var avismannen og forfatteren [[Johan Borgen]] velkjent som opphavsmann til morsomme avis-[[petit]]er som kommenterte samtidige hendelser og fenomener. De fleste av petitene ble senere publisert i bokform. I 1932 kommenterte «Mumle Gåsegg» Erpekum Sems virksomhet som sangpedagog, i et stykke som hadde tittelen ''Dristig dame på besøk'':<blockquote>En fortyllende ung dame kom inn i avisen: Jeg skal ikke debutere, sa hun.

– Som hvad?

– Som sangerinde, i Aulaen. Ikke imorgen og ikke lørdag, idetheletatt ikke.

– Kjære barn, hvad tenker De på. Er De kanskje ikke elev av Erpekum Sem heller?

– Nei. Det kan godt være han er bedårende, men det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg skal ikke bli sangerinne.

– Men hvad i all verden vil De foreta dem da?

– Nei De kan så spørre. Alle sier til mig også at det er fryktelig frekt og egensindig og sånn, men jeg er slik jeg, jeg må gå mine egne veier!

– Er De nervøs?

– Ja litt, men det går nok over.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007515|tittel=Betraktninger og anfektelser|forfatter=Borgen, Johan|forlag=Krag & Støle|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1932}}</ref></blockquote>

=== Forfatterskap ===

==== Bibliografi ====

* 1942 ''Rikard Nordraak : 1842–1942'' (Blix forlag)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102706057|tittel=Rikard Nordraak|forfatter=Sem, Arne van Erpekum|forlag=Blix|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1942}}</ref>

== Heder og æresbevisninger ==
I 1938 ble Arne van Erpekum Sem tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19380611_55_132_1|tittel=Fortjenstmedaljen i gull|dato=1938-06-11|utgiver=Arbeiderbladet|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=}}</ref>

== Ekteskap ==
Den 28. juli 1914 giftet Arne van Erpekum Sem seg etter egne ord «med en datter av avdøde oberfinanzrat von Plieninger og frue i Stuttgart».<ref name=":3" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Erpekum Sem, Arne van}}
[[Kategori:Norske sangpedagoger]]
[[Kategori:Norske operasangere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]