Redigerer Arne Sveen (sanger)

{{Infoboks biografi
| gravlagt = [[Bragernes gravlund]]
| far = Arnt Pedersen
| dsted = [[Drammen sykehus]]
| fødselsnavn = Arne Pedersen
| medlem = [[Odd Fellow]] og [[Osvald-gruppen]]
| utmerkelse = Ridder av den Sorte Gryte
| beskjeftigelse = [[Sanger]] og [[selvstendig næringsdrivende]]
}}
'''Arne Pedersen Sveen''' (født [[29. september]] [[1916]] på [[Kampen]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[23. mars]] [[2005]] i [[Drammen]]) var en norsk [[sanger]] og [[motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]]. Han var en av Norges mest populære sangere i 1940- og 1950-årene. Columbia ga ut 31 plater med Arne Sveen i årene 1939-1955.<ref name=":0" /> 

== Bakgrunn ==
Han ble født på [[Kampen]] og vokste opp hos sine besteforeldre i [[Sarpsborg]]. Han byttet navn fra Pedersen til Sveen etter at hans far Arnt Pedersen dro til [[USA]]. Han tok navnet Sveen etter sin mor og besteforeldre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/14b2d0c324ce2d5aaa05c395b91480a6?lang=no|tittel=Slekt i øst og vest : Varteig - Stryn : Olaf Martinius Bergerud og Elise Kristine Brusevold : deres forfedre og slektninger - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-05-04|verk=www.nb.no}}</ref> Faren hadde et allsidig i [[Pennsylvania]] og Alaska, og var blant annet kjent som sanger [[Sitka]]. 

Mang en [[sjømann]] fikk glede av hans talent når han underholdt ved [[Sandesund bru]] som liten gutt. Som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å bli operasanger, og han begynte å ta timer hos [[sangpedagog|sangpedagogen]] Jens Berntsen.<ref name=":0" /> Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. 

== Karriere ==
Han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941–1942 spilte han inn tre plater med [[Øivind Bergh]]<nowiki/>s [[Hotel Bristol (Oslo)|Bristol]]<nowiki/>orkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen [[Godnatt lille firbente venn|''Godnatt lille firbente venn'']] av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.

Like etter krigen var det stor interesse for sanger med nasjonalt innhold, og Sveen var den første som spilte inn [[Norge i rødt, hvitt og blått|''Norge i rødt, hvitt og blått'']] på plate.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Søbstad, Per Ivar | utgivelsesår = 2010 | tittel = Drammens musikkhistorie | isbn = 9788299792639 | forlag = Søbstad musikk og data | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012403025 | side = }}</ref> Samtidig ble det gjort opptak av marsjen [[Vi vil eie dette landet|''Vi vil eie dette landet'']], også en kjær sang for mange i [[Etterkrigstiden|etterkrigstida]]. I [[1963]] ble ''Norge i rødt, hvitt og blått'' kåret til «århundrets melodi» av [[NRK]].

Som plateartist var Arne Sveen spesielt aktiv i årene 1947–1955. Plateselskapet Iversen & Frogh ga ut 24 plater med Sveen i denne perioden. Blant mange populære slagere vil nok mange særlig huske ''Hvis du drar til gamlelandet'' og [[En dörr på glänt|''Når en stjerne står tendt'']].

I [[1948]] opptrådte Arne Sveen i [[Porsgrunn]] og ble der kjent med trekkspilleren Hilmar Fredriksen, som ga ham notene til en [[tango]] Fredriksen nettopp hadde komponert. Sveen syntes denne melodien hadde et visst preg av [[sigøynermusikk]], og på toget hjem fra [[Porsgrunn]] skrev han en tekst til tangoen som han kalte ''[[Romanipiken]]''. Den nye sangen ble gitt ut på plate kort tid etterpå, og ble en pen suksess både for sanger og komponist.

Den store suksessen i 1949 var [[Gamle Svarten|''Gamle Svarten'']]. Originalversjonen var amerikansk, og var en internasjonal storslager skrevet av Jimmy Kennedy og Michael Carr. Den svenske sangeren [[Sven-Olof Sandberg|Sven Olof Sandberg]] hadde gjort stor lykke med sin svenske versjon i [[1935]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Norsk pop & rockleksikon | isbn = 8292489096 | forlag = Vega | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090506087 | side = }}</ref> Sveens versjon av [[Gamle Svarten|''Gamle Svarten'']] solgte i over {{formatnum:100000}} eksemplarer,<ref name=":0" /> og ble dermed den største salgssuksessen av alle hans plater.

I [[1954]] lagde Sveen to julesanger, [[Når juleklokker ringer|''Når juleklokker ringer'']] og [[Det står en gran med tendte lys der hjemme|''Det står en gran med tendte lys der hjemme'']].

Ved siden av sangerkarrieren arbeidet Sveen han for [[Sylling]] ysteri som spesialist på [[Roquefort]]. Deretter startet han en elektrisk forretning i [[Drammen]]; butikken het «Arne Sveen Elektrisk» og lå i [[Schwenckegata (Drammen)|Schwenckegata]] 6.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Per Otto | utgivelsesår = 2004 | tittel = Drammen byleksikon | isbn = 8291649081 | forlag = Forl. for by- og bygdehistorie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051808018 | side = }}</ref> En rekke ganger var han gjestesanger i revyer på [[Drammens Teater]], siste gang i revyen ''Hoppla vi lever!'', som ble oppført i 1998/1999. I perioden 1973–1984 var han ofte gjest i TV-programmet [[Husker du? (TV-serie)|''Husker du?'']] på [[NRK]]. Hans medvirket også i programseriens aller siste sending, da han opptrådte sammen med komponisten og orkesterlederen [[Reidar Thommessen]], som var en god venn av Sveen.

== Motstandsarbeid ==
[[Fil:Bildet av diplomet tillhører familien til Arne Sveen.jpg|miniatyr|Et diplom Arne Sveen fikk etter sin innsats under [[andre verdenskrig]].]]
Sveen var medlem av [[Osvald-gruppen]] under andre verdenskrig, men trakk seg ut av gruppen av politiske grunner. Han arbeidet videre med å hjelpe ettersøkte personer ved [[Setskog]] og [[Rømskog]] over til svensk side av grensen. Han bidro også som [[grenselos]] ved å ro folk over [[Svinesund]] til tollstasjonen i Ed.

Virksomheten under krigsvintrene ga ham forfrysninger i bena, og senskader medførte at Sveen etter fylte 70 år mistet følelsen i bena og måtte bruke skinner.{{Trenger referanse}}

== Kjente sanger ==
* [[Norge i rødt, hvitt og blått|''Norge i rødt, hvitt og blått'']]
*[[Gamle Svarten|''Gamle Svarten'']]
*[[Godnatt lille firbente venn|''Godnatt lille firbente venn'']]<ref name=":0" />
*[[Vi vil eie dette landet|''Vi vil eie dette landet'']], innspilling med [[Robert Levin]]s orkester og kor
*''[[Romanipiken]]''
*[[Din munn svarer nei nei|''Din Munn Svarer Nei, Nei'']]
*[[I Aften Blir Vi To Dus|''I Aften Blir Vi To Dus'']]
*[[Når Juleklokker Ringer|''Når Juleklokker Ringer'']]
*[[Hva var vel livet uten deg?]]<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [http://byleksikon.drmk.no/sveen-arne-pedersen-29-9-1916/ Sveen, Arne Pedersen i Drammen byleksikon] (Besøkt 2. september 2020)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bocom.no/sveen/arne_sveen.htm Biografi på bocom.no]
* [https://web.archive.org/web/20160304195122/http://www.eiker.org/Artikler/Kultur_media/Portretter/arne%20sveen.htm Biografi på Eiker.org]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sveen, Arne}}
[[Kategori:Norske sangere]]
[[Kategori:Norske låtskrivere]]
[[Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Osvald-gruppen]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]